Fødselsdepresjon

[AnonymBruker]

Hei!

Lang historie kort: fødte for 2 mnd siden, jeg ble sendt rett på intensiven i det baby var ute da tilstanden min var kritisk. Slet med ammingen i starten grunnet dette, da jeg ikke fikk baby på brystet før flere timer etter fødselen, og det gikk en god stund før melkeproduksjonen kom i gang pga tilstanden min. Hadde mye smerter, åpne sår på brystvortene + betennelsen, men var fast bestemt på at amming var noe jeg sterkt ønsket. Gikk seg heldigvis til etter hvert. Da betennelsen var over, følte jeg meg fortsatt «dårlig». Hele kroppen gjorde vondt, hodeverk hver dag og alle leddene mine begynte å gjøre vondt. Hver eneste bevegelse jeg gjør, medfører enten ubehag eller smerte. Paracet og Ibux fungerer dårlig, etter ett par timer har jeg fortsatt ikke effekt og jeg begynner bare å kaldsvette. Slik har jeg det fortsatt, og jeg er helt rådvill. Jeg gråter hver dag fordi jeg ser ikke noe lys i enden av dette. Var på legevakten forrige uke, da hadde jeg så vondt, men ble sendt hjem med Vimovo, som legen forsikret meg var trygt å ta under amming. Felleskatalogen sier noe helt annet, at man IKKE skal ta Vimovo ved amming. Føler jeg ikke blir tatt seriøst… Som følge av alle «nedturene» jeg har hatt, tror jeg at jeg holder på å få fødselsdepresjon.. Dere som har vert gjennom fødselsdepresjon, hvordan håndterte dere det? Hvordan kom dere ut av den «onde» sirkelen?
I mitt tilfelle tror jeg ikke noe blir bedre, før jeg har det bedre fysisk..

Anonymkode: 25960...807

[mommyaka]

Har du blitt skjekket for at du ikke har brystbetennelse? 

[AnonymBruker]

Hei ts!

Skulle ønske jeg hadde sett du hadde fått mange svar i denne tråden, men folk synes kanskje dette med fødselsdepresjon er litt vanskelig.

Jeg fikk fødselsdepresjon av andre årsaker enn deg, så har ikke så mange kloke ord å komme med om den fysiske tilstanden.

Men, fødselsdepresjon skal og må tas på alvor som en egen greie. Jeg håper du tar kontakt med hs så raskt som mulig og forteller ærlig om hvor tungt du har det, derifra kan de ta en vurdering på hva som er mest riktig behandling for deg.

Selv ble jeg sendt rett fra hs til sped- og småbarnsteam på bup. Gikk der 1 gang i uken frem til barnet var 1 år. For meg var det riktig og viktig at fagpersoner så meg i interaksjon med barnet mitt og kunne gi tilbakemelding på tilknytning osv sammen med gode tips, råd og ikke minst støtte.

Håper det fysiske går seg til snart og at du blir møtt med varme og riktig hjelp på hs ❤️

Du og babyen din er det viktigste nå! 

Anonymkode: b4e48...8c3

[AnonymBruker]

Kjære TS ❤️ Føler så med deg. Som den over skulle jeg også ønske at du hadde fått masse svar da dette er et så viktig tema, og ikke minst viktig å ikke føle seg alene og at alt er håpløst. Håper det kan hjelpe at jeg deler litt om hvordan det var for meg og hvordan det er i dag.. for du er virkelig ikke alene og det blir bedre! 

Jeg fikk alvorlig fødselsdepresjon etter første barn for ca. 2 år siden, det er noe av det verste jeg har vært gjennom. 
For meg endte det med haste keisersnitt etter 4 dager innlagt med mye smerter, store deler av tiden uten partner (sykehusregler). Fikk heller ikke se baby før 3-4 timer etter fødsel og følte meg mørbanka, sliten og rar etter alt jeg hadde vært gjennom.
 
