Spørre om arv

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Evneveike? Vi har det litt trangt, med dagens utgifter og det blir derfor ikke satt av så mye til sparing som vi kunne ønske. Vi har så klart ikke noe forbrukslån eller tull, næring før tæring? Som sagt skulle vi gjerne pusset opp(nødvendige ting, ikke kun for fasaden…) Så i stedet for å spare i en god del år kunne vi tatt det nå. 
 

ts

Anonymkode: 0f258...297

Jeg ser nesten alle synes det er upassende. Men i min familie er det helt innafor å spørre. Fikk vite da jeg var 25 at bestemor hadde testamentert 250.000 til alle barnebarna da de fylte 25. vet ikke hvor gammel du er, men hvis foreldrene deres ikke har noen gjeld, er det bare rart å ikke dele litt med barna sine når de arver. Det verste som kan skje er at du får beskjed om å vente til de dør

[Hateridioter]

Jeg er heldigvis fra en familie som kan snakke sammen om det meste og jeg vet at hvis jeg hadde fortalt mine foreldre at jeg og barnebarna deres hadde det trangt økonomisk hadde de hjulpet meg.

Min mor har arvet fra en søster og et søskenbarn, og begge gangene ga hun noe av arven videre til oss barna.

[AnonymBruker]

Dersom jeg ikke hadde kommet på å foreslå det selv, ville jeg absolutt ikke syntes det var frekt om mine egne barn spurte pent om muligheten på forskudd på arv i en slik situasjon. Hva slags forhold har man egentlig om dette blir sett på som frekt?

Anonymkode: d0828...548

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Dersom jeg ikke hadde kommet på å foreslå det selv, ville jeg absolutt ikke syntes det var frekt om mine egne barn spurte pent om muligheten på forskudd på arv i en slik situasjon. Hva slags forhold har man egentlig om dette blir sett på som frekt?

Anonymkode: d0828...548

Jeg ser jeg får delte meninger her😅 Noen mener jeg burde skamme meg inn i evigheten som i det hele tatt tenker tanken, andre tenker at åpenhet er greit. Jeg tenker selv at jeg hadde ønsket at mine barn kunne snakke åpent med meg hvis de hadde det litt trangt økonomisk. Men jeg har endt på at jeg ikke nevner noe. Jeg er nyetablert med min første bolig, og relativt ny i arbeidslivet. Og de har jo sett huset vårt, så de kan nok tenke seg til at her er vi ikke stinn av gryn… Så får de dele hvis de ønsker etter hvert…. 
 

ts

Anonymkode: 0f258...297

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er helt uvesentlig om boet er oppgjort, TS og bror er ikke arvinger. Hvis foreldrene til TS skal gi barna noe er det ren gave, det kan de gjøre når som helst, uavhengig av oppgjøret.

Anonymkode: 883fa...cb0

Det er jo ikke uvesentlig hvis foreldrene til TS tenker å bruke av arven for å gi gave til barna sine. 

Anonymkode: 6939e...de2

[AnonymBruker]

Vel det går an å si du er I økonomisk nød og spørre om lån. Er du heldig så tilbyr de deg forskudd på arv men ingen garantier 

Anonymkode: c3dfd...4db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Vel det går an å si du er I økonomisk nød og spørre om lån. Er du heldig så tilbyr de deg forskudd på arv men ingen garantier 

Anonymkode: c3dfd...4db

Dette! Foreldrene dine har nå muligheten til å kunne hjelpe dere økonomisk. Å spørre om det er muligheter for et rentefritt lån er helt innafor (det er tross alt barn og barnebarn det er snakk om), og det ville nok hjulpet dere en del. 
 

lykke til😊

Anonymkode: 0cebe...a98

[Furstina]

Å ena sidan är det dumt att hoppas på att få hjälp om man inte ber om det. Det kan gälla med barnpassning, dugnad i hagen eller lån tilloppussing.

Å andra sidan är det ganska fräckt att fråga om del av arv så kort tid efter dödsfallet.

