Dere med barn med autisme: er det andre i familien med diagnosen?

[AnonymBruker]

Leser denne tråden å blir litt fascinert for jeg er litt rådvill, og her vil nok noen gå av skaftet for noen vil tro at jeg leter etter feil, men egentlig leter jeg etter svar. Jeg er sammen med en som har en sønn, han jeg er sammen med mener at sønnen er veldig forsiktig, han er veldig glad i alle ting han eier og han mener han behandler alt han eier med stor omsorg for han er så redd for tingene sine. Jeg er ikke helt enig, men føler jeg ikke kan si noe. 
dette er et barn som aldri har gitt meg blikk kontakt, snakker jeg med han og ser på han så ser han alltid til siden, prøver jeg å gi han en klem så vrir han seg unna og blir veldig ukomfortabel, eneste personen jeg har sett barnet har gitt klem til er faren, han er utrolig langsom i alle bevegelser og har en klumsete måte å være på. Når det kommer til fysikk har han alltid vondt, han kan ikke leke for han har vondt, han kan ikke spise uten mye styr for maten er varm og det er vondt i tennene, han kan ikke gå tur for det er vondt. 
 

Får han beskjed om å legge seg så kan han bruke 5 minutt å gå over stuegulvet, han kan sitte på toalettskålen i 10 minutt før han reiser seg og pusse tenner, men når han er ferdig og skal legge seg forventer han at faren skal være klar med en gang han roper eller så får han panikk.

Han kan ikke gi bort noe av klær eller leker, så far kaster ting når gutten ikke er hjemme, far mener det er for han er så glad i tingene sine, jeg har forsøkt å si at barnet trenger eksponering for å takle dette å livet, selv når jeg sier han kaster ting uten at barnet vet det å det går bra, men når barnet får beskjed at noe kastes så må far ta bilde så barnet kan ha, så ser ikke far at dette er noe som ikke henger på greip. Skole å mor ønsker barnet utredet men far som har hovedomsorgen nekter.

dette er noe jeg ser, barnet henger på far gjennom hele døgnet, barnet takler ikke vanlig barnesykdom ( blir han forkjølet gråter han for han ikke får puste) han kan kun være med andre barn om barna gjør det han vil gjøre, når andre barn er ute å leker sitter han oppå far eller forventer at far skal være med i leken, han kan ikke spise noe annen mat enn det han er vant med, han kan løfte melkepakken bort til far for han må tømme melk i glasset. Barnet trenger bekreftelse hele tiden, setter vi et glass til han med drikke i så kan barnet spørre opp til 10 ganger om dette er hannes glass, eller om andre har drukket av det. Han kan ikke gå i et kjøleskap å finne smør om ingen sier akkurat hvor smøret er, når han leker med andre barn, så må di gjøre det han vil, når den leken er over blir han sur å går, så alle barn ender opp med å leke det han vil og etter det er leken over. Jeg synes det er vanskelig og omgåes barnet for det er så mye greier, far ser virkelig ingen av delene for gutten er pappadalt langt over det som er normalt, men vet jo at selv med en diagnose så vil nok ikke far gjøre store endringen, selv om dette ikke gagner barnet.

tror jeg kunne lagt 100 mer elementer i denne historien, men for meg er dette bare trist, en gang skal jo gutten klare seg selv, tror ikke han ville måtte det om han ble utredet

Anonymkode: 7026c...535

[Mizzy]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tror de ofte putter lidelser som ikke egentlig er autisme i autismeboksen.

 

Anonymkode: cb5ba...14d

Nei motsatt. Det er veldig underdiagnostisert spesielt hos jenter

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Leser denne tråden å blir litt fascinert for jeg er litt rådvill, og her vil nok noen gå av skaftet for noen vil tro at jeg leter etter feil, men egentlig leter jeg etter svar. Jeg er sammen med en som har en sønn, han jeg er sammen med mener at sønnen er veldig forsiktig, han er veldig glad i alle ting han eier og han mener han behandler alt han eier med stor omsorg for han er så redd for tingene sine. Jeg er ikke helt enig, men føler jeg ikke kan si noe. 
dette er et barn som aldri har gitt meg blikk kontakt, snakker jeg med han og ser på han så ser han alltid til siden, prøver jeg å gi han en klem så vrir han seg unna og blir veldig ukomfortabel, eneste personen jeg har sett barnet har gitt klem til er faren, han er utrolig langsom i alle bevegelser og har en klumsete måte å være på. Når det kommer til fysikk har han alltid vondt, han kan ikke leke for han har vondt, han kan ikke spise uten mye styr for maten er varm og det er vondt i tennene, han kan ikke gå tur for det er vondt. 
 

Får han beskjed om å legge seg så kan han bruke 5 minutt å gå over stuegulvet, han kan sitte på toalettskålen i 10 minutt før han reiser seg og pusse tenner, men når han er ferdig og skal legge seg forventer han at faren skal være klar med en gang han roper eller så får han panikk.

