Stemor sliter med tenåringen

[AnonymBruker]

Eg har to barn på 10 og14 som bor hos meg (far) 100%. Eg er samboer med ei kjekk dame som er flink med barna mine og eg liker ho veldig godt. I det siste har eg merket at ho og sønnen min på 14 ikkje går bra sammen. Er han i stua går ho vekk feks og trener. Er ho i stua går han på rommet sitt eller ut. Ho kan være litt sarkastisk mot han og han svarer tilbake m samme mynt. Da reagerer ho med å bli irritert og det ender tilslutt i litt kjekling.. Ho takler dette dårlig med å bla bli lei seg og ikkje forstå hva som er feil. Det toppa seg nylig da dei krangla og han stakk av. Uten mobil og skikkel sint avgårde på sparkesykkelen . Han sier han sliter med å godta at ho bor der og skal være med å bestemme over han. Andre i samme situasjon? 

Anonymkode: 40770...16d

[Sarah93]

Nei, men har vært stemor en god stund så svarer likevel! Hvor lenge har dere vært sammen? Hvis det dårlige forholdet mellom dem er litt nytt, er det kanskje pga alderen hans osv. Ville snakket med dem hver for seg og prøvd å finne ut hva som er problemet. 14-åringer er vanskelig også for biologiske foreldre.

[AnonymBruker]

Vil bare si at hun er den voksne av de to, så hun har først og fremst ansvaret for hvilken tone de har imellom seg. Så hun bør legge av seg sarkasmen, som nok oppleves som stikk for ungdommen. Og det hun har egentlig ikke noen sak når hun blir lei seg, for noe hun selv startet.

Kanskje dere skal prøve en periode at hun ikke skal bestemme over ham, men at du tar deg av det? Han er litt stor til å få ny forelder/sjef. Hun kan heller ta rollen som en snill tante. Da vil nok begge trives bedre.

Anonymkode: 7ed2c...934

[Carrot]

Hun bør jo droppe sarkasmen om hun ikke takler tiltale tenker jeg. Det er hennes ansvar å sørge for en god realsjon, ikke guttens. Hun har valgt deg og dem, barna dine har ikke fått velge. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Eg har to barn på 10 og14 som bor hos meg (far) 100%. Eg er samboer med ei kjekk dame som er flink med barna mine og eg liker ho veldig godt. I det siste har eg merket at ho og sønnen min på 14 ikkje går bra sammen. Er han i stua går ho vekk feks og trener. Er ho i stua går han på rommet sitt eller ut. Ho kan være litt sarkastisk mot han og han svarer tilbake m samme mynt. Da reagerer ho med å bli irritert og det ender tilslutt i litt kjekling.. Ho takler dette dårlig med å bla bli lei seg og ikkje forstå hva som er feil. Det toppa seg nylig da dei krangla og han stakk av. Uten mobil og skikkel sint avgårde på sparkesykkelen . Han sier han sliter med å godta at ho bor der og skal være med å bestemme over han. Andre i samme situasjon? 

Anonymkode: 40770...16d

Hu er jo verken kjekk dame eller flink med ungen, æsj hva har du dratt i hus! Lurt å være særbor til ungene er ute av huset! Her må du velge mann, dama eller ungen! Velger du feil nå blir du ikke tilgitt når ungen er voksen! 

Anonymkode: 84efa...3a7

[Hmmmmmm]

Hvor lenge har stemor bodd med dere? Og hva er det sønnene din mener når han ikke liker at hun skal bestemme over han? Hva har hun medvirkning i? Hvorfor har ikke du alene ansvar for oppdragelsen? 

[AnonymBruker]

Sier som de andre - dropp sarkasmen! Hva i alle dager er vitsen hvis man ikke tåler det samme tilbake. Her i huset flyter det over av sarkasme innimellom, men vi tåler å få tilbake med samme mynt. Det er jo forventet hvis man selv starter. Hun er voksen og hvis hun ikke liker tonen hun selv skaper mellom dem, får hun ta seg sammen. 

