Drukner i vennegrupper, høstfester, FN-dager etc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Helt enig…

useless mye greier! 
i tillegg forventes det at foreldre skal være med på alt sammen. 
Mine foreldre stod aldri på sidelinjen på en fotballtrening… 

Denne utviklingen er komplet galskap!

Anonymkode: 24e44...a3c

Så synd at du hadde så lite engasjerte foreldre.

Mine foreldre var med på det meste av mine og søskens aktiviteter. Min far endte som trener i en aktivitet (for annet kull enn mitt eller søskens) og deltok sammen med meg på en annen aktivitet. En av dem var alltid med og så på konkurranser. De deltok på dugnader og på min idretts loppemarked (sportsutstyr-messe).

Jeg er født på 80-tallet. Veldig takknemlig for foreldrene mine og hvor mye de stilte opp for oss.

Anonymkode: d9fe6...734

[Sandie]

Brunello skrev (19 timer siden):

Slutt å klag. Regner med at alle som klager er med på relativt lite. Mange er med på alt dere skriver om, og er i tillegg trenere, foreldrekontakt, medlem av Fau og masse annet. Og de menneskene har veldig ofte de mest tidkrevende jobbene også.

Det er mange som har tidkrevende jobber, men graden av fleksibiltet arbeidsgiver tillater i hverdagen er det som er avgjørende.

Jeg har lagt merke til at de foreldrene som er med på "alt" og igangsetter masse greier ofte er personer som har en høy grad av selvbestemmelse i egen arbeidshverdag, kan avspasere og ta fridager som det passer dem. Jeg har også en jobb som åpner opp for dette, og herlighet hvor mye enklere det gjør alt i hverdagen! Sammenlignet med før da jeg hadde en jobb der jeg måtte være på plass i et bestemt tidsrom, og ingen mulighet til avspasering eller fleksitid uten at det "på nåde" ble innvilget av min sure kompromissløse sjef. Man er i stor grad prisgitt arbeidsgiver, dessverre.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det hadde nok gått helt fint med barna om de hadde funnet på litt på egenhånd også;-) Kanskje mannen din hadde satt pris på at hverdagen ble litt roligere. 

Anonymkode: 45281...6bf

Det er klart det hadde gått fint! Men de koser seg, og vi voksne koser oss. Det er godt å kjenne på normalitet i en unormal situasjon med sykdom. Jeg og mannen diskuterer selvsagt hvordan vi skal legge opp familielivet, og han ønsker like mye som meg at vi skal ha det sånn som vi har det. Det er ikke sånn at jeg bare durer på og ikke lar han være med å styre skuta 😅Når han har dårlige dager, så er det jeg som stiller opp på aktivitetene. Han stiller på det han klarer😊 Vi er sosiale folk og trives godt med å være mye sammen med andre barn og voksne.

Anonymkode: 08d55...0b4

[AnonymBruker]

Jeg synes det er koselig jeg. Og ja jeg har flere barn, tre stk. 

Anonymkode: dc936...024

[AnonymBruker]

Det er et helvetes kjør!🤯

 

Anonymkode: 5873a...991

[AnonymBruker]

Det går faktisk an å si "nei takk" til random feiringer, samlingsstund osv. Det har vi gjort med (med meget god grunn, som jeg ikke går inn på) og har ikke fått noen spørsmål om det fra lærere eller andre. Si nei og vær sjef over egen hverdag. Det passer dessverre ikke. Punktum. 

Anonymkode: fe0ac...19b

[AnonymBruker]

Jeg er født i 1983 og vi hadde ikke vennegrupper, arrangementer som foreldrene mine måtte delta på, eller dugnader. Jeg gikk selv til den ene aktiviteten jeg drev med.

Vi har tatt grep for å få kvalitetstid sammen som familie, uten gjennomorganiserte dager. Vi ELSKET korona-tiden! Så vår eldste går på to aktiviteter, som ikke krever dugnad eller foreldreoppmøte, og som ikke har avslutninger. Eldste får begynne på én aktivitet når han begynner på skolen.

Vi stiller opp der det er viktig, så jeg er klassekontakt på skolen og mannen sitter i FAU i barnehagen. Begge steder bruker vi makten det gir til å kutte antall aktiviteter til beinet. Og alle foresatte elsker det, med unntak av to overaktive mødre som helst ønsker minst én aktivitet per kveld, virker det som.

