Gjest Gjest Skrevet 26. februar 2006 #1 Skrevet 26. februar 2006 http://stavangeravisen.no/art.asp?art=2270 Tidligere olje-og energiminister og jurist Marit Arnstad gjorde det: hun fikk barn uten å ha en mann i livet sitt. Det var tydeligvis en bevisst handling. I dag lever hun fortsatt singel, med sitt etterlengtede barn. Hva mener dere, er det en løsning for dagens single kvinner over 30 år - som har svært lyst på barn - å skaffe seg et, på tross av at de er single? Jeg synes det høres greit ut hvis man er ressurssterk og veldig bevisst! Kan også forstå de som har vært single i mange år og ikke øyner håp for at en kjekk mann etter deres kriterier skal dukke opp - og bare får seg barn før det biologisk sett blir for sent. Hva mener du?
:-) anna Skrevet 26. februar 2006 #3 Skrevet 26. februar 2006 Ja. Men fortrinnsvis med en mann som kan være far til barnet. Jeg tror mange barn vil ha behov for å kjenne eller kjenne til en far, uansett hvor ressurssterk mamma er
Gjest Gjesta Skrevet 26. februar 2006 #4 Skrevet 26. februar 2006 Jeg kunne nok gjort det samme. Selvsagt etter å ha tenkt nøye gjennom hvilke oppvekstvilkår barnet ville fått.
Gjest Gjesta Skrevet 26. februar 2006 #5 Skrevet 26. februar 2006 Ja, jeg vil nok vurdere det om jeg fortsatt er singel og barnløsheten blir for kjip
Gjest Emera Skrevet 26. februar 2006 #6 Skrevet 26. februar 2006 Ville aldri ha gjort det selv. Om jeg synes det er greit? Nja... Ikke helt greit, egentlig. Men det er min personlige mening. Jeg legger meg ikke bort i hva andre gjør.
Gjest livingston Skrevet 26. februar 2006 #7 Skrevet 26. februar 2006 Utifra hvordan jeg tenker og skulle ønske at verden var så synes jeg ikke det er greit. Det er ikke en menneskerett å få barn. Å skaffe barn av egoistiske årsaker er for meg helt feil. Hva om barnet ikke innfrir forventningene. Nei, barn er noe man får fordi man lever i ett parforhold der naturen sørger for att det lille frøet sås. Men jeg vet jo at verden ikke er sånn. Så da er det vel greit at en ressurssterk kvinne/mann velger aleneforeldrerollen. Men når en setter krav til resturssterk.. Når skal en si at det ikke er greit da? Jammen ikke godt å si det der.. Men kan det ikke være en bedre ide å adoptere da? Det er barn som TRENGER foreldre. Iallefall. Det viktiske er jo at foreldrene ELSKER BARNA SINE - og lar hver enkelt få vokse opp og bli sin egen lille personlighet!
Gjest Mamma Mø Skrevet 26. februar 2006 #8 Skrevet 26. februar 2006 Livingston- "å få barn av egoistiske grunner er for meg helt feil".. Så gifte/samboende som får barn gjør det utelukkende fordi de ønsker en bedre verden eller noe sånt...? De er ikke egoistisk motivert i det hele tatt? Men er enig med deg ifht adopsjon, og i det at det viktigste er at foreldre ser barna sine og er glad i dem. Kan bare ikke se at feks Marit Arnstad er mer egoistisk enn en gift firebarnsmor på Møre...?
Gjest Gjest Skrevet 26. februar 2006 #9 Skrevet 26. februar 2006 Ja, jeg vil nok vurdere det om jeg fortsatt er singel og barnløsheten blir for kjip ← Enig. Selv er jeg 33 og har fortsatt ikke funnet en kjekk og bra mann etter min smak. Det er helt uaktuelt å fylle f.eks. 38 år som singel og fortsatt være barnløs.
Gjest gjesta Skrevet 26. februar 2006 #10 Skrevet 26. februar 2006 (endret) Ja. Men fortrinnsvis med en mann som kan være far til barnet. Jeg tror mange barn vil ha behov for å kjenne eller kjenne til en far, uansett hvor ressurssterk mamma er ← Endret 26. februar 2006 av Persille
Gjest -Lykke- Skrevet 26. februar 2006 #11 Skrevet 26. februar 2006 Ja. Men fortrinnsvis med en mann som kan være far til barnet. Jeg tror mange barn vil ha behov for å kjenne eller kjenne til en far, uansett hvor ressurssterk mamma er ← Enig med anna.
