Baby 1 år, far møter ikke behovene

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Les startinnlegget en gang til. Du spør om faren har hatt perm, nei. Har faren vært alene med barnet, ja. Han legger barnet hver kveld+++  

Ts

Anonymkode: 9b342...2c2

Hvorfor har ikke faren tatt permisjonen sin? Kanskje det er på tide å gi ham ansvaret, så han får nailet papparollen.

Anonymkode: 1b08f...31e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hvorfor har ikke faren tatt permisjonen sin? Kanskje det er på tide å gi ham ansvaret, så han får nailet papparollen.

Anonymkode: 1b08f...31e

Fordi jeg ikker ferdig med min perm, skjønner ikke hvorfor dette er relevant. Han skal ha perm om 2 mnd, jeg drar på tur om to uker. 

Ts

Anonymkode: 9b342...2c2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fordi jeg ikker ferdig med min perm, skjønner ikke hvorfor dette er relevant. Han skal ha perm om 2 mnd, jeg drar på tur om to uker. 

Ts

Anonymkode: 9b342...2c2

Men er far vant til å være alene med barna? Er du hjemme hver dag? Det er jo relevant ift tilknytning og ansvarsfordeling… 

Anonymkode: 275a6...997

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Fordi jeg ikker ferdig med min perm, skjønner ikke hvorfor dette er relevant. Han skal ha perm om 2 mnd, jeg drar på tur om to uker. 

Ts

Anonymkode: 9b342...2c2

Det er kanskje litt korttenkt å planlegge en reise så langt når pappaen aldri har vært alene med barnet? Med "alene" mener jeg å være sammen i mange timer uten mor tilstede

Anonymkode: 1b08f...31e

[AnonymBruker]

Barn kan bli deprimerte ved å ikke få kontakt med foreldre. Men tenker at det går bra med disse få dagene. Barnet får vel dekket grunnleggende behov som mat etc. Og han drar vel ikke fra barnet for å dra på butikken etc. Far må uansett øve seg med å være alene med barnet til han skal ha permisjon. Kanskje de får god kontakt med denne alenetiden?

Anonymkode: b1b41...ba0

[AnonymBruker]

Han lar en ettåring ligge og gråte på gulvet i 20-30 minutter mens han sitter og holder seg for ørene, og mener du skjemmer bort barnet når du trøster…? 
 

Jeg hadde ikke dratt på noen tur nei. Hadde bestilt time på helsestasjon for en prat med dere begge. Om ikke han innså hvor feil han tar da, så tror jeg at jeg hadde gått og tatt resten av permisjonen. 

Anonymkode: 1c2e0...bf9

[Me0987]

Det er forskjell på "skjemme ut" og "skjemme bort"...

[AnonymBruker]

Altså, dette har jo åpenbart ikke skjedd "sånn plutselig". 
Dette har jo skjedd gradvis, til det er så ille som det er nå når minsten er 1 år. 

Antagelig så er en av "synderne" at det har vært lettere for både far og deg at du har tatt baby, mens han har tatt eldste barnet.
Og så har det gjort at far ikke fikk den nære knytningen med baby som han fikk med forrige baby. 

Antagelig har han følt seg ganske hjelpeløs i slike situasjoner med babyen ganske lenge. Altså, han klarer å gjennomføre situasjoner som legging og sånt, der han kan følge tydelige rutiner. (Og antagelig samme rutiner som med eldste.) 
Men når det kommer til det å håndtere situasjoner som oppstår, så har han ikke verktøyene for det. 
Babyen er ikke vant med at han ordner i situasjonen. Han har ikke hatt nok tid alene med baby til å tolke signalene slik som du gjør. Og når det går for lang tid, uten at han får det til, så "ordner du opp". Og det at du ordner opp, forsterker situasjonen for både far og baby. 

Baby lærer seg at far ikke kan ordne, mor må til. Og far lærer seg at han ikke klarer, og at du må ta over.

Dere er altså inne i en dårlig trend. Der dere antagelig trenger hjelp for å komme ut av dette mønsteret. 

Det viktigste nå er jo at du gir far selvtillit. Troen på at han også kan få til å trøste baby. At du ikke er så mye bedre, men bare har mer trening. 
I tillegg må ha få verktøy han kan bruke. 
Da baby var liten, var det jo innenfor å bruke "prøve og feile metoden" på å finne ut hvilket behov som ble uttrykt. 
Mens et barn på 1 år ikke nødvendigvis slutter å gråte selv om du mater, raper, skifter bleie og bysser. Den har flere alternativer, og egen vilje. 
Og den viljen inkluderer å mene "jeg vil ha mamma!" Altså kan det være far MÅ stå i skriking for å lære barnet at mamma ikke alltid kommer løpende. 

Kanskje er denne turen du skal på akkurat det som trengs. 
Altså, dersom du og far får til god dialog i forkant om hva som må gjøres. Og han får troen på at han faktisk kan håndtere det. (Og at du viser at du tror han håndterer det.) 

Anonymkode: c0aaf...e4a

[Apis]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

En unge på ett år, ikke en liten baby..

