Drukner i vennegrupper, høstfester, FN-dager etc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Takk, TS! Endelig noen som setter ord på det jeg også føler. Vi organiserer oss ihjel! Problemet er at det er folk med uuttømmelig med energi som lager alle disse greiene. Jeg har tre barn, og alle klassene deres har månedlige (!) arrangementer med klassen. Alle ungene er også med på en aktivitet det det er kveldsmat en gang i uka og jeg må hjelpe til omtrent annenhver gang. (Ulike grupper, så ulike dager.) Og bare dette gjør at vi er oppe i ni kvelder (eventuelt noen lørdager/søndager) i måneden der jeg blir forventet å bidra.

Dessuten er jeg trener på en aktivitet. (Eneste jeg gjør frivillig.) Der ryker fem kvelder i måneden inkludert trenermøter. Og i tillegg til dette kommer dugnader, kakebaking, salg av sokker, duftlys, kaker og dopapir osv. Av og til får jeg lyst til å ta familien med meg og flytte til en øde øy, for vi trenger ikke alle disse greiene. Jeg har aldri tatt initiativ til noen av de sosiale arrangementene som vi bare må bidra på, og de er heller ikke lette å unngå. Selvsagt vil barna møtes for å spise pizza, kanelsnurrer eller dra på lekeland og trampolineland med klassen. Selvsagt takker de ikke nei når de blir spurt om å bli med på hengekøyetur eller hyttetur med turngruppa. Problemet er at når alle andre skal er det ikke så enkelt å være den ene som sier nei. Og de 200 kronene til mat på (nok en) tur er det flaut å si at man ikke har. 

Jeg vet ikke hva løsningen er, dessverre. Har prøvd å si fra, men blitt sablet ned av disse ekstroverte supermenneskene som elsker å sette i gang små og store arrangementer. Jeg har også prøvd å si nei, bare for å få misfornøyde barn som føler seg utenfor eller misfornøyde voksne som føler jeg ikke vil være med å trekke lasset. Tror helt ærlig mange ender med sykemeldinger fordi de ikke klarer mer av dette kjøret....

Anonymkode: 2aa56...487

Du er selv del av problemet når du klager over "aktivitetene som alle må være med på" men selv tom velger å være trener ol ukentlig. Så kan andre foreldre klage over det du arrangerer osv.

Si nei. Så slipper du å ville rømme til øde øyer.

Anonymkode: b775f...b40

[Memorangen]

Enig det blir fort for mye. Noen ganger savner jeg korona-tiden🥺 

[AnonymBruker]

Jeg er født i begynnelsen av 80 tallet og det går opp for meg hvor lett mine foreldre hadde det ift i dag.

Jeg har en 6 åring og 8 åring. De siste to ukene har det vært vennegruppe her, 3 bursdager, FN fest der foreldre måtte bake og stille på dugnad, mas om å selge lodd for fritidsaktivitet. Jakt etter det perfekt Halloween kostyme, innkjøp av Halloween godteri og pynt. Bake Halloween kake til halloweenfest på skolen torsdag. Familieselskap lørdag.

November skal 3 klassingen ha vennegruppe. Vi må lage /skrive julekort og begynne å tenke på julekalender og julegaver. For at vi ikke skal drukne totalt i desember med julefester, juleverksted og styr😅

Jeg jobber bare 75% men blir likevel helt utslitt bare ved å tenke på alt.

Da jeg var liten kan jeg ikke huske at foreldrene mine gjorde noe av dette jeg nevnte her. Halloween fantes ikke. Lite organisert i skole eller barnehage. Vi begynte senere på fritidsaktiviteter og kan ikke huske mine foreldre var med oss på noe. Der var riktignok litt juleforberedelser med baking og kalender. Og fantastisk julefeiring. Men det var liksom det.

Hva hadde skjedd om vi stoppet litt opp og roet litt ned tror dere? 
 

Jeg har feks ikke tenkt å melde meg frivillig på en eneste ting neste år. Ingen ekstra kaker, dugnad eller lotteri. Bare for å kjenne litt på det og se om det ikke går greit🙂

Anonymkode: 2fb92...2e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Bodde du et sted der mødrene gikk hjemme?