Anonymkode: 63049...ea0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Vi har barn men de er fremdeles bare i barnehagealder så jeg vet ikke selv hvordan det blir på skolen, jeg sier ikke at jeg ikke tror på at det er mye greier nå! Jeg tror heller ikke det var lett for mamma (og pappa). Jeg bare forteller hvordan jeg husker at det var mye. Siden mange mener det ikke var noe sånt før og veldig mye nå.

Vi bor nærmere besteforeldre (har bare ett sett) enn mine foreldre gjorde men ja besteforeldrene mine hjalp til mye da jeg var barn men da jeg var 7-8 ble mormor alvorlig syk så etter det var det mindre. Besteforeldre på andre siden bodde et stykke unna men passet og en sjelden gang. Besteforeldre hjelper vel uannsett ikke med kostymer, mat til arrangementer, arrangere bursdag og vennekveld og sånt?

 

Tror en forskjell var at foreldrene våre da var mye fokusert på barna og familieliv og lite på selvrealisering, vennearrangementer og hobbyer utenfor hjemmet. De likte ski, friluftsliv osv som de hadde med oss barna på, eller drev med prosjekter hjemme. I helgene var vi på hytta med familien. De fleste vennene deres hadde barn på samme alder så de møtte dem med oss barna med. Pappas jobb hadde jobbreise der hele familiene ble med, sånn er det ikke på min og mannens arbeidsplasser i dag. De var og yngre enn jeg og de fleste foreldre jeg kjenner. 10 år yngre enn da jeg fikk min førstefødte.

Det var og mye samarbeid spesielt rundt fritidsinteresser der vi ble kjørt av hverandres foreldre osv. Men det regner jeg jo med at man gjør i dag og?

Anonymkode: d9fe6...734

Jeg har også svart tidligere i tråden, jeg er født på 80-tallet og husker at vi hadde akkurat de samme tingene. 

Dette tror jeg er et godt poeng, mamma sier det ofte. "Da vi hadde små barn var vi ikke så opptatt av å ha egentid, ha voksentid og dyrke våre egne interesser så mye. Din far spilte fotball en gang i uken, jeg var på klubb en gang i mnd, ellers var vi sammen om å drifte familien. Det var prosjektet og vi følte ikke vi trengte noe mer. Dere skal dyrke deres egne interesser, ha egentid og tid alene som par". 

Vi var flere søsken og flere helger gikk de mellom arrangementer eller fra det ene til det andre. Mamma har aldri klaget over det i ettertid, og de sa aldri nei til at vi kunne gjøre noe fordi det ble stress for de. Så jeg tror innstillingen til ting har endret seg

Anonymkode: cc85c...de7

[Gjest issoras]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Skjønner at det kan bvære mye når man har 3+ barn, men ellers? Hva gjør dere som gjør at dere ikke har tid til disse tingene? Sånn som kalenderen er nå med 2 barn, så den også ut før vi fikk barna, bare at da var det våre aktiviteter som fylte den. Nå har vi kuttet en del ned på de voksnes aktiviteter, og lar barna ha førsterett på tiden. Vi er allikevel opptatte selv ofte! 

En vanlig uke da jeg var barn (tidlig 200å-tall) var helt lik som nå.

Her er 4 dager denne uka, resten av dagene (inkludert helg!) er likt.

Mandag: rosadag på skolen. Alle har på noe rosa. Barnehagen har utedag og må ha med bålmat. Etter skolen har eldste dans og musikk. Yngste skal i bursdag. Mor skal på vollyball, far har et møte på kveldstid over nett.

Tirsdag: turdag på skolen. Ha-med-dag i barnehagen. Eldste har leksehjelpdag på skolen etter skolen, mor er med som leksehjelper. Yngste har turn. Mor skal på venninnemiddag, far skal på fotball

Onsdag: eldste skal på fotball og turn. Mor, far og yngste skal på tur mens eldste er borte. På kvelden skal mor og far på kino, bestemor er barnevakt.

Torsdag: halloween i barnehage og på skole. Begge skal kle seg ut. Halloweenfest for eldste, "vennegruppe"/halloweengåing med yngste. Mor baker kake til halloweenfest etter jobb. Far har et møte over nett på kvelden. Eldste skal overnatte hos en venn etter halloweenfest.

 

Det er da helt overkommelig. Skulle vi sittet og tvunnet tommeltotter?

Anonymkode: d7767...a2f

Så alternativet ditt til eksterne aktiviteter organisert av andre er å tvinne tommeltotter? 