Jag har en stark åsikt i att vuxna barn ska klara sina ekonomiska åtaganden själv, men jag tänker samtidigt hjälpa mina barn till sin första bostad. För att bostadsmarknaden i Stockholm är sjuk. 
Det betyder hjälpa med att vara delägare i lägenhet, eller att ge lån till dem, eller att stå som borgenär/kautionist. Inte att GE dem pengarna. Det betyder att hjälpa dem till en första liiiten lägenhet som ryms i deras ekonomi.

jag har också boomerföräldrar och har inte fått någon extra hjälp från dem, men det har varit olika förutsättningar både på ekonomi och på bostadsmarknad.
Idag är jag glad att ha kämpat och byggt upp en egen och trygg ekonomi. (Mina föräldrar hade heller varken arv eller egen förmögenhet för att kunna hjälpa till ekonomiskt om det hade behövts). Det känns väldigt tryggt att idag ha skapat den tryggeheten själv.

[Tubaluba]

AnonymBruker skrev (På 30.10.2024 den 10.49):

Mine besteforeldre gikk bort med kort mellomrom for 3 og 4 måneder siden. De var greit bemidlet, og jeg vil tro min far og hans søster arvet rundt 3 milioner hver. Mine foreldre har svært god økonomi(ingen lån etc) Jeg og broren min har ikke høer noe om arven, og har heller ikke turt spørre. 
 

Saken er den at vi begge har små barn, renter er høye og vi har begge boliger med behov for oppgraderinger. Vi har det rett og slett ganske trangt økonomisk. Vi klarer oss, men det hadde jo hjulpet noe enormt med tilskudd av arv…

Jeg har jo enormt mye mer behov for disse pengene nå enn om 15/20 år… Men er det noen grei måte å ta opp emnet på? Besteforeldrene mine var nesten 100 år begge to, og døde fredelig og forventet. Det skal sies at foreldrene mine svært sjeldent gir oss penger eller gaver. 

Anonymkode: 0f258...297

Etter min mening bør man aldri spørre om arv. Det sagt; personlig hadde jeg delt med mine barn. Men vi mennesker er så forskjellige. 

[AnonymBruker]

Du får håpe de beholder disse pengene sine i fond, og at de stiger såpass at når du arver de, så kan du gi de rett til barna dine som kanskje er voksne da ❤️ Er i en litt lik situasjon på en måte. Forelder som har mye penger, men som ikke vil at barna sine skal ha noe den ikke hadde selv som yngre. Har derfor fått beskjed at jeg ikke kommer til å få noe, og sånn er det bare tenker jeg. Jeg skal heller gi barna mine et fint liv uansett, og skal gi de det jeg kan ❤️

Anonymkode: 429bb...548

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.10.2024 den 11.07):

Syns det er rart at dine foreldre ikke deler arven med deg og broren din. 

Anonymkode: 42f66...78f

Har ikke noe å si med andres meninger. Er dems penger å de bestemmer hvor pengene skal gå.  Mange sparer til å kunne arve bort. 

De kan å ha egene planer med pengene.

Å ts... ikke be om arv, er ikke du som har mistet forelder å er ikke dine penger.

 

Anonymkode: 8eda0...de7

[AnonymBruker]

Her nevner du et tema som dessverre får folk til å se rødt. Derfor er det også så mange som ikke klarer å la være å legge igjen stygge stikk som kommentar. Årsaken er at arv er i Norge det største skillet på rik og fattig. Derfor hates alle som får arv, av alle som ikke får arv.

Jeg synes det er helt rimelig å spørre. Men la det gå en sømmelig tid fra dødsfallet til dere spør. Altså flere måneder!

Hvor logisk det er at noe skal tilfalle barnebarn avhenger helt ok holdent på foreldrenes økonomi. Hvis dine foreldre fortsatt har boliglån så går selvfølgelig arven deres dit (for iflg arvelover er det kun barn som arver, ikke barnebarn). Men hvis foreldrene som arver er godt stilte med god økonomi og uten boliglån, mottar arven fra sine foreldre og bruker opp hele på gøy, så har du din fulle rett til å si noe. Ingen juridisk rett, men normal sømmelighets "rett". Det er veldig sleipt å motta arv uten å gi/dele arv selv.

 

Anonymkode: 607c1...939

[AnonymBruker]

Sefanja skrev (På 30.10.2024 den 19.28):

Jeg ser nesten alle synes det er upassende. Men i min familie er det helt innafor å spørre. Fikk vite da jeg var 25 at bestemor hadde testamentert 250.000 til alle barnebarna da de fylte 25. vet ikke hvor gammel du er, men hvis foreldrene deres ikke har noen gjeld, er det bare rart å ikke dele litt med barna sine når de arver. Det verste som kan skje er at du får beskjed om å vente til de dør

Spurte du eller ble du informert? 
Vi  fikk også arv når besteforeldrene mine døde, det var ikke noe jeg spurte om, men noe de ønsket.  Jeg synes der er kjemperart at foreldrene ikke deler. Det må uansett være de som tar det opp. 