Anonymkode: 6f517...49b

[Hulderen]

Dette er jo veldig enkelt. Fungerer det ikke mellom samboeren din og barna dine, så må du og samboeren bli særboere. 

Det må skje raskest mulig før forholdet mellom dem (og forholdet mellom deg og barna dine) blir for skadelidende.

[Lille39]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Eg har to barn på 10 og14 som bor hos meg (far) 100%. Eg er samboer med ei kjekk dame som er flink med barna mine og eg liker ho veldig godt. I det siste har eg merket at ho og sønnen min på 14 ikkje går bra sammen. Er han i stua går ho vekk feks og trener. Er ho i stua går han på rommet sitt eller ut. Ho kan være litt sarkastisk mot han og han svarer tilbake m samme mynt. Da reagerer ho med å bli irritert og det ender tilslutt i litt kjekling.. Ho takler dette dårlig med å bla bli lei seg og ikkje forstå hva som er feil. Det toppa seg nylig da dei krangla og han stakk av. Uten mobil og skikkel sint avgårde på sparkesykkelen . Han sier han sliter med å godta at ho bor der og skal være med å bestemme over han. Andre i samme situasjon? 

Anonymkode: 40770...16d

Et ord: 

Kommunikasjon.....

[AnonymBruker]

Hvor lenge har dere vært sammen? Og hvor lenge har hun bodd der? 
Hvor er mor? Kan det være at gutten savner mor, og syns det er vanskelig at noen tar hennes «plass»? 

 

1. Hun må droppe sarkasmen om hun ikke tåler det tilbake. 
 

2. Dere må sette dere ned, du og dem, og prate sammen. Hva kan vi gjøre for at dette skal fungere? 
 

 

Anonymkode: f912b...b8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Eg har to barn på 10 og14 som bor hos meg (far) 100%. Eg er samboer med ei kjekk dame som er flink med barna mine og eg liker ho veldig godt. I det siste har eg merket at ho og sønnen min på 14 ikkje går bra sammen. Er han i stua går ho vekk feks og trener. Er ho i stua går han på rommet sitt eller ut. Ho kan være litt sarkastisk mot han og han svarer tilbake m samme mynt. Da reagerer ho med å bli irritert og det ender tilslutt i litt kjekling.. Ho takler dette dårlig med å bla bli lei seg og ikkje forstå hva som er feil. Det toppa seg nylig da dei krangla og han stakk av. Uten mobil og skikkel sint avgårde på sparkesykkelen . Han sier han sliter med å godta at ho bor der og skal være med å bestemme over han. Andre i samme situasjon? 

Anonymkode: 40770...16d

Jeg må bare spør, er denne kjekke dama di nærmest deg eller sønnen din i alder?

Hva slags samtaler hadde du og barna om at denne kjekke dama plutselig skulle flytte inn og leke sjef?

Hvorfor er hun så sarkastisk mot sønnen din at han blir utrygg i hjemmet sitt for så at hun blir irritert og lei sånn at hun skal få trøst? Altså hva faen har du dratt i hus??? Hun lager problemet og gjør seg så til et offer.

Forstår godt at han sliter med å godta dette for det virker som om du trumfer gjennom at denne kjekke dama på død og liv må bo i samme hus. Du har store barn, om et par år så flytter de uansett, hvorfor ikke ta hensyn til situasjonen du er i prioritere barna og være særboer inntil barna er voksne. Å plassere et kvinnemenneske som skal leke sjef over din tenåring er et utrolig dårlig valg.

Anonymkode: 82d6a...d4f

[AnonymBruker]

Ts her. Vi har vært sammen I ca 6år og samboere i snart 3. I begynnelsen gikk det bra, men det begynte å hardne til for ca 1 år siden. Han er snill og flink å hjelpe til hjemme når eg sier fra og spør om hjelp, men ser ikke ting som bør gjøres selv. Eg mener dette e normalt for en fjortis, men ho blir litt irritert og sier noe sarkastisk om han ikke henger opp jakke feks eller roter litt i stua uten å rydde..

Anonymkode: 40770...16d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ts her. Vi har vært sammen I ca 6år og samboere i snart 3. I begynnelsen gikk det bra, men det begynte å hardne til for ca 1 år siden. Han er snill og flink å hjelpe til hjemme når eg sier fra og spør om hjelp, men ser ikke ting som bør gjøres selv. Eg mener dette e normalt for en fjortis, men ho blir litt irritert og sier noe sarkastisk om han ikke henger opp jakke feks eller roter litt i stua uten å rydde..

Anonymkode: 40770...16d

Helt normalt at en 14 åring ikke ser hva som må gjøres. Høres ut som en normal oppførsel fra en ungdom. De hører ofte også litt mer på far i huset. De kan også ha problemer med å forstå sarkasme ( selv om de bruker det selv) så hun bør være litt forsiktig der. Med ungdom kan det også være lurt å velge sine kamper. 

Anonymkode: 251f3...6b9

[fru Alving]

Det er krevende med tenåringer og helt vanlig at de ikke henger opp klær og roter. samtidig så må dere voksne bli enige om hva som er viktig hjemme og hva som ikke betyr så mye. 

Jeg tenker at om barna ikke har kontakt med mor, så må nesten stemor få en tilstedeværende rolle i livet deres. Ville søkt hjelp på familievernkontoret, hennes versjon er garantert og litt annerledes enn din opplevelse.

[AnonymBruker]

Barnet er over 12 år, kan velge ikke være så mye hos deg pappa!

så, hva er viktigst…?

dame og tilgang til fast sex 

eller ditt elskede barn?

hvem sin skyld føler du dette er?

Anonymkode: 65eb2...cbd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Barnet er over 12 år, kan velge ikke være så mye hos deg pappa!

så, hva er viktigst…?

dame og tilgang til fast sex 

eller ditt elskede barn?

hvem sin skyld føler du dette er?

Anonymkode: 65eb2...cbd

 

Hvilken briller har du på deg når du leser innlegget til TS?
Det er jo tydelig at du selv har opplevd forferdelige ting, men at en far ønsker å få det til å funke mellom samboeren sin og barnet sitt - hyva er galt med det?

Du ser at far har barnet 100%, så da kan ikke barnet akkurat velg hvor det vil være.

TS.Kanskje det kan være et alternativ at dere får hjelp hos familievernkontoret? At de to kan snakke bedre sammen der, om det er en upartisk tredjepart tilstedet?

Anonymkode: f912b...b8b

[AnonymBruker]

Tenåringer er utfordrende for biologiske foreldre også, og de er nesten utålelige for alle andre. Det er vare realiteten. Jeg tipper hun biter i seg det meste av irritasjoner, men noen ganger klarer hun ikke, så det er toppen av isfjellet som viser seg.

Det er umulig å gi et «objektivt» blikk på denne situasjonen når vi ikke kjenner barnet, og vet hvordan relasjonen hans er til deg eller mor. 

Jeg har selv hatt et stebarn i hus som jeg mener oppførte seg bortskjemt og helt ufordragelig, men ifølge far var en «helt normal tenåring». Jeg hadde lenge dårlig samvittighet for at jeg ikke klarte å finne omsorgen for henne. Så fant jeg ut med tiden at hun kranglet også heftig med sin mor, og at mor sendte henne til oss fordi hun ikke orket henne mer. Far var den eneste som så gjennom fingrene på alt.

Du får nesten prate med dem begge for å finne den beste løsningen. Det er mange skilte kvinner på dette forumet, og de vil alle be deg kaste ut samboer, uansett.

Anonymkode: b12ee...889

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Eg har to barn på 10 og14 som bor hos meg (far) 100%. Eg er samboer med ei kjekk dame som er flink med barna mine og eg liker ho veldig godt. I det siste har eg merket at ho og sønnen min på 14 ikkje går bra sammen. Er han i stua går ho vekk feks og trener. Er ho i stua går han på rommet sitt eller ut. Ho kan være litt sarkastisk mot han og han svarer tilbake m samme mynt. Da reagerer ho med å bli irritert og det ender tilslutt i litt kjekling.. Ho takler dette dårlig med å bla bli lei seg og ikkje forstå hva som er feil. Det toppa seg nylig da dei krangla og han stakk av. Uten mobil og skikkel sint avgårde på sparkesykkelen . Han sier han sliter med å godta at ho bor der og skal være med å bestemme over han. Andre i samme situasjon? 

Anonymkode: 40770...16d

Jeg har vært mor og stemor til tenåringer. 

Den voksne har ansvaret for å passe på at dynamikken med ungdommen er bra. 

Hun er jo ikke spesielt flink med barna dine hvis hun ikke kan komme overens med sønnen din. Det er faktisk stryk. Hvorfor i all verden snakker hun til han med sarkasme? At han svarer med samme mynt, er vel mer forståelig. Hun er voksen, han er en 14 åring. ..og så blir hun lei seg for at han svarer med sarkasme? Ja, hva forventer hun? Det virker som hun har problemer med modenhet. 

Så er det ikke enkelt å forholde seg til andre sine ungdommer. Men de er så sårbare disse ungdommene, og hvis ting ikke er bra hjemme, så kan det føre til rus og alt mulig. Tenk på din egen oppvekst, om du hadde hatt en stemor som gjorde at du ikke følte deg hjemme i ditt eget hus. Der sønnen din ikke har noe annet valg enn å bo. Du har hatt et valg med å finne en dame som går overens med barna, og som gjør en innsats når det er vanskelig. Noe det ikke virker som hun gjør. Tvert imot så går hun til krig med han, og griner til deg etterpå. 

Hun må være ansvarlig, og hun må tørre å ta ansvar ovenfor sønnen din og beklage at ting har blitt så vanskelig. Hun må snakke han. 

Sett foten ned og krev at noe skjer her. 

Anonymkode: 617f5...c8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ts her. Vi har vært sammen I ca 6år og samboere i snart 3. I begynnelsen gikk det bra, men det begynte å hardne til for ca 1 år siden. Han er snill og flink å hjelpe til hjemme når eg sier fra og spør om hjelp, men ser ikke ting som bør gjøres selv. Eg mener dette e normalt for en fjortis, men ho blir litt irritert og sier noe sarkastisk om han ikke henger opp jakke feks eller roter litt i stua uten å rydde..

Anonymkode: 40770...16d

Jeg er stemor til to bonusbarn som nå er i 20 åra. Og gudene skal vite hvor mange ganger jeg har mast på rydding, søppel, sko, vask av bad, støvsuging osv. Men, jeg har aldri snakket annerledes til dem enn jeg har gjort til mine nå voksne barn. 

Begge bonusbarna vet at vi er glade i hverandre, de ser på meg som en ekstramamma og tåler at jeg sier både det ene og andre. Fordi de også vet at jeg en time senere, er like glad og fornøyd. 

Unger er sånn, og da spesielt gutter i den alderen. Gutten din må være helt trygg på stemor og det er hennes oppgave å sørge for at han vet det. 

Ellers må hun trekke seg litt tilbake og du må ta ansvar for det en normal 14 åring skal gjøre hjemme. I det minste bør han klarer å rydde opp etter seg. 

Anonymkode: 2550d...a50

[AnonymBruker]

Her i huset tar far til barna ansvar for oppdragelsen for sine barn, og jeg tar ansvar for oppdragelsen av mine barn. Steforeldre maser ikke på at bonusbarna skal rydde rommet, legge seg kl xx, eller at de ikke kan gå ut før de har gjort leksene. Småting kan vi si fra til bonusbarn. F.eks. at de må rydde/vaske av komfyren så andre kan bruke den.

Anonymkode: d387e...ce2