Hvordan tørre be samboer om det jeg føler jeg trenger?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen I 5 år. Stort sett har vi det veldig fint sammen, men jeg sliter med å tørre be om det jeg føler behov for i forholdet vårt. Vi er 35+ begge to, og eier hus sammen. 

F eks, jeg har veldig lyst til å gifte meg, jeg har lyst på bryllupet, samle alle vi er glad i og feire kjærligheten. Og jeg vil prøve å få barn. Før det er for sent. 

Har så vidt snakket med samboer om det, men da har han sagt ikke enda.. vil ha barn, men ikke akkurat nå. Og han sier han ikke ser helt poenget med å gifte seg. Han har jo forsåvidt rett, en samboerkontrakt er jo like bra, men jeg kjenner jeg har lyst til å gifte meg.. 

Jeg tør liksom ikke kaste meg ut i det og si jeg ønsker dette.. rett for svaret jeg får, at han ikke vil. Redd for å bli for sårbar..

Noen som har kjent på det samme? Hva hjalp deg?:)

Anonymkode: 0bf87...818

[Beloved]

Du er 35, du har ikke TID til å gå rundt og "ikke tørre" å ta barnepraten. Dere har vært sammen i 5 år, så den beste tiden å få barn på var for 2-3 år siden. Den nest beste er NÅ. Så ta den praten i kveld.

Gifte dere haster ikke like mye, så fokuser på barneønsket. 

[AnonymBruker]

Høres ut som et utrygt forhold å være i. Hva er forholdet deres bygget på? Hvordan ser du for deg at dere skal overleve "livet" når dere ikke en gang klarer å snakke sammen om å få barn eller gifte dere???

Helt vilt.

Råd? Ja, altså, det finnes ikke andre råd enn å snakke sammen.

Du sier du ønsker en prat, dere setter dere ned uten mobil/tv og styr, eller går dere en tur. Du sier at du har tenkt en del på dette med å få barn. Du er klar og vil begynne å prøve nå. Så spør du han hva han tenker?

Hvis han svarer at han vil vente og se. Så svarer du at det ønsker ikke du. Alderen din tilsier at dere burde komme i gang. Spør hva er det som er annerledes om et år? Er han ikke klar nå så blir han ikke noe mer klar av å utsettevdet.

og hvis ikke samboeren din vil ha barn så må du få muligheten til å finne noen andre å få barn med (hvis det er viktig for deg).

Anonymkode: a9881...c07

[AnonymBruker]

Dere har vært sammen i 5 år og han vil ikke ha barn nå? Klokken tikker for din del. Dersom barn er veldig viktig for deg ville jeg gitt ham et ultimatum.

Anonymkode: 9cea6...2e6

[AnonymBruker]

Enig med en over her som sier at du nå er 35 og ikke lenger har tid til å «ikke tørre». Det er på høy tid å være veldig klar og tydelig på hva du vil (skal) ha i et forhold. Når det gjelder barn, tenker jeg at dette er viktigere å få på plass enn å gifte seg, det kan evt komme senere.

Ellers, for min del, så vil jeg ikke gifte meg før jeg er gammel. Jeg synes en forlovelse kan være fint og romantisk, og heller ha som mål å gifte seg når forholdet har tålt et langt liv i tykt og tynt. Jeg er nok litt sær, men det er sånn jeg vil ha det

Anonymkode: b8232...23c

[Carrot]

men TS, er du forbredt på å gå hvis du ikke får det du ønsker fra ham? 

[AnonymBruker]

Carrot skrev (1 time siden):

men TS, er du forbredt på å gå hvis du ikke får det du ønsker fra ham? 

Ts her. Nei, det er det.. jeg ønsker å leve livet med han. Derfor jeg er redd for å ta det opp. Prøver å overbevise meg selv om at det er ikke farlig å ta opp, men jeg er vel redd han skal føle på det, at han ikke gjør meg lykkelig, og ikke ønske fortsette. Det som skremmer meg.. 

Anonymkode: 0bf87...818

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ts her. Nei, det er det.. jeg ønsker å leve livet med han. Derfor jeg er redd for å ta det opp. Prøver å overbevise meg selv om at det er ikke farlig å ta opp, men jeg er vel redd han skal føle på det, at han ikke gjør meg lykkelig, og ikke ønske fortsette. Det som skremmer meg.. 

