Utsagn fra kjæreste - ble sjokkert

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Datteren er visst 35. Da blir det fastlege. 

Anonymkode: 0e208...868

Ja, så det  

Anonymkode: d14d2...d81

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Dette er ikke ta sitt ansvar å «behandle». Hun får komme seg unna og gi beskjed til rette instanser. 

Anonymkode: 0e208...868

Neida, men om hun ikke flagge det til sin kjæreste, så kan han gå nedenom... Men neida, det er ikke hennes ansvar. AKkurat som det ikke er ditt og mitt... men om INGEN TAR ANSVAR; så går alt til helvete. 

Anonymkode: 66c5c...44a

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Ja, så det nå  

TS var late to the party med den opplysningen.

Anonymkode: d14d2...d81

Nesten så en mistenker trolling fra ts..

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Ts her : Datteren er 35 år….. 

Anonymkode: 439fb...0b0

Hvis datteren er 35 så regner jeg med at han er godt over 50, nærmere 60 eller over det. Hva slags ansvar er det han har hjemme som gjør han helt ustabil? Og hvis han sliter seg ut på jobb i den grad at han holder på å klikke, hvorfor kan han ikke begynne å trappe ned?

Hvordan i all verden klarte dette mennesket seg gjennom småbarns- og tenåringsstadiet hvis han ikke fikser livet med en middelaldrende kone og voksne barn?

Jeg tror dere med fordel kan se på hva slags liv dere lever. Men det bør uansett gå en melding til fastlegen. Det synes jeg du har et samfunnsansvar for å gjøre. Hvis dette går galt så tror jeg IKKE du ønsker å stå i den situasjonen at du aldri sa noe.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Kjære ts. Du må slutte å unnskylde og bortforklare og komme deg vekk. Nå!

Anonymkode: 0e208...868

Og ta m barnet, el varsle barnets mor + barnevernet.

Anonymkode: 1d06a...e69

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og ta m barnet, el varsle barnets mor + barnevernet.

Anonymkode: 1d06a...e69

Barnet er 35 år…

[AnonymBruker]

Han er nok deprimert og utbrent. Hadde tatt en prat med han etter at jeg hadde forhørt meg med datteren og hennes tanker rundt dette. En sykemelding og oppfølging hos psykolog, evt innleggelse kan være løsningen. Lykke til!

Anonymkode: 47b3a...d51

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (8 minutter siden):

Barnet er 35 år…

Da bør "barnet" selv sørge for å holde seg langt unna en potensielt farlig far en stund..

Anonymkode: 1d06a...e69

[AnonymBruker]

Det er i alle fall ikke noe vits i å internalisere dette, ts, for det handler ikke om deg. Legg det fra deg med en gang. Så snakker du med han om hvordan han har det, be han være ærlig og lov at du ikke tar deg nær av det. Det kan fort tenkes at han ikke tør å være ærlig om det fordi du lager drama og får det til å handle om deg selv når det åpenbart handler om at mannen er sjuk, så han holder vonde ting inni seg pga. deg. Det kan gjøre han verre, og lede til slike alvorlige utsagn når det renner over.

Noen er nødt til å ta imot det han har å dele, og kanskje det burde være noen som er mer psykisk robust enn du er ts. Har han noen andre han kan snakke med? Kan du oppfordre han til å dra til psykolog/fastlege?

Anonymkode: 8b631...a37

[AnonymBruker]

Han er syk og trenger hjelp. Man går ikke fra noen fordi de er syk. Det er vel ikke automatikk i å forlate noen som får kreft?

Bare fordi noen sliter psykisk så dumpes de over til behandler. Man får selvfølgelig psykolog hjelp, men også støtte hjemmefra. Eller? 

Anonymkode: 5b307...ce7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han er syk og trenger hjelp. Man går ikke fra noen fordi de er syk. Det er vel ikke automatikk i å forlate noen som får kreft?

Bare fordi noen sliter psykisk så dumpes de over til behandler. Man får selvfølgelig psykolog hjelp, men også støtte hjemmefra. Eller? 

Anonymkode: 5b307...ce7

Det er ikke vanlig å ville drepe noen når man er syk. Ikke for menn heller. Slutt å forstå ihjel og og seg vekk. 

Anonymkode: 0e208...868

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Han er syk og trenger hjelp. Man går ikke fra noen fordi de er syk. Det er vel ikke automatikk i å forlate noen som får kreft?

Bare fordi noen sliter psykisk så dumpes de over til behandler. Man får selvfølgelig psykolog hjelp, men også støtte hjemmefra. Eller? 

Anonymkode: 5b307...ce7

Han er kanskje syk, men dersom vedkommende ikke får hjelp til å håndtere sykdommen og sykdommen gjør at TS er i fare så er det vel fornuftig å gå?

[AnonymBruker]

Han er åpenbart deprimert og utslitt. Det betyr ikke at det dere har sammen ikke betyr noe for ham. Han trenger rett og slett en pause fra livet. 

Anonymkode: 53bc4...641

[Lars1009]

Herregud, her trenger man mer kontekst og kjennskap til personen og forholdet. Kan jo være en spissformulering av ham og paranoid kjerring.