Hjelp! Enda en tråd om 2 vs 3 barn

[AnonymBruker]

Jeg trenger litt hjelp til å se denne situasjonen utenfra. Skal prøve å få inn så mye informasjon som mulig, så beklager at det blir litt rotete.
 

Vi er et par på 33 år med to barn på 1 og 4 år. Vi har omtrent siden vi møttes for 10 år siden vært enige om to barn. Grunnen til at vi ikke ville ha flere er at vi liker å reise, spise ute, kunne ta en tur ut med venner, ha barnevakt, liker å ha romslig økonomi (som alle andre selvsagt) osv. Siden jeg ble gravid med nr to har jeg kjent på hele kroppen at jeg ønsker ett barn til. Mannen føler ikke dette behovet, men sier at hvis jeg ønsker det så sterkt er han med.

Grunnene til at jeg/vi tviler er blant annet at ingen av barna er sovebarn. 4-åringen våkner kl 5 og har fortsatt en oppvåkning hver natt. Vi er trøtte begge to, og må legge oss tidlig mange ganger i uka. Begge liker å trene, og det gjøres som regel når barna er lagt. Akkurat nå er det ikke veldig mye oss-tid, og vi sover stort sett på forskjellige soverom (men får tid til litt romantikk i hvert fall ukentlig). Mannen savner å ha mer tid alene med meg, og er skeptisk til 2-3 nye år i denne bobla. Det utsetter også mye gøy familien kunne funnet på sammen som teltturer osv da det er lite praktisk med en baby. Jeg tenker at vi klarer noen år til, og at det blir verdt det. Nå er omtrent alle vennene våre i samme situasjon som oss, slik at vi ikke lenger savner å dra ut på byen osv (som vi savnet litt mer da eldste ble født og de fleste vennene våre ikke hadde barn). 

Jeg har begynt å tenke på hvor mange år av livet man faktisk ikke er i spe/småbarnsfasen, og at litt strev nå er verdt det.

Begge barna er enkle å ha med å gjøre, og ligger ganske langt frem i utvikling. Ingen diagnoser annet enn eksem. Vi har mulighet for at barna overnatter hos både mormor/morfar og farmor/farfar ukentlig om vi skulle ønske det (er heller vi som setter stopp for barnepass enn motsatt). Vet at i hvert fall det ene besteforeldreparet gjerne tar tre barn på overnatting. Alle besteforeldre bor 15 min kjøring unna, og de er i slutten av 50-årene. De har foreløpig ikke andre barnebarn. Vi har god helse og god økonomi (samlet inntekt på 2,5 mill hvis det er relevant). Har også nok soverom til at vi slipper å flytte. Bor i nærheten av bhg, barne-og ungdomsskole og idrettstilbud. Er nok ikke aktuelt å gå ned i stilling for noen av oss dessverre. Kanskje i et par år om det blir nødvendig, men ikke fast over flere år.

Burde vi si oss fornøyde med de to vi har nå, og som vi vet vi klarer å ta vare på uten at det går på bekostning av forholdet, økonomi osv osv, eller gå all inn i familiebobla og bli en større gjeng? 

Anonymkode: 75a1e...98c

[AnonymBruker]

Hold dere til to. Min søster var i akkurat samme situasjon som dere (du kunne nesten hørtes ut som henne, så likt er det), og de valgte å få et tredje barn. De har det jo greit og hverdagen går rundt, men det ser kaotisk ut. Tredjemann fikk aldri nok fokus, han ble bare hengende etter. Sett utenfra er det trist. 

Anonymkode: 90ed6...c4a

[miamiamia]

Hold dere til to, enig!

Jeg ser at de som får nr 3, da blir man plutselig så stor familie. To drosjer, en ekstra, flere hotellrom osv osv.

Jeg observerer at det er kaotisk og mye mas og tjas. Og ja, sistemann henger etter, blir enten super bortskjemt eller glemt litt.

[fru Alving]

Det høres ut som dere er svært ressursterke. Og det er bra.

Jeg ville stoppet på to barn. Du vet ikke hva fremtiden bringer, ingen diagnoser eller ekstra nå betyr ikke det for all fremtid. Venninnen min er en supermor og har gjort alt riktig i mine øyne, fullt fokus på barna og pedagogiske valg, mye økologisk mat og alt hjemmelaget. Ene barnet fikk anoreksi og depresjon og andre ble en periode skolevegrer. Og hvorfor, vel ingen vet?

