Hvordan få robuste barn?

[AnonymBruker]

Hva gjør du for å få robuste barn? Som skal takle nedturer og utfordringer som kommer i voksenlivet? 

Anonymkode: 79fe1...cc7

[AnonymBruker]

Jeg tenker at oppveksten har også nedturer og utfordringer. Det er ikke noe man først møter i voksenlivet. 

Anonymkode: 9c208...f42

[AnonymBruker]

De må få møte nedturer og utfordringer. Hvis de plages med noe, stort eller smått, så må de få prøve å løse det selv. 

Man kan gjerne være der og hjelpe de med å finne løsninger, men de må få gjøre det selv. Og av og til er det ikke en løsning, og da er det faktisk greit å gå videre. 

Man kan hjelpe de med å bevare roen, eller håndtere stresset om det skjer. 

Man kan analysere og se hva som er det faktiske problemet og hva som skal til for at det skal bli løst. (Jeg er av den analytiske sorten, så det var min metode) 

Man snakker om følelsene som oppstår, om frustrasjonen, skuffelsen, sinnet og hvordan man håndterer det. Også gleder man seg over det når man har kommet over kneiken og problemet er borte. 

Og de må læres å hanskes nedturene og utfordringene som kommer i alle aldrene på konstruktive måter. For en toåring kan det være krise om glasset står på feil side, mens for tiåring kan det være krise om søsken kommer løpende på rommet. 

Anonymkode: 018f3...ac2

[AnonymBruker]

Foreldre må slutte å være kompiser med barna sine. Barn må takle å få et nei, og det må vi voksne hjelpe dem med. 

Barn må også lære seg å takle skuffelser tidlig, og deretter gå videre. Det handler om å ikke gnage for mye på ting som har skjedd. Akseptere at ting går skeis, og slik ble det denne gangen. Så går man videre uten å spekulere på hvordan og hvorfor. 

Anonymkode: 5e90e...555

[Nowayback]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hva gjør du for å få robuste barn? Som skal takle nedturer og utfordringer som kommer i voksenlivet? 

Anonymkode: 79fe1...cc7

Ikke skjerme dem for motgang og være overbeskyttende, ikke gi dem konstant ros og anerkjennelse for den minste ting. Det viktigste er at de klarer å rose og anerkjenne seg selv, og ikke være avhengig av andres bekreftelse.

Så fins det også biologiske variasjoner hvor noen har medfødt sårbarhet. Man har heller ikke kontroll på ting som skjer, som f.eks alvorlig sykdom eller dødsfall. Jeg har selv erfart at slikt kan gi økt sårbarhet og sørge for at du blir mindre robust.

Må innrømme at jeg er litt skeptisk til om dagens unge foreldregenerasjon er kapable til å skape robuste barn. For hvor mange i generasjon Z er egentlig robuste selv? Man kan ikke lære barn noe man ikke har selv, men kanskje være heldig med biologien.

[Handerrefyren]

gi de muligheter og krav!

[AnonymBruker]

Ha robust psyke og få barn med en med robust psyke er vel punkt nr 1.

Anonymkode: e9a4a...87f

[Blueberrymuffin]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hva gjør du for å få robuste barn? Som skal takle nedturer og utfordringer som kommer i voksenlivet? 

Anonymkode: 79fe1...cc7

Ikke bli «bestekompis» med barnet sitt.

Ikke se på barn som likeverdig med en voksen, hvor alt skal vises forståelse.

Ikke si «jeg skjønner at du føler….» eller «jeg skjønner at du gjorde ….. når».

Foreldre som holder på slik, lager snøfnugg, barn som alltid skal ha viljen sin, og ikke skal bli fortalt ting eller motsagt.

Hvis du klarer å unngå disse feilene over, og heller tørr å være den konsekvente og ansvarlige voksne som barnet trenger. Den voksne som ikke skåner barnet for konsekvenser når de gjør noe galt. Men heller veileder barna når de gjør noe galt, og lar de møte konsekvensene og gjøre opp når de gjør noe galt eller tar dårlige valg. Klarer du det, da får du et robust barn.

Oppsumert kan man si at robuste barn, er de barna som tar ansvar for egne handlinger.

Et urobust barn er derimot et barn som ikke tåler eller takler å stå til ansvar for egne handlinger.

Endret 30. oktober 2024 av Blueberrymuffin

[AnonymBruker]

Barna må ikke få «slippe unna» alt som kan føles litt ubekvemt/ting de gruer seg til. De må gjennom det. Jeg anerkjenner gjerne følelsene i forkant, så snakker vi om hvordan det faktisk gikk etterpå. 
 

ungene må også, som det er sagt over, få komme med forslag til hvordan ordne konflikter selv. Vi må ikke si alt de skal gjøre, de må tenke selv. Og viktig å konfrontere istedenfor å gjemme seg vekk å håpe det går over. 