Helt greit at du liker livet ditt som du beskriver det, for meg høres det der ut som et mareritt. Vi elsker å ha litt fritid som ikke er organisert. Da blir det tid til tur (helt uorganisert!), besøke familie, frilek med venner, kreative aktiviteter, lese bøker lage mat sammen. Trenger ikke tvinne tommeltotter. 😄

[AnonymBruker]

issoras skrev (5 minutter siden):

Så alternativet ditt til eksterne aktiviteter organisert av andre er å tvinne tommeltotter? 

Helt greit at du liker livet ditt som du beskriver det, for meg høres det der ut som et mareritt. Vi elsker å ha litt fritid som ikke er organisert. Da blir det tid til tur (helt uorganisert!), besøke familie, frilek med venner, kreative aktiviteter, lese bøker lage mat sammen. Trenger ikke tvinne tommeltotter. 😄

Det gjør vi jo også. Venninnemiddag, overnatting (besøk), kino og tur stod på lista. 

Å lage mat, tegne, perle, lese, se tv, frilek og sånt gjør vi også hver dag, det tenker jeg ikke på som "store" aktiviteter som skal på kalenderen, liksom. Lager dere mat hver for dere? Spør fordi jeg er nysgjerrig, og helt ærlig ikke kan se for meg hvordan vi ellers skulle fått laget maten😅 Begge barna har sine oppgaver i matlaginga, eller så sitter de ved bordet og tegner/leker.

Småaktivitetene her skjer feks om morgenen før skole/bgh/jobb, om ettermiddagene mellom "storaktivitetene", om planer endres eller bare fordi vi har lyst/tid. Føler vi har mye tid til rådighet, og det er helt fint å fylle på med organiserte greier.

Anonymkode: d7767...a2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Skjønner at det kan bvære mye når man har 3+ barn, men ellers? Hva gjør dere som gjør at dere ikke har tid til disse tingene? Sånn som kalenderen er nå med 2 barn, så den også ut før vi fikk barna, bare at da var det våre aktiviteter som fylte den. Nå har vi kuttet en del ned på de voksnes aktiviteter, og lar barna ha førsterett på tiden. Vi er allikevel opptatte selv ofte! 

En vanlig uke da jeg var barn (tidlig 200å-tall) var helt lik som nå.

Her er 4 dager denne uka, resten av dagene (inkludert helg!) er likt.

Mandag: rosadag på skolen. Alle har på noe rosa. Barnehagen har utedag og må ha med bålmat. Etter skolen har eldste dans og musikk. Yngste skal i bursdag. Mor skal på vollyball, far har et møte på kveldstid over nett.

Tirsdag: turdag på skolen. Ha-med-dag i barnehagen. Eldste har leksehjelpdag på skolen etter skolen, mor er med som leksehjelper. Yngste har turn. Mor skal på venninnemiddag, far skal på fotball

Onsdag: eldste skal på fotball og turn. Mor, far og yngste skal på tur mens eldste er borte. På kvelden skal mor og far på kino, bestemor er barnevakt.

Torsdag: halloween i barnehage og på skole. Begge skal kle seg ut. Halloweenfest for eldste, "vennegruppe"/halloweengåing med yngste. Mor baker kake til halloweenfest etter jobb. Far har et møte over nett på kvelden. Eldste skal overnatte hos en venn etter halloweenfest.

 

Det er da helt overkommelig. Skulle vi sittet og tvunnet tommeltotter?

Anonymkode: d7767...a2f

Tror du vet veldig godt at det finnes en mellomting mellom timeplanen du skisserer og det å tvinne tommeltotter.

 Jeg har selv to barn, men hadde ikke orket det kjøret. Vet ikke hvor gamle dine er , men vår eldste på 6 år har en aktivitet per uke. Det holder. Hun er sliten etter skole og SFO og trenger ro på ettermiddagen. Da gjør vi lekser, leser bøker eller bare slapper av sammen. Ellers har hun vennebesøk ca. 1 gang i uken. Yngste på 3 år har ikke begynt med besøk eller aktiviteter enda. Også hun er sliten etter barnehagen og elsker rolige ettermiddager. Meg og mannen har aldri "datenights" da vi ikke har besteforeldre eller andre som kan sitte barnevakt. Virker som det er veldig status for enkelte å ha fullpakket timeplan og rakke ned på de som er slitne. Folk har ulike jobber og ulike liv. Slitsomme jobber og ingen mulighet for avlastning er f.eks. en dårlig kombo.

Anonymkode: 9cf37...21a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tror du vet veldig godt at det finnes en mellomting mellom timeplanen du skisserer og det å tvinne tommeltotter.

