Hvordan orker så mange flere enn ett barn?

[AnonymBruker]

Jeg orker så vidt meg selv…så derfor har jeg 0 barn.

Anonymkode: 5a75e...378

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

For meg var det bra å få to barn. Det hyperfokuset jeg hadde på nr 1 ble umulig å opprettholde når det ble to. 

Og nå som de er eldre er det SÅ mye avlastning av at de leker sammen. 

Jeg er introvert og trenger egentid, så flere barn hadde ikke vært bra for meg. Vi er forskjellige 

Anonymkode: 400af...27c

Hvor mange år er det mellom barna?

Anonymkode: b3a03...528

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hvor mange år er det mellom barna?

Anonymkode: b3a03...528

3 år. 

Synes det er bra. 2 kunne sikkert også fungert.

Anonymkode: 400af...27c

[AnonymBruker]

Ja, det kan du si. Jeg synes det er trasig at jeg ikke har klart å gi barnet mitt søsken, for "alle andre" har. Men innerst inne så vet jeg at jeg ikke ville klart å fungere på mindre søvn, og tålmodigheten min ville ikke strukket nok til, til  kunne følge opp barna bra nok. Så jeg tror det er til det beste at det ble med den ene. 

Anonymkode: 53356...2af

[AnonymBruker]

Enig med deg. synes det virker kjempestress med flere og priser meg lykkelig for at jeg bare har ett, for det har vært og er mer enn nok, selv om sønnen min er "snill og grei", men barn er slitsomt.

Anonymkode: c64a8...c4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er totalt uforståelig. Våkennetter på våkennetter i årevis. Hyling, skriking og trass. Hus og inventar som smadres. Null alenetid. Omsorg 24/7 med unntak av de timene barnehagen er åpen, og Gud nåde om man henter sent og leverer tidlig. Stuck i eget hus, men det kan man heller ikke være, for det eneste stedet det er mulig å overleve en hel dag  når barnehagen er stengt er ute et sted med tilstrekkelig stimuli. Drømmer om å ta ferie mens barnehagen er åpen, bare for å kjenne meg bitte litt glad, men det er jo ikke nok «feriedager» for det lille som er går med til omsorgsjobben som er ti ganger mer krevende enn noen annen jobb som finnes, for den pågar natt og dag.

Bare så lei 

 

Anonymkode: d7df1...501

Kan svare for meg selv. Har fire barn. Ingen gråt noe særlig under babytiden,de sov godt og var veldig gla i smokk. Hadde en mamma som stilte masse opp. Fikk også de to siste når de andre to var store. Og da hjalp de mere enn gjerne til. Hadde ingen englebarn men slapp unna trass og hyling også. Nå som de er ungdommer har vi stønning og klaging osv😅

Anonymkode: 93654...216

[AnonymBruker]

Bare for å skryte litt

ingen besteforeldre i nærheten

jeg jobber litt redusert

super mamma her som baker og koser og virkelig elsker å være sammen med våre 3 barn

de er vant fra med når de var baby at man synger, sier god natt og så går man ut av soverommet og barnet sovner selv

vår helsesykepleier har alltid vært så på at jeg har et veldig behagelig lynne.

kanskje du skal prøve det?

Anonymkode: a0852...73c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Ja, det gjorde ikke situasjonen bedre. Hvem barneløs jævel fant på å skru klokken?

TS

Anonymkode: d7df1...501

En fyr som skulle ut og studere insekter og ville ha mer lys på kvelden om sommeren, har jeg hørt. 

Vintertid ønsker jeg velkommen, deilig å få sove godt. Høst og vinter er min greie. Sommertid er noe dritt, jeg går som en zombie i uker og så meg nødt til å skulke en jobbreise nå sist fordi jeg aldri ville klart å stable meg på beina tidlig om morgenen for å rekke flyet mandags morgen etter klokkestilling. 

Anonymkode: 53356...2af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det enkle svaret på det er nok at unger er ulike, voksne er ulike, og at noen har mer avlasting enn andre. 

Anonymkode: a133e...2e1

Eller bare at noen voksne er bedre på grensesetting og er faktisk bedre foreldre enn andre. 

Anonymkode: ece00...eaa

[AnonymBruker]

Fordi vi er to foreldre, og begge finner lommer i hverdagen for egentid. Fordi vi ikke følger alle regler om alt hva vi må gjøre for å være gode foreldre. Fordi vi liker barn og å være sammen med dem.