Du har og en perfekt aldersforskjell på tre år og nå blir det bare bedre med roligere netter og mer fin familietid etter som de vokser til, tenk alt det kjekke dere kan gjøre sammen, reiser, telttur og interesser. Jeg ville heller engasjert meg mye i de to barna dere har, stilt som foreldrekontakter og trenere og slik vært en ressurs også for andres barn for det høres jo ut som dere er en familie som har mye og gi🥰

[AnonymBruker]

Ut i fra det jeg leser er det mest negativt med å få en til. Hvorfor har du så lyst å ha en til? Ville fokusert på de to dere har og samlivet🥰

Anonymkode: 99d0b...f7c

[AnonymBruker]

Jeg har tre jenter og mannen min har én fantastisk datter som føles som nummer fire. Hun bor hos moren sin (og 30% her), men er her hele sommerferien. Alt etter eget ønske, hun er i en alder hvor hun kan avgjøre det selv.

Hun har fortalt meg at hun elsker å være her, men i hverdagen er alle så stressa (og vi er ikke stressa - men du vet; hamsterhjulet) at hun synes det er slitsomt. Alle har ulike aktiviteter, behov og ønsker. Så vondt det enn er; Jeg forstår henne. Derfor prioriterer vi lenger ferie for å få flere uker kvalitetstid med henne.

Vi har begge fleksible jobber og samlet inntekt på rundt 3,7 mill (mannen står for nesten 3 mill), så økonomisk går det greit. Men vi skulle gjerne hatt flere armer og timer i døgnet. 

Jeg skulle ønske jeg hørte på de rundt meg og at vi stoppet på to (som bodde her fast), samtidig ville jeg jo ikke byttet bort den siste jenta mi for alt i verden.

Som flere skriver; du vet aldri hvor slitsomt det kan bli. For min del fikk jeg fødselsdepresjon som satt i en stund etter nummer tre også.

Nå skal det sies at nummer tre ikke var planlagt, men hun er meget ønsket. 

Anonymkode: 08f2e...75e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Ut i fra det jeg leser er det mest negativt med å få en til. Hvorfor har du så lyst å ha en til? Ville fokusert på de to dere har og samlivet🥰

Anonymkode: 99d0b...f7c

Jeg synes det er koselig å være flere. Har selv to søsken, og er så glad i begge to. Elsker å bli kjent med et nytt lite vesen, og å se kjærligheten mellom søsknene. Føler også at jeg mestrer rollen som mor ganske bra hvis det er lov å si😅 (men vet selvsagt at dette bare er starten og at det kommer nye typer utfordringer i årene som kommer). I tillegg kan det være en eller begge to flytter bort når de blir eldre, velger å ikke få egne barn, blir syke.. synes på en måte det er sårbart når de bare er to. Selv om de siste tingene jeg lister opp ikke i seg selv er grunnen til at jeg savner en tredjemann. 

Takk for de andre svarene også! Skjønner at det absolutt er en «risiko» ved å gå for enda en til.

Ts 

Anonymkode: 75a1e...98c

[AnonymBruker]

Jeg er gravid med nummer tre og det føles 100% riktig for meg. To barn er et fint antall for mange familier, på mange måter er jo samfunnet og reiseliv lagt opp for familier på fire. Men vi følte ikke at familien var helt komplett, og selv om barnet ikke er født enda kjenner jeg meg allerede «ferdig» etter dette barnet, noe jeg aldri gjorde etter barn nummer to. Jeg nyter å være gravid for siste gang og gleder meg sånn til å møte babyen🥰 og klart det blir hektisk, men for oss er det verdt det, vi har aldri vært usikker på det. Jeg hadde kommet til å følt meg som en trebarnsmor som manglet et barn om vi sluttet på to, men dette må du nesten bare kjenne på selv, ingen på KG som vet hva som er best for deg❤️

Anonymkode: 3044c...328

[AnonymBruker]

Jeg hadde stoppet på 2, spesielt når mannen er lunken til det. Det er også noe helt annet med skolebarn enn med barnehagebarn synes jeg, det blir mer hektisk med fritidsaktiviteter, lekser, venner, hit og dit. 

Anonymkode: eaccb...cf7

[AnonymBruker]

For alle dere som snakker ned 3 barn, ønsker dere at barna deres skal vokse opp i et samfunn hvor den etniske norske befolkningen er i mindretall? Hvor vi et borte om et par hundre år?

Fødselstallene er nå på 1,44 som betyr at normenn synker raskt i antall, og hovudgrunnen til dette er at færre får barn nr 3 og 4. Vi burde heller fremsnakke barn nr 3 istedet for å halshøgge alle tråder om dette. I tillegg all skremselspropagandaen om de ekstreme tenårene, det er faktisk ikke slik for alle.