 Jeg har selv to barn, men hadde ikke orket det kjøret. Vet ikke hvor gamle dine er , men vår eldste på 6 år har en aktivitet per uke. Det holder. Hun er sliten etter skole og SFO og trenger ro på ettermiddagen. Da gjør vi lekser, leser bøker eller bare slapper av sammen. Ellers har hun vennebesøk ca. 1 gang i uken. Yngste på 3 år har ikke begynt med besøk eller aktiviteter enda. Også hun er sliten etter barnehagen og elsker rolige ettermiddager. Meg og mannen har aldri "datenights" da vi ikke har besteforeldre eller andre som kan sitte barnevakt. Virker som det er veldig status for enkelte å ha fullpakket timeplan og rakke ned på de som er slitne. Folk har ulike jobber og ulike liv. Slitsomme jobber og ingen mulighet for avlastning er f.eks. en dårlig kombo.

Anonymkode: 9cf37...21a

👏👏👏

Anonymkode: 67b12...980

[Gjest issoras]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det gjør vi jo også. Venninnemiddag, overnatting (besøk), kino og tur stod på lista. 

Å lage mat, tegne, perle, lese, se tv, frilek og sånt gjør vi også hver dag, det tenker jeg ikke på som "store" aktiviteter som skal på kalenderen, liksom. Lager dere mat hver for dere? Spør fordi jeg er nysgjerrig, og helt ærlig ikke kan se for meg hvordan vi ellers skulle fått laget maten😅 Begge barna har sine oppgaver i matlaginga, eller så sitter de ved bordet og tegner/leker.

Småaktivitetene her skjer feks om morgenen før skole/bgh/jobb, om ettermiddagene mellom "storaktivitetene", om planer endres eller bare fordi vi har lyst/tid. Føler vi har mye tid til rådighet, og det er helt fint å fylle på med organiserte greier.

Anonymkode: d7767...a2f

Men det er jo akkurat sånne ting folk sliter med å få tid til fordi hverdagen er organisert ihjel med eksterne aktiviteter!

Lage middag hver for oss? Hvorfor skulle vi det? 

Når min sønn er ute med venner i frilek er de ute i et par timer, det er overhodet ikke noe de får tid til før eller etter aktivitet. 

Her ser en typisk organisert dag slik ut for oss: 

Står opp 630, ut av huset 730. Vi er hjemme 16. Kan få i oss litt enkel mat, så tar en av oss barn 1 på trening mens den barn 2 gjør lekser før den blir kjørt på trening. Barn 1 og voksen 1 lager middag når de kommer hjem, så spiser vi felles middag kl 19 og så er det leggetid. Her er det altså lite tid til frilek, kreative aktiviteter, dra frem en symaskin, invitere mormor på middag eller noe som helst på slike dager. 

Vi får tid til sånne ting fordi vi bare har 2-3 dager i uka med organiserte aktiviteter. Hadde hver dag hvert med organiserte aktiviteter hadde livet blitt et rotterace uten tid til å tvinne tommeltotter, som du kaller det. 

Folk verdsetter ulike ting og ulikt tempo og det er helt greit. Men det er klart at noen blir helt utslitt av å skulle følge med organiserte greier HVER DAG. jeg vokste ikke opp sånn og verdsetter også som voksen å ha mye fritid der vi som familie gjør det vi ønsker. 

[AnonymBruker]

Sandie skrev (15 timer siden):

Det er mange som har tidkrevende jobber, men graden av fleksibiltet arbeidsgiver tillater i hverdagen er det som er avgjørende.

Jeg har lagt merke til at de foreldrene som er med på "alt" og igangsetter masse greier ofte er personer som har en høy grad av selvbestemmelse i egen arbeidshverdag, kan avspasere og ta fridager som det passer dem. Jeg har også en jobb som åpner opp for dette, og herlighet hvor mye enklere det gjør alt i hverdagen! Sammenlignet med før da jeg hadde en jobb der jeg måtte være på plass i et bestemt tidsrom, og ingen mulighet til avspasering eller fleksitid uten at det "på nåde" ble innvilget av min sure kompromissløse sjef. Man er i stor grad prisgitt arbeidsgiver, dessverre.

 

Ingen fleksibilitet på jobb her, stiller likevel opp på både det ene og det sndre, sånn er det å ha barn tenker jeg

Anonymkode: 7ca03...670

[AnonymBruker]

Født på 70-tallet med foreldre uten fleksibel arbeidstid, den ene pendlet og den andre jobbet skift. Jeg drev aktiviteter minst 3-4 dager i uka, hver helg håndballkamp og eller annet arrangement. 