Lære ungene å stå for egne valg, ved å lære dem om egenverdi og at de ikke trenger følge i andres fotspor. Støtte dem når de velger utradisjonelt. 
 

Anonymkode: 1214c...c1c

[Irak]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva gjør du for å få robuste barn? Som skal takle nedturer og utfordringer som kommer i voksenlivet? 

Anonymkode: 79fe1...cc7

Tulle og tøyse med dem 😂. Lek gjør dem robuste 💕. 

[AnonymBruker]

Ha god mental helse selv. Dvs, ha selvinnsikt, evne til refleksjon, til å innrømme feil og gjøre opp for seg, nøytral indre kritiker, ha evne til å regulere egne følelser, ha klare og tydelige grenser, lev etter dine verdier osv. Da er mesteparten av jobben faktisk gjort.

Anonymkode: b4e6f...feb

[AnonymBruker]

Sitat : 

"Hun sier at unge voksne med overbeskyttende foreldre for eksempel kan ha vanskeligheter med å skaffe og beholde jobber. 

Dessuten havner de ofte i konflikter, siden de tenderer til å være lett sårbare og heller velger å argumentere for sin sak, istedenfor å trekke seg tilbake og endre mening.

– For disse barna blir det som en ørefik å møte virkeligheten. Da står de der, uten noen følelsesmessige verktøy, støtte og og en følelse av at de mislykkes. 

– Er det vanlig at foreldre er overbeskyttende? 

– Ja, jeg merker at foreldre i dag synes det er viktigere å være venn med sine barn enn bli respektert.

Erkers understreker at en overbeskyttende foreldrestil som regel er drevet av kjærlighet. Hun mener ikke at det er noe galt i å ivareta et godt forhold og en trygg tilknytning til sitt barn. Problemene oppstår når foreldre tenker for kortsiktig og ønsker å beskytte barna fra alle typer negative opplevelser. 

– Negative opplevelser er det som former oss som mennesker. Å mislykkes, bli veldig lei seg og skuffet er tøft. Men å reise seg og prøve igjen til man lykkes, gir en følelse av selvrealisering og selvtillit som man ikke kan få gjennom teori. Det må oppleves."

https://www.vg.no/nyheter/i/KMzbA6/foreldrestilen-som-gjoer-at-barn-takler-livet-daarligere

Anonymkode: f917b...eb5

[AnonymBruker]

Blueberrymuffin skrev (44 minutter siden):

Ikke bli «bestekompis» med barnet sitt.

Ikke se på barn som likeverdig med en voksen, hvor alt skal vises forståelse.

Ikke si «jeg skjønner at du føler….» eller «jeg skjønner at du gjorde ….. når».

Foreldre som holder på slik, lager snøfnugg, barn som alltid skal ha viljen sin, og ikke skal bli fortalt ting eller motsagt.

Hvis du klarer å unngå disse feilene over, og heller tørr å være den konsekvente og ansvarlige voksne som barnet trenger. Den voksne som ikke skåner barnet for konsekvenser når de gjør noe galt. Men heller veileder barna når de gjør noe galt, og lar de møte konsekvensene og gjøre opp når de gjør noe galt eller tar dårlige valg. Klarer du det, da får du et robust barn.

Oppsumert kan man si at robuste barn, er de barna som tar ansvar for egne handlinger.

Et urobust barn er derimot et barn som ikke tåler eller takler å stå til ansvar for egne handlinger.

hvorfor mener du at det ene utelukker det andre? Hvorfor kan man ikke være voksen og ansvarlig voksen, SAMTIDIG som man ser på barn som likeverdig voksne? 
 

Altså - det er helt sykt at du tenker at barn ikke er likeverdig voksne… ser du på de som små slaver? Eller hva mener du egentlig? Mener du at de ikke er verdig å bli møtt med respekt og forståelse? 
 