Anonymkode: 732d4...12a

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Spurte du eller ble du informert? 
Vi  fikk også arv når besteforeldrene mine døde, det var ikke noe jeg spurte om, men noe de ønsket.  Jeg synes der er kjemperart at foreldrene ikke deler. Det må uansett være de som tar det opp. 

Anonymkode: 732d4...12a

Ja, det synes jeg også. Men enkelte av boomerne er ekstremt gjerrige. Jeg fikk ikke vite det før jeg ble 25. Det var noen år etter farmor og farfar døde. Hvis ts er skrevet i testamentet har hen rett på å få vite det. Pappa hadde glemt å fortelle det

Endret 3. november 2024 av Sefanja

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Her nevner du et tema som dessverre får folk til å se rødt. Derfor er det også så mange som ikke klarer å la være å legge igjen stygge stikk som kommentar. Årsaken er at arv er i Norge det største skillet på rik og fattig. Derfor hates alle som får arv, av alle som ikke får arv.

Jeg synes det er helt rimelig å spørre. Men la det gå en sømmelig tid fra dødsfallet til dere spør. Altså flere måneder!

Hvor logisk det er at noe skal tilfalle barnebarn avhenger helt ok holdent på foreldrenes økonomi. Hvis dine foreldre fortsatt har boliglån så går selvfølgelig arven deres dit (for iflg arvelover er det kun barn som arver, ikke barnebarn). Men hvis foreldrene som arver er godt stilte med god økonomi og uten boliglån, mottar arven fra sine foreldre og bruker opp hele på gøy, så har du din fulle rett til å si noe. Ingen juridisk rett, men normal sømmelighets "rett". Det er veldig sleipt å motta arv uten å gi/dele arv selv.

 

Anonymkode: 607c1...939

Jeg føler ikke at man har rett, verken "sømmelig" eller annen, til å legge seg bort i hvordan andre disponerer sine penger.  Svigermor og svigerfar sitter godt i det grunnet arv, de har makset ut pensjonisttiden og kost seg for utrolig mye penger, uten at mannen og hans søsken føler de har noe med foreldrenes pengebruk.  Motsatt, vi finner oss heller ikke i at svigers (eller mine foreldre, for den saks skyld) mener noe om våre økonomiske disposisjoner.

Anonymkode: b083e...18c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg føler ikke at man har rett, verken "sømmelig" eller annen, til å legge seg bort i hvordan andre disponerer sine penger.  Svigermor og svigerfar sitter godt i det grunnet arv, de har makset ut pensjonisttiden og kost seg for utrolig mye penger, uten at mannen og hans søsken føler de har noe med foreldrenes pengebruk.  Motsatt, vi finner oss heller ikke i at svigers (eller mine foreldre, for den saks skyld) mener noe om våre økonomiske disposisjoner.

Anonymkode: b083e...18c

Regelen i hva du sier er jeg enig i. Sine penger, sitt anliggende. Men å motta arv, fråtse det bort fullstendig og ikke selv gi noe videre i arv, det er ren og skjær egoisme. Det tror jeg ikke noen kan være uenig i.

Anonymkode: 607c1...939

[AnonymBruker]

Jeg er over 50 nå, og kanskje i alderen til dine foreldre, TS.

Jeg mistet min farmor for 5 år siden. Hun var da nesten 100.  Hvor mye hun etterlot seg til min far aner jeg ikke.  Har aldri engang tenkt på å spørre, men jeg vet hun fikk formue-skatt på slutten, for hun gav vekk noen penger i den sammenheng, så litt var det. 

Nå er min far gått bort for litt over en mnd siden. Vi har ennå ikke mottatt skifteattesten, så jeg aner fortsatt ikke hva han har etterlatt seg heller.  Om mine barn hadde kommet for å spørre etter arv nå, så ville jeg blitt noe overrasket. 

