Prøver på nr 2

[Gakkepus]

Hei! 
 

Jeg har en nydelig gutt født i 2018. Lenge har jeg tenkt at jeg ikke skal ha flere barn, men her sitter jeg og krysser både fingre og tær. Håper at spiren sitter denne måneden samtidig som ny graviditet stresser meg. Jeg tilskriver dette normalne bekymringer, men ikke store nok bekymringer som skal stoppe meg fra å realisere planen. Dersom jeg blir gravid før jul blir det 7 års forskjell mellom barna. Noen vil kanskje tenke at det er et for stort gap, men jeg tenker at det kan være noe fint i det også. 
 

Prøveperioden begynte denne måneden. Hadde eggløsning 22.09. Vi prøvde litt før og litt etter, men ikke på selve dagen. På en side tenker jeg at den PP er litt tapt, men det har jeg tenkt også før. Planen er å ta det med ro og bli hyggelig overrasket dagen det faktisk klaffer. 
 

Jeg forventer å få mensen den 6.11. Det er enda noen dager igjen til jeg velger å teste (får se om jeg klarer å holde meg). Bruker denne dagboken til å lufte tanker og følelser. Sist jeg var gravid hadde jeg også dagbok på KG. På det tidspunktet hadde jeg mistet i uke 12, hatt flere runder på sykehuset med utskraping og antibiotika. Denne gangen satser jeg på at det går uproblematisk. 
 

 

Endret 29. oktober av Gakkepus

[Gakkepus]

Etter at jeg opprettet dagboken har realiteten sunket sakte, men sikkert inn. Er det den rette tiden å bli gravid? Absurd, men hva vil jobben tenke? Jeg jobber på en lukket avdeling med veldig syke pasienter, vil jobben tilrettelegge tilstrekkelig? Jeg vet jeg tenkte det samme forrige gang, og det gikk jo bra. 
 

Med prosessen følger også en overvåking av kroppen. Var det et stikk jeg kjente nå? Hvorfor er jeg mer trøtt en vanlig, og de murringene, er det vanlige PMS symptomer, eller er det noe mer?
 

Da vi prøvde sist, som var 2017, ble jeg gravid veldig fort. I løpet av 2017 var jeg gravid 2 ganger. Den første graviditeten mistet jeg i uke 12, deretter 2 kjemiske graviditeter og til slutt spiren som satt. I 2023  hadde jeg kjemisk graviditet. Det er en mistanke om at spiren sitter innen kort tid. Kanskje den allerede er i utvikling uten at jeg vet? Det er skummelt men samtidig spennende. Jeg har glemt hvor tøft det forrige svangerskapet var. Jeg tror jeg har romantisert et svangerskap det siste året. Jeg har drømt om å amme, noen som var helt uaktuelt da barnet mitt ble født i 2018. Jeg har drømt om permisjon, tid med nyfødt, våkne netter og bleieskift. Kanskje jeg drømmer så mye om det fordi sønnen min har fylt 6 år og mer selvstendig? Kanskje det skremmer meg at plutselig blir min rolle - misforstå meg rett -  av mindre betydning. Gir det mening? Jeg har lenge identifisert meg som mor, og det er sårt  (og vakkert) se barnet vokse. Kanskje handler det om at jeg «mistet» så mye da han var liten, føler jeg, men det stemmer kanskje ikke likevel. Kanskje handler det om tiden som går forbi, og et ønske om å begynne litt «på nytt». Oppleve det igjen. 
 

Uansett hva roten til ønsket egentlig er så vet jeg at dette valget kommer jeg ikke til å angre på. Jeg er klar til å ta imot et barn til, og det er mer en nok kjærlighet og omsorg å gi. 

 

Endret 29. oktober av Gakkepus

[Gakkepus]

Jeg visste jo, egentlig, at testen kom til å være negativ, men jeg tok den likevel. 7 dager før forventet mens. Skuffelsen blir stor dersom det viser seg at det likevel ikke klaffet denne måneden. Samtidig blir det enda en bekreftelse på hvor mye jeg ønsker å bli gravid, ønske nytt barn velkommen. 
 