Anonymkode: d4503...3ee

Nei, i en av de største byene i landet. Tror ikke noen hadde mødre som gikk hjemme. Min mor var alene og, men med på alt. 

Anonymkode: cc85c...de7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Du er selv del av problemet når du klager over "aktivitetene som alle må være med på" men selv tom velger å være trener ol ukentlig. Så kan andre foreldre klage over det du arrangerer osv.

Si nei. Så slipper du å ville rømme til øde øyer.

Anonymkode: b775f...b40

Jeg har sagt nettopp at jeg ikke arrangerer noen ekstragreier. Ja, jeg kan velge bort å være trener. Det vurderer jeg faktisk også fordi alt det ikke-nødvendige tar så mye tid. Men på aktiviteten jeg driver har vi faktisk null sosiale greier for ungene i løpet av året, annet enn at ungene avslutter med en saftis siste økta før sommerferien. Sånn det etter min mening bør være på de ulike aktivitetene. Og det er ingen dugnader heller. Problemet er ikke at det eksisterer tilbud om ulike idretter for barn, problemet er at lista for å bli med legges så høyt i forhold til foreldreinnsats. Det er mange aktiviteter her jeg bor som du ikke kan være med på hvis ikke foreldrene dine kan stille på dugnad i en eller annen form 1-2 ganger i måneden. Det er ille! 

Anonymkode: 2aa56...487

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er født i begynnelsen av 80 tallet og det går opp for meg hvor lett mine foreldre hadde det ift i dag.

Jeg har en 6 åring og 8 åring. De siste to ukene har det vært vennegruppe her, 3 bursdager, FN fest der foreldre måtte bake og stille på dugnad, mas om å selge lodd for fritidsaktivitet. Jakt etter det perfekt Halloween kostyme, innkjøp av Halloween godteri og pynt. Bake Halloween kake til halloweenfest på skolen torsdag. Familieselskap lørdag.

November skal 3 klassingen ha vennegruppe. Vi må lage /skrive julekort og begynne å tenke på julekalender og julegaver. For at vi ikke skal drukne totalt i desember med julefester, juleverksted og styr😅

Jeg jobber bare 75% men blir likevel helt utslitt bare ved å tenke på alt.

Da jeg var liten kan jeg ikke huske at foreldrene mine gjorde noe av dette jeg nevnte her. Halloween fantes ikke. Lite organisert i skole eller barnehage. Vi begynte senere på fritidsaktiviteter og kan ikke huske mine foreldre var med oss på noe. Der var riktignok litt juleforberedelser med baking og kalender. Og fantastisk julefeiring. Men det var liksom det.

Hva hadde skjedd om vi stoppet litt opp og roet litt ned tror dere? 
 

Jeg har feks ikke tenkt å melde meg frivillig på en eneste ting neste år. Ingen ekstra kaker, dugnad eller lotteri. Bare for å kjenne litt på det og se om det ikke går greit🙂

Anonymkode: 2fb92...2e0

Men du skriver jo bare om dårlig planlegging?

Halloween - kommer til samme tid hvert år. Kostyme, pynt og godteri kan kjøpes god tid i forveien. 

Bursdager - her er det få feiringer, fordi de barna som har bursdag i nærheten av hverandre de feirer sammen (med glede! Måtte bare få med det, siden det i følge folk her på KG nesten er barnemishandling). 

Julekort - kan også skrives før (sender folk julekort lenger?), kalender (om dere absolutt må ha det) - kan gjøre klar i god tid.

 

Og jeg er født samtidig som deg, og jeg skrev et innlegg tidligere her om at vi hadde alt det ungene har i dag, så det er nok avhengig av hvor man er oppvokst. 
Det var dugnader, kamper, cuper, kor og korpsturer, det var loddsalg og salg av fuglenek. Det var baking til arrangement på skolen.
Ikke hadde vi Halloween, men vi hadde karneval.

