Far til barna truer med selvmord

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Har en eksmann som jeg har 2 barn med.
Eldste barnet bor kun hos meg da det nekter bo hos far. Yngste barnet uttrykte i retten at det ønsket 50/50 og derfor mente sakkyndig i saken at dette var til det beste da barnet ønsket så sterkt dette. 

Eldste barnet har samvær 2 timer annenhver uke og kan fortelle om ganske alvorlige og stygge ting far sier til barnet. 
Eksempler på dette er at far sier han hadde tatt livet sitt om yngste barnet ikke bodde hos han 50% av tiden, at han skulle ønske han kunne slått ned min nye mann, han skriker til barnet når det ikke gjør som han vil og snakker veldig stygt om sin samboer og hennes barn i form av at han ikke kan snakke med hennes barn uten å skrike til barnet fordi han hater dette barnet. Eller at han helst skulle sett de ikke bodde i hans hus osv. 
Dette er bare noen få eksempler, han har gjort og sagt mye verre ting enn dette mot eldste barnet. Derfor har han heller ikke samvær med barnet annet enn disse to timene. 

Men jeg er så i tvil på hvordan jeg skal gripe an dette. 
Jeg vet jo hvor skadelig dette er for barna, men jeg har allerede vært gjennom en rettsprosess og jeg vet jammen ikke om jeg kommer noen vei når de legger så stor vekt på barnas ønsker. 
Far har jo truet med selvmord om barnet ikke vil være der. Det kommer jo aldri til å ville tørre si noe annet. Barnet er også ekstremt lojal til sin far. 
Hva gjør man i en slik situasjon? 

Anonymkode: f8b8c...52e

Be ungen ha tlf på opptak, kontakt Bv og få samvær stoppet far er uegnet 

Anonymkode: b7efd...75e

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (6 minutter siden):

Det kan være like skadelig å ta vekk rettigheten barnet har, så lenge barnet ikke forstår hvorfor

Hvordan tenker du det skader et barn like mye som psykisk mishandling? Kan du forklare litt nærmere? Har aldri hørt en slik konklusjon gjennom mange år i arbeid med barn så jeg lurer oppriktig . 

Anonymkode: 7236e...bd1

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (26 minutter siden):

Jeg er enig med sakkyndig her. Barnet må få erfare det selv. Hadde ikke gjort noe her, før barnet selv nekter å dra til far mer

Når far sier han tar selvmord dersom barnet ikke bor der lengre, vil jo barnet aldri tørre å be om å bo bare hos mor. Barnet blir jo holdt gissel hos far på denne måten. Barn er lojale og glade i sine foreldre - et barn vil jo aldri gjøre noe som kan føre til at en forelder tar selvmord.

Her må de voksne (altså mor og barnevern) ta avgjørelsen for barnet for å beskytte barnet. Dette går ikke an!

Anonymkode: 93374...5a0

[AnonymBruker]

Dette må du jo ta videre. En ting er at han truer med selvmord, men når han faktisk truer med det er det aldri godt å vite om han kan skade barna også.. 

Anonymkode: 3c7b0...05d

[*Mocca*]

Barnevernet, selv om noen sier at det er lite de kan gjøre. 

De kan ta samtale med far, de kan gi tilbud til barn og til far om samtaler, de kan sette inn lavterskeltilbud til far ifht det å håndtere barn, snakke med barna, kommune psykolog og andre tilbud. Far må lære at det finnes andre måter å si til barna hvor viktig det er for han å ha barna hos seg, for slik han gjør det nå skader han barna, de blir redde for å ikke være der når far sier slik, naturlig nok.

Kontakte familievernkontoret samtidig, her kan de forskjellige instansene samarbeide og innhente informasjon fra hverandre når du gir dem tillatelse.

Hold dem hjemme, og informer rette instanser om hvorfor du holder dem hos deg. Din oppgave er å beskytte barna, det er også fars oppgave men noe han tydeligvis ikke er i stand til pr nå.

Barnas ønsker har blitt hørt, og det burde holde for far. De har ønsket tid med han og blitt hørt på det. Men når den tiden blir skadelig for barna, må barna holdes hos deg frem til man får løst dette.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Har en eksmann som jeg har 2 barn med.
Eldste barnet bor kun hos meg da det nekter bo hos far. Yngste barnet uttrykte i retten at det ønsket 50/50 og derfor mente sakkyndig i saken at dette var til det beste da barnet ønsket så sterkt dette. 

