Autisme eller "bare" introvert/høysensitiv

[AnonymBruker]

Det spiller sånn sett ingen rolle, jeg fungerer godt i hverdagen. Men jeg er nysgjerrig på hva dere tenker. Jeg har alltid følt meg annerledes, sliter med å passe inn, skaffe nære relasjoner (utenom mann og barn). Jeg har tenkt at jeg er introvert/høysensitiv, men etter å ha lest en del så lurer jeg faktisk om på det kan være autisme? Kan ramse opp det jeg kommer på som er relevant

- Blir fort overstimulert, takler dårlig høye lyder/flere som snakker på en gang/lyder som kommer fra forskjellige steder samtidig, sensitiv for varme/kulde + lys 

- Trenger øyemaske og ørepropper for å få sove

- Trives så altfor godt i eget selskap. 

- Er elendig på smalltalk, og har først de siste årene av livet (er over 30!) blitt oppmerksom på at jo jeg må jo også stille spørsmål tilbake, det er ren høflighet, men jeg svarer liksom bare på spørsmålene jeg får og glemmer at jeg burde stille tilbake (har blitt bedre). 

- Er skikkelig dårlig på å la folk prate ferdig uten å avbryte dem

- Takler dårlig å få ting kastet på meg med kort frist, impulsivitet osv (med mindre det kommer fra meg selv)

- Sliter med å skulle gjøre nye ting, prøve å finne ut av ting selv. Vil gjerne at noen viser først.

- Sliter med å komme i gang når det er mye som skal gjøres, vet liksom ikke alltid hvor jeg skal begynne, så jeg utsetter

- Gir mye i oppstarten med nye bekjentskaper, hermer etter oppførsel/væremåte, er ikke meg selv. Tilpasser meg liksom til den andre. Og så orker jeg ikke opprettholde det over tid så bekjentskapene bare fader ut

 

Det som taler mot autisme; har mye empati og er god til å lese mennesker. Og ellers er jeg i jobb, har som sagt mann og barn. Fungerer helt fint. Hva tror dere? Er jeg kanskje bare litt rar?

 

Anonymkode: 46080...2ec

[AnonymBruker]

Du høres helt normal ut 😊

Jeg kjenner meg igjen i masse av dette. Jeg er introvert, sensitiv og kreativ. Liker godt å være alene. Jeg har et rikt indre liv. Kjeder meg aldri. Har ikke behov for et hav av overflatiske venner. Trives med mannen og ungen min. Liker bedre å være hjemme, enn å reise. Jeg syns smalltalk og fasade er kjedelig. Liker å ha kontroll. Liker å ha god tid. 

Kan godt hende ekstroverte syns jeg er rar. Jeg syns de er rare 😅

Anonymkode: 84329...88b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det som taler mot autisme; har mye empati og er god til å lese mennesker. Og ellers er jeg i jobb, har som sagt mann og barn. Fungerer helt fint. Hva tror dere? Er jeg kanskje bare litt rar?

Anonymkode: 46080...2ec

Autister har empati! 

Tror også du må huske på at det ikke er om man har symptomene på autisme som bestemmer om man har autisme. Det handler om alvoret av symptomene. Å ha symptomer på autisme er svært vanlig. 

Du har mange symptomer på autisme.  Men j om du har autisme kommer som sagt an på alvoret av symptomene. 

Anonymkode: 0bdd1...904

[AnonymBruker]

Jeg har alt du nevnte, og har diagnosen Asperger.

Men om jeg hadde fått den uten å slite i hverdagen, det er jeg usikker på.

Jeg bryter raskt sammen om jeg får for mye press. Og blir utbrent gang på gang.

Når det er sagt, så er jo for eksempel Elon Musk autist. Og han fungerer tilsynelatende bra.

Kanskje du rett og slett er autist, men en fungerende en.

Det hevdes å ha vært mange innovative og fremgangsrike autister opp igjennom.

Har du noen sterke interesser?

Noen emner du liker å dykke dypt inn i?

Og hva sier AQ-testen?😊

Anonymkode: 6c79b...19b

[AnonymBruker]

Som de over sier, det kommer an på hvor hemmet du blir av symptomene/hvor alvorlige de er. Sliter med det samme som deg, noe som har ført til både angst og depresjoner. Prøver nå å finne ut av ting, og ruske opp i gamle diagnoser.

Ble nysgjerrig, og fikk 34 på AQ-testen som personen over meg nevnte. 🤔

Anonymkode: f2c5d...406

[AnonymBruker]

Har datter på 13 år som er lik mye av det du ramser opp. Jeg har tenkt at det er innafor «normalen» og personligheten hennes. Hun virker på leting etter hva som kan være med henne. Hun har vært innom introvert, mysfoni, høysensitiv, dyskalkuli og sosial angst. Litt risping og selvskading i 6. klasse, samtaler med helsesykepleier og psykolog i kommunen. Overgang til ungdomstrinn vært faglig utfordrende og mange nye relasjoner med faglærere mm. Uttrykker nå at hun ikke tør/ vil gå på skolen enkelte morgener, lekser er utfordrende. 
 

I samarbeid med psykologen henvises hun nå til BUP. Når jeg tenker tilbake har det vært tegn på nevroutviklingsforstyrrelse i mange år men har tenkt at det vil gå seg til ved modning. Nå med hormoner, syklus mm har det blitt forsterket og håper vi kan få noe svar og hjelp hos BUP. 

Anonymkode: 00bda...6d5

[AnonymBruker]

Du må nesten ta AQ-testen. Men høres mest ut som du "bare" er introvert. Du nevner ikke at det er vanskelig for deg å skjønne andre mennesker eller lese kroppsspråk. 

Anonymkode: debd1...9dc

[Reign]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det spiller sånn sett ingen rolle, jeg fungerer godt i hverdagen. Men jeg er nysgjerrig på hva dere tenker. Jeg har alltid følt meg annerledes, sliter med å passe inn, skaffe nære relasjoner (utenom mann og barn). Jeg har tenkt at jeg er introvert/høysensitiv, men etter å ha lest en del så lurer jeg faktisk om på det kan være autisme? Kan ramse opp det jeg kommer på som er relevant

- Blir fort overstimulert, takler dårlig høye lyder/flere som snakker på en gang/lyder som kommer fra forskjellige steder samtidig, sensitiv for varme/kulde + lys - ikke et problem for meg

- Trenger øyemaske og ørepropper for å få sove - ikke et problem for meg

- Trives så altfor godt i eget selskap. - det gjør jeg også

- Er elendig på smalltalk, og har først de siste årene av livet (er over 30!) blitt oppmerksom på at jo jeg må jo også stille spørsmål tilbake, det er ren høflighet, men jeg svarer liksom bare på spørsmålene jeg får og glemmer at jeg burde stille tilbake (har blitt bedre). - er veldig god på smalltalk.

- Er skikkelig dårlig på å la folk prate ferdig uten å avbryte dem - lar de alltid prate ferdig.

- Takler dårlig å få ting kastet på meg med kort frist, impulsivitet osv (med mindre det kommer fra meg selv) - er meget tilpasningsdyktig, jeg er den som oftest får ansvar på kort tid på jobb.

- Sliter med å skulle gjøre nye ting, prøve å finne ut av ting selv. Vil gjerne at noen viser først. - delvis, jeg gjør undersøkelser, men samtidig har jeg masse interesser fordi jeg har prøvd ut selv.

- Sliter med å komme i gang når det er mye som skal gjøres, vet liksom ikke alltid hvor jeg skal begynne, så jeg utsetter - i liten grad et problem for meg

- Gir mye i oppstarten med nye bekjentskaper, hermer etter oppførsel/væremåte, er ikke meg selv. Tilpasser meg liksom til den andre. Og så orker jeg ikke opprettholde det over tid så bekjentskapene bare fader ut - jeg er tilpasningsdyktig, men ikke selvutslettende.

 

Det som taler mot autisme; har mye empati og er god til å lese mennesker. Og ellers er jeg i jobb, har som sagt mann og barn. Fungerer helt fint. Hva tror dere? Er jeg kanskje bare litt rar?

 

Anonymkode: 46080...2ec

Sånn, jeg har ikke autisme, og mye av det du sier høres ut som ganske unormal atferd.

[Reign]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har datter på 13 år som er lik mye av det du ramser opp. Jeg har tenkt at det er innafor «normalen» og personligheten hennes. Hun virker på leting etter hva som kan være med henne. Hun har vært innom introvert, mysfoni, høysensitiv, dyskalkuli og sosial angst. Litt risping og selvskading i 6. klasse, samtaler med helsesykepleier og psykolog i kommunen. Overgang til ungdomstrinn vært faglig utfordrende og mange nye relasjoner med faglærere mm. Uttrykker nå at hun ikke tør/ vil gå på skolen enkelte morgener, lekser er utfordrende. 
 

I samarbeid med psykologen henvises hun nå til BUP. Når jeg tenker tilbake har det vært tegn på nevroutviklingsforstyrrelse i mange år men har tenkt at det vil gå seg til ved modning. Nå med hormoner, syklus mm har det blitt forsterket og håper vi kan få noe svar og hjelp hos BUP. 

Anonymkode: 00bda...6d5

Har dere vært på jakt etter en diagnose hele livet?

[AnonymBruker]

Reign skrev (21 minutter siden):

Har dere vært på jakt etter en diagnose hele livet?

Da uttrykte jeg meg utydelig. Jeg har som jeg skrev ikke tenkt at det er noe annet enn hennes personlighet. Hun selv har de siste par årene vært på søken etter om det er «noe» med henne. Det kan selvfølgelig være pga sosiale medier og påvirkninger derfra, men det stikker dypere enn det. Hun sliter med relasjoner, har ingen nære venninner, ingen planer på Halloween og tørr ikke gå på skolen…

Anonymkode: 00bda...6d5

[AnonymBruker]

Jeg føler også at jeg har autistiske trekk. Jeg vet jeg ikke er autist, jeg har f.eks ingen problemer med sosiale koder og selv om jeg synes småprat er kjedelig så klarer jeg det også fint (blitt bedre med årene).

Men jeg blir fort utslitt av å være sosial. Jeg har nå fjernet alle forpliktelser slik at jeg ikke har noen faste ting jeg gjør kvelder og helger etter jobb, det er helt fantastisk. Jeg elsket f.eks koronatiden for det var så herlig å bare kunne være hjemme uten dårlig samvittighet.

Så har jeg sånne rare ting som at jeg gjerne spiser det samme til frokost hver dag i syv-åtte måneder - og gleder meg til det hver gang. Men i motsetning til hva jeg tror er mer typisk for autister så blir jeg ikke helt satt ut om jeg ikke får spise det en gang, hvis jeg er på f.eks hotell, overnatting el.lign.

Jeg kan også sitte og høre samme sang på repeat i en time, og slutter bare fordi jeg føler skam over å gjøre noe så sært.

Anonymkode: 81a15...503

[AnonymBruker]

Jeg er alt du beskriver her + mer til, og er ikke autist. Jeg er derimot introvert og høysensitiv, og har adhd (uten hyperaktivitet). At du fungerer godt i hvertdagen, er et relativt sikkert tegn på at du ikke er autist. 

Anonymkode: 9142e...0bf

[AnonymBruker]

Takk for alle innspill. Det er godt å vite at jeg ikke er alene om å være litt annerledes, autisme eller ei. Ang dette med å fungere godt i hverdagen; ja jeg gjør jo det. Jeg jobber, stiller opp på alt som er med ungene osv. Vi har det relativt rent, rene klær og mat i kjøleskapet. Men jeg har jo hatt en del krangler med mannen pga hvordan jeg er, hvis han feks kaster noe på meg som jeg plutselig må gjøre. Da steiler jeg og han blir sur. Jeg har heller ikke noe særlig kapasitet til å være sosial utover det jeg må, så har mistet nesten alle vennene mine. Telles det? 

Ts

Anonymkode: 46080...2ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Takk for alle innspill. Det er godt å vite at jeg ikke er alene om å være litt annerledes, autisme eller ei. Ang dette med å fungere godt i hverdagen; ja jeg gjør jo det. Jeg jobber, stiller opp på alt som er med ungene osv. Vi har det relativt rent, rene klær og mat i kjøleskapet. Men jeg har jo hatt en del krangler med mannen pga hvordan jeg er, hvis han feks kaster noe på meg som jeg plutselig må gjøre. Da steiler jeg og han blir sur. Jeg har heller ikke noe særlig kapasitet til å være sosial utover det jeg må, så har mistet nesten alle vennene mine. Telles det? 

Ts

Anonymkode: 46080...2ec

Ja, det telles❤️

Anonymkode: 6c79b...19b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det spiller sånn sett ingen rolle, jeg fungerer godt i hverdagen. Men jeg er nysgjerrig på hva dere tenker. Jeg har alltid følt meg annerledes, sliter med å passe inn, skaffe nære relasjoner (utenom mann og barn). Jeg har tenkt at jeg er introvert/høysensitiv, men etter å ha lest en del så lurer jeg faktisk om på det kan være autisme? Kan ramse opp det jeg kommer på som er relevant

- Blir fort overstimulert, takler dårlig høye lyder/flere som snakker på en gang/lyder som kommer fra forskjellige steder samtidig, sensitiv for varme/kulde + lys 

- Trenger øyemaske og ørepropper for å få sove

- Trives så altfor godt i eget selskap. 

- Er elendig på smalltalk, og har først de siste årene av livet (er over 30!) blitt oppmerksom på at jo jeg må jo også stille spørsmål tilbake, det er ren høflighet, men jeg svarer liksom bare på spørsmålene jeg får og glemmer at jeg burde stille tilbake (har blitt bedre). 

- Er skikkelig dårlig på å la folk prate ferdig uten å avbryte dem

- Takler dårlig å få ting kastet på meg med kort frist, impulsivitet osv (med mindre det kommer fra meg selv)

- Sliter med å skulle gjøre nye ting, prøve å finne ut av ting selv. Vil gjerne at noen viser først.

- Sliter med å komme i gang når det er mye som skal gjøres, vet liksom ikke alltid hvor jeg skal begynne, så jeg utsetter

- Gir mye i oppstarten med nye bekjentskaper, hermer etter oppførsel/væremåte, er ikke meg selv. Tilpasser meg liksom til den andre. Og så orker jeg ikke opprettholde det over tid så bekjentskapene bare fader ut

 

Det som taler mot autisme; har mye empati og er god til å lese mennesker. Og ellers er jeg i jobb, har som sagt mann og barn. Fungerer helt fint. Hva tror dere? Er jeg kanskje bare litt rar?

 

Anonymkode: 46080...2ec

Det handler bare om at folk generelt er usikre og late. Folk vil at alt skal være forståelig og man kan ikke forvente altfor mye av gjennomsnittspersonen. Folk klarer ikke å la andre være den de er. Det er superirriterende. Det er ikke meningen at folk skal forstå andre, det er meningen at de skal forstå seg selv, og normalspekteret er MYE STØRRE enn hva man later til å tro. Det er bare det at det er en ganske tjukk majoritet der ute som er veldig bortskjemt med at de fleste ligner på dem og de tar det for gitt at kun det er det normale. De virker også til å være litt høye på seg selv og antar at det største er dem selv, hvis de hadde vært en person hadde ingen likt dem, fordi de hadde vært så selvgode. 

Anonymkode: 7ad3a...21a

[-Missi-]

Ts for meg høres det ikke så uvant ut, har du mange rundt deg du sammenligner deg med som har høyt energinivå/får energi av at mye skjer etc? 

Jeg er selv slik som stortrives alene, kjeder meg aldri. Kan og ha litt sånne sære rutiner og har egentlig små systemer på alt🤭hvises nok ikke utenpå, og jeg blir enormt sliten av mennesker alltid blitt. 

Samtidig blir det ikke krise om jeg må gjøre ting på en annen måte men trives best slik. Jeg er også i perioder veldig sosial og når jeg først er det skravler jeg i vei og er rimelig uredd. Men jeg kan også helt glemme å være sosial og er nok avhengig av at folk er såpass intressert i meg og vår relasjon at de tar initiativ.  Ei ny veninne nevnte jeg kunne være ambivert. Typ blanding av utadvendt /innadvendt men hun har samtidig ikke kjent meg så lenge og vet ikke hvor sær jeg kan bli 😂

Lurte på det samme som deg en stund ts, gått i terapi i 4 år men nei jeg er unormalt høytfungerende med kompleks PTSD, så har jeg også uspesifisert spiseforstyrrelse og panikk angst. 

Men nå som jeg har vært utenfor arbeidslivet i 4 år og kan styre min egen hverdag så fungerer jeg bra. Gjorde før denne kræsjen og. 

Mitt råd er egentlig ta vare på deg selv, lytt til hva du trenger uavhengig hva samfunnet rundt presser deg til. Sett grenser. Vi er alle ulike de som må være sammen med andre 24/7 tror ikke det er sunt heller være avhengig av andre for å ha det bra kan fort bli sårbart. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Takk for alle innspill. Det er godt å vite at jeg ikke er alene om å være litt annerledes, autisme eller ei. Ang dette med å fungere godt i hverdagen; ja jeg gjør jo det. Jeg jobber, stiller opp på alt som er med ungene osv. Vi har det relativt rent, rene klær og mat i kjøleskapet. Men jeg har jo hatt en del krangler med mannen pga hvordan jeg er, hvis han feks kaster noe på meg som jeg plutselig må gjøre. Da steiler jeg og han blir sur. Jeg har heller ikke noe særlig kapasitet til å være sosial utover det jeg må, så har mistet nesten alle vennene mine. Telles det? 

Ts

Anonymkode: 46080...2ec

I forhold til autisme, ikke nødvendigvis. Introverte har ofte liten sosial kapasitet, og mange trenger tid til å fordøye og planlegge for å forberede hva som skal skje. Jeg er også sånn. 

Du har jobb, mann OG barn, og klarer deg fint. Det er ikke vanlig for noen med autisme. 

Anonymkode: 9142e...0bf