Symptomer, tja. Det er vanskelig å skille symptomer når de overlapper så mye. Hittil har jeg hatt murringer, halsbrann (noe jeg sjeldent har, og forbinder med graviditet fra tidligere) stikk i høyre side som kommer og går, oppblåst mage, ømme bryst. Men det er jo ikke ukjent. Det trenger ikke være symptomer, men det er fint å følge med. Drømme seg litt bort. Håpe. Akkurat nå er det et positivt påfyll i min litt gråe hverdag. 
 

Negativ test, men det var jo som forventet. Selvfølgelig lyste jeg med lommelykt. Jeg hadde ikke vært meg selv ellers. 

Endret 30. oktober av Gakkepus

[Gakkepus]

Jeg var på kurs i dag. Mange av mine kolleger tok med seg sine barn, ammet. Noen var gravide. Kjente at det vekket en del varme følelser. Tilbake på hotellet tok jeg en test (tenkte vel at nå er det på tide). Selvfølgelig var den blendahvit. Ingenting å se. Et lite håp har jeg fortsatt, men jeg innspiller meg på at tante rød er rett rundt hjørnet. Jeg kan google meg grønn, men jeg blir ikke klokere. Hva er det som skjer, egentlig? Jeg drømmer mye (noe jeg aldri gjør. Sover som en stein), murringer, kvalme, og mye annet. Likevel er det for tidlig. Jeg drømmer meg bort til små føtter, latter, første skritt, amming. Jeg vet det er fremtiden, men når er usikkert. Tiden får vise. Det er noe tryggende med denne dagboken. Mannen min er ikke den beste samtalepartneren. Jeg forventer heller ikke at han skal forstå alt jeg tenker og føler på. Vi er forskjellige - biologisk. Men jeg innser hvor mye jeg tenker på det. Noen vil si at jeg vier for mye tid, men det er vel normalt når instinktene slår til 100%. 

Endret 31. oktober av Gakkepus

[Gakkepus]

Forventet mens er om 3 dager. Testet negativt i går, og innstiller meg på at TR er rett rundt hjørnet . Tenker egentlig at det er greit. Jeg får tid til å ta noen aktive grep i hverdagen. Bli mer aktiv, slutte med snusing (har allerede gjort det, men fortsette med det), spise sunt osv. Det passer også litt bedre at det (vet at det ikke kan planlegges) klaffer nærmere nyåret enn nå. Jeg må snu ventetiden til noe positivt. Jeg har barn fra før, og noen måneder til eller fra er ingen verdens undergang. Tiden må fylles med noe positivt, og det er det jeg tenker å gjøre fremover. 

 

 

[Gakkepus]

Hei! 
 

det er en stund siden jeg oppdaterte sist. Jeg er i det man kaller på «godt norsk» DPO-land. Eggløsningen var sannsynligvis 17.11. 
 

De siste dagene har jeg vært alene med barn, og tiden har gått fort. Jeg har ikke «jaktet» på symptomer. Ikke bare fordi det er ALT for tidlig, men faktisk tror ikke at det har klaffet denne måneden selv om innsatsen har vært god. Jeg vet ikke hvorfor jeg tenker slik jeg gjør. Mulig det er en forsvarsmekanisme fordi jeg vet at skuffelsen kommer til å stikke litt ekstra dersom mensen melder sin ubudne ankomst. 
 

De siste månedene har jeg fulgt med på en rekke kontoer som omhandler IVF, dårlig spermkvalitet, sekundærinfertilitet, dårlig eggkvalitet osv. Dette har selvfølgelig satt i gang noen fantasier for det er slettes ingen selvfølge at det klaffer denne gangen. Men, det er kun katastrofetanker. Jeg velger å tenke positivt om denne reisen og innstille meg på at det kan ta tid (jeg er tross alt litt eldre nå), og at det er naturlig at det tar tid for enkelte. 
 

testdato (sannsynligvis for tidlig, men jeg har kjøpt ultratidlige tester) er 26/27-11. forventet menstruasjons er 1.12. Planen er å teste 6 dager før - selvfølgelig. Jeg hadde ikke vært meg selv om jeg valgte å vente tiden ut 👀

 

krysser fingrene for alle der ute som har kastet seg på denne spennende, nervepirrende og tålmodigjetstestende reisen. La oss håpe at det sitter en spire (eller to👀) innen 2024 er omme! 