Anonymkode: 66fb1...0e4

[AnonymBruker]

Har bare to, men kan telle antall våkenetter pga dem til sammen på én hånd. 

Hyling, skriking og trass har vi hatt vår del av, det går ikke over når de er tenåringer (kanskje mer dempet, men like intenst labilt). 

Inventaret har de ikke smadret ennå. 

Mye av den 24-timer-uka-rundt-faciliteringener lik for én eller to. Det er ikke dobbelt arbeid, man er hjemme på kvelden, begge skal ha mat, begge skal legge seg, begge skal i barnehage med matpakke,. I tillegg er jo livet fullt opp av andre ting som er uavhengig av antall barn: egen jobb, husarbeid, handling og middag, dekkskift og høstdugnad og avtaler og slekt og hytteturer. Jeg hadde sluppet to foreldremøter, noe fritidsaktiviteter, noen lege-og tannlegebesøk, en bursdagsfeiring i året. det hadde ikke blitt så mange timene i tid jeg hadde fått frigjort hvis jeg bare hadde én. 

 

Anonymkode: 50042...f5c

[AnonymBruker]

Jeg har en på 3 mnd nå, var sååå etterlengtet, og vi måtte ha ivf. Alltid tenkt jeg vil ha fler enn en, men nå blir jeg deprimert av å tenke på å måtte gjøre alt det her en gang til. Jeg hater mangelen på kontroll over nettene, takler gråt dårlig. 

Synes den der "det blir bedre!! Med årene..." ikke er så oppmuntrende. Livet varer jo ikke evig, så tanken på mange år med dette nå som man er i sin beste alder er jo ikke akkurat oppløftende. Vi får se om det endrer seg etter hvert, men hvis jeg orker bli gravid en gang til så kommer jeg til å grue meg til babytiden mye mer enn jeg gjorde før denne.

Anonymkode: 0aef4...ea8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tull, ikke alle ungdom gjør det lengre. 

Anonymkode: e6b94...c8e

Tull? Det er da ikke tull. Og "ikke alle" argumentet er helt fjernt. Ubrukelig.

De fleste normale tenåringer har et sosialt liv utenfor hjemmets dører. 

Anonymkode: 05c84...2ee

[AnonymBruker]

Den klokkestillingen er djevelens verk. Begriper ikke hvem som fant på at det var en god ide å plage småbarnsforeldre opp enda en time tidligere på morgenen.

Vi hadde akkurat fått justert 2-åringen over på en rytme der han hvertfall våkner 06 i stede for 05. Fikk vel en ukes tid med den gleden. I dag fikk jeg lov til å starte dagen 04:40. Hurra! 

Jeg skjønner deg godt ts. Selv om jeg egentlig tror jeg har en veldig grei gutt, han sover godt hele natten (selv om han våkner tidlig), er flink til å leke selvstendig og er selvfølgelig mitt livs store kjærlighet. Han gir oss så mye glede, latter og kos!

MEN, det holder med 1! Ikke fordi ting er så slitsomt NÅ, nå etter fylte 2 begynner egentlig ting å gå litt på skinner.

Men, å starte på nytt igjen nå med 2-3 år i søvnløshelvete? Nei, det klarer jeg bare ikke motivere meg til selv om jeg vet det er kortsiktig. På lang sikt ville nok det beste for hele familien vært å gidde å gå igjennom det hele på nytt..

men nei… nei, jeg har ikke energien som kreves.

Anonymkode: 3b8fb...333

[AnonymBruker]

Verden i dag det.

Anonymkode: 8cf92...e6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Eller bare at noen voksne er bedre på grensesetting og er faktisk bedre foreldre enn andre. 

Anonymkode: ece00...eaa

Så du mener at denne grensesettingen er det som utgjør forskjellen på våkenetter vs ikke våkenetter hos små babyer?

Merkelig utsagn.

Selvfølgelig er det forskjell på små barn. Min sønn hadde kolikk og gråt i timesvis i strek både dag og natt sine første 4 mnd i livet. Dette fordi han hadde fysiske plager vi ikke fant ut av før ved 4 mnd. Da ble han en ny unge.

men de 4 mnd var ekstremt krevende. Etter det var han også våken 1 gang i timen døgnet rundt til han var rundt 1 år. Skulle jeg styrt disse oppvåkningene med å sette grenser for babyen? 

