Hvordan orker så mange flere enn ett barn?

[LivetErEnLek]

Hvorfor fikk jeg fire barn? Jo, fordi jeg liker å være sammen med barn, og spesielt mine egne. To av de har vært så kalt enkle barn og to mer krevende, det ene med en diagnose. De har gitt, og gir meg stor glede i livet. De kan til tider erte på seg en gråstein,  kreve deg med hud og hår 24/7, det har vært, og er mye møter og oppfølging, søvnløse netter, tårer og tenners gnissel.  Men alt dette er ikke bare noe man må ta med seg for å oppleve det gode. Det er en del av det hele og ting henger sammen. Følelsen jeg får når den trassige tenåringen møter blikket mitt og smiler med øynene etter å ha kranglet i ukesvis, følelsen når barnet som strever endelig mestrer og jeg ser hva det gjør ned han,  følelsen når vi en fredagskveld spiller monopol og jeg ser samholdet mellom dem etter at de nesten knakk nakken på hverandre på morgenen over kampen om badet. Ja, disse tingene gir meg stor glede og mening i livet. 

Vi er forskjellige og har forskjellige i behov og ulike ting som gir oss glede og mening.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.10.2024 den 5.58):

Det er totalt uforståelig. Våkennetter på våkennetter i årevis. Hyling, skriking og trass. Hus og inventar som smadres. Null alenetid. Omsorg 24/7 med unntak av de timene barnehagen er åpen, og Gud nåde om man henter sent og leverer tidlig. Stuck i eget hus, men det kan man heller ikke være, for det eneste stedet det er mulig å overleve en hel dag  når barnehagen er stengt er ute et sted med tilstrekkelig stimuli. Drømmer om å ta ferie mens barnehagen er åpen, bare for å kjenne meg bitte litt glad, men det er jo ikke nok «feriedager» for det lille som er går med til omsorgsjobben som er ti ganger mer krevende enn noen annen jobb som finnes, for den pågar natt og dag.

Bare så lei 

 

Anonymkode: d7df1...501

Ta husmorferie da

Anonymkode: e7cd0...ac0

[AnonymBruker]

Ikke alle har barn som hyler på natten, og når man har flere barn så kan de leke sammen. 

Anonymkode: c483c...83a

[AnonymBruker]

Som mor til tre tette kjenner jeg meg ikke igjen i det du skriver. 

Anonymkode: 47433...e92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.10.2024 den 5.58):

Det er totalt uforståelig. Våkennetter på våkennetter i årevis. Hyling, skriking og trass. Hus og inventar som smadres. Null alenetid. Omsorg 24/7 med unntak av de timene barnehagen er åpen, og Gud nåde om man henter sent og leverer tidlig. Stuck i eget hus, men det kan man heller ikke være, for det eneste stedet det er mulig å overleve en hel dag  når barnehagen er stengt er ute et sted med tilstrekkelig stimuli. Drømmer om å ta ferie mens barnehagen er åpen, bare for å kjenne meg bitte litt glad, men det er jo ikke nok «feriedager» for det lille som er går med til omsorgsjobben som er ti ganger mer krevende enn noen annen jobb som finnes, for den pågar natt og dag.

Bare så lei 

 

Anonymkode: d7df1...501

Gode rutiner og grensesetting er tingen… 

Anonymkode: a98de...020