Endret 21. november av Gakkepus

[Fhuzzy]

Kjenner meg veldig igjen i tankene og mønstrene her 🫣 Jeg krisemaksimerer, overtenker, tester for tidlig, leser alskens forumtråder og følger plutselig en haug med prøvere og ivf’ere på some… Førstemann satt så kjapt og jeg tenkte kanskje at vi skulle ha flaks andre gangen, men samtidig tenkter jeg at det er jo veldig lite sannsynlig. Kan liksom ikke beskrive det med noe annet enn at man (jeg i alle fall) plutselig er veldig rastløs og utålmodig…

Krysser i alle fall fingrene for at dere får godt nytt før 2024 er over! Masse lykke til frem mot IKM! 🤞🏻🤞🏻

[Gakkepus]

Fhuzzy skrev (17 timer siden):

Kjenner meg veldig igjen i tankene og mønstrene her 🫣 Jeg krisemaksimerer, overtenker, tester for tidlig, leser alskens forumtråder og følger plutselig en haug med prøvere og ivf’ere på some… Førstemann satt så kjapt og jeg tenkte kanskje at vi skulle ha flaks andre gangen, men samtidig tenkter jeg at det er jo veldig lite sannsynlig. Kan liksom ikke beskrive det med noe annet enn at man (jeg i alle fall) plutselig er veldig rastløs og utålmodig…

Krysser i alle fall fingrene for at dere får godt nytt før 2024 er over! Masse lykke til frem mot IKM! 🤞🏻🤞🏻

Hei 👋 og så hyggelig at du er innom dagboken min. Og vet du, det var godt å lese at du har liknende mønster. Jeg har skjult min SoMe aktivitet fra omverden 😅 forstår ikke hvorfor jeg skal følge med på disse kontoene, jeg er jo ikke i samme båt (håper jeg!). Jeg finner vel noe tryggende i å lese om andres opplevelser, symptomer osv. pussig. 

[Fhuzzy]

Det var akkurat noe av det jeg satte veldig pris på med denne siden av forumet sist gang også - en bekreftelse på at andre er i samme båt og et sted å lufte tanker og følelser som en kan kanskje er litt flau over 🫶🏻

[Gakkepus]

8 DPO 

I dag stakk misunnelsen ekstra mye. En kollega annonserte at hun er gravid. Etter størrelsen på magen å dømme antar jeg at hun er noen måneder på vei.

Jeg derimot er i et pessimistisk hjørne. Overbevist om at det ikke har klaffet denne måneden. Følelsen er demotiverende. Av «symptomer» har jeg det en PMS-pakke kan tilby; ømme bryst, hodepine, stikk og murringer. 
 

Det er faktisk litt sårt å se andre leve ut det jeg ønsker meg aller mest NÅ. Misunnelse er bare en naturlig del av prosessen. 

[Gakkepus]

Hei og hå! 
 

10DPO. Litt demotiverende å oppdatere, men jeg gjør det likevel. Det føles godt å lufte sine tanker som ikke har plass i hverdagen. 
 

Negativ test i dag. Negativ innstilling. Jeg forbereder meg til ny PP. Mulig jeg tar sorgen på forskudd, men det føles lettere å gjøre det slik. Det letter litt på følelsene som er en naturlig del av denne prosessen. 
 

forventet menstruasjon er 02.12 🩸. Neste EL (i følge mine beregninger) er 15.12 (dette må jeg nok bekrefte med tester). 
 

Det er nå godt at det nærmer seg jul. Det er en utrolig fin og trygg tid for meg og min familie. Godt å ha en gulrot å se frem til. 