Mine foreldre var aktive i styrer på mine aktiviteter, de satt i styrer i egne interesser, mamma var i syklubb, mamma var klassekontakt, de stilte opp på arrangement på dagtid om de kunne som karneval og juleverksted. Før jul og sommer hjalp foreldre til med kostymer og kulisser til avslutningens forestilling. Det var masse dugnader og pappa ledet minst 2 store aksjoner i året, som f.eks fordeling av utdeling av årets telefonkataloger, salg av juleblomster med utlevering, turmarsjer, var med å arrangere festivaler og korpsturer utenlands. 

Jeg hadde MYE mer barnevakt enn det mine barn har hatt. Som oftest var det eldre nabobarn som passet meg.  

Jeg og min mann har tatt opp våre foreldres stafettpinner og har vært trenere og lagledere, sittet i FAU, vært klassekontakt (Min manns far var trener og leder av idrettslag) 

Vi er oppvokst med at man engasjerer seg i hva barna gjør og med det treffer man mange hyggelige barn og foreldre.  Jeg får tid til egne hobbyer også. Være aktiv er jeg blant annet mens jeg har kjørt unger på trening og må vente til de er ferdig. 

Det ER mer 1-12 år enn senere, det innrømmer jeg, men det er også den perioden barna er mest glad for at foreldre er med.   Det var hektisk noen år og jeg er glad vi begge har fleksibel jobb for vi dro ofte tidlig hjem for å rekke ting, men vi valgte jo slike jobber fordi vi ville ha barn og visste om forventningene.  Min mann byttet mot jobb i det private næringsliv som krevde 60-80 timer med jobb - på plass i uka med jobb i det offentlige med fleksible tider og han har ikke tatt ut en sykedag for han jobber så klart «inn» de timene på all jobbing hjemmefra. Tar aldri helt fri, ikke heller på sommeren.  

Anonymkode: 25fdb...852

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Det gjør vi jo også. Venninnemiddag, overnatting (besøk), kino og tur stod på lista. 

Å lage mat, tegne, perle, lese, se tv, frilek og sånt gjør vi også hver dag, det tenker jeg ikke på som "store" aktiviteter som skal på kalenderen, liksom. Lager dere mat hver for dere? Spør fordi jeg er nysgjerrig, og helt ærlig ikke kan se for meg hvordan vi ellers skulle fått laget maten😅 Begge barna har sine oppgaver i matlaginga, eller så sitter de ved bordet og tegner/leker.

Småaktivitetene her skjer feks om morgenen før skole/bgh/jobb, om ettermiddagene mellom "storaktivitetene", om planer endres eller bare fordi vi har lyst/tid. Føler vi har mye tid til rådighet, og det er helt fint å fylle på med organiserte greier.

Anonymkode: d7767...a2f

Vi legger ikke inn tid til spesifikke egenaktiviteter i timeplanen, men vi setter av mer tid til frilek. Det du kaller småaktiviteter som dere tar innimellom, tar mer tid hos oss.

Her kan det perles, lages tegneserier, leses eller spilles sjakk i timer. I tillegg går de ut og leker med nabobarn eller stikker i fotballbingen et par timer.  Da er det godt å ha noen ettermiddager uten styrt tid også. For det er frustrerende å være midt i et prosjekt, for så å måtte avslutte for å gå på et arrangement. 

Det handler rett og slett om å like forskjellige ting. Dere får sannsynligvis energi av å treffe folk og elsker liv og røre, og ønsker ikke så mye tid til å fokusere på ett prosjekt. Dere vurderer ikke så nøye hva slags sosiale aktiviteter dere skal prioritere, for det meste oppleves som verdt det, og bare det at det skjer «noe», har verdi i seg selv.  

Andre synes sosiale aktiviteter er gøy, men også slitsomt, og vil ikke ofre tid til egen prosjekter for å være med på alt mulig. For oss er det ikke slik at «det at noe skjer» har verdi i seg selv. Vi vurderer hvor viktig den gjeldende aktiviteten er.

Noe deltar barna på fordi det er viktig, som aktiviteter for klassemiljøet, og noe deltar de på fordi det er i forbindelse med fritidsaktivitet innenfor deres interessefelt. Resten får de velge, og da takker de ofte nei. Ikke for å heller tvinne tommeltotter eller sitte på skjerm, men for å få litt «fri» tid.  

Anonymkode: d8b29...ef6