Hva sier du som har hatt en dårlig oppvekst?

[AnonymBruker]

Først: Vær snill å ikke komme med beskrivelser av overgrep og traumer i denne tråden. 

Spørsmålet mitt er: Du som har hatt en skikkelig dårlig og traumatiserende oppvekst, hva sier du om den når noen spør?

På min jobb er det spesielt en person som hele tiden vitser om oppveksten min, «vedder på du var sånn og sånn», «kan ikke du fortelle om det da du var ungdom» osv. 

Dette er veldig triggende for meg og jeg vet ikke hva jeg skal svare. Jeg har sagt at det er privat og at jeg ikke vil snakke om det, men hun fortsetter bare, men det er virkelig ikke noe morsomt. 

Anonymkode: cbfbf...e52

[Lorieen]

Jeg sier som regel: «Oppveksten min var ikke noe særlig, og jeg anser den som et tilbakelagt kapittel.»

Alle kan ha en dårlig oppvekst, men når jeg er voksen er det mitt ansvar å skape meg et ålreit liv, og det har jeg gjort.

[Nymerïa]

Sannsynligvis er hun av typen som blir enda ivrigere når hun får teften av blod. Og det gjør hun når du sier at det er privat og at du ikke vil snakke om det. Noen mennesker er rett og slett skrudd sammen slik at de trykker på andres svake punkter. Sånne må du holde deg langt unna og aldri gi noe næring.

Når hun setter i gang så får du flytte fokuset rett tilbake på henne. Se rart på henne og si "Du er fryktelig opptatt av barndommen min. Hvorfor er du det?" Hvis hun sier at du må ta en spøk osv så får du ta igjen med samme mynt og si "OK. Jeg vedder på at du var skikkelig nesevis som barn. Du har rett, dette er gøyal humor."

Og TS, hvis det er noen andre der som du kjenner og stoler på, så kan du forklare dem at du synes det er ubehagelig men at hun bare fortsetter. Jeg hadde hjulpet deg med glede.

Hun er rett og slett frekk, det er på tide å vise litt muskler.

Eventuelt kan du dikte opp ting som er så opplagte at hun ser ut som en idiot. Hun spør om dere hadde nettbrett i ungdommen, du svarer at dere kun brukte brevduer osv.

Kom gjerne med flere eksempler, så kan vi prøve å hjelpe deg med svar. Husk at du ikke skylder dette mennesket noe som helst.

[AnonymBruker]

Jeg snakker ikke om min barndom til noen. Det er et fåtall personer som vet hvor ille det var. Gidder ikke å snakke om det til gud og hvermann, for da blir det fort slik som du beskriver.

Anonymkode: 6dfbc...aae

[Helene]

Jeg hadde en egentlig ok oppvekst. Ok, ting har kommet opp i ettertid, men, jeg hadde en sunn og god oppvekst ut i fra sin tid. 

70 tallets foreldre trodde ris og slapp i fjeset var normalt. Ok ris på rumpa da jeg var 16 var ikke ok. Men som voksen tenker jeg, de visste ikke bedre. 

[AnonymBruker]

Er det du som har fortalt om oppveksten din til henne? 

Anonymkode: f2e45...412

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Er det du som har fortalt om oppveksten din til henne? 

Anonymkode: f2e45...412

Nei, hun vet ingenting om oppveksten min. Prøver å holde private ting utenom jobb. Men hun merker sikkert at jeg ikke deler noe når alle de andre mimrer over oppvekst og ungdomstid. 

Anonymkode: cbfbf...e52

[AnonymBruker]

Helene skrev (1 time siden):

Jeg hadde en egentlig ok oppvekst. Ok, ting har kommet opp i ettertid, men, jeg hadde en sunn og god oppvekst ut i fra sin tid. 

70 tallets foreldre trodde ris og slapp i fjeset var normalt. Ok ris på rumpa da jeg var 16 var ikke ok. Men som voksen tenker jeg, de visste ikke bedre. 

Det er ikke sånt jeg mener, men for all del. 

Anonymkode: cbfbf...e52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Først: Vær snill å ikke komme med beskrivelser av overgrep og traumer i denne tråden. 

Spørsmålet mitt er: Du som har hatt en skikkelig dårlig og traumatiserende oppvekst, hva sier du om den når noen spør?

På min jobb er det spesielt en person som hele tiden vitser om oppveksten min, «vedder på du var sånn og sånn», «kan ikke du fortelle om det da du var ungdom» osv. 

Dette er veldig triggende for meg og jeg vet ikke hva jeg skal svare. Jeg har sagt at det er privat og at jeg ikke vil snakke om det, men hun fortsetter bare, men det er virkelig ikke noe morsomt. 

Anonymkode: cbfbf...e52

Vel, ingen har egentlig spurt meg, har på ingen måter en vanlig oppvekst eller god familierelasjon. De på jobb er opptatt med sitt. Oppleves nok ganske så vanlig fra utsiden. Jobber med andre mennesker i helse, og tror de er for fokusert på å ivareta pasientene i stedet for å se på kollegaer. 

Om jeg var deg ville jeg bare latt være å svare personen når de sier sånt. da gir du heller dem ikke noe makt. bare bli helt stille og si til deg selv at di ikke bryr deg. Du har sagt i fra før. Du skylder personen ingenting å svare på det. Jeg ville bare ignorert personen, og gir de seg ikke ville jeg faktisk bare trukket meg vekk fra personen.

