Når datter nekter samvær

[AnonymBruker]

13-åringen er på samvær med far annenhver helg og halvparten av ferier (annenhver jul, vinter og høst, 3 uker sommer). Far har siden før sommeren begynt å emosjonelt neglisjere 13. Åringen. Startet med at han ikke brydde seg om hennes behov,  kontroll på hvem hun fikk være med når hun var hos han (eks ene venninnen får hun ikke være med fordi hun ser for mye på telefonen), gjør ikke noe for at hun skal trives. Er sint og sur hele tiden på henne, uten at hun har gjort noe og får henne til å føle seg uelsket. Han sier ofte hvor lite respekt hun har og at hun er uoppdragen. Hun er en regelrytter, med gode verdier, gode venner, flink på skolen, gjør pliktoppfyllende oppgaver i hjemmet, er sosial, blid og gla, elsker fritidsaktivitetene sine, er med på det meste av sosialt innad i familien (min).  Så hun blir veldig lei seg, når faren sier slike ting, som hun selv ikke føler stemmer.

Nå den siste tiden virker det som han har latt henne for hat. Han overser henne, ekskludere henne, tar henne bevisst ikke med på ting med ny kjæreste og barn, lyver til henne, er sint på henne for ting hun ikke er skyldig i osv. Hun føler seg forhatt, som en byrde og blir psykisk kjempesliten etter bare korte samvær hos han. 

Jeg måtte hente henne på sist samvær etter bare en dag hos han. Og hun var så psykisk nedslitt at hun satt apatisk i sofaen uten å klare å se hverken film eller spise godteri. Hun sov i 14 timer påfølgende natt og var emosjonelt avskrudd hele dagen etterpå. 

Eks.

Han fikk en ny sønn, og informerte henne ikke. Sendte ikke melding, ikke bilde, ringte ikke, mens andre dattera fikk flere meldinger og bilder og telefoner fra øyeblikket de var på vei til sykehuset. 13. Åringen hadde ikke vist at broren hadde komt, hadde det ikke vært for at søsteren sa det til henne. 

Hun får forbud mot å perle, lese, tegne, da det gir dårlig holdning mener han (har skrevet et innlegg om dette før, men må er det blitt verre), får ikke se på mobilen (noe som i teorien er helt greit, men da må hun få lov til å aktiveres på andre måter). Ikke se TV, ikke være med venner, Ikke åpne døren når noen ringer på, dette tester han henne på av og til ved å ringe på og vente for å se om hun åpner. Og hundre eksempler til. 

At hun nå setter foten ned og nekter samvær, gjør han enda mer sint, for han kan ikke forstå hvorfor hun ikke vil være hos han. I hans øyne gjør han alt for henne. 

Fvk er prøvd "100" ganger. Alt fra parterapi før vi ble skilt, samarbeidssamtaler annenhver uke i over ett år, meklinger. Men det gjør bare vondt verre og Når noen (jeg, advokat, mekler eller terapeut) prøver å nå inn til han, få han til å se ting fra et annet perspektiv ol, så tar han det som den største kritikk og legger vedkommende for hat. Det gjør at det aldri blir konstruktive samtaler. 

Nå er jeg enig med datteren min, at de samværene er mer skadelige for henne og at hun bør få slippe. Hun er tross alt 13 år og hennes mening skal bli hørt. 

Men jeg vet, at dette resulterer i ny runde med mekling, ny runde med advokat, ny runde med fvk og han legger henne skikkelig for hat og vil blokkere henne ut av livet sitt for "alltid" (mest sannsynlig). Mens hun egentlig bare vil ha han til å bli snill og elske henne, og at hun stopper samvær en stund til ting får roet seg. 

Bv gir frivillig hjelpetiltak som cos. Men krever da at far har mer enn 40 % samvær for at de gir veiledning. Det har han ikke, og han vil heller ikke ha noe veiledning. 

Er det en mulighet her jeg overser? Jeg trenger hjelp til tips og triks til å få enten bedret samværene, eller om det er noen instanser som  kan være nyttige ånta kontakt med som jeg ikke vet om. Eller er det noen med lignende erfaring som kan si hva som har funket for dem? Kanskje jeg kan få tips gjennom andres erfaringer.. 

Anonymkode: 0ea81...482

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke sendt datteren dit nei 

Anonymkode: a54be...dec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

At hun nå setter foten ned og nekter samvær, gjør han enda mer sint, for han kan ikke forstå hvorfor hun ikke vil være hos han. I hans øyne gjør han alt for henne. 