Anonymkode: ad6e6...1eb

Alt for liten til å reise vekk fra i 3 døgn, https://www.klikk.no/foreldre/smabarn/tenk-pa-dette-for-du-reiser-fra-barna-2446972

[AnonymBruker]

Hvordan kan det være at barnet er 1 år og du ikke er ferdig med din permisjon? 

Føler far mindre for barn nummer to siden det blir behandlet på en annen måte? 

Si ifra på helsestasjonen. 

Dette er noe du burde følt på i god tid før du skal reise. 

Anonymkode: 9933c...5c6

[FeraVera]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Altså, dette har jo åpenbart ikke skjedd "sånn plutselig". 
Dette har jo skjedd gradvis, til det er så ille som det er nå når minsten er 1 år. 

Antagelig så er en av "synderne" at det har vært lettere for både far og deg at du har tatt baby, mens han har tatt eldste barnet.
Og så har det gjort at far ikke fikk den nære knytningen med baby som han fikk med forrige baby. 

Antagelig har han følt seg ganske hjelpeløs i slike situasjoner med babyen ganske lenge. Altså, han klarer å gjennomføre situasjoner som legging og sånt, der han kan følge tydelige rutiner. (Og antagelig samme rutiner som med eldste.) 
Men når det kommer til det å håndtere situasjoner som oppstår, så har han ikke verktøyene for det. 
Babyen er ikke vant med at han ordner i situasjonen. Han har ikke hatt nok tid alene med baby til å tolke signalene slik som du gjør. Og når det går for lang tid, uten at han får det til, så "ordner du opp". Og det at du ordner opp, forsterker situasjonen for både far og baby. 

Baby lærer seg at far ikke kan ordne, mor må til. Og far lærer seg at han ikke klarer, og at du må ta over.

Dere er altså inne i en dårlig trend. Der dere antagelig trenger hjelp for å komme ut av dette mønsteret. 

Det viktigste nå er jo at du gir far selvtillit. Troen på at han også kan få til å trøste baby. At du ikke er så mye bedre, men bare har mer trening. 
I tillegg må ha få verktøy han kan bruke. 
Da baby var liten, var det jo innenfor å bruke "prøve og feile metoden" på å finne ut hvilket behov som ble uttrykt. 
Mens et barn på 1 år ikke nødvendigvis slutter å gråte selv om du mater, raper, skifter bleie og bysser. Den har flere alternativer, og egen vilje. 
Og den viljen inkluderer å mene "jeg vil ha mamma!" Altså kan det være far MÅ stå i skriking for å lære barnet at mamma ikke alltid kommer løpende. 

Kanskje er denne turen du skal på akkurat det som trengs. 
Altså, dersom du og far får til god dialog i forkant om hva som må gjøres. Og han får troen på at han faktisk kan håndtere det. (Og at du viser at du tror han håndterer det.) 

Anonymkode: c0aaf...e4a

Jeg er enig med deg, men det virker ikke som at det er det som er problemet her. Problemet er at far mener at barnet må lære seg at det ikke kan sutre til seg ting og dermed lar ungen gråte uten å trøste eller gi barnet det den trenger (f.eks mat som i dette tilfellet). 

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Denne gangen var det 20-30 min. 

 

Ts

Anonymkode: 9b342...2c2

Ok, DET er alt for lenge. Uten å ha kontakt med barnet/bære osv? 

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Les startinnlegget en gang til. Du spør om faren har hatt perm, nei. Har faren vært alene med barnet, ja. Han legger barnet hver kveld+++  

Ts

Anonymkode: 9b342...2c2

Og i så tilfelle tenker jeg det er for tidlig for en forelder du beskriver ikke har noen tilknytning til barnet å ta den reisen.

Her har jo noe skjedd?

Møtte han første barnet slik? 

[AprilLudgate]

Apis skrev (2 timer siden):

Alt for liten til å reise vekk fra i 3 døgn, https://www.klikk.no/foreldre/smabarn/tenk-pa-dette-for-du-reiser-fra-barna-2446972

Neida.

Gikk fint for barn og far når vår unge var 6 mnd (de dro til hans mor).

Men så hadde de like god tilknytning som jeg og barnet hadde da. Vesentlig forskjell der. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Hei,

Vi har to barn sammen, med første var samboer mer delaktig. Nå har han meldt seg ut i fra familielivet. Når han er med babyen (1 år) lar han babyen gråte mye. Han mener jeg har skjemt ut barnet og at han må lære seg å ikke få viljen sin.

Vi har en baby som folk rundt kommenterer er verdens blideste unge, jeg nailer mammerollen med han 😂 Møter behovene hans når de kommuniseres ut, han er veldig flink til å leke alene, mye flinkere enn storebror var. Men etter en stund trenger han kos, da tar jeg han opp i sjal, mens jeg feks klargjør middag. Så er han klar for mer selvstendig lek. 