Jeg har planer om å gi mine barn litt om det er noe å dele på, men det vil eventuelt ikke bli gitt før de er klare for å etablere seg, noe de snart nærmer seg.  Og jeg vil forvente at de kan finansiere sin bolig selv i utgangspunktet. Hvis de velger å kjøpe en bolig som de egentlig ikke har råd til, så bør de heller få rådgivning for å finne noe som de kan ha råd til.  Evt arv skal komme som en bonus, ikke som en forventning de har budsjettert med. 

Anonymkode: 85542...9a2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 30.10.2024 den 10.49):

Mine besteforeldre gikk bort med kort mellomrom for 3 og 4 måneder siden. De var greit bemidlet, og jeg vil tro min far og hans søster arvet rundt 3 milioner hver. Mine foreldre har svært god økonomi(ingen lån etc) Jeg og broren min har ikke høer noe om arven, og har heller ikke turt spørre. 
 

Saken er den at vi begge har små barn, renter er høye og vi har begge boliger med behov for oppgraderinger. Vi har det rett og slett ganske trangt økonomisk. Vi klarer oss, men det hadde jo hjulpet noe enormt med tilskudd av arv…

Jeg har jo enormt mye mer behov for disse pengene nå enn om 15/20 år… Men er det noen grei måte å ta opp emnet på? Besteforeldrene mine var nesten 100 år begge to, og døde fredelig og forventet. Det skal sies at foreldrene mine svært sjeldent gir oss penger eller gaver. 

Anonymkode: 0f258...297

Jeg antar hus skal ryddes og selges og at eiendeler skal håndteres før arv utbetales. Du kan trygt anta det tar mer tid enn 3-4 måneder. Og siden dine besteforeldre var rundt 100 år så må jo din far antagelig være rundt 60-70 år og du og ditt søsken rundt de 40. Det er da betimelig at du og din bror tilbad dere å bistå aldrende folk med å avhende eiendeler, rydde hus etc. Det er hardt arbeid.

Har din far ikke bedt om slik bistand og du ikke tilbudt slik bistand antar jeg dere ikke på noe vis er hverandre nære. Det er da mer fornuftig at din far velger å spare pengene til egen eldreomsorg (for du tenker vel ikke ta han inn og pleie han?) i en nær fremtid der dagens fremragende eldreomsorg neppe eksisterer enn å gi dem til deg, som påregnelig bare bil forbruke dem til bedre bolig e.l.

Anonymkode: aee71...b98

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Her nevner du et tema som dessverre får folk til å se rødt. Derfor er det også så mange som ikke klarer å la være å legge igjen stygge stikk som kommentar. Årsaken er at arv er i Norge det største skillet på rik og fattig. Derfor hates alle som får arv, av alle som ikke får arv.

Jeg synes det er helt rimelig å spørre. Men la det gå en sømmelig tid fra dødsfallet til dere spør. Altså flere måneder!

Hvor logisk det er at noe skal tilfalle barnebarn avhenger helt ok holdent på foreldrenes økonomi. Hvis dine foreldre fortsatt har boliglån så går selvfølgelig arven deres dit (for iflg arvelover er det kun barn som arver, ikke barnebarn). Men hvis foreldrene som arver er godt stilte med god økonomi og uten boliglån, mottar arven fra sine foreldre og bruker opp hele på gøy, så har du din fulle rett til å si noe. Ingen juridisk rett, men normal sømmelighets "rett". Det er veldig sleipt å motta arv uten å gi/dele arv selv.

 

Anonymkode: 607c1...939

Det hadde jeg ikke tenkt over engang. Men det gir mening. Alle får vel arv pga pliktdelsarven, men det er jo veldig stor forskjell på hvor mye det er igjen etter ett dødsfall. Det jeg synes var mest trist etter mormor og morfar døde var hvordan onkelen min tok det som en selvfølge at han skulle arbe hytta. Han har to yngre søstre som også ville arve den, og nå er resultatet at de nesten ikke snakker sammen. Og dette er en liten hytte som koster under millionen. Synes det er dumt at ikke flere skriver testamentet. Hvorfor gjør ikke folk det?

[AnonymBruker]

Det er frekt å be om forskudd på arv. Ordne opp i egen økonomi selv. Klar deg selv. Det går ikke an å basere livet på at man skal arve penger. Man må skape sitt eget liv selv! Foreldrene dine liker ikke å gi gaver. Hva får deg til å tro at de vil gi forskudd på arv?? Oppgradering av bolig høres for meg ut som oppussing…

Anonymkode: 7961e...2bb