Anonymkode: b1a2c...dbe

[Svisle]

Svarer bare kort og greit at den ikke var helt A4 og sånn er livet. Forsøk på mer utspørring eller vitsing bli bare møtt med et dumt blikk og et tilgjort, kort smil. Den reaksjonen får som oftest vedkommende til å gi seg rimelig kjapt. 

Endret 31. oktober 2024 av Svisle

[AnonymBruker]

Jeg svarer bare "den ble som den ble". Om de spør om å få høre mer svarer jeg bare "jeg ble en sterk voksen, det andre betyr ikke noe😊"

Anonymkode: 1d3ad...00b

[AnonymBruker]

De gjorde det de trodde var rett den gangen.

(Født på 60 tallet)

Anonymkode: 8ce33...6ed

[BobbySocks]

Hva med å lage noen standardsvar?

»Nei, ganske vanlig vil jeg tro?» «jeg var ganske stille som tenåring». Sånne kjedelige gørre svar som sier ingenting. 

[AnonymBruker]

Jeg svarer enkelt og greit bare kort og ærlig med et eller to ganske drøye minner til folk som ikke greier å akseptere grenser når de blir satt.

Typ, jeg var et ganske normalt og lykkelig barn helt til den dagen xxxxx skjedde. 
Jeg var aldri sånn eller slik, men etter xxxxxxx blir man jo litt farga så jeg ble veldig raskt voksen.

Anonymkode: 40c36...f20

[AnonymBruker]

On 10/29/2024 at 4:08 PM, AnonymBruker said:

Først: Vær snill å ikke komme med beskrivelser av overgrep og traumer i denne tråden. 

Spørsmålet mitt er: Du som har hatt en skikkelig dårlig og traumatiserende oppvekst, hva sier du om den når noen spør?

På min jobb er det spesielt en person som hele tiden vitser om oppveksten min, «vedder på du var sånn og sånn», «kan ikke du fortelle om det da du var ungdom» osv. 

Dette er veldig triggende for meg og jeg vet ikke hva jeg skal svare. Jeg har sagt at det er privat og at jeg ikke vil snakke om det, men hun fortsetter bare, men det er virkelig ikke noe morsomt. 

Anonymkode: cbfbf...e52

Personlig som en som har fått begrepet "tapt barndom stemplet på seg" kan jeg si at fortiden min er noe jeg har lagt bak meg. Jeg fokuserer heller fremover. Om noen spør vil jeg prøve å fokusere på de positive tingene med oppveksten og unngå traumene. Traumene har jeg bearbeidet over mange år og de forsvinner neppe, men jeg har ingen intensjon om at jeg skal la dem ødelegge fremtiden min noe mer.

Anonymkode: 97adc...d3d

[AnonymBruker]

Jeg jatter med og skrøner. Feks spør de om ville fester forteller jeg at jeg var en boknerd som trivdes best hjemme. De trenger ikke å vite at jeg var utfryst/usynlig og aldri ble bedt, og at jeg hjemme måtte gjemme meg på rommet for å slippe unna foreldre..klær var fretex møter bohem, så ler jeg litt av dårlig smak.  Altså, ei historiene dine. Du trenger aldri å fortelle alt.. 

Anonymkode: b8c63...724

[AnonymBruker]

Herregud så usaklig oppførsel! Svar et eller annet som setter vedkommende på plass.  Det fortjener han/hun. Ærlig talt.

Anonymkode: 60566...b50

[HMK]

Jeg forteller alltid sannheten, jeg. "Jeg ble utsatt for vold og omsorgssvikt, så jeg hadde ikke de beste oppvekstvilkårene." 

[Daisy-love]

Om du ikke vil si noe som helst, kan du prøve å si at det er et lite spennende tema å snakke om. Dysse det ned rett og slett. I en sånn situasjon som du beskriver så tror jeg ikke jeg ville sagt noe som kan få henne mer nysgjerrig. Enten det eller sette en klar strek. Har du for eksempel flyttet for å komme deg bort, går det an å si at «barndommen er tilbakelagt på x plass, og det var godt å bli voksen, flytte og komme seg videre». Det siste har jeg sagt til flere, men jeg tror ikke det vil virke på hun her. Du kan også snu det til å spørre hvorfor hun er så veldig opptatt av deg 20år yngre. Prøve å avvæpne det med å snu det tilbake. 

Jeg har også sagt at «det var gode grunner for at jeg flyttet bort, men de grunnene diskuterer jeg ikke». Lignende det alt nevnt. Jeg skjønner godt det trykker på litt knapper her. 

[AnonymBruker]

Kanskje hun har dårlig sosial intelligens og egentlig ønsker å få deg ut av skallet ditt? Kanskje hun faktisk tror hun gjør noe bra når hun holder på slik?

Hadde jeg vært i din situasjon hadde jeg konfrontert henne vennlig og bestemt: 

Jeg hadde trukket henne til siden, sett henne i øynene og sagt til henne: «Jeg ønsker ikke å snakke om noe som hadde med oppveksten min å gjøre. Kan du respektere det fra nå, og heller spørre meg om andre ting?» Spør hun hvorfor ville jeg sagt: «Dette ønsker jeg ikke å snakke om, vennligst respekter dette».

Selv har jeg best erfaring med å konfrontere folk direkte og tydelig. Noen må ha det inn med teskje for å forstå.

Hvis du fortsetter etter en slik konfrontasjon, DA ville jeg begynt med litt kraftigere skyts tilbake. 

Anonymkode: 7440d...ab2