Mentalt utslitt

[AnonymBruker]

Kvinne 53 år. 

Ugift, er i et slags forhold, 2 voksne barn. Jobber 40% og har 60% uføregrad. Eier leilighet. 

 

Fikk påvist kronisk varig sykdom i 20 års alderen. Kronisk tretthet følger med denne tilstanden. - Har i alle år strevd med å klare å sjonglere hus,hjem, arbeid, mann og barn. 

Har hatt mange belastninger, stress og bekymringer i min barndom/oppvekst. Alkoholbruk og økonomisk uansvarlighet blant mine foresatte. 

Har utallige belastninger å ramse opp fra barndom til dags dato. Kan ikke skrive alle detaljene i frykt for å bli igjenkjent. Jeg er en høysensitiv person og tenker at jeg reagerer sterkere enn en ikke-høysensitiv person.

Lurer bare på hvorfor livet mitt ble så strevsomt? Har heldigvis legetime i neste uke. Må tørre å si dette til legen. Mentalt utslitthet fører til dårlig livskvalitet.

Er det noen som kjenner seg igjen? Håper noen kan gi meg litt oppmuntring❤️ på forhånd tusen takk.

Anonymkode: ede53...13b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Kvinne 53 år. 

Ugift, er i et slags forhold, 2 voksne barn. Jobber 40% og har 60% uføregrad. Eier leilighet. 

 

Fikk påvist kronisk varig sykdom i 20 års alderen. Kronisk tretthet følger med denne tilstanden. - Har i alle år strevd med å klare å sjonglere hus,hjem, arbeid, mann og barn. 

Har hatt mange belastninger, stress og bekymringer i min barndom/oppvekst. Alkoholbruk og økonomisk uansvarlighet blant mine foresatte. 

Har utallige belastninger å ramse opp fra barndom til dags dato. Kan ikke skrive alle detaljene i frykt for å bli igjenkjent. Jeg er en høysensitiv person og tenker at jeg reagerer sterkere enn en ikke-høysensitiv person.

Lurer bare på hvorfor livet mitt ble så strevsomt? Har heldigvis legetime i neste uke. Må tørre å si dette til legen. Mentalt utslitthet fører til dårlig livskvalitet.

Er det noen som kjenner seg igjen? Håper noen kan gi meg litt oppmuntring❤️ på forhånd tusen takk.

Anonymkode: ede53...13b

Jeg er i 30-årene. Kjenner meg igjen i det du skriver. Spurt meg selv utallige ganger hvorfor livet mitt alltid må være vanskelig, hvorfor kan jeg aldri få fred, leve et helt vanlig rolig og behagelig A4-liv. Jeg har nylig skjønt at det er jeg selv som fører meg inn i disse belastningene, selv om jeg jo nok også har vært uheldig med hvem jeg har møtt og hendelser som har skjedd. Jeg har som deg traumer fra barndom og oppvekst, og tenker at en del er lærte mønstre fra barndommen - jeg oppsøker ubevisst mot det som skaper vanskeligheter for meg. Så har jeg en gammel ADHD-diagnose fra tenårene, skal utredes/følges opp for dette på nytt nå og er veldig spent på utfallet. 

Sender deg en klem🌷

Anonymkode: 41d55...d7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Jeg er i 30-årene. Kjenner meg igjen i det du skriver. Spurt meg selv utallige ganger hvorfor livet mitt alltid må være vanskelig, hvorfor kan jeg aldri få fred, leve et helt vanlig rolig og behagelig A4-liv. Jeg har nylig skjønt at det er jeg selv som fører meg inn i disse belastningene, selv om jeg jo nok også har vært uheldig med hvem jeg har møtt og hendelser som har skjedd. Jeg har som deg traumer fra barndom og oppvekst, og tenker at en del er lærte mønstre fra barndommen - jeg oppsøker ubevisst mot det som skaper vanskeligheter for meg. Så har jeg en gammel ADHD-diagnose fra tenårene, skal utredes/følges opp for dette på nytt nå og er veldig spent på utfallet. 

Sender deg en klem🌷

Anonymkode: 41d55...d7d

Tusen takk for fint svar. Og takk for klemmen, jeg sender en tilbake 🌸🌸🌸

Det er nok sant det du skriver. Det som går igjen i alle "situasjonene" er jo meg selv. Hvordan man oppfatter/ tar ting. Som nevnt er jeg høysensitiv og nærtagende. Vet ikke hvordan jeg skal jobbe med å ikke ta ting så personlig. Utad er jeg godt likt men de fleste har ikke forståelse for at jeg er "utmattet". Jeg går ikke rundt å sier det. Kanskje jeg burde bli mer åpen om egen tilstand? Samtidig bruker jeg jo aldri å "sutre". 

 

Anonymkode: ede53...13b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tusen takk for fint svar. Og takk for klemmen, jeg sender en tilbake 🌸🌸🌸

Det er nok sant det du skriver. Det som går igjen i alle "situasjonene" er jo meg selv. Hvordan man oppfatter/ tar ting. Som nevnt er jeg høysensitiv og nærtagende. Vet ikke hvordan jeg skal jobbe med å ikke ta ting så personlig. Utad er jeg godt likt men de fleste har ikke forståelse for at jeg er "utmattet". Jeg går ikke rundt å sier det. Kanskje jeg burde bli mer åpen om egen tilstand? Samtidig bruker jeg jo aldri å "sutre". 

 

Anonymkode: ede53...13b

Det er viktig at du setter grenser for deg selv. Folk er ikke tankelesere, og det er du som må si stopp og begrense der du kan for å gi deg selv mer overskudd.

Jeg er selv introvert og (antagelig) høysensitiv og har gradvis sagt fra meg flere og flere forpliktelser for å gi meg selv den ro og alentid jeg trenger for å ha det bra.

Anonymkode: 70447...7f8