Anonymkode: 0bf87...818

Og da er det bedre å leve sånn til du ikke kan få barn lengre? Bite det i deg og ikke være lykkelig?

Ta praten nå og snakk rett fra levra. En ting er giftemål, men akkurat det med barn er det viktig at du tør å ta opp hvis du vil ha barn. 

Fatter ikke at man kan være sammen så lenge og ikke kunne snakke om det man føler. Men vi er vel alle forskjellige.

Jeg synes i hvert fall det er mye bedre å vite enn å gå rundt i usikkerhet. 

Anonymkode: 4e808...529

[AnonymBruker]

Dette er helt ufattelig. Du må si til mannen at du vil starte prøving på barn i dag, og vil han ikke, går du fra han. Barn er viktigst, mannen kommer langt ut i rekka. Tenk at du har sløst bort årevis...

Anonymkode: fab64...687

[Silesilje]

Ta gjerne kontakt!

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Ts her. Nei, det er det.. jeg ønsker å leve livet med han. Derfor jeg er redd for å ta det opp. Prøver å overbevise meg selv om at det er ikke farlig å ta opp, men jeg er vel redd han skal føle på det, at han ikke gjør meg lykkelig, og ikke ønske fortsette. Det som skremmer meg.. 

Anonymkode: 0bf87...818

Skjønner at det skremmer deg, men si dere er sammen fem år til, og han ikke gir utrykk for at han vil ha barn eller frir til deg? Det egentlige spørsmålet her er om du er lykkelig med han uavhengig av barn/ ekteskap. 

[AnonymBruker]

Din samboer vet at det begynner å haste for deg å få barn. Og likevel, selv om dere har vært sammen i 5 år, og selv om han sier han vil ha barn en dag... så vil han ikke ha barn "enda".

Noen må da si det rett ut til deg, Ts - denne samboeren din vil ikke ha barn med deg!

 

Jeg tror dessuten det er det beste at du ikke får barn med ham, for du er i et forhold hvor du faktisk er redd for å snakke med ham. Da er det ikke et godt forhold å få barn i! Barn trenger foreldre som drar lasset i samme retning, foreldre som vet at de ønsker det samme, foreldre som ønsker hverandre vel - foreldre som kan kommunisere godt og uten å være redd...

 

Vil du ha barn må si at det er nå eller aldri med ham. Og vil han ikke, og du fremdeles vil ha barn, da bør du komme deg ut av det forholdet jo før jo heller!

Men når han vet at du har så lite tid igjen for å få barn, og sier at han vil ha barn, bare ikke enda... da sier han i realiteten at han ikke ønsker barn med deg!

Vil du ha barn så er det viktig at du tør å se ham for det han er og tro på det han sier. Når han i den alderen fremdeles ikke vil ha barn "enda", da er det deg han ikke vil ha barn med, om han egentlig ønsker barn.

Anonymkode: eb880...18c

[AnonymBruker]

Hopp i det, og få barn nå. Dette er et for viktig livsvalg, og for stort og forferdelig å angre på at man bare ventet til det ble for vanskelig.
 

Få i det minste oversikt over situasjonen med egg og frys ned, det er realiteten hvis du skal vente lenger nå.

Anonymkode: 659a0...22e

[AnonymBruker]

Er det mulig? Både det å ikke prate sammen, og det å gi slike svar? 

Jeg og mannen snakket om både giftermål og barn da vi datet, tidlig i 20-årene. Det var uaktuelt å bli seriøs med noen som ikke ønsket det samme i livet. 

Jeg tror faktisk jeg hadde gått videre, mens du fortsatt har noen fruktbare år igjen, og møtt en mann som kan kommunisere, og som du tørr å kommunisere med. 

Anonymkode: 0a85b...493

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Vi har vært sammen I 5 år. Stort sett har vi det veldig fint sammen, men jeg sliter med å tørre be om det jeg føler behov for i forholdet vårt. Vi er 35+ begge to, og eier hus sammen. 

F eks, jeg har veldig lyst til å gifte meg, jeg har lyst på bryllupet, samle alle vi er glad i og feire kjærligheten. Og jeg vil prøve å få barn. Før det er for sent. 