Eldste barnet har samvær 2 timer annenhver uke og kan fortelle om ganske alvorlige og stygge ting far sier til barnet. 
Eksempler på dette er at far sier han hadde tatt livet sitt om yngste barnet ikke bodde hos han 50% av tiden, at han skulle ønske han kunne slått ned min nye mann, han skriker til barnet når det ikke gjør som han vil og snakker veldig stygt om sin samboer og hennes barn i form av at han ikke kan snakke med hennes barn uten å skrike til barnet fordi han hater dette barnet. Eller at han helst skulle sett de ikke bodde i hans hus osv. 
Dette er bare noen få eksempler, han har gjort og sagt mye verre ting enn dette mot eldste barnet. Derfor har han heller ikke samvær med barnet annet enn disse to timene. 

Men jeg er så i tvil på hvordan jeg skal gripe an dette. 
Jeg vet jo hvor skadelig dette er for barna, men jeg har allerede vært gjennom en rettsprosess og jeg vet jammen ikke om jeg kommer noen vei når de legger så stor vekt på barnas ønsker. 
Far har jo truet med selvmord om barnet ikke vil være der. Det kommer jo aldri til å ville tørre si noe annet. Barnet er også ekstremt lojal til sin far. 
Hva gjør man i en slik situasjon? 

Anonymkode: f8b8c...52e

Du sitter ikke med ræva på gjerdet iallefall. Hvorfor fikk du barn i det hele tatt?

Anonymkode: 590f2...7ea

[AnonymBruker]

Takk for mange gode og konstruktive svar her. Jeg vet at noe må gjøres og jeg er allerede i gang nå. 

Forrige runde holdt jeg barna igjen fra samvær i samråd med bv. Det som da skjedde var at jeg fikk far på døra, han hentet barnet på skolen og på trening og her havnet barnet i en stygg drakamp mellom oss foreldre og det er barnet blir den tapende part. 
Så det er virkelig ikke lett å skulle velge riktig her nå. 
 

Takk for alle som har svart meg. 
Og til deg som spør hvorfor jeg sitter på ræva og i det hele tatt fikk barn, så flott at du tok deg bryet med å svare så nedlatende i en allerede ganske håpløs situasjon. 

Anonymkode: f8b8c...52e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Henger i trappa når ungen kommer hjem fra skolen, blir sikkert traumefritt og flott etterpå.

Anonymkode: 2ab5c...159

Du valgte helt frivillig å overse den siste setningen min?:

" Hadde aldri sluppet barnet mitt så mye til en person som oppfører seg slik, det setter spor"

Så scenarioet at barna finner han hengende ville aldri ha skjedd. Det blir uansett feil å ofre barna ved å sende de til en mentalt ustabil person bare fordi denne personen kan skade seg selv istedenfor.

Anonymkode: 5aba2...9e2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Henger i trappa når ungen kommer hjem fra skolen, blir sikkert traumefritt og flott etterpå.

Anonymkode: 2ab5c...159

Folk som truer med selvmord er som terrorister, og man kan ikke gi etter for da blir man aldri ferdig. Å ta sitt eget liv er 100% ens eget valg, uansett hvor mye man ønsker å skylde på andre (nå ser jeg bort fra alvorlige traumer og uhelbredelig sykdom). Barn er så lojale, det skal mye mindre til enn det før de sier det foreldrene ønsker å høre. Moren min truet med å flytte fra byen om jeg flyttet til pappa, ikke for å være slem sikkert, men jeg turte jo ikke flytte da (det backfired forøvrig big time for henne, jeg flyttet hjemmefra etter ungdomsskolen). 

Anonymkode: 9d56e...3be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Takk for mange gode og konstruktive svar her. Jeg vet at noe må gjøres og jeg er allerede i gang nå. 

Forrige runde holdt jeg barna igjen fra samvær i samråd med bv. Det som da skjedde var at jeg fikk far på døra, han hentet barnet på skolen og på trening og her havnet barnet i en stygg drakamp mellom oss foreldre og det er barnet blir den tapende part. 
Så det er virkelig ikke lett å skulle velge riktig her nå. 
 