[Fhuzzy]

Skjønner veldig godt denne forsvarsmekanismen! Jeg hadde det faktisk akkurat på samme måte ved første svangerskapet. Jeg fikk aldri noen positiv el-test og hadde egentlig gitt opp den pp’en, men plutselig dukket det en positiv test opp gitt 🫣 Bedre å bli positivt overrasket enn omvendt. Selv om du testet negativt i dag, kan det plutselig dukke opp en positiv test helt frem til IKM 🤞🏻Om ikke så skal jeg i alle fall heie på neste egg!

[Gakkepus]

Fhuzzy skrev (På 27.11.2024 den 11.24):

Skjønner veldig godt denne forsvarsmekanismen! Jeg hadde det faktisk akkurat på samme måte ved første svangerskapet. Jeg fikk aldri noen positiv el-test og hadde egentlig gitt opp den pp’en, men plutselig dukket det en positiv test opp gitt 🫣 Bedre å bli positivt overrasket enn omvendt. Selv om du testet negativt i dag, kan det plutselig dukke opp en positiv test helt frem til IKM 🤞🏻Om ikke så skal jeg i alle fall heie på neste egg!

Helt riktig! Blir så påvirket av «alle» som tester tidlig. 😅 har gått til innkjøp av både g- og el-tester. Rusta for neste PP (med mindre det ikke dukker opp en liten rosa strek de neste dagene). ✨

[Gakkepus]

Har egentlig vært veldig dårlig på å tempe i det siste, men legger ved et bilde for variasjonens skyld. 
 

I går kveld, da jeg la meg, kjente jeg på en del stikk, spesielt i hø.side i «livmor-området». Dette husker jeg spesielt godt fra det forrige svangerskapet. Vet at «festesmerter», er svært omdiskutert, og i ingen forsking har konkludert med at det er et faktisk fenomen, men nok om det. Selv om jeg ikke har lyst, får jeg jo litt forhåpninger. Samtidig tenker jeg at det kan være hva som helst annet, spesielt💥PMS💥

 

 

 

 

Endret torsdag kl 11:37 av Gakkepus

[Gakkepus]

Dagen begynte med at jeg oppførte meg som en heks. Sannsynligvis en dårlig kombinasjon av PMS-symptomer (hodepine, kvalme og trøtthet) og en liten frustrasjon over at det trolig ikke har klaffet denne måneden. Testene kunne ikke vært mer hvite fårrå sirre sånn! Sønnen min påpekte i bilen at jeg absolutt ikke kan forvente å få gaver av julenissen så grinete og sur jeg er. Han skulle bare visst at det ikke er det materielle jeg ønsker meg. ✨

Prøveperioden er en underlig blanding av spenning, nysgjerrighet, bekymring og utålmodighet. Jeg bøyer meg i støvet for de som klarer å koble hodet ut, og vente tålmodig på TR. ✨ Jeg derimot blir nærmest besatt av å teste, styre, tenke, drømme meg bort… oppi det hele må jeg jage bort tanker om at «jeg er for gammel» (er 34, og for å være klar, jeg tenker overhode ikke at andre på den alderen er for gamle, men der klarer jeg å tenke objektivt), eller «hvorfor måtte jeg vente så lenge med å bli klar for barn 2» osv. Men, men, menneskehjernen eier null grenser når det gjelder overanalysering. 
 

Men, alt kan snu, og plutselig står jeg der med positiv test og lurer på hvordan alt skal organiseres. Livet. krysser fingrene for at desember er måneden det kanskje klaffer ✨

(nei, jeg har ikke fått mensen enda selv om det kanskje kan virke sånn basert på det jeg skrev) 😅

 

 

 

Endret fredag kl 23:02 av Gakkepus

[Gakkepus]

Der kom mensen. Jeg har en veldig stabil syklus, og det er jo bra. Skal hente pakken med alle slags tester i dag, og 06.12 kan «galskapen» begynne 😵‍💫 

Jeg er både spent og nervøs. Klaffer det i desember tro? Skulle ønske jeg hadde en krystallkule å si inn i 🔮