Anonymkode: 48ec1...aef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

For alle dere som snakker ned 3 barn, ønsker dere at barna deres skal vokse opp i et samfunn hvor den etniske norske befolkningen er i mindretall? Hvor vi et borte om et par hundre år?

Fødselstallene er nå på 1,44 som betyr at normenn synker raskt i antall, og hovudgrunnen til dette er at færre får barn nr 3 og 4. Vi burde heller fremsnakke barn nr 3 istedet for å halshøgge alle tråder om dette. I tillegg all skremselspropagandaen om de ekstreme tenårene, det er faktisk ikke slik for alle.

Anonymkode: 48ec1...aef

Jeg tenker at det bør være et nøye gjennomtenkt valg å få tre barn, spesielt om man har en partner som ikke er gira på det. For jo, det krever selvfølgelig mer. Og for noen blir nr 3 det som bikker lasset og så skiller de seg. Er man allerede sliten og egentlig ikke har lyst på flere barn (som far i dette tilfellet), er det da lurt å kjøre på for å "redde Norges fremtid"? Selvfølgelig ikke. Det er det siste argumentet som skal vektlegges. Hva man har tid, ressurser og ikke minst lyst til å følge opp er alt som betyr noe. 

Anonymkode: eaccb...cf7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tenker at det bør være et nøye gjennomtenkt valg å få tre barn, spesielt om man har en partner som ikke er gira på det. For jo, det krever selvfølgelig mer. Og for noen blir nr 3 det som bikker lasset og så skiller de seg. Er man allerede sliten og egentlig ikke har lyst på flere barn (som far i dette tilfellet), er det da lurt å kjøre på for å "redde Norges fremtid"? Selvfølgelig ikke. Det er det siste argumentet som skal vektlegges. Hva man har tid, ressurser og ikke minst lyst til å følge opp er alt som betyr noe. 

Anonymkode: eaccb...cf7

Selvfølgelig, men mange overdriver og trekker inn ekstreme eksempler som kostnader til flyreiser, hotell og potensielle psykiske problemer i tenårene. Svært få løfter frem de positive sidene. Problemet jeg ønsker å belyse er at det virker som om to barn blir sett på som det 'riktige' valget, mens alt annet blir snakket ned. Folk virker utrolig komfortable med å mene noe bastant på dette området.

Anonymkode: 48ec1...aef

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Selvfølgelig, men mange overdriver og trekker inn ekstreme eksempler som kostnader til flyreiser, hotell og potensielle psykiske problemer i tenårene. Svært få løfter frem de positive sidene. Problemet jeg ønsker å belyse er at det virker som om to barn blir sett på som det 'riktige' valget, mens alt annet blir snakket ned. Folk virker utrolig komfortable med å mene noe bastant på dette området.

Anonymkode: 48ec1...aef

Det er i hvert fall ikke et argument å opprettholde norsk dominans, da er du inne på det ekstreme.

Og flyreiser og potensielle psykiske problemer er faktisk ikke så uvanlig. Blant min datters venninner så er det flere som har ulike diagnoser, og jeg tenker det kommer kun mer ettersom tenårene kommer.

men har man overskudd og opplever at det går fint med to barn så er det ingenting i veien for å kjøre på med ett til.

[AnonymBruker]

Jeg kan bare beskrive min nåværende uke for deg, jeg har to barn, andreklassing og femteklassing. Nå er vi i en spesiell uke, første uke i november, men det er slik det blir omtrent hele november - desember, det er mye som skjer.

Så, mandag hadde vi kostymprøve/sceneprøve på dans, ungen trenger antrekk, skibukse + tjukk ull genser, + svarte danssko. Email om det fikk vi på lørdag.

I dag, tirsdag, feirer skolen sin 160 års dag, begge ungene skal være kledd i klær fra 1860-1960, pluss ta med flagg.

Onsdag er det høstkonsert med korps i kultursalen, barna skal være kledd i pene klær i høstfarger, øve på instrument før konserten. 

Torsdag er det Halloween. Der er det klassefester hos begge barn, litt aktiviteter organisert av foreldre, pluss halloween-snaks skal lages av foreldre. På kvelden er det vandring etter godtere i grupper, foreldre skal følge. Selvsagt skal man ha halloween-antrekk.

