Far til barna truer med selvmord

[AnonymBruker]

Har en eksmann som jeg har 2 barn med.
Eldste barnet bor kun hos meg da det nekter bo hos far. Yngste barnet uttrykte i retten at det ønsket 50/50 og derfor mente sakkyndig i saken at dette var til det beste da barnet ønsket så sterkt dette. 

Eldste barnet har samvær 2 timer annenhver uke og kan fortelle om ganske alvorlige og stygge ting far sier til barnet. 
Eksempler på dette er at far sier han hadde tatt livet sitt om yngste barnet ikke bodde hos han 50% av tiden, at han skulle ønske han kunne slått ned min nye mann, han skriker til barnet når det ikke gjør som han vil og snakker veldig stygt om sin samboer og hennes barn i form av at han ikke kan snakke med hennes barn uten å skrike til barnet fordi han hater dette barnet. Eller at han helst skulle sett de ikke bodde i hans hus osv. 
Dette er bare noen få eksempler, han har gjort og sagt mye verre ting enn dette mot eldste barnet. Derfor har han heller ikke samvær med barnet annet enn disse to timene. 

Men jeg er så i tvil på hvordan jeg skal gripe an dette. 
Jeg vet jo hvor skadelig dette er for barna, men jeg har allerede vært gjennom en rettsprosess og jeg vet jammen ikke om jeg kommer noen vei når de legger så stor vekt på barnas ønsker. 
Far har jo truet med selvmord om barnet ikke vil være der. Det kommer jo aldri til å ville tørre si noe annet. Barnet er også ekstremt lojal til sin far. 
Hva gjør man i en slik situasjon? 

Anonymkode: f8b8c...52e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Far har jo truet med selvmord om barnet ikke vil være der.

Dette alene hadde vært god nok grunn til at jeg hadde nektet barna samvær i det hele tatt. 

Anonymkode: 9a61f...7a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Dette alene hadde vært god nok grunn til at jeg hadde nektet barna samvær i det hele tatt. 

Anonymkode: 9a61f...7a5

Uten at det hjelper deg noe særlig, TS. Men det er svært alvorlig ❤️ 

Anonymkode: 9a61f...7a5

[AnonymBruker]

Er dette nye ting, som har kommet frem etter den opprinnelige barnefordelingssaken?

Anonymkode: 0a9ed...ed9

[AnonymBruker]

Kan du ta en samtale med far om dette,  hvor du gjør lydopptak? 

Deretter holde tilbake samvær, bestille time hos familievernet og si du er positiv til samvær med tilsyn. 

Du bør vurdere å melde bekymring til barnevernet vedrørende samboerens barn. 

Anonymkode: c8702...246

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Er dette nye ting, som har kommet frem etter den opprinnelige barnefordelingssaken?

Anonymkode: 0a9ed...ed9

Ja, dette er ting han har sagt til barnet nå de siste ukene. 
Den opprinnelige barnefordelingssaken handlet i hovedsak om eldste barnet og ganske alvorlige ting som skjedde da det bodde med far. Han nektet barnet å bo hos meg etter eget ønske så jeg så meg nødt til å ta det til retten. 
Jeg tok med yngste barnet også i denne rettsprosessen da jeg mente barnet tok skade av å bo med far. 
Men her mente sakkyndig at det beste for barnet var å selv erfare hvordan far var, det ble lagt vekt på at barnet kunne mislike meg over tid for at jeg da hadde tvunget det til å kun bo hos meg siden det selv hadde et ønske om å bo 50/50.
Noe jeg forsåvidt tenkte var noe logisk da, men jeg ser jo nå med ny informasjon fra eldste barnet at det virker som en uholdbar situasjon for yngste barnet å bo i. 