Slet selv med amming, hadde så vondt, prøvde alle tips og triks, baby var mye utilpass og vi fikk etter mye masing klippet tungebåndet noen måneder senere.. da var uansett ammereisen min slutt noe jeg sørget en del over, følte meg rett og slett mislykket. 
I tillegg var baby mye urolig, hatet å ligge i vogn så jeg kom meg nesten ikke ut døren og isolerte meg mer og mer. 
Tok lang tid før jeg forstod at det var en fødselsdepresjon, gikk vel ca. 4-5 måneder og strakk strikken langt for å late som om alt var bra. Husker jeg tenkte at det å være mamma er jo liksom noe alle andre fikser så bra, hva gjør jeg galt liksom. 
HS burde fanget det opp mye tidligere, og har senere sagt tydelig i fra da det for meg er helt sykt at de ikke tok det på alvor når jeg gråt ved samtlige besøk, ba om ekstra timer og delte åpent om følelsene mine... 
Etter ca. 6 måneder dro jeg til fastlegen, ble derfra henvist til en avtalespesialist (psykolog) som jeg gikk til en gang i uken i ca. 1 år. 

En ting jeg kan love deg er at det BLIR BEDRE! Det føles kanskje ikke sånn nå når ting er såpas mørkt, men det går over med riktig hjelp! Du kan få det så mye bedre! Psykiske utfordringer kan i blant forplante seg i kroppen og gi fysiske utslag, og det blir ikke bedre om du ikke gjør noe med det, selv hvor vanskelig det er å ta tak i nå. 
Snakk med HS, om de ikke tar deg på alvor, dra til fastlegen, om de heller ikke tar deg på alvor dra til en dyktig privatpraktiserende lege, få sjekket det fysiske og evt. få en henvisning til psykolog. Snakk med personer rundt deg som du stoler på, vær dønn ærlig og få den hjelpen du har krav på. Jo raskere du kommer i gang med behandling, enten om det er psykisk - eller fysikalsk behandling (eller en kombinasjon) jo fortere kan det snu, ikke la det gå for lang tid før du oppsøker hjelp, for det kan bli bedre!! ❤️ 
 

Anonymkode: 227be...116

[Mymlen]

https://tryggmammamedisin.no/

Bruk denne til å finne ut om medisinene dine er trygge under graviditet og amming. ☝️

Det kan være at du har ammegikt. Noen får giktsymptomer mens de ammer og produserer melk. Går over når man slutter å amme. 

[AnonymBruker]

TS her! Takk til dere som har svart❤️

Jeg har verken overskudd eller energi til å kunne gjøre noe «med det» akkurat nå. De siste 2 ukene har jeg vert frem og tilbake til sykehus, lege, helsestasjon. Jeg fikk abscess i brystet, og var enda dårligere enn da jeg hadde brystbetennelse første gang. Har fortsatt mange kontroller jeg må til fremover neste mnd grunnet dette, og fokuset mitt ligger nå på å bli fysisk frisk først. Vet ikke hvordan dette kommer til å ende, vet bare at dette er noe av det tøffeste jeg har opplevd, og den dagen denne tøffe perioden er over kommer jeg til å vere stolt over alt jeg har vert gjennom.

Anonymkode: 25960...807

[AnonymBruker]

har du noen idé om hvorfor fødselen gikk som den gikk? Fikk du mangelfull behandling på sjukehuset? 

Anonymkode: ced5f...7ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

har du noen idé om hvorfor fødselen gikk som den gikk? Fikk du mangelfull behandling på sjukehuset? 

Anonymkode: ced5f...7ce

Hvorfor fødselen ble som den ble vet jeg ikke. Jeg fikk to store rifter innvendig og mistet over 2 liter blod, fikk blødningssjokk og ble hypotensiv grunnet dette. Husker så og si ingenting fra baby var ute og 2-3 dager etter det…

Anonymkode: 25960...807

[AnonymBruker]

Hei igjen TS ❤️ godt du har fokus på det fysiske i første omgang, høres voldsomt ut og absolutt noe du bør få orden på. Krysser fingrene for at du får god hjelp! 

Forstår godt følelsen at man ikke har overskudd eller energi til noe annet enn det mest nødvendige, da er kanskje det det riktige for deg nå. Bare ha det i bakhodet at om det skulle være noe psykisk i tillegg er det også hjelp å få for det. Heier på deg ❤️ du kommer deg gjennom dette 💪

Anonymkode: 227be...116