 

Anonymkode: f4330...329

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg igjen i drukningsfølelsen av alle arrangementene, men det man bør prioritere, er bursdager i klassen, vennegrupper og de arrangementene som er med på å bidra til et bedre skolemiljø. Man må ikke på død og liv ha avslutninger på aktiviteter man har på fritiden. Det er dog essensielt å stille på arrangementer som foreldregruppa i skole og barnehage arrangerer for å stimulere til et godt vennemiljø. En kaffekopp med noen du ikke har snakket med før i foreldregruppa eller et nikk fra en ungdom i din datters klasse du ikke kjenner fra tidligere, er gull verdt. Hent selv i bursdag og hils på foreldrene, kanskje får du en kaffekopp og noen gode ord på veien. Om det oppstår ugreie situasjoner senere (typ nettmobbing, slossing i skolegården, utestenging etc.) er det mye enklere for foreldregruppa å arbeide sammen om man har hilst på hverandre tidligere. 

Anonymkode: 81208...e0c

[AnonymBruker]

Jeg er VIRKELIG ikke en fan av vennegrupper. 😭Nå bor jeg kanskje på en liten plass men. Har ikke noe god erfaring med vennegrupper og ser virkelig ingenting positivt komme ut av det. Ideen er kanskje god men det funker ikke, slik det blir praktisert. Læreren gjør sitt beste med å stable sammen grupper av barn som ikke er venner fra før av, ikke sant, for at de skal bli bedre kjent. Hos oss er det blandede grupper, gutter og jenter. Men disse barna, mange av de har gått i samme barnehage 5 år før dette. Er de fortsatt ikke venner nå, blir de ikke venner. Altså, barna er jo også mennesker, de passer sammen med noen og ikke passer sammen med andre. Av og til ligger det også en historie bak, hvis han ene gutter vært svært plagsom og slo og beit din datter i flere år i barnehagen, så hjelper ikke det at han er nå blitt eldre og roligere, disse to kommer aldri til å bli venner. Hun husker og er var.

Også er det jo alltid den ADHD-ungen som må inviteres og som ødelegger for alle andre. Det har skjedd hos oss at etter bare en vennetreff, ble det ikke flere vennetreff fordi ingen gadd å organisere noe mer, når man visste at du må ha han der med, og han kommer til å rasere huset, og plage småsøsken og kjæledyr. Og han klarer uansett ikke å pynte en eneste pepperkake så hva er poenga.  Nei takk til vennegrupper. 😒

 

Anonymkode: b772b...067

[AnonymBruker]

Jeg er født i 1985 og vi hadde alle disse greiene da jeg var barn også.

Vi hadde vennegrupper og vi hadde masse forestillinger og arrangementer på skolen som vi skulle ha med mat til eller mamma sydde kostymer til meg. Masse lekser som innebar at vi skulle lage plansjer og bøker og annet, husker jeg fikk hjelp til å printe ut ting og til å lime og ordne.

I tillegg gikk jeg på 3 fritidsaktiviteter alle med varierende grad av foreldreinvolvering. En del kjøring før jeg ble stor nok til å ta buss selv til en del av dem. Dugnader. Konkurranser i helgene.

 

Tror mange husker litt dårlig hvordan det var "før"?

Anonymkode: d9fe6...734

[AnonymBruker]

Jeg fikk også pakkekalender Og Halloween fantes ikke men vi hadde jo karneval og fastelaven i februar. Julekort ble laget og sendt til utrolig mange.

Vi hadde og bursdager på barneskolen, de første 3 årene var det med alle jentene, så mener jeg i 4. klasse at alle hadde klassefester med hele klassen (noen slo da sammen og hadde felles). Så i 5. og 7. klasse tror jeg det var mer bare inviterte de nærmeste venner.

Og det var alltid gave i bursdag

(Og både mamma og pappa var i full jobb! Og hadde 2 barn)

Anonymkode: d9fe6...734

[Reign]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

For all del, men det blir en del som ikke orker barn/flere barn av denne grunn. Med tanke på at vi bør få flere barn burde nok lista bli lagt lavere.

Anonymkode: ef278...84b

Det er jo foreldrene selv som legger lista, når de insisterer å være med på alt, og være helikopterforeldre.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Hvem og når ble det besluttet av dette er en nødvendig faktor i barns oppvekst? Kan nemlig ikke huske at det var slik da jeg vokste opp. 
Med foreldre i jobb sliter det ut mer enn det gir.

Stammer det fra juss , dvs ulike tiltak som skole har blitt pålagt i forbindelse med skolemiljø/mobbesaker og lignende. 
 

Vil bare si at vi drukner her! Og måtte bare høre hva andre tenker

Anonymkode: d4503...3ee

Så enig! Utrolig mange arrangementer og ting å holde styr på. Skaper mye ekstra stress for folk i allerede krevende jobber og sjonglering på hjemmebane. Vi har to barnekull og da eldste som nå er 22 gikk på skole, var det betydelig mindre, så dette har kommet veldig de siste årene 

Anonymkode: 45281...6bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Jeg fikk også pakkekalender Og Halloween fantes ikke men vi hadde jo karneval og fastelaven i februar. Julekort ble laget og sendt til utrolig mange.

Vi hadde og bursdager på barneskolen, de første 3 årene var det med alle jentene, så mener jeg i 4. klasse at alle hadde klassefester med hele klassen (noen slo da sammen og hadde felles). Så i 5. og 7. klasse tror jeg det var mer bare inviterte de nærmeste venner.

Og det var alltid gave i bursdag

(Og både mamma og pappa var i full jobb! Og hadde 2 barn)

Anonymkode: d9fe6...734

Har du barn selv nå? Bodde dere nærme besteforeldre da du var liten? Bor du nå selv nærme besteforeldre til barna? Og Kanskje du skal snakke med mamma om hvordan HUN husker den tiden, hvis du mener at det var så lett for henne? 

Anonymkode: b772b...067

[AnonymBruker]

Jeg syns det er så hyggelig at det er mye som skjer, og glad for ildsjeler som legger ned en innsats for at barna skal få oppleve kjekke ting sammen. Jeg har 3 barn i barneskolealder som går på 1-2 fritidsaktiviteter hver. Det er klart det er travelt, og livet er et evig kaos for å sjonglere 100% jobb, hjem og alt annet😅 men når jeg ser hvor mye ungene koser seg så et det verdt det for min del selv om jeg aldri har en hel ettermiddag og sjeldent en hel dag i helgen hjemme❤️ Det får komme når barna blir større.
 

Verken jeg eller min mann er med i noen utvalg nå lenger (fått «fritak» siden han er alvorlig kreftsyk), men vi stiller opp på alt vi har anledning til av dugnader og sosiale tilstelninger og er evig takknemlig for at noen gidder å ta initiativ for at barna skal ha det fint. 

Anonymkode: 08d55...0b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg syns det er så hyggelig at det er mye som skjer, og glad for ildsjeler som legger ned en innsats for at barna skal få oppleve kjekke ting sammen. Jeg har 3 barn i barneskolealder som går på 1-2 fritidsaktiviteter hver. Det er klart det er travelt, og livet er et evig kaos for å sjonglere 100% jobb, hjem og alt annet😅 men når jeg ser hvor mye ungene koser seg så et det verdt det for min del selv om jeg aldri har en hel ettermiddag og sjeldent en hel dag i helgen hjemme❤️ Det får komme når barna blir større.
 

Verken jeg eller min mann er med i noen utvalg nå lenger (fått «fritak» siden han er alvorlig kreftsyk), men vi stiller opp på alt vi har anledning til av dugnader og sosiale tilstelninger og er evig takknemlig for at noen gidder å ta initiativ for at barna skal ha det fint. 

Anonymkode: 08d55...0b4

Det hadde nok gått helt fint med barna om de hadde funnet på litt på egenhånd også;-) Kanskje mannen din hadde satt pris på at hverdagen ble litt roligere. 

Anonymkode: 45281...6bf

[Curlyme]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

jeg skrev det i en annet tema, om 2 eller 3 barn, men jo, jeg er veldig enig. Her er min nåværende uke, jeg har to barn, andreklassing og femteklassing. 

Så, mandag hadde vi kostymprøve/sceneprøve på dans, forberedelser til forestilling, ungen trenger antrekk, skibukse + tjukk ull genser, + svarte danssko. Email om det fikk vi lørdagen før.

I dag, tirsdag, feirer skolen sin 160 års dag, begge ungene skal være kledd i klær fra 1860-1960, og ta med flagg.

Onsdag er det høstkonsert med korps i kultursalen, barna skal være kledd i pene klær i høstfarger, vi må øve på instrument før konserten. 

Torsdag er det Halloween. Der er det klassefester hos begge barna, litt aktiviteter organisert av foreldre, pluss halloween-snaks som skal lages av foreldre og medbringes. På kvelden er det vandring etter godteri i grupper, foreldre skal være med og følge. Selvsagt skal barna ha halloween-antrekk. Også skal vi pynte huset, kutte gresskar, kjøpe godteri.

Og fredag, er jo da min egen feil, da jeg kjøpte billetter til Nøtteknekkeren, for meg og barna. Billettene var kjøpt månedsvis i forveien, jeg måtte ha glemt hvor opptatte vi er i November. 🤣Men det konkluderer liksom hele den uka, som om den ikke var ille nok fra før av. 

Hvis du tror at neste uke og videre er det roligere, så neppe, det er slik det blir omtrent hele november - desember, det er mye som skjer.. Det er dansforestillinger, og for begge barna, med hver sine klasse - vennegrupper, julegrøt, juleverksted, så er det julekalendere og en julekonsert med korps. 😵 Og jeg har bare 2 barn. Jeg skjønner ikke at folk klarer tre.

Anonymkode: b772b...067

Jeg synes det høre koselig ut❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er født i 1985 og vi hadde alle disse greiene da jeg var barn også.

Vi hadde vennegrupper og vi hadde masse forestillinger og arrangementer på skolen som vi skulle ha med mat til eller mamma sydde kostymer til meg. Masse lekser som innebar at vi skulle lage plansjer og bøker og annet, husker jeg fikk hjelp til å printe ut ting og til å lime og ordne.

I tillegg gikk jeg på 3 fritidsaktiviteter alle med varierende grad av foreldreinvolvering. En del kjøring før jeg ble stor nok til å ta buss selv til en del av dem. Dugnader. Konkurranser i helgene.

 

Tror mange husker litt dårlig hvordan det var "før"?

Anonymkode: d9fe6...734

Jeg er også født i 1985 og jeg kjenner meg ikke igjen i dette. Tydeligvis veldig avhengig av hvor man bor, jeg vokste opp i en mellomstor by. 

Vennegrupper hadde jeg ikke hørt om før vennene mine fikk barn for en del år tilbake. Jeg gikk i korps og foreldrene mine var med på loppemarked én gang i året samt korpstur som skjedde én gang de to årene jeg gikk i korps, så var det vel en julekonsert, samt 17. mai hvor jeg måtte kjøres til oppmøtested. Ellers gikk jeg selv til korpsøving (det gjorde resten av vennene mine også). Søsteren min spilte fotball og der var det heller ikke mye greier de måtte være med på. Som regel gikk/syklet man til trening og det var ikke kamper hele tiden. Jeg spurte faktisk mamma om det her en dag i tilfelle jeg husker feil, men hun kunne bekrefte det. Det var selvsagt greier på skolen de måtte bidra til, men det var ikke sånn som det blir beskrevet her i tråden.

Søsteren min har to gutter som spiller fotball og jeg sverger, de er opptatt med fotballen flere kvelder i uka, samt 2-3 helger i måneden på det verste. Om sommeren er det fotballturnering i Sverige så de legger alltid ferien sin dit (selvsagt ikke et krav, men du vil jo ikke at ungen din er den eneste som ikke får vært med). Det er konstant salg av noe for innsamling og hun/mannen må stå dugnadsvakter/kioskvakter og Gud-vet-hva. Jeg har selv fått en sønn og ber til høyere makter om at han ikke vil spille fotball når han blir eldre, for det kjøret der orker jeg bare ikke.

 

Anonymkode: 67b12...980

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har du barn selv nå? Bodde dere nærme besteforeldre da du var liten? Bor du nå selv nærme besteforeldre til barna? Og Kanskje du skal snakke med mamma om hvordan HUN husker den tiden, hvis du mener at det var så lett for henne? 