 

 

Du vet, det er ikke mange tiårene siden vi utførte operasjoner på barn uten narkose og bedøvelse……………. Vi vet bedre nå…

Anonymkode: 98f69...a48

[Blåttvann]

Begynner med meg selv. Gir barna motstand, f.eks lar jeg de ikke vinne med vilje. Tør å vise de alle følelser. Snakker om alle temaer de lurer på og holder lite skjult for dem. Snakker med de på et nivå de forstår, men spør de så får de ærlige svar med mindre ting er virkelig voldsomt. Detaljer i krig får de ikke. Når de ikke får det som de vil så tillater jeg ikke sutring, men de må gjerne ytre sin side av en sak på en ordentlig måte. Når de opplever at folk er slemme med dem så har vi samtale om hva som passer seg å gjøre. Sier at de kan ta igjen hvis de opplever vold av andre unger som er like store som dem selv. Snakker mye om at andres meninger om dem ikke skal påvirke deres egne tanker om seg selv. Vi snakker åpent om hva vi er flinke og dårlige til og har fokus på at alt kan læres. Jeg sier f.eks ikke at ungen min er flink til å slå i en spiker hvis hen ikke er flink og det kreves at jeg sier noe. Da har vi heller fokus på at det kan læres og at aktiviteten kan være gøy selv om vi ikke er flinke i alt. Ingen er flinke i alt. Vi har fokus på humor og latter, uten at det er ok å håne hverandre. Sikkert mye mer, men det viktigste er å ikke la ungen tro den er best i alt, gi motstand og lære dem mange ulike ting og ta dem med på forskjellige aktiviteter. Å ikke la seg bli snakket til slik jeg ser mange barn snakker til sine foreldre. Gjør barnet noe som ikke er ok så må det urettesettes.

Når ungen da vokser opp og er både selvsikker og har lyst til å henge så føler jeg man har gjort en god jobb.

Endret 30. oktober 2024 av Blåttvann

[AnonymBruker]

Godt spm. Jeg tror at mye har med personlighet å gjøre. Noen takler motgang bedre. Men det jeg prøver å gjøre: Ikke kjefte, men snakke med barnet (ble kjeftet en del på selv, og dette gjorde meg usikker). Ikke rose for alt og ingenting. (Moren min sier "flink" på autopilot, og man er jo ikke flink til alt.) Barnet må ta ansvar, jeg unnskylder ikke med at det er alle andres feil (dette har moren min en tendens til å gjøre). Prøver å ha tydelige grenser. 

Kort sagt, jeg prøver å ikke gjøre de feilene som mine foreldre har gjort. Men jeg gjør helt sikkert en del ting feil jeg også.  

Anonymkode: 32602...61c

[Blueberrymuffin]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

hvorfor mener du at det ene utelukker det andre? Hvorfor kan man ikke være voksen og ansvarlig voksen, SAMTIDIG som man ser på barn som likeverdig voksne? 
 

Altså - det er helt sykt at du tenker at barn ikke er likeverdig voksne… ser du på de som små slaver? Eller hva mener du egentlig? Mener du at de ikke er verdig å bli møtt med respekt og forståelse? 
 

 

 

Du vet, det er ikke mange tiårene siden vi utførte operasjoner på barn uten narkose og bedøvelse……………. Vi vet bedre nå…

Anonymkode: 98f69...a48

Misforstår du med vilje?

Når jeg sier at man ikke skal behandle barn som «likeverdig voksne», så betyr det at man skal behandle barn som barn, og ikke som et voksent individ.

Barn skal ikke få sette rammene eller ta valg som er ment at voksne skal ta. Men det gjør barna, dersom man behandler de som «likeverdig voksne».

For å forenkle ordbruken, siden du ikke forsto i første innlegg: «Å behandle et barn som likeverdig voksen», vil si at man behandler barnet som om de var et voksent individ.

Det handler ikke om at man ikke skal ha respekt  eller forståelse. Selvsagt skal man ha både respekt og forståelse der det passer.

Men man skal ikke ha så mye respekt og forståelse, at man respektere at barnet har irrasjonell atferd, eller viser forståelse for dårlig atferd. Da skal men heller veilede barnet, og lære barnet fra rett og galt.

 

[AnonymBruker]

Selvstendighet og selvtillit og egenrådighet. 

Anonymkode: 24b9b...f56

[AnonymBruker]

Jeg sørger for at jeg får mandelen i grøten selv🤣 Eller jeg gjør faktisk ikke det, men jeg lar det være opp til flaksen… 

Anonymkode: 10f18...881

[AnonymBruker]

Ikke fikse alt for ungene hele tiden. Ikke overlate de helt til seg selv altså, men Hjelpe de å med å fikse opp, hjelpe de med å se en løsning om de står helt fast

Snakke masse med barna om livet. Si at, ja noen ganger er livet skikkelig dritt!, men det går som regel over. 

En annen ting: for eksempel aldri la de vinne i spill. Vinner de, så vinner de - men jeg har aldri tapt med vilje. 

Anonymkode: 64283...9c9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg sørger for at jeg får mandelen i grøten selv🤣 Eller jeg gjør faktisk ikke det, men jeg lar det være opp til flaksen… 

Anonymkode: 10f18...881

Kan høres banalt ut, men det er faktisk viktig lærdom!

Anonymkode: 64283...9c9