Anonymkode: f8b8c...52e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, dette er ting han har sagt til barnet nå de siste ukene. 
Den opprinnelige barnefordelingssaken handlet i hovedsak om eldste barnet og ganske alvorlige ting som skjedde da det bodde med far. Han nektet barnet å bo hos meg etter eget ønske så jeg så meg nødt til å ta det til retten. 
Jeg tok med yngste barnet også i denne rettsprosessen da jeg mente barnet tok skade av å bo med far. 
Men her mente sakkyndig at det beste for barnet var å selv erfare hvordan far var, det ble lagt vekt på at barnet kunne mislike meg over tid for at jeg da hadde tvunget det til å kun bo hos meg siden det selv hadde et ønske om å bo 50/50.
Noe jeg forsåvidt tenkte var noe logisk da, men jeg ser jo nå med ny informasjon fra eldste barnet at det virker som en uholdbar situasjon for yngste barnet å bo i. 

Anonymkode: f8b8c...52e

En ny situasjon, er en ny situasjon.
Dersom du er oppriktig bekymret for hvordan barnet har det hos far, har du både plikt og rett til å beskyte det ❤️Det du kan vurdere, som nevnt over - er å tilbakeholde barnet fra samvær, det høres ut som det er gode grunner for det. Parallelt kan det være greit å kontakte de som var inne i saken sist (barnevern, sakkyndig, advokat, familievernkontor etc ), og informere om hvorfor du velger å tilbakeholde. At du har opplevd en negativ utvikling, og er bekymret for barnets omsorgssituasjon der.
Så vil jeg tro du vil få gode råd og hjelp på veien videre fra disse. ❤️ 

Anonymkode: 0a9ed...ed9

[AnonymBruker]

Det er bedre at far tar selvmord enn at barna blir psykisk skadet av hans sinne og væremåte. Så tenk på barnet først og fremst. Farens trussel er nok akkurat bare det, en trussel.

Hadde aldri sluppet barnet mitt så mye til en person som oppfører seg slik, det setter spor.

Anonymkode: 5aba2...9e2

[AnonymBruker]

Kan du snakke med barnevernet? Hadde ikke nølt et sekund på å ta dette til retten på nytt, det er jo helt hinsides.

Anonymkode: b0cd0...efb

[AnonymBruker]

Hva med å prøve tilrettelagt barneavhør hos politiet? Dette er jo psykisk mishandling, altså familievold. Politiet dokumenterer hva som kommer frem. 

Anonymkode: b230c...bac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det er bedre at far tar selvmord enn at barna blir psykisk skadet av hans sinne og væremåte. Så tenk på barnet først og fremst. Farens trussel er nok akkurat bare det, en trussel.

Hadde aldri sluppet barnet mitt så mye til en person som oppfører seg slik, det setter spor.

Anonymkode: 5aba2...9e2

Henger i trappa når ungen kommer hjem fra skolen, blir sikkert traumefritt og flott etterpå.

Anonymkode: 2ab5c...159

[AnonymBruker]

Det er veldig vanskelig å beskytte barn mot en skadelig foreldre i Norge. Det er en tung prosses men alternativet er at barnet ditt får psykiske skader det må streve med resten av livet.

Jeg ville gått til advokat og rådføre meg om videre prosses. Jeg ville nektet samvær og tatt saken til retten med krav om samvær under tilsyn.

Jeg har selv vært gjennom denne prosessen og vet hvor tung den er. Men det finnes ikke noe alternativ når mann er i en slik situasjon som dere. Kontakt advokaten din imorgen og ta det derfra. Viss du ikke var fornøyd med advokaten din sist så finn en med god erfaring til denne type saker.

Dommer lener seg veldig på sakkyndig. Jeg kan ikke se for meg at en sakkyndig vil anbefale 50/50 i en situasjon som den du beskriver. Det er også svært skjeldent at 50/50 blir utfallet av en sammværsak som løses gjennom retten da 50/50 krever et godt samarbeid mellom foreldre og det er ikke tilfellet når en sak må løses i retten.

Sakkyndig i min barnefordeling anbefalte dommer minimalt samvær under tilsyn. Og da la dommer seg på dette. Alternativet dommer og sakkyndig vurderte i vår situasjon var null samvær. Jeg krevde samvær under tilsyn. Far krevde 50/50. Og barnet var jo midt i en lojalitetskonflikt så barnets mening fikk ikke bestemme utfallet. Men siden barnet var positivt til å møte far var også noe samvær bedre enn null, men dette var ikke utslagsgivende for sakkyndig sin anbefaling.