Takk for alle som har svart meg. 
Og til deg som spør hvorfor jeg sitter på ræva og i det hele tatt fikk barn, så flott at du tok deg bryet med å svare så nedlatende i en allerede ganske håpløs situasjon. 

Anonymkode: f8b8c...52e

Dette gjorde far med mitt barn også. Men dette er såpass skadelig at etter et par slike episoder sende advokaten papirer til retten om midlertidig samværsavtale mens saken behandles. Dommer ga far samvær under tilsyn frem til selve barnefordelingen ble behandlet av retten. Fikk også besøksforbud ovenfor eget barn gjennom politiet og forbud mot å være på barnets adresse og skole.

Så slik oppførsel er normalt i denne type saker og synes det er meget spesielt at sakkyndig ikke reagerte mer på dette. Ikke unngå å handle fordi far reagerer. Du må dokumentere, anmelde og få advokaten på saken og vise at du jobber med å beskytte barna men ikke ønsker at far og barn mister relasjonen. Du må begrunne og bevise dine bekymringer saklig med utgangspunkt i barnas beste og være positivt innstilt ovenfor samvær men kreve tilsyn for at samværet skal være trygt for barna.

Er mye info om dette for den som googler nok på nett. Men å vinne i retten er ren strategi. Jo mer crazy ting far gjør som du kan dokumentere og vise at du beskytter barna fra jo vanskeligere blir det for far vise at han er en god omsorgs person.

Barnevernet har ikke makt til å ta barnet kun fra far. Men viss de mener at du ikke gjør tilstrekkelig eller er med på å sette barna i en lojalitetskonflikt kan dere begge bli fratatt barna. Advokat, rettsvesen og politiet er eneste lovlig måte å beskytte egne barn i Norge. Du som mor er totalt maktesløs.

Anonymkode: 57876...d5e

[AnonymBruker]

Jeg tenker på det barnet som bor der. Stakkars. Hadde meldt det til bv så ungen blir reddet. Din slipper etter 2 timer hva med barnet som bor der.

Anonymkode: 527b4...8b6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Når far sier han tar selvmord dersom barnet ikke bor der lengre, vil jo barnet aldri tørre å be om å bo bare hos mor. Barnet blir jo holdt gissel hos far på denne måten. Barn er lojale og glade i sine foreldre - et barn vil jo aldri gjøre noe som kan føre til at en forelder tar selvmord.

Her må de voksne (altså mor og barnevern) ta avgjørelsen for barnet for å beskytte barnet. Dette går ikke an!

Anonymkode: 93374...5a0

Dette!

Anonymkode: 0a9ed...ed9

[AnonymBruker]

Men kjære deg, dette er jo psykisk misbruk. Det er ikke lov. Kontakt politiet om du trenger mer hjelp.

Anonymkode: 40b83...1eb

[AnonymBruker]

Dette er vold! 

Be barna snakke med helsesøster på skolen. Det er bedre at skolen melder han til barnevernet enn at du gjør det. Da kan det bli tolket som at du vil svartmale far for å få full foreldrerett.

Anonymkode: c44fd...f6f

[AnonymBruker]

Og du vil at han skal ha samvær med barna når han holder på slik? Det er omsorgssvikt. Barn skal ikke oppleve trusler om selvmord. Hvis ikke du stopper samvær, er du med på omsorgssvikten. +

Anonymkode: 5a81c...dab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Og du vil at han skal ha samvær med barna når han holder på slik? Det er omsorgssvikt. Barn skal ikke oppleve trusler om selvmord. Hvis ikke du stopper samvær, er du med på omsorgssvikten. +

Anonymkode: 5a81c...dab

Helt riktig at ts må stoppe samværet her og nå, men det er ikke et sjakktrekk for saker trukket til retten å ikke erkjenner betydningen av relasjonen for egne barn. Å ønske samvær under tilsyn så lenge barna selv ønsker samvær er det som får ts til å virke som den fornuftige part.

Anonymkode: 57876...d5e

[Sefanja]

Dette må noen få vite. Å true barn med selvmord er jo helt hinsides. Ta kontakt med politiet i første omgang , så de er klar over situasjonen