Gjest Gjest Skrevet 26. februar 2006 #12 Skrevet 26. februar 2006 Livingston- "å få barn av egoistiske grunner er for meg helt feil".. Så gifte/samboende som får barn gjør det utelukkende fordi de ønsker en bedre verden eller noe sånt...? De er ikke egoistisk motivert i det hele tatt? ← Det er klart de får barn av egoistiske grunner. Det er bare akseptert å være egoistisk når du er gift/samboer, for da har barnet mamma og pappa. Hvis vi skal se på det litt mer snevert, så er det kun akseptert om du har en gjennomsnittlig eller overgjennomsnittlig IQ, god råd, hus, bil, hytte, 5 årig utdannelse og ingen arvelige sykdommer. Hvis overnevnte inntreffer, så er det ingen som vil finne på å kalle foreldrene for egoistiske. Men en kan jo diskutere i hvilken situasjon barnet for best omsorg.. med en alenemamma, eller med to foreldre i en ungeflokk på 10...
Xora Skrevet 27. februar 2006 #13 Skrevet 27. februar 2006 I dagens samfunn er det da ingen skam å få barn selv om man er enslig. At det i dette tilfellet er en politiker er intet unntak. Men dersom dette er et bevisst valg så må jo selvsagt forholdene ligge til rette for at barnet skal få det best mulig, kontakt med faren, oppfølging etc etc. Og som gjest skriver da "Det er helt uaktuelt å være f.eks 38 år og barnløs". Vel, helt uaktuelt er det ikke - men ønskesituasjonen er jo klart annerledes. Men ikke bestandig det klaffer å finne rette mannen da.
Brunhilde Skrevet 27. februar 2006 #14 Skrevet 27. februar 2006 Å skaffe barn av egoistiske årsaker er for meg helt feil. ← Det er den verste svada jeg har lest! Hvem får ikke barn av egoistiske årsaker? Ingen jeg vet om ihvertfall! Jeg syns forøvrig det er helt greit å velge å få barn alene.
la Flaca Skrevet 27. februar 2006 #15 Skrevet 27. februar 2006 Det er den verste svada jeg har lest! Hvem får ikke barn av egoistiske årsaker? Ingen jeg vet om ihvertfall! Og jeg syns det blir helt absurd å snakke om egoisme i forhold til det å få barn. Det er stort sett 3 ting som driver oss og alle andre vesner her i livet da; mat, søvn og sex. Og hvordan man enn vrir og vender på det så har sex til formål å lage små kopier av en selv. Skal en ha dårlig samvittighet for det? Utrolig hvor langt vi har fjerna oss fra naturen her syns jeg. (Snakker generelt her nå Brunhilde). Om noen velger en aleneforelder-tilværelse er opp til vedkommende. Jeg har igrunnen ingen mening om det. Selvfølgelig er det optimale at barn får leve med en harmonisk mamma og pappa, men veldig ofte er det ikke sånn. Jeg tror ikke det finnes noen oppskrift på hva som er det beste for hvert enkelt barn. Men personlig kunne jeg aldri blitt mamma alene...
Replica Skrevet 27. februar 2006 #16 Skrevet 27. februar 2006 Jeg syns det er helt greit å skaffe seg barn om man er enslig, men jeg syns man bør ha en farsfigur inne i bildet. For barnets del.
Floja Felíz Skrevet 27. februar 2006 #17 Skrevet 27. februar 2006 Jeg synes det er greit. Det er mange par som også får barn av egoistiske grunner; for å redde forholdet f.eks. Det må jeg si er verre enn å få barn fordi man ønsker nettopp barnet! Barn trenger stabilitet og gode forbilder. Hvis man kan gi dem det, så kjør i vei!
Gjest f-16 Skrevet 27. februar 2006 #18 Skrevet 27. februar 2006 Å få barn når man er enslig er ren egoisme. Man fratar barnet det naturlige med å få vokse opp i en familie. Når enslige velger å få barn på denne måten så tror jeg det må være følelsen av at de vil ha noen som elsker dem betingelsesløst som ligger bak. Greit med den følelsen, men hva kan de gi tilbake? Det er en enslig person, hallo!!! En farsperson annenhver helg er IKKE det samme. Da må adopsjon være det riktige dersom de absolutt MÅ få barn!
Susan Sto Helit Skrevet 27. februar 2006 #20 Skrevet 27. februar 2006 Synes det er bedre å ta det bevisste valget at man ønsker barn så mye at man heller er aleneforelder enn å være desperat jente på jakt etter en mann å få barn med. Det finnes etter min mening altfor mange kvinner som velger å prøve å få barn uten å fortelle faren at det er det de gjør. Synes det å lure en mann til å bli far er langt værre enn å få et barn alene. Har selv tenkt tanken å få barn med en god venn, dersom ingen av oss hadde faste partnere eller barn innen jeg var 30.... (Luftet aldri ideen for han, og det ser ikke særlig aktuelt ut lenger heller....) Visste den gangen at han også hadde et ønske om barn, men at han ikke hadde funnet den rette å få dem med. Dessuten vil vi altid bo nære hverandre, så det ville vært lett å dele omsorgen for barnet. Det er en tøff jobb å være aleneforelder, uansett måten man blir det på! Synes det står respekt av at noen tør å ta et slikt valg!
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå