Gå til innhold

Drukner i vennegrupper, høstfester, FN-dager etc


AnonymBruker
Forumansvarlig
Melding lagt til av Forumansvarlig,

Anbefalte innlegg

Arkana skrev (11 minutter siden):

Men tror du virkelig at de som bidrar mest er de som har mest kapasitet og færrest utfordringer? For i så fall tar du feil. Vi er veldig mange som har både kronisk sykdom, gamle foreldre og alle mulige andre utfordringer og som likevel bidrar fordi det er viktig for barna våre. Og selvsagt finnes det noen som f.eks. er så alvorlig syk eller av andre grunner har ekstremt liten kapasitet, men min erfaring er at de som er i den situasjonen er de som klager minst og er mest på tilbudsbenken og spør om det finnes noe som helst de kan bidra med om det så bare er å bake en kake til loddsalg. 

Så man skal bare kjøre på til man når full kollaps og blir utbrent? 

Jeg må faktisk droppe ting for ikke å ha ne der. 

Anonymkode: bf442...e54

  • Liker 6
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Folk får for mange barn da. Dere klarer jo ikke følge opp. «Det var ikke så vanskelig før»

Vi hadde også slaver før, og kvinnene var hjemme hele tiden. 

Anonymkode: 031c0...390

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så man skal bare kjøre på til man når full kollaps og blir utbrent? 

Jeg må faktisk droppe ting for ikke å ha ne der. 

Anonymkode: bf442...e54

Nei, man kan slutte å få flere barn enn man klarer. Adopter heller, om det er så viktig

Anonymkode: 031c0...390

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Nei, man kan slutte å få flere barn enn man klarer. Adopter heller, om det er så viktig

Anonymkode: 031c0...390

Slipper man unna slikt om man adopterer altså? :klo:

Anonymkode: ef278...84b

  • Liker 14
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkana skrev (20 minutter siden):

Men tror du virkelig at de som bidrar mest er de som har mest kapasitet og færrest utfordringer? For i så fall tar du feil. Vi er veldig mange som har både kronisk sykdom, gamle foreldre og alle mulige andre utfordringer og som likevel bidrar fordi det er viktig for barna våre. Og selvsagt finnes det noen som f.eks. er så alvorlig syk eller av andre grunner har ekstremt liten kapasitet, men min erfaring er at de som er i den situasjonen er de som klager minst og er mest på tilbudsbenken og spør om det finnes noe som helst de kan bidra med om det så bare er å bake en kake til loddsalg. 

Altså jeg tar nå hvertfall utgangspunkt i at de fleste faktisk bidrar. 
 

Det er lov å stoppe opp å tenke over hvorfor vi gjør som vi gjør:) det er det tråden var ment som. Refleksjoner om det og det faktisk er nødvendig for at barna skal få en allright utvikling?:) eller kan dette jaget faktisk virke negativt på barns uvikling? Det er lov å stoppe opp og spørre seg..:) 

Ts

Anonymkode: d4503...3ee

  • Liker 5
  • Nyttig 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Spørsmålet mitt er hvem får noe igjen for dette? Og hvorfor gjør vi det? 

Forhåpentligvis handler det om barna. I tillegg får foreldre mulighet til å bli bedre kjent med hverandre, noe som kan bygge sterkere relasjoner for fremtiden og senke terskelen for god kommunikasjon.

Det blir litt tonedøvt å si «sånn var det ikke da jeg vokste opp.» Hvis alle hadde tenkt slik gjennom tidene, hadde vi kanskje fortsatt holdt fast ved utdaterte måter å oppdra barna våre på.

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Virker som det er mye mer mas og kjas for unger nå enn da jeg vokste opp, vi hadde kanskje en korpsøving eller fotballtrening i uka men nå skal tilsynelatende hver dag være tettpakket med aktiviteter

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Juliv skrev (24 minutter siden):

Forhåpentligvis handler det om barna. I tillegg får foreldre mulighet til å bli bedre kjent med hverandre, noe som kan bygge sterkere relasjoner for fremtiden og senke terskelen for god kommunikasjon.

Det blir litt tonedøvt å si «sånn var det ikke da jeg vokste opp.» Hvis alle hadde tenkt slik gjennom tidene, hadde vi kanskje fortsatt holdt fast ved utdaterte måter å oppdra barna våre på.

Hadde barna det så ille sosialt før? 
husker for min del at vi styrte på mye selv, uten foreldres innblanding. Kan telle på en hånd ulike tilstelninger med foreldre, var hyggelig nok , men var ikke i seg selv utslagsgivende for bedre miljø i klasse etc.

ts

Anonymkode: d4503...3ee

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er født i 88. Vi hadde vennegrupper, barnebursdager der alle (eller ingen) ble invitert, håndballkamper og cuper med foreldredrevet kiosk, dugnad i forbindelse med aktiviteter, korfremføringer, åpen dag på skolen, FN-dag, foreldre som kom for å se på Lucia, jule- og sommeravslutning på skolen og alle fritidsaktiviteter, noe aksjonsdagsgreier på våren der det ble solgt ting til veldedighet, karneval og alle mulige slike ting. 

Så de tingene er ikke nytt, har nå vært sånn i snart 40 år. Eneste forskjellen er vel gjerne at foreldre ikke var med på trening, da syklet vi selv. 

Dugnaden virket mer slitsom da. Vi kjørte rundt med reklame, satt bingovakt, hadde varetellinger, vasket, solgte lodd og styrte på. Foreldre slapp å lage facebookstatus om noen ville kjøpe dopapir eller kjeks, men tok med loddboken på jobb

Anonymkode: cc85c...de7

  • Liker 1
  • Nyttig 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg er født i 88. Vi hadde vennegrupper, barnebursdager der alle (eller ingen) ble invitert, håndballkamper og cuper med foreldredrevet kiosk, dugnad i forbindelse med aktiviteter, korfremføringer, åpen dag på skolen, FN-dag, foreldre som kom for å se på Lucia, jule- og sommeravslutning på skolen og alle fritidsaktiviteter, noe aksjonsdagsgreier på våren der det ble solgt ting til veldedighet, karneval og alle mulige slike ting. 

Så de tingene er ikke nytt, har nå vært sånn i snart 40 år. Eneste forskjellen er vel gjerne at foreldre ikke var med på trening, da syklet vi selv. 

Dugnaden virket mer slitsom da. Vi kjørte rundt med reklame, satt bingovakt, hadde varetellinger, vasket, solgte lodd og styrte på. Foreldre slapp å lage facebookstatus om noen ville kjøpe dopapir eller kjeks, men tok med loddboken på jobb

Anonymkode: cc85c...de7

Hadde dere Alt dette da dere var 6 år?

greit nok at alt dette skjedde Ila barndommen. 
Men at alt skal være på plass - på en gang - når barnet er 6 år gammelt! For meg er det hinsides 

Ts

Anonymkode: d4503...3ee

  • Liker 4
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hadde dere Alt dette da dere var 6 år?

greit nok at alt dette skjedde Ila barndommen. 
Men at alt skal være på plass - på en gang - når barnet er 6 år gammelt! For meg er det hinsides 

Ts

Anonymkode: d4503...3ee

Det hadde vi, ja. Og vi gikk gjerne på flere aktiviteter. Mange fra håndballen gikk i koret også, så var det leikaring for alle en gang i uken. 

Anonymkode: cc85c...de7

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det er for mye generelt er det kanskje for mye prestasjon og jag? Husker når jeg var lita gikk jeg på skyting kan ikke huske mamma kjørte meg dit engang. Gikk og i korps var aldri noe hun måtte gjøre det heller. Igjen satt jeg på med andre. Husker det var en veldig engasjert mamma i korpset da som også spilte hun hadde alltid laget noe vi kunne spise i pausen, da fikk jeg hjemmelaget pizza for første gang med osten nederst og fyllet oppå. Ja så spikret sitter det😂men så var jeg alltid et sultent barn vi hadde lite. F87

Sønnen min f07 gikk i korps og fotball. Det startet på et noenlunde ok nivå men eskalerte fort. Var selvsagt på alle fotball kamper og korps kvelder det var forventet og de blee  det fler og fler av. Så skulle man jobbe vakter på kvelden (korps), delta på cuper her og der og kamper var ikke bare her vi bodde men overalt. Korps var det også overnatting turer, loppemarked mm. I tilegg til å betale mye for aktiviteten var det også straffebot for antall dugnad timer man ikke deltok i. Totalt hadde vi ikke noe annet liv utenom korps og fotball 😂

Husker på en korps leir jeg måtte jobbe 3 døgn i strekk for å dekke inn så vi ikke fikk den der straffe boten var så utslitt at jeg satt på do og gråt 😂

Og dette var jo bare de to fritids aktiviteter. Så kommer alle skole og bhg aktiviteter, foreldre møter osv 

Nå er sønnen min 17 og faktisk litt vemodig er denne epoken over men ikke så rart at jeg har gått på veggen et par omganger disse åra. 

 

Med undring så jeg alltid på disse foreldrene som virket som de fikk energi av dette. 

Er det litt sånn og i samfunnet at ting legges opp etter de med høyest energi nivå og kansje 🤔

Tror nok både voksne og barn har nytte av litt mindre kjas og mas. 

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkana skrev (2 timer siden):

Men tror du virkelig at de som bidrar mest er de som har mest kapasitet og færrest utfordringer? For i så fall tar du feil. Vi er veldig mange som har både kronisk sykdom, gamle foreldre og alle mulige andre utfordringer og som likevel bidrar fordi det er viktig for barna våre. Og selvsagt finnes det noen som f.eks. er så alvorlig syk eller av andre grunner har ekstremt liten kapasitet, men min erfaring er at de som er i den situasjonen er de som klager minst og er mest på tilbudsbenken og spør om det finnes noe som helst de kan bidra med om det så bare er å bake en kake til loddsalg. 

Feil. 

Jeg er selv i en situasjon hvor jeg har lite kapasitet. Jeg er ikke av dem som er mest på tilbudsbenken og ja, jeg klager.

Det viktigste for mine barn er at jeg har overskudd til dem, at jeg skaper en god og trygg hverdag for dem. Da dropper jeg den der kaken som skolen maser om til aksjonsdagen og bruker heller tiden min på barna. Alt til sin tid. 

Anonymkode: 365c3...ab4

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

-Missi- skrev (17 minutter siden):

Jeg syns det er for mye generelt er det kanskje for mye prestasjon og jag? Husker når jeg var lita gikk jeg på skyting kan ikke huske mamma kjørte meg dit engang. Gikk og i korps var aldri noe hun måtte gjøre det heller. Igjen satt jeg på med andre. Husker det var en veldig engasjert mamma i korpset da som også spilte hun hadde alltid laget noe vi kunne spise i pausen, da fikk jeg hjemmelaget pizza for første gang med osten nederst og fyllet oppå. Ja så spikret sitter det😂men så var jeg alltid et sultent barn vi hadde lite. F87

Sønnen min f07 gikk i korps og fotball. Det startet på et noenlunde ok nivå men eskalerte fort. Var selvsagt på alle fotball kamper og korps kvelder det var forventet og de blee  det fler og fler av. Så skulle man jobbe vakter på kvelden (korps), delta på cuper her og der og kamper var ikke bare her vi bodde men overalt. Korps var det også overnatting turer, loppemarked mm. I tilegg til å betale mye for aktiviteten var det også straffebot for antall dugnad timer man ikke deltok i. Totalt hadde vi ikke noe annet liv utenom korps og fotball 😂

Husker på en korps leir jeg måtte jobbe 3 døgn i strekk for å dekke inn så vi ikke fikk den der straffe boten var så utslitt at jeg satt på do og gråt 😂

Og dette var jo bare de to fritids aktiviteter. Så kommer alle skole og bhg aktiviteter, foreldre møter osv 

Nå er sønnen min 17 og faktisk litt vemodig er denne epoken over men ikke så rart at jeg har gått på veggen et par omganger disse åra. 

 

Med undring så jeg alltid på disse foreldrene som virket som de fikk energi av dette. 

Er det litt sånn og i samfunnet at ting legges opp etter de med høyest energi nivå og kansje 🤔

Tror nok både voksne og barn har nytte av litt mindre kjas og mas. 

Det siste du skriver er nok ganske spot on. Det er jo noen som får energi av å gjøre mye og det kan godt hende at det er de som bidrar til å øke "presset" på resten. Noen klarer jo ikke sitte i ro. Tenk på de som hater ferier fordi de begynner å kjede seg, de har jeg aldri skjønt meg på 😅

Misforstå meg rett, jeg har vokst opp med at man bidrar og jeg har aldri skulket dugnad i borettslaget eller droppet å hjelpe venner med feks flytting, men jeg kjenner jeg gruer meg til sønnen min (snart 3) sin kalender skal fylles opp sånn at ettermiddager og helger går med til diverse aktiviteter. Kommer til å vente med å melde ham på fritidsaktiviteter så lenge som overhoved mulig.

Anonymkode: 67b12...980

  • Liker 3
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har klart endret seg de siste tiårene. 

Da jeg var barn på 70-tallet, var det helt annerledes. Jeg spilte i korps, men det var ikke forventet eller pålagt at alle foreldre skulle stille opp. Vi hadde en liten gruppe av veldig engasjerte foreldre (5-6 stk) som sørget for at det hele gikk rundt. 

Kan heller ikke huske at mine foreldre måtte stille opp på andre ting. 

Anonymkode: d9668...bc1

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hehe og selvsagt kommer det inn en fra sidelinjen og parkerer diskusjonen. 
 

Spørsmålet er ikke hvem som er flinkest og best. 
 

Spørsmålet mitt er hvem får noe igjen for dette? Og hvorfor gjør vi det? 
 

ts

Anonymkode: d4503...3ee

Vi gjør det for de ekstroverte. For de foreldrene som elsker happenings, og de barna som er likedan. 

Vi har heldigvis ikke så vanvittig aktivitetsnivå som enkelte her i tråden beskriver, selv med barn både i fotballen og i korpset. Mine barn ville vantrivdes med enda mer styrt ettermiddagstid. En fritidsaktivitet hver og et nøkternt antall arrangementer på skolen holder i lange baner for dem.

Anonymkode: d8b29...ef6

  • Liker 4
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Slipper man unna slikt om man adopterer altså? :klo:

Anonymkode: ef278...84b

Man hjelper noen som allerede er født i alle fall

Anonymkode: 031c0...390

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noe av det som er mest sårt for meg fra egen oppvekst er at foreldrene mine hadde så lite tid til meg. Det var alltid fokus på deres jobb og sosiale greier. Jeg har derfor valgt å med glede bidra inn på barnas arenaer. Dugnader og FAU møter er i tillegg både sosialt og hyggelig for meg. Det blir jo en del logistikk, men jeg syns jo dette er kjekt og viktig. Jeg gjør det enkelt der jeg kan, og går det ikke så går det ikke. 

Anonymkode: 51655...3a1

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det hadde vi, ja. Og vi gikk gjerne på flere aktiviteter. Mange fra håndballen gikk i koret også, så var det leikaring for alle en gang i uken. 

Anonymkode: cc85c...de7

Bodde du et sted der mødrene gikk hjemme?

Anonymkode: d4503...3ee

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Noe av det som er mest sårt for meg fra egen oppvekst er at foreldrene mine hadde så lite tid til meg. Det var alltid fokus på deres jobb og sosiale greier. Jeg har derfor valgt å med glede bidra inn på barnas arenaer. Dugnader og FAU møter er i tillegg både sosialt og hyggelig for meg. Det blir jo en del logistikk, men jeg syns jo dette er kjekt og viktig. Jeg gjør det enkelt der jeg kan, og går det ikke så går det ikke. 

Anonymkode: 51655...3a1

Ja en mellomting er jo fint:) det er ikke vanlig deltagelse som er poenget her. Heller ikke å gå til det andre ytterpunktet og aldri delta 

ts

Anonymkode: d4503...3ee

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...