Har så vidt snakket med samboer om det, men da har han sagt ikke enda.. vil ha barn, men ikke akkurat nå. Og han sier han ikke ser helt poenget med å gifte seg. Han har jo forsåvidt rett, en samboerkontrakt er jo like bra, men jeg kjenner jeg har lyst til å gifte meg.. 

Jeg tør liksom ikke kaste meg ut i det og si jeg ønsker dette.. rett for svaret jeg får, at han ikke vil. Redd for å bli for sårbar..

Noen som har kjent på det samme? Hva hjalp deg?:)

Anonymkode: 0bf87...818

Høres ut som en dyp utrygghet i forholdet. Du tør ikke konfrontere i frykt for hva som kommer. Men skal man leve i en slik utrygghet og frykt for framtiden? Dette MÅ du ta tak i asap, hvis ikke kommer du ikke til å være lykkelig i dette forholdet. 

Skulle det likevel være slik at dette går galt, så var det ikke dere som var ment å være - og det kan være like greit å finne ut av først som sist. Skal du være lykkelig i deg selv og i dette forholdet må du finne ut av det. Nå. Går det galt, så kan du likevel komme sterkere ut av det på sikt, men face the fear først.

Anonymkode: 39f9e...192

[HMK]

Dette er i seneste laget. Du skal være ærlig om sånt fra starten. Nå må du bare hoppe i det og si at du ønsker barn og bryllup, og om han ikke ønsker det samme så må dere gå videre i livet før det er før sent for deg å få barn. Du er allerede 35 og det kan være for sent før deg å få det til uten assistanse vedr fertilitet allerede, om hormonene har begynt å dale. 

Han har nok ikke lyst på noen av disse tingene, sånn egentlig. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Er det mulig? Både det å ikke prate sammen, og det å gi slike svar? 

Jeg og mannen snakket om både giftermål og barn da vi datet, tidlig i 20-årene. Det var uaktuelt å bli seriøs med noen som ikke ønsket det samme i livet. 

Jeg tror faktisk jeg hadde gått videre, mens du fortsatt har noen fruktbare år igjen, og møtt en mann som kan kommunisere, og som du tørr å kommunisere med. 

Anonymkode: 0a85b...493

Jeg og mannen snakket også om giftermål og barn da vi var i 20 årene, og var helt enige om at vi vil gifte oss men vi skal ikke ha barn. Da jeg passerte 35 fikk jeg lyst på barn, så da måtte vi ha en ny prat. For meg var mannen viktigere enn et hypotetisk barn jeg ikke engang kjenner, så jeg ville valgt å bli selv om han sa nei til barn. Men, han hadde også ombestemt seg, så da fikk vi et barn.

Å få barn var forøvrig brutalt for forholdet-  mye mye verre enn jeg trodde. Pluss at vi nå begge er mer glad i ungen enn i hverandre 😆

Anonymkode: 89761...16d

[AnonymBruker]

Her må du rett og slett bare ta ansvar og ta samtalen.

Anonymkode: cf15b...72c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg og mannen snakket også om giftermål og barn da vi var i 20 årene, og var helt enige om at vi vil gifte oss men vi skal ikke ha barn. Da jeg passerte 35 fikk jeg lyst på barn, så da måtte vi ha en ny prat. For meg var mannen viktigere enn et hypotetisk barn jeg ikke engang kjenner, så jeg ville valgt å bli selv om han sa nei til barn. Men, han hadde også ombestemt seg, så da fikk vi et barn.

Å få barn var forøvrig brutalt for forholdet-  mye mye verre enn jeg trodde. Pluss at vi nå begge er mer glad i ungen enn i hverandre 😆

Anonymkode: 89761...16d

Ts her. Hvordan opplevde du at forholdet endret seg etter dere fikk barn? 

Anonymkode: 0bf87...818

[Tufsla&Vifsla]

TS - hvorfor mener du at dine behov er mindre viktige enn hans? Hvorfor tar du mer hensyn til hans følelser enn dine egne? Er han den viktige i deres forhold, mens du bare er en uviktig støtteperson? 

Og hva slags relasjon har dere egentlig, hvis du ikke tør snakke om de tingene som er viktige for DEG?