Hvordan få robuste barn?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ha god mental helse selv. Dvs, ha selvinnsikt, evne til refleksjon, til å innrømme feil og gjøre opp for seg, nøytral indre kritiker, ha evne til å regulere egne følelser, ha klare og tydelige grenser, lev etter dine verdier osv. Da er mesteparten av jobben faktisk gjort.

Anonymkode: b4e6f...feb

Helt enig i dette. Jobb deg gjennom dine egne demoner og bli en balansert og robust voksen før du får barn.

Jeg ser så godt at mine venners barn blir som sine foreldre. Foreldrenes fokus blir barnas fokus. Noen av disse barna blir pepret med snakk om følelser og indre liv og går og kjenner etter hele tiden. Ingen lærer dem at det er helt greit og ufarlig å ha det litt kjipt. Tvert imot skal alle slippe det de har i hendene for å umiddelbart fikse vonde følelser. Fokuset blir så feil.

Jeg tror virkelig at det beste man kan gjøre er å gå foran som et godt eksempel. Vis gjerne alle følelser på spekteret, og at du står like fint i dem alle sammen. 

Anonymkode: f0358...d0f

[AnonymBruker]

Vet ikke.

tror mye er personlighetsavhengig, men mye er også på foreldre, kjenner en, han har vondt hele tiden, kan ikke leke for han er skadet, eller redd for å skade seg, faller han, så har han skadet seg. Men så hører jeg foreldrene si, han gikk på en glatt vei, falt å slo hodet, etter det fikk han ikke gå alene mer der det er glatt for han kan skade seg. Dette kan bli et barn som med tiden blir en robust voksen for han har fått anerkjent når noe er skjedd, selv om jeg tror han potensielt kan bli en stor pyse, som ikke takler krav når han blir stor.

jeg tror nok unger som voksne må lære etterhvert som vi vokser, vi er jo et samfunn der i gen får snakke til andre barn, lærere får ikke være med å oppdra barna, å di fleste skal ha spesialbehandling. Det er klart at har du ikke fått kjeft av andre voksne som barn, så vil du ikke takle å få tilsnakk av andre som voksen.

jeg har ikke voksne barn, så vet ikke hvordan di vil bli som voksne, men jeg prøver nå å oppdra di så di skal være rustet til voksenlivet.
Barna får vekkeklokke i 1 klasse å må stå opp selv, selv de dager der jeg ikke er på jobb før skolen starter. Før di drar på skolen så er jeg oppe for å se at de har kommet seg opp, fått rette type klær på seg etter årstid og at de har pakket sekken, jeg er alltid våken men velger å la de prøve selv for det er lett å gjør det for dem men det hjelper dem ikke.

De må gå til skolen når klokken ringer for å ikke komme for sent, jeg tenker det er bedre å lære de på barneskolen om å komme tidsnok selv, kontra å forvente alt når de begynner på ungdomskolen. Alle barna har oppgaver hjemme tilpasset alder som jeg forventer er gjort til jeg kommer hjem fra jobb, og lekser skal være gjort eller påbegynt, jeg har et barn på barneskole, et på ungdomsskole og et på videregående.

de to eldste har jobb, den eldste syntes det var vanskelig i begynnelsen med jobb, følte mye på press å taklet dårlig det å yte service selv til misfornøyde voksne. Men lærte etterhvert og har på kort tid jobbet seg opp å har mye ansvar i jobben, lettere for mellomste som lærte fra eldste hvordan arbeidslivet er, begge er etter en tid i jobb innstilt på å få en god utdannelse for å kunne ha en jobb de liker.

yngste hører jeg ut fra andre foreldre er veldig modent, har en del diagnoser og utfordringer i hverdagen, men tross disse diagnoser gjør det veldig bra på skolen, er ikke skoleflink, men følger regler, oppfører seg i timene, gjør det som er forventet og bidrar ikke til uro. Barnet går i en klasse som er kjent for bråk og uro, å var ganske sikker på at mitt barn skulle bidra til å holde det ryktet, så ble positivt overrasket.

Har valgt med alle å jobbe for at de skal være selvstendig, pushet dem å latt de gjort mye selv. De har selv måtte ringe legekontor å bestille seg time om de trenger det, de vet best hva problemet er, dette gjelder ungdommen, ikke minste barnet, lurer de på noe i en butikk, så må alle spørre selv, selv om jeg ofte sitter med svar på ting de lurer på så har de måtte finne svaret selv, det må jo vi voksne gjøre, å unger har jo leksikon i hånda hele tiden. Tror det er bedre å prøve å feile tidlig, da lærer du det å

Anonymkode: 5ebc9...fe1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

hvorfor mener du at det ene utelukker det andre? Hvorfor kan man ikke være voksen og ansvarlig voksen, SAMTIDIG som man ser på barn som likeverdig voksne? 
 