Bare for å legge til litt detaljer. Det var svært høyt konflikt nivå mellom meg og Far. Jeg hadde anmeldt Far for psykisk og fysisk vold og stalking. Far brukte barnet i krigen mot meg og utsatte barnet for en psykisk belastning som var svært skadelig. Far har ikke vært fysisk voldelig mot barnet. Far truet med å selvmord flere ganger. Jeg vet ikke om Far truet barnet med selvmord men truet meg med dette flere ganger.

Du må dessverre ta tak i dette.

Anonymkode: 57876...d5e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Har en eksmann som jeg har 2 barn med.
Eldste barnet bor kun hos meg da det nekter bo hos far. Yngste barnet uttrykte i retten at det ønsket 50/50 og derfor mente sakkyndig i saken at dette var til det beste da barnet ønsket så sterkt dette. 

Eldste barnet har samvær 2 timer annenhver uke og kan fortelle om ganske alvorlige og stygge ting far sier til barnet. 
Eksempler på dette er at far sier han hadde tatt livet sitt om yngste barnet ikke bodde hos han 50% av tiden, at han skulle ønske han kunne slått ned min nye mann, han skriker til barnet når det ikke gjør som han vil og snakker veldig stygt om sin samboer og hennes barn i form av at han ikke kan snakke med hennes barn uten å skrike til barnet fordi han hater dette barnet. Eller at han helst skulle sett de ikke bodde i hans hus osv. 
Dette er bare noen få eksempler, han har gjort og sagt mye verre ting enn dette mot eldste barnet. Derfor har han heller ikke samvær med barnet annet enn disse to timene. 

Men jeg er så i tvil på hvordan jeg skal gripe an dette. 
Jeg vet jo hvor skadelig dette er for barna, men jeg har allerede vært gjennom en rettsprosess og jeg vet jammen ikke om jeg kommer noen vei når de legger så stor vekt på barnas ønsker. 
Far har jo truet med selvmord om barnet ikke vil være der. Det kommer jo aldri til å ville tørre si noe annet. Barnet er også ekstremt lojal til sin far. 
Hva gjør man i en slik situasjon? 

Anonymkode: f8b8c...52e

Opplevde lignende. Ringte fars lege og meldte bekymring. 

Har gått 1.5 år uten slike problemer nå og far måtte til to forskjellige psykologer og gruppeterapi.

Med legen så stoppet vi samværet en periode. 

Anonymkode: 902be...cb7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Har en eksmann som jeg har 2 barn med.
Eldste barnet bor kun hos meg da det nekter bo hos far. Yngste barnet uttrykte i retten at det ønsket 50/50 og derfor mente sakkyndig i saken at dette var til det beste da barnet ønsket så sterkt dette. 

Eldste barnet har samvær 2 timer annenhver uke og kan fortelle om ganske alvorlige og stygge ting far sier til barnet. 
Eksempler på dette er at far sier han hadde tatt livet sitt om yngste barnet ikke bodde hos han 50% av tiden, at han skulle ønske han kunne slått ned min nye mann, han skriker til barnet når det ikke gjør som han vil og snakker veldig stygt om sin samboer og hennes barn i form av at han ikke kan snakke med hennes barn uten å skrike til barnet fordi han hater dette barnet. Eller at han helst skulle sett de ikke bodde i hans hus osv. 
Dette er bare noen få eksempler, han har gjort og sagt mye verre ting enn dette mot eldste barnet. Derfor har han heller ikke samvær med barnet annet enn disse to timene. 

Men jeg er så i tvil på hvordan jeg skal gripe an dette. 
Jeg vet jo hvor skadelig dette er for barna, men jeg har allerede vært gjennom en rettsprosess og jeg vet jammen ikke om jeg kommer noen vei når de legger så stor vekt på barnas ønsker. 
Far har jo truet med selvmord om barnet ikke vil være der. Det kommer jo aldri til å ville tørre si noe annet. Barnet er også ekstremt lojal til sin far. 
Hva gjør man i en slik situasjon? 