Anonymkode: 3b8fb...333

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Bare for å skryte litt

ingen besteforeldre i nærheten

jeg jobber litt redusert

super mamma her som baker og koser og virkelig elsker å være sammen med våre 3 barn

de er vant fra med når de var baby at man synger, sier god natt og så går man ut av soverommet og barnet sovner selv

vår helsesykepleier har alltid vært så på at jeg har et veldig behagelig lynne.

kanskje du skal prøve det?

Anonymkode: a0852...73c

Jeg er i samme situasjon, og det er også grunnen til at jeg jobber i barnehage. Å være sammen med barn er veldig givende og meningsfullt for meg. I tillegg tåler jeg avbrutt og lite søvn ganske godt. Jeg hadde en jobb som innebar både dag, kvelds og nattevakter da jeg var yngre, uten å få samme type problemer med det som noen av kollegene mine fikk. Det er flaks for meg akkurat gjennom baby- og småbarnstiden. 

Men det er jo bra at det ikke er bare vi som er spesielt glad i å være sammen med småbarn som får barn. Det er en arvelighet i det og, så kanskje hadde vi endt opp med en nasjon av folk som passet til å jobbe innen helse-, omsorg og pedagogiske yrker, og med en stor mangel på kompetente folk på andre områder. 

Jeg kjenner mange gode foreldre som ikke elsket småbarnstiden. Jeg har noen gode venner som sier at mer enn et barn umulig kunne blitt bra hos dem.  Nydelige foreldre, som tar kloke valg. Selv kunne jeg tenkt meg fire, men nå kan jeg ikke få flere. Vi er rett og slett ulike, uten at det ene er bedre enn det andre. 

Uten å kjenne TS, er jeg likevel rimelig sikker på at det finnes en del ting hun orker, som jeg absolutt ikke takler. 

Anonymkode: 4fecd...a0e

[katties]

AnonymBruker skrev (På 28.10.2024 den 6.10):

Det går jo over. Og så er det godt og naturlig å ha en familie med flere barn.

Anonymkode: 3e17c...4f0

Dessverre er det ikke alltid der "går over". Min stefars søster har en sønn som er narkoman. Hun er i 90-årene, og håper hver eneste gang har er på besøk at han ikke nasker med seg noe. Småbarnstida går over, ja. 

Endret 29. oktober av katties

[AnonymBruker]

Jeg tror det hjelper å være glad i barn i utgangspunktet, og at en søker kunnskap om hvordan en skal takle barn i ulike aldre. 
 
hilsen 4 barnsmor med voksne barn og som satt barnevakt fra jeg var gammel nok 

Anonymkode: 9d62b...fb2

[katties]

Barn er veldig ulike. Min første som ikke på dagen med mindre hen ble bært. Vogn funket ikke - kunne ligge-sitte oppi der i 3 timer og skrike hele veien. Senere var kun bæresele aktuelt. På natta lå babyen klistra til meg, med åuppen i munn - den var det umulig å ta ut uten at hen vokna... som hen uansett gjorde hver andre time. De første månedene for meg bestod av å ligge i senga, våken og veldig touched-out, gå tur eller høre på gråt. Omtrent ingen søvn, og måtte sykemelde meg flere ganger i løpet av både permisjonen og når jeg begynte å jobbe pga dette. Ellers hata barnet å leke alene senere, så jeg fikk null alenetid.

Andre og tredje barnet var/er utrolig greie babyer: sov mye, spytta ut puppen når de var ferdige og kasta meg ut av sengen. Klagde veldig lite, selv når de var syke, sultne, trøtte, hadde falt, osv. 

Ja, barna roter noen ganger fælt, men hat aldri opplevd at de har "rasert huset". Det er viktig å huske på at det er vi selv som styrer mye av det med rot. Roter de mye, så må man begynne å fjerne ting. Færre ting, mindre rot. Her er barna heldigvis veldig forsiktige, så vi kan ha både pyntegjenstander, bilder på veggene og kan bruke tallerkener og kopper i glass.

Det ER en god del mer komplisert å ha mer enn ett barn da, spesielt når de krever oppmerksomhet samtidig, kjeder seg, men ikke kan/vil drive med samme aktivitet, blir syke (og mannselv er ofte syk da), man vil ha med alle ut et sted - mye mer å pakke og ta med. Ellers, angående avlastning, er jo fint om man ka  få det, men her har vi det ca 1 gang i måneden, om dét.

Men håper det ikke er noen som tvinger deg til å få flere barn? Du trenger ikke flere enn ett hvis det er dét du har kapasitet til, eller bate ikke ønsker flere.

Endret 28. oktober av katties