Og fredag, er jo da min egen feil, da jeg kjøpte billetter til Nøtteknekkeren for nøyaktig samme uka, for meg og barna. Billettene var kjøpt månedsvis i forveien, jeg måtte ha glemt hvor opptatte vi er i November. 🤣Men det konkluderer liksom hele den uka, som om den ikke var ille nok fra før av. 

Hvis du tror at neste uke og videre er det roligere, så neppe. Det er dansforestilling, og for begge barna, med sine klasser - vennegrupper, julegrøt, juleverksted, så er det julekalendere og julekonsert med korps.

Jeg har bare to barn, men begge i barneskolealder.. Jeg klarer ikke å skjønne at noen i sine fulle fem tror de vil klare 3 barn. De familier som jeg kjenner, som har 3 barn, bor alle nærme besteforeldre, og uansett sliter litt. Det tredjebarnet blir alltid litt glemt, omtrent vilt barn. Pluss at foreldrene må alltid spørre om hjelp med kjøring osv. De har jo ikke nok foreldre for alle sine barn. 

Anonymkode: fab1b...e4a

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (2 minutter siden):

Det er i hvert fall ikke et argument å opprettholde norsk dominans, da er du inne på det ekstreme.

Og flyreiser og potensielle psykiske problemer er faktisk ikke så uvanlig. Blant min datters venninner så er det flere som har ulike diagnoser, og jeg tenker det kommer kun mer ettersom tenårene kommer.

men har man overskudd og opplever at det går fint med to barn så er det ingenting i veien for å kjøre på med ett til.

Det handler ikke bare om norge, det er et gjennomfgående problem i alle vestlige land at fødselsraten er langt under opprettholdelse. Vi snakker jo hele tiden om hvordan vi kan øke fødselstallene, og mitt poeng var at vi bør fremsnakke det å få barn nr 3 og 4 fremfor å kun snakke om det negative.

Anonymkode: 48ec1...aef

[Lars1009]

Har tre. Myyyye mer pes enn to. Og dyrt. Skulle stoppet på to.

[fru Alving]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det handler ikke bare om norge, det er et gjennomfgående problem i alle vestlige land at fødselsraten er langt under opprettholdelse. Vi snakker jo hele tiden om hvordan vi kan øke fødselstallene, og mitt poeng var at vi bør fremsnakke det å få barn nr 3 og 4 fremfor å kun snakke om det negative.

Anonymkode: 48ec1...aef

Det kan jeg være enig i. Vi trenger flere hender og flere skattebetalere.

Men for den enkelte så er det jo eget liv som er det viktigste. 

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (1 minutt siden):

Det kan jeg være enig i. Vi trenger flere hender og flere skattebetalere.

Men for den enkelte så er det jo eget liv som er det viktigste. 

Nettopp, og tråder som dette blir lest av hundrevis av personer. Hvis man stadig skal fortelle folk at de er galne for å velge mer enn to barn, undergraver man samfunnet. Ja, folk tar valg for eget liv, men vi påvirkes av andres meninger og det som skrives. Som noen her i tråden som detaljert forklarer at hvis man får tre barn, vil den tredje gå for lut og kaldt vann, og at foreldre aldri vil klare å følge opp tre barn. Dette er ikke nyansert og er en del av det store problemet ved at færre får 3 og 4 barn.

Anonymkode: 48ec1...aef

[AnonymBruker]

Jeg har tre, ei er 18 år og de to yngste går i 10. og 7. klasse. Det er sååå verdt alt strevet, all dugnadsjobbinga, all kjøring til stevner og fotballcup, jeg har vært trener siden 2011 for klubben de trener i og skal fortsette med det til yngste har sluttet. Konfirmasjoner, sertifikat, ALT er verdt det. Og jeg hadde med glede gjort det igjen. De er tre stykker og de har så ufattelig mye glede i hverandre, angrer ikke et sekund på at vi fikk tre. 

Anonymkode: e2991...a5e

[AnonymBruker]

Har ikke lest alt du har skrevet. Da vi bestemte oss for nr 3 tenkte vi helhetlig og langsiktig. Vi hadde egentlig hendene fulle med 2 barn, men vi la ikke så mye vekt på situasjonen her og nå. Med to barn er man en liten familie. Kanskje flytter begge bort når de blir voksne? Kanskje skjer det noe med en av dem og barnet som står igjen blir enebarn? Med flere barn får man en liten «flokk». Barna har flere søsken å være med og det vil forhåpentligvis være en trygghet  For meg er det iallfall det. Jeg er veldig glad for at jeg har søsknene mine og at dem alltid er der 

Anonymkode: fca2f...609