I dag tidlig tok jeg meg en dusj, mens pappen tok han. Da grein han masse. Når jeg kom ned tok jeg han opp og han var så glad, pappen satt i en stol med et apatisk blikk. Jeg måtte fikse noe, og når jeg gav han til pappen så ble han helt hysterisk. Dette er en onge som "aldri" er hysterisk. Aldri opplevd dette når andre har tatt han. Fikk en stor klump i magen. Pappen sin reaksjon er at jeg gjør noe feil derfor er han så sutrete, ongen var sulten og trøtt, selvfølgelig vil han gråte. 

Tingen er at jeg reiser til Malaga på en 3 dagers venninnetur om 2 uker og har virkelig sitt frem til dette. Det er ikke greit å ta med baby😔 Jeg fikk skikkelig klump i magen. Har ikke noe problem om besteforeldre skulle passet han, men lurer egentlig på om d er ansvarlig å la mannen passe han. 

Dette er en oppegående, kjærlig far som elsker ongene sine, men han tolker gråt fra en baby som sutring, istedenfor at d er kommunikasjon og så er han fast bestemt på at han skal trene ongen til å ikke sutre. 

Noen tanker?  

Anonymkode: 9b342...2c2

 

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Det er riktig at tilknytningsvansker kan bli en realitet, men ikke på en tre dagers tur - den blir veldig kort ifht hverdagen barnet lever dag ut og dag inn. 

Hvorfor delaktig med eldste og ikke yngste? Det virker veldig rart, og jeg tenker nesten fødselsdepresjon. Det er ikke uvanlig at fedre også kan få dette, og at de kan ha vanskelig for å ta barnet innpå, og det er heller ikke uvanlig å føle barnet som en byrde pga ens egne følelser. 

Jeg er enig med veiledning. Det er faktisk også sånn at barnevernet kan være svært bidragsrike på dette feltet, og jeg vil tro at om du sier at det er en instans du vurderer for barnets beste fordi han trenger veiledning av andre enn deg, så vil han ta en tur til HS og få veiledning der først.

Jeg anbefaler COS-kurs.

Anonymkode: d5340...f85

 

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nå antar du. Jeg er veldig bevist på at jeg skal la mannen finne ut ting med babyen og har aldri kritisert han. Så isted når jeg hørte gråting sprang jeg ikke ned. Jeg gav det tid, men etter en god stund klarte ikke mammahjerte å høre på mer, forstår at det oppleves som kritkk. Når jeg kommer ned er babyen på gulvet og hylgriner, mens han sitter i en stol og holder seg for ørene... Dette er ikke normalt. Ikke engang da kommenterer jeg noe, jeg tar opp barnet og trøster det. Han starte med å kritiserer meg for at jeg skjemmer det ut. Jeg lytter til hans kritikk, men kommer ikke med noe mer motsvar enn at babyen trolig er sulten og prøver å gi beskjed om det. Mannen føler han ikke strekker til så det kommer ikke noe godt ut av d om jeg skal gni det inn i tillegg. 

Anonymkode: 9b342...2c2

De tre linjene jeg har uthevet. Det er ikke normalt at et voksent menneske sitter i 20-30 min å hører på at et spebarn hylskriker uten å prøve hva som helst for å få det til å roe seg.  Og i dette tilfellet er det i tillegg far til barnet som skal kjenne barnet godt. 

Her tror jeg du skal ta dette til helsestasjonen og be om hjelp til din mann. For dette tror jeg ikke han takler selv. Og du skal ikke dra på jentetur om 2 uker. Det er ikke forsvarlig. Barnet kommer ikke til å få den hjelpe det trenger. 

Anonymkode: b85fa...6e3

[katties]

AnonymBruker skrev (På 28.10.2024 den 9.54):

Dere står i hver deres skyttergrav og kritiserer den andre.

Du mener han ikke møter barnets behov, mens du selv er veldig god på det. Nailer det! 

Han mener du skjemmer bort sønnen (og føler seg kritisert uten å klare å si det). 

Tenker egentlig mer parterapi enn foreldreveiledning. Slik dere holder på nå er strake veien til skillsmisse 

Anonymkode: 3411c...035

Nei, det er ikke det at de er uenige som er problemet her. Små barn har kun gråt som kommunikasjon, og de bruker den når de er lei seg, men også når de er usikre på om de er trygge. Det er ikke normalt å bare sette ungen til å leke og forvente at den skal klare seg fint på egenhånd når den er ett år gammel. Generelt, det å stirre apatisk ut i lufta eller på barnet gjør barnet utrygt på foreldrene - små barn er veldig gode på å lese følelser, og de ser at foreldrene ikke kan ivareta dem. 

Om han ikke liker å leke med barnet så må han heller gjøre sine ting og ta med barnet. Ellers høres dette ut som fødselsdepresjon, og krever veiledning.

[AnonymBruker]

Far har et selvstendig ansvar for å ta sette seg inn i barns utvikling og ta initiativ med barnet. Hvorfor i alle dager gjør han ikke det? Har han igjen erfaring med å bli møtt med omsorg selv, eller er han alvorlig deprimert.

Jeg ville bedt helsestasjonen om er COS kurs, evt også funnet ut om han lider av depresjon.

Den jenteturen må du finne en løsning på. Det er ikke ansvarlig å la far være alene med barnet når han oppfører seg på den måten.

Anonymkode: ad1d6...87a