Anonymkode: b772b...067

Vi har barn men de er fremdeles bare i barnehagealder så jeg vet ikke selv hvordan det blir på skolen, jeg sier ikke at jeg ikke tror på at det er mye greier nå! Jeg tror heller ikke det var lett for mamma (og pappa). Jeg bare forteller hvordan jeg husker at det var mye. Siden mange mener det ikke var noe sånt før og veldig mye nå.

Vi bor nærmere besteforeldre (har bare ett sett) enn mine foreldre gjorde men ja besteforeldrene mine hjalp til mye da jeg var barn men da jeg var 7-8 ble mormor alvorlig syk så etter det var det mindre. Besteforeldre på andre siden bodde et stykke unna men passet og en sjelden gang. Besteforeldre hjelper vel uannsett ikke med kostymer, mat til arrangementer, arrangere bursdag og vennekveld og sånt?

 

Tror en forskjell var at foreldrene våre da var mye fokusert på barna og familieliv og lite på selvrealisering, vennearrangementer og hobbyer utenfor hjemmet. De likte ski, friluftsliv osv som de hadde med oss barna på, eller drev med prosjekter hjemme. I helgene var vi på hytta med familien. De fleste vennene deres hadde barn på samme alder så de møtte dem med oss barna med. Pappas jobb hadde jobbreise der hele familiene ble med, sånn er det ikke på min og mannens arbeidsplasser i dag. De var og yngre enn jeg og de fleste foreldre jeg kjenner. 10 år yngre enn da jeg fikk min førstefødte.

Det var og mye samarbeid spesielt rundt fritidsinteresser der vi ble kjørt av hverandres foreldre osv. Men det regner jeg jo med at man gjør i dag og?

Anonymkode: d9fe6...734

[AnonymBruker]

Skjønner at det kan bvære mye når man har 3+ barn, men ellers? Hva gjør dere som gjør at dere ikke har tid til disse tingene? Sånn som kalenderen er nå med 2 barn, så den også ut før vi fikk barna, bare at da var det våre aktiviteter som fylte den. Nå har vi kuttet en del ned på de voksnes aktiviteter, og lar barna ha førsterett på tiden. Vi er allikevel opptatte selv ofte! 

En vanlig uke da jeg var barn (tidlig 200å-tall) var helt lik som nå.

Her er 4 dager denne uka, resten av dagene (inkludert helg!) er likt.

Mandag: rosadag på skolen. Alle har på noe rosa. Barnehagen har utedag og må ha med bålmat. Etter skolen har eldste dans og musikk. Yngste skal i bursdag. Mor skal på vollyball, far har et møte på kveldstid over nett.

Tirsdag: turdag på skolen. Ha-med-dag i barnehagen. Eldste har leksehjelpdag på skolen etter skolen, mor er med som leksehjelper. Yngste har turn. Mor skal på venninnemiddag, far skal på fotball

Onsdag: eldste skal på fotball og turn. Mor, far og yngste skal på tur mens eldste er borte. På kvelden skal mor og far på kino, bestemor er barnevakt.

Torsdag: halloween i barnehage og på skole. Begge skal kle seg ut. Halloweenfest for eldste, "vennegruppe"/halloweengåing med yngste. Mor baker kake til halloweenfest etter jobb. Far har et møte over nett på kvelden. Eldste skal overnatte hos en venn etter halloweenfest.

 

Det er da helt overkommelig. Skulle vi sittet og tvunnet tommeltotter?

Anonymkode: d7767...a2f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Helt enig…

useless mye greier! 
i tillegg forventes det at foreldre skal være med på alt sammen. 
Mine foreldre stod aldri på sidelinjen på en fotballtrening… 

Denne utviklingen er komplet galskap!

Anonymkode: 24e44...a3c

Men hvem er det som står for utviklingen? Jo, det er vi foreldre! For å få utvikling i en annen retning må vi som foreldre endre kursen. Det er ingen som kommer inn og fikser det for oss. 

 

Anonymkode: 67f42...cea