Hun er 13 år og bestemmer dette selv.

Du får møte opp på mekling og fortelle hva du skriver her og om du har dokumentasjon på det er det enda bedre. Datter kan også ha egne samtaler på fvk.

En dommer vil uansett ikke tvinge en 13-åring på samvær.

Anonymkode: fbbe1...172

[Ulven]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

 

Er det en mulighet her jeg overser? Jeg trenger hjelp til tips og triks til å få enten bedret samværene, eller om det er noen instanser som  kan være nyttige ånta kontakt med som jeg ikke vet om. Eller er det noen med lignende erfaring som kan si hva som har funket for dem? Kanskje jeg kan få tips gjennom andres erfaringer.. 

Anonymkode: 0ea81...482

Det er ikke noe du får gjort med denne mannen så lenge han ikke selv vil innse at han er problemet og sitter med løsningen. Det blir det samme som med rusavhengige. De må selv ønske å få hjelp for at det skal kunne fungere. Denne mannen vil ikke hjelpes og ser ikke at han er problemet, ergo er det ikke noe som vil hjelpe. Du har prøvd de instanser som er. Nå må du støtte datteren din i at dette samværet skal stoppes 100% og hjelpe henne til å stå i det. 

Det du kan gjøre er å be helsevesenet om hjelp til datteren din. For det hun har måttet stå i har med stor sannsynlighet gitt henne varige arr som hun trenger hjelp til å bearbeide. 

[AnonymBruker]

Det er jo da bare å la henne slippe. En rettsprosess vil ta minst et år, det finnes ingen dommere som vil kreve at en fjortis som ikke vil på samvær må på samvær - og selv om det skulle bli idømt samvær, finnes det ingen muligheter til å fysisk tvinge en fjortis som ikke vil. 

Litt på siden: Det er ikke lovlig for barneverntjenesten å nekte tiltak de mener er til barnets beste bare fordi samværsomfang er mindre enn en viss grense. Så om de mener det er bra for barnet at far får veiledning, skal dette tilbys om samværet så er på en halvtime i året. Dette vil de få beskjed om om dere gidder klage til Statsforvalteren. 

Anonymkode: a8510...50f

[AnonymBruker]

Er det noen mulighet for å snakke med stemor, så hun kan snakke far vekk fra ringeklokke-tull osv.? Eller er hun like emosjonelt umoden som far? 

Anonymkode: 9d5a0...c59

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

13-åringen er på samvær med far annenhver helg og halvparten av ferier (annenhver jul, vinter og høst, 3 uker sommer). Far har siden før sommeren begynt å emosjonelt neglisjere 13. Åringen. Startet med at han ikke brydde seg om hennes behov,  kontroll på hvem hun fikk være med når hun var hos han (eks ene venninnen får hun ikke være med fordi hun ser for mye på telefonen), gjør ikke noe for at hun skal trives. Er sint og sur hele tiden på henne, uten at hun har gjort noe og får henne til å føle seg uelsket. Han sier ofte hvor lite respekt hun har og at hun er uoppdragen. Hun er en regelrytter, med gode verdier, gode venner, flink på skolen, gjør pliktoppfyllende oppgaver i hjemmet, er sosial, blid og gla, elsker fritidsaktivitetene sine, er med på det meste av sosialt innad i familien (min).  Så hun blir veldig lei seg, når faren sier slike ting, som hun selv ikke føler stemmer.

Nå den siste tiden virker det som han har latt henne for hat. Han overser henne, ekskludere henne, tar henne bevisst ikke med på ting med ny kjæreste og barn, lyver til henne, er sint på henne for ting hun ikke er skyldig i osv. Hun føler seg forhatt, som en byrde og blir psykisk kjempesliten etter bare korte samvær hos han. 

Jeg måtte hente henne på sist samvær etter bare en dag hos han. Og hun var så psykisk nedslitt at hun satt apatisk i sofaen uten å klare å se hverken film eller spise godteri. Hun sov i 14 timer påfølgende natt og var emosjonelt avskrudd hele dagen etterpå. 

Eks.

Han fikk en ny sønn, og informerte henne ikke. Sendte ikke melding, ikke bilde, ringte ikke, mens andre dattera fikk flere meldinger og bilder og telefoner fra øyeblikket de var på vei til sykehuset. 13. Åringen hadde ikke vist at broren hadde komt, hadde det ikke vært for at søsteren sa det til henne. 

Hun får forbud mot å perle, lese, tegne, da det gir dårlig holdning mener han (har skrevet et innlegg om dette før, men må er det blitt verre), får ikke se på mobilen (noe som i teorien er helt greit, men da må hun få lov til å aktiveres på andre måter). Ikke se TV, ikke være med venner, Ikke åpne døren når noen ringer på, dette tester han henne på av og til ved å ringe på og vente for å se om hun åpner. Og hundre eksempler til. 

At hun nå setter foten ned og nekter samvær, gjør han enda mer sint, for han kan ikke forstå hvorfor hun ikke vil være hos han. I hans øyne gjør han alt for henne. 

Fvk er prøvd "100" ganger. Alt fra parterapi før vi ble skilt, samarbeidssamtaler annenhver uke i over ett år, meklinger. Men det gjør bare vondt verre og Når noen (jeg, advokat, mekler eller terapeut) prøver å nå inn til han, få han til å se ting fra et annet perspektiv ol, så tar han det som den største kritikk og legger vedkommende for hat. Det gjør at det aldri blir konstruktive samtaler. 

Nå er jeg enig med datteren min, at de samværene er mer skadelige for henne og at hun bør få slippe. Hun er tross alt 13 år og hennes mening skal bli hørt. 

Men jeg vet, at dette resulterer i ny runde med mekling, ny runde med advokat, ny runde med fvk og han legger henne skikkelig for hat og vil blokkere henne ut av livet sitt for "alltid" (mest sannsynlig). Mens hun egentlig bare vil ha han til å bli snill og elske henne, og at hun stopper samvær en stund til ting får roet seg. 

Bv gir frivillig hjelpetiltak som cos. Men krever da at far har mer enn 40 % samvær for at de gir veiledning. Det har han ikke, og han vil heller ikke ha noe veiledning. 

Er det en mulighet her jeg overser? Jeg trenger hjelp til tips og triks til å få enten bedret samværene, eller om det er noen instanser som  kan være nyttige ånta kontakt med som jeg ikke vet om. Eller er det noen med lignende erfaring som kan si hva som har funket for dem? Kanskje jeg kan få tips gjennom andres erfaringer.. 

Anonymkode: 0ea81...482

Ta med ungen og flytt til andre siden av landet og driv aktiv sabotasje av den dusten! 

Anonymkode: bb2fe...9ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Er det noen mulighet for å snakke med stemor, så hun kan snakke far vekk fra ringeklokke-tull osv.? Eller er hun like emosjonelt umoden som far? 

Anonymkode: 9d5a0...c59

Jeg kjenner ikke stemor. Har prøvd å hilse på henne ved to-tre anledninger når vi har møtt på dem tilfeldigvis, men hun hilser ikke tilbake, og bare ser på meg med smale øyne og smal munn, eller at hun har snudd ryggen til meg. så ikke veldig hyggelige møter. 

Jeg velger da å late som ingenting, siden ungene har vært tilstede og snakker i gladtone med dem. Sånn typisk "så så koselig å se "navn" og pappa her! Bli her og fortell om den kampen du skåret 3 mål på, så går jeg bort dit og kikker på den vasen vis kal kjøpe i mens, så kommer du bare bort til meg etterpå, så kan du velge fargen". 

Så jeg tror ikke å ta kontakt med hemne er så aktuelt desverre.. 

Anonymkode: 0ea81...482

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ta med ungen og flytt til andre siden av landet og driv aktiv sabotasje av den dusten! 

Anonymkode: bb2fe...9ed

Det er ikke sabotasje når ungen selv ikke ønsker det. Ungen er så gammel at ungen velger helt selv omfanget av samværet. Det er derfor ikke noe å sabotere når ungen selv ikke ønsker samværet.

Anonymkode: fbbe1...172

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

13-åringen er på samvær med far annenhver helg og halvparten av ferier (annenhver jul, vinter og høst, 3 uker sommer). Far har siden før sommeren begynt å emosjonelt neglisjere 13. Åringen. Startet med at han ikke brydde seg om hennes behov,  kontroll på hvem hun fikk være med når hun var hos han (eks ene venninnen får hun ikke være med fordi hun ser for mye på telefonen), gjør ikke noe for at hun skal trives. Er sint og sur hele tiden på henne, uten at hun har gjort noe og får henne til å føle seg uelsket. Han sier ofte hvor lite respekt hun har og at hun er uoppdragen. Hun er en regelrytter, med gode verdier, gode venner, flink på skolen, gjør pliktoppfyllende oppgaver i hjemmet, er sosial, blid og gla, elsker fritidsaktivitetene sine, er med på det meste av sosialt innad i familien (min).  Så hun blir veldig lei seg, når faren sier slike ting, som hun selv ikke føler stemmer.

Nå den siste tiden virker det som han har latt henne for hat. Han overser henne, ekskludere henne, tar henne bevisst ikke med på ting med ny kjæreste og barn, lyver til henne, er sint på henne for ting hun ikke er skyldig i osv. Hun føler seg forhatt, som en byrde og blir psykisk kjempesliten etter bare korte samvær hos han. 

Jeg måtte hente henne på sist samvær etter bare en dag hos han. Og hun var så psykisk nedslitt at hun satt apatisk i sofaen uten å klare å se hverken film eller spise godteri. Hun sov i 14 timer påfølgende natt og var emosjonelt avskrudd hele dagen etterpå. 

Eks.

Han fikk en ny sønn, og informerte henne ikke. Sendte ikke melding, ikke bilde, ringte ikke, mens andre dattera fikk flere meldinger og bilder og telefoner fra øyeblikket de var på vei til sykehuset. 13. Åringen hadde ikke vist at broren hadde komt, hadde det ikke vært for at søsteren sa det til henne. 

Hun får forbud mot å perle, lese, tegne, da det gir dårlig holdning mener han (har skrevet et innlegg om dette før, men må er det blitt verre), får ikke se på mobilen (noe som i teorien er helt greit, men da må hun få lov til å aktiveres på andre måter). Ikke se TV, ikke være med venner, Ikke åpne døren når noen ringer på, dette tester han henne på av og til ved å ringe på og vente for å se om hun åpner. Og hundre eksempler til. 

At hun nå setter foten ned og nekter samvær, gjør han enda mer sint, for han kan ikke forstå hvorfor hun ikke vil være hos han. I hans øyne gjør han alt for henne. 

Fvk er prøvd "100" ganger. Alt fra parterapi før vi ble skilt, samarbeidssamtaler annenhver uke i over ett år, meklinger. Men det gjør bare vondt verre og Når noen (jeg, advokat, mekler eller terapeut) prøver å nå inn til han, få han til å se ting fra et annet perspektiv ol, så tar han det som den største kritikk og legger vedkommende for hat. Det gjør at det aldri blir konstruktive samtaler. 

Nå er jeg enig med datteren min, at de samværene er mer skadelige for henne og at hun bør få slippe. Hun er tross alt 13 år og hennes mening skal bli hørt. 

Men jeg vet, at dette resulterer i ny runde med mekling, ny runde med advokat, ny runde med fvk og han legger henne skikkelig for hat og vil blokkere henne ut av livet sitt for "alltid" (mest sannsynlig). Mens hun egentlig bare vil ha han til å bli snill og elske henne, og at hun stopper samvær en stund til ting får roet seg. 

Bv gir frivillig hjelpetiltak som cos. Men krever da at far har mer enn 40 % samvær for at de gir veiledning. Det har han ikke, og han vil heller ikke ha noe veiledning. 

Er det en mulighet her jeg overser? Jeg trenger hjelp til tips og triks til å få enten bedret samværene, eller om det er noen instanser som  kan være nyttige ånta kontakt med som jeg ikke vet om. Eller er det noen med lignende erfaring som kan si hva som har funket for dem? Kanskje jeg kan få tips gjennom andres erfaringer.. 

Anonymkode: 0ea81...482

Her må DU faktisk være i forkant. Barn skal bli hørt, det er en rettighet de har. Altså, dette er jo reine galskapen!
 

Barneombudet må kunne ha erfaring med slike situasjoner og kunne veilede. Ring og spør. Får du ikke hjelp med fremgangsmåte der, så spør hvor du skal søke hjelp. 
 

 

Anonymkode: 90047...2f1

[AnonymBruker]

Du stopper samværet. Og du er ikke nødt til å svare på advokatbrev. Han har ingen sak.

Anonymkode: 53b82...2aa

[AnonymBruker]

La henne få slippe! Det er nok andre ting som er vanskelig i den alderen, om man ikke på toppen av det hele MÅ være på samvær hos en far som oppfører seg slik. 
 

Bare send en melding dagen det skal være samvær og skriv at det blir ikke samvær denne helgen. 

Anonymkode: 5467b...da5

[Sefanja]

Siden hun er over 12 år skal hennes meninger veie veldig tungt. Far kan ikke tvinge henne på samvær. Dette høres ikke ut som ett sunt far/ datter forhold. Hvorfor vil ikke stemor snakke med deg?

[AnonymBruker]

For en ræva far… hadde ikke tvunget ungen dit nei. Hvorfor i alle dager skulle det ha noe for seg å sende henne dit, man ser bare på fremtidig ødelagt psyke av det. 

Anonymkode: b1bbb...729

[AnonymBruker]

Sefanja skrev (1 minutt siden):

Siden hun er over 12 år skal hennes meninger veie veldig tungt. Far kan ikke tvinge henne på samvær. Dette høres ikke ut som ett sunt far/ datter forhold. Hvorfor vil ikke stemor snakke med deg?

Jeg kan jo bare regne med at jeg ikke er blitt fremsnakket så veldig positivt av far. Men jeg har ingen intensjoner med å prøve å motbevise det ovenfor henne. Hun får tro hva hun vil, det viktigste for meg er min datters ve og vel. 

Så får heller stemor komme til meg en dag, hvis hun føler behov for det når ting ikke lengre er så rosenrødt hos dem. Jeg bærer ingen nag til henne og kan forstå hennes posisjon akuratt nå. Jeg var jo der selv en gang. Naiv og forelsket. 

Ts

Anonymkode: 0ea81...482

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg kan jo bare regne med at jeg ikke er blitt fremsnakket så veldig positivt av far. Men jeg har ingen intensjoner med å prøve å motbevise det ovenfor henne. Hun får tro hva hun vil, det viktigste for meg er min datters ve og vel. 

Så får heller stemor komme til meg en dag, hvis hun føler behov for det når ting ikke lengre er så rosenrødt hos dem. Jeg bærer ingen nag til henne og kan forstå hennes posisjon akuratt nå. Jeg var jo der selv en gang. Naiv og forelsket. 

Ts

Anonymkode: 0ea81...482

Jeg synes det er positivt at du har fokus på din datter. Som forelder vil man jo det beste, og som regel er det best at barn har samvær med begge foreldre. Men akkurat i dette tilfellet er jeg bekymret for din datters selvbilde. Tydelig at far ikke er klar over hvor stor skade han potensielt kan gjøre. Hun kan begynne å tvile på hennes verdi og hans kjærlighet til henne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Her må DU faktisk være i forkant. Barn skal bli hørt, det er en rettighet de har. Altså, dette er jo reine galskapen!
 

Barneombudet må kunne ha erfaring med slike situasjoner og kunne veilede. Ring og spør. Får du ikke hjelp med fremgangsmåte der, så spør hvor du skal søke hjelp. 
 

 

Anonymkode: 90047...2f1

Flott, takk for tips. Skal ta kontakt med barneombudet og høre med dem hvordan vi kan løse dette. Både jeg og datteren min  ønsker jo at faren skal ta ansvar og se seg selv her, og at de en dag skal få et bedre forhold til hverandre. Men jeg er stygt redd for at han legger henne for hat (slik han gjør med alle andre) og kutter kontakten med henne. 

Ts

Anonymkode: 0ea81...482

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt at datteren deres ikke vil. Men selv om barna skal bli hørt, så er det du og far som har siste ordet. Ta en samtale med far om å trappe ned samvære. Skulle jo tro at han vil gå med på det, siden han tydelig viser at han ikke ønsker å ha henne der. 

Får skikkelig vondt av datteren din. Tenk å bli avvist av sin egen far. Det må være grusomt...

Anonymkode: b29bf...9f9

[AnonymBruker]

La datter bestemme, men snakk med henne om eventuelle konsekvenser. F.eks at far vil bli sint i lang tid. Det er viktig at hun kan få muligheten til å ta et nøye gjennomtenkt valg, i den grad en 13 åring er i stand til det.

Som man reder, ligger man. Far må ta konsekvensene av å være en dårlig far.

Anonymkode: 6cad1...224

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Flott, takk for tips. Skal ta kontakt med barneombudet og høre med dem hvordan vi kan løse dette. Både jeg og datteren min  ønsker jo at faren skal ta ansvar og se seg selv her, og at de en dag skal få et bedre forhold til hverandre. Men jeg er stygt redd for at han legger henne for hat (slik han gjør med alle andre) og kutter kontakten med henne. 

Ts

Anonymkode: 0ea81...482

Hvis han er såpass ute å kjøre så er det like greit. Det er ikke slik at en bør ha kontakt med en forelder for enhver pris. Hvis han faktisk legger sik egen datter for hat så er jo ikke mannen riktig god og hun bør skjermes fra han og heller få hjelp til å bearbeide det. 

Anonymkode: 72824...86f