Altså - det er helt sykt at du tenker at barn ikke er likeverdig voksne… ser du på de som små slaver? Eller hva mener du egentlig? Mener du at de ikke er verdig å bli møtt med respekt og forståelse? 
 

 

 

Du vet, det er ikke mange tiårene siden vi utførte operasjoner på barn uten narkose og bedøvelse……………. Vi vet bedre nå…

Anonymkode: 98f69...a48

Barn er ikke likeverdig voksne. Da tillegger du barn et ansvar de ikke skal ha. 

Eller skal barn behandles som voksne, som at de er ferdig utviklet kognitivt, dvs fks settes i fengsel etter voksne standarder? 

Anonymkode: f917b...eb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

hvorfor mener du at det ene utelukker det andre? Hvorfor kan man ikke være voksen og ansvarlig voksen, SAMTIDIG som man ser på barn som likeverdig voksne? 
 

Altså - det er helt sykt at du tenker at barn ikke er likeverdig voksne… ser du på de som små slaver? Eller hva mener du egentlig? Mener du at de ikke er verdig å bli møtt med respekt og forståelse? 
 

 

 

Du vet, det er ikke mange tiårene siden vi utførte operasjoner på barn uten narkose og bedøvelse……………. Vi vet bedre nå…

Anonymkode: 98f69...a48

Barn er ikke voksne. Merkelig at du vil se på barn som likeverdige voksne i samme setning som du kaller di barn. Å barn er ikke slaver selv om de ikke blir sett på som voksen…… det er vel du som voksen som skal oppdra barnet så det en gang kan bli sett på som en voksen som bidrar i samfunnet, barn trenger voksne som behandler de som barn samtidig som du skal lære de å takle utfordringer de møter, ser du på de som små voksne så er det vel satt at de skal være modent å takle alt selv

Anonymkode: 5ebc9...fe1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hva gjør du for å få robuste barn? Som skal takle nedturer og utfordringer som kommer i voksenlivet? 

Anonymkode: 79fe1...cc7

Ikke mas så jævlig. 😜

Anonymkode: 4d124...3d6

[AnonymBruker]

Det første mann må ta utgangspunkt i er barnets personlighet også tilpasse ut i fra det. Min er kjempe robust, men dette er først og fremst medfødt. Det byr da på andre utfordringer igjen som betyr at jeg må være mer årvåken og på for å motvirke litt motsatt vei og veilede. Min takler det meste med maks et skuldertrekk på godt og vondt. Jeg må være loddet som holder igjen og hjelper til å lære inn "riktige" rutiner ved utfordringer ellers vil min bare la det skure å gå.

Tenker at det er viktig å lære barn gode rutiner ved utfordringer uavhengig av om de er robuste eller mer sårbare av natur. Men riktig rutine vil jo avhenge av barnets utgangspunkt.

Jeg brukte flere år på å få mitt barn til å gi beskjed om at det har skadet seg når jeg ikke ser det selv. Nå får jeg en beskjed om at det er skadet men ikke alvorlighetsgrad da ingen skade er alvorlig for min selv når skaden krever operasjon for å rettes opp.

 

Anonymkode: 73d4e...7df

[Seff]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

hvorfor mener du at det ene utelukker det andre? Hvorfor kan man ikke være voksen og ansvarlig voksen, SAMTIDIG som man ser på barn som likeverdig voksne? 
 

Altså - det er helt sykt at du tenker at barn ikke er likeverdig voksne… ser du på de som små slaver? Eller hva mener du egentlig? Mener du at de ikke er verdig å bli møtt med respekt og forståelse? 
 

 

 

Du vet, det er ikke mange tiårene siden vi utførte operasjoner på barn uten narkose og bedøvelse……………. Vi vet bedre nå…

Anonymkode: 98f69...a48

Barn er ikke likeverdige voksne. De er barn. Og barns kognitive nivå er på et helt annet enn en voksen persons.

Det er klart man skal behandle barn ordentlig og med respekt, men man må jo ta hensyn til at de er nettopp barn, som ikke har forutsetninger for å forstå det en voksen gjør.