Anonymkode: f8b8c...52e

Her melder du bekymring til barnevernet. 
Du instruerer og barnet, som må være over 12-13 åe(?) gammelt, når det ikke har mer samvær? Om når og hvordan man ringer politiet ved slike trusler. 

Anonymkode: 8c13f...953

[AnonymBruker]

Du kan og bør ringe politi og barnevern for den ungen som bor der fast! Stebarnet. Dette stebarnet lever med psykisk vold hver dag, og det tar politiet alvorlig. 

Anonymkode: 3b1d2...e25

[Hmmmmmm]

Jeg er enig med sakkyndig her. Barnet må få erfare det selv. Hadde ikke gjort noe her, før barnet selv nekter å dra til far mer

[AnonymBruker]

Ser flere anbefaler barnevernet, det er veldig vanskelig for barnevernet å faktisk gjøre noe med et slikt problem. Barnevernet vil kreve at du beskytter barnet fra far. Det kan du kun gjøre ved å stoppe samvær og ta far til retten. Barnevernet kan ikke stoppe samvær hos far. Politiet ville jeg evt kontaktet etter å ha snakket med advokat. Slike ting som dette er en prosses og må gjøres riktig for at resultatet skal bli et positivt utfall. Det er også viktig å ikke belaste barnet mer enn nødvendig. At alle instanser er inne samtidig kan bli en enorm belastning for barnet i tillegg til dette med far. Barnevernet var den minst hjelpsomme instansen den perioden vi slet med barnefar. Barnevernet ble først en hjelpsom og positivt tiltakk etter rettkjennelse som skulle følges av barnevernet. Det er barnevernet som bistår med tilsyn under samvær. Men før rettkjennelse var de aldeles ubrukelige og en unødvendig belastning.

Anonymkode: 57876...d5e

[AnonymBruker]

Hmmmmmm skrev (8 minutter siden):

Jeg er enig med sakkyndig her. Barnet må få erfare det selv. Hadde ikke gjort noe her, før barnet selv nekter å dra til far mer

Psykisk vold er ikke noe et barn bør erfare selv. Trusler om selvmord er psykisk vold. Manipulasjon er skadelig for barn. Dette er ikke noe et barn bør erfare selv og ta ansvar for å sette grenser for seg selv. Et barn skal beskyttes mot dette da barn har en alt for høy lojalitet ovenfor egene foreldre.

Hvor mange tråder er det ikke her inne på kg om voksene folk som vokte opp under psykisk vold som ikke klarer voksen livet på grunn av dette.

Anonymkode: 57876...d5e

[Hmmmmmm]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Psykisk vold er ikke noe et barn bør erfare selv. Trusler om selvmord er psykisk vold. Manipulasjon er skadelig for barn. Dette er ikke noe et barn bør erfare selv og ta ansvar for å sette grenser for seg selv. Et barn skal beskyttes mot dette da barn har en alt for høy lojalitet ovenfor egene foreldre.

Hvor mange tråder er det ikke her inne på kg om voksene folk som vokte opp under psykisk vold som ikke klarer voksen livet på grunn av dette.

Anonymkode: 57876...d5e

Det kan være like skadelig å ta vekk rettigheten barnet har, så lenge barnet ikke forstår hvorfor

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Psykisk vold er ikke noe et barn bør erfare selv. Trusler om selvmord er psykisk vold. Manipulasjon er skadelig for barn. Dette er ikke noe et barn bør erfare selv og ta ansvar for å sette grenser for seg selv. Et barn skal beskyttes mot dette da barn har en alt for høy lojalitet ovenfor egene foreldre.

Hvor mange tråder er det ikke her inne på kg om voksene folk som vokte opp under psykisk vold som ikke klarer voksen livet på grunn av dette.

Anonymkode: 57876...d5e

Jeg er helt enig med deg. Gjennom jobben har jeg hørt flere historier rundt sakkyndige som man nesten ikke kan tro. Mange gjør en god jobb og vi trenger de i rettssystemet uten tvil, men jeg får vondt i magen av noen av de historiene jeg har hørt. På barns vegne. 

Anonymkode: 7236e...bd1