Han kan ikke gi bort noe av klær eller leker, så far kaster ting når gutten ikke er hjemme, far mener det er for han er så glad i tingene sine, jeg har forsøkt å si at barnet trenger eksponering for å takle dette å livet, selv når jeg sier han kaster ting uten at barnet vet det å det går bra, men når barnet får beskjed at noe kastes så må far ta bilde så barnet kan ha, så ser ikke far at dette er noe som ikke henger på greip. Skole å mor ønsker barnet utredet men far som har hovedomsorgen nekter.

dette er noe jeg ser, barnet henger på far gjennom hele døgnet, barnet takler ikke vanlig barnesykdom ( blir han forkjølet gråter han for han ikke får puste) han kan kun være med andre barn om barna gjør det han vil gjøre, når andre barn er ute å leker sitter han oppå far eller forventer at far skal være med i leken, han kan ikke spise noe annen mat enn det han er vant med, han kan løfte melkepakken bort til far for han må tømme melk i glasset. Barnet trenger bekreftelse hele tiden, setter vi et glass til han med drikke i så kan barnet spørre opp til 10 ganger om dette er hannes glass, eller om andre har drukket av det. Han kan ikke gå i et kjøleskap å finne smør om ingen sier akkurat hvor smøret er, når han leker med andre barn, så må di gjøre det han vil, når den leken er over blir han sur å går, så alle barn ender opp med å leke det han vil og etter det er leken over. Jeg synes det er vanskelig og omgåes barnet for det er så mye greier, far ser virkelig ingen av delene for gutten er pappadalt langt over det som er normalt, men vet jo at selv med en diagnose så vil nok ikke far gjøre store endringen, selv om dette ikke gagner barnet.

tror jeg kunne lagt 100 mer elementer i denne historien, men for meg er dette bare trist, en gang skal jo gutten klare seg selv, tror ikke han ville måtte det om han ble utredet

Anonymkode: 7026c...535

Hva vil du med dette da? Ingen som kan gi de svar på om noe som helst om ikke du sier alderen på barne hvertfall.

Anonymkode: 0a45b...8bb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Tror de ofte putter lidelser som ikke egentlig er autisme i autismeboksen.

 

Anonymkode: cb5ba...14d

Hvorfor i alle dager tror du det, og hvem er "de"?

Anonymkode: 5054d...83f

[Akuline]

Jeg har to barn; ett med autisme, og ett uten. 

Jeg har selv autisme, en av to nevøer har autisme, og jeg har diverse andre slektninger av eldre garde jeg også har sterke mistanker om er/var på spekteret. 

Autisme er arvelig, ja. Og nei, det er ikke noe mor forårsaker under graviditeten... 

[AnonymBruker]

Har nok en opphopning med asperger i familien, - barn, nevøer, søskenbarn, tremenninger osv har fått diagnosen i de senere år av den yngre garde. Vi er ganske mange etterhvert. 

Hadde diagnosen vert mer vanlig før, hadde nok jeg, min far, bestefar osv osv fått den også, en ser jo klare tegn på att vi har, og har hatt familiemedlemmer, av den eldre garde, som har hatt klare tegn på att de har vært på spekteret. 

Ingen har vært utsett av bruk eller misbruk av alkohol eller medikamenter under graviditet så jeg vet om. 

Anonymkode: d33a2...204

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Hvorfor i alle dager tror du det, og hvem er "de"?

Anonymkode: 5054d...83f

Jeg har et barn med autisme, og vi kjenner noen som har et barn med store vansker (PU, angst osv) som trolig ikke ligger under autismespekteret. Jeg har aldri mistenkt autisme hos dette barnet, men det er andre store vansker. Mor sier at de nå prøver å få en autismediagnose, fordi det er svært vanskelig å få noe slags hjelp/tilrettelegging når man ikke har en klar og tydelig diagnose å vise på papiret, bare store vansker som er vanskelig å diagnostisere. Mor tror heller ikke det er autisme, men prøver å få denne diagnosen av praktiske årsaker. Jeg håper ikke dette er vanlig, i så fall er det ikke rart folk er skeptiske til diagnosen, og økningen i antall med autismediagnose.

Og for å svare på spørsmålet til TS: Vi har noen andre aspergere i familien, men det er først i denne generasjonen at det har blitt så problematisk å leve i samfunnet med en slik diagnose. Hadde min datter gått på skole på 80-tallet som jeg, med små klasser, faste, små klasserom med faste plasser, skolefag der man kan jobbe selvstendig og alt er forutsigbart og ingen annerledesdager, ikke åpne gruppearbeid, ikke vikarer annenhver dag eller utskifting av kontaktlærer hvert år, ikke bytte av arbeidsgrupper hver uke og ikke store åpne landskap i et åpent klasserom, tror jeg hun ville håndtert skoledagen bedre og ikke trengt så mye tilrettelegging og muligens ikke ville ha blitt diagnostisert.

Anonymkode: f321e...a7c

[AnonymBruker]

Det har jo blitt flere med diagnosen fordi det først nå har blitt vanlig å diagnostisere. Det betyr jo ikke at det ikke var folk med autisme før.

Anonymkode: bed53...7f0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er jo ikke vondt ment, men det er jo ofte slik. Som samfunn er de jo belastende. Når det er sagt så er vi jo slik i Norge at vi ikke tar livet av dem, men hjelper dem og følger dem opp. Og jeg støtter jo det, sånn at det ikke blir misforstått. 

Men hvorfor dukker disse diagnosene opp? Jeg tror ikke dette kommer av arv.

 

Anonymkode: 63df3...22d

De dukker opp fordi det er mer kunnskap.

Anonymkode: 31a7c...899

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvorfor i alle dager tror du det, og hvem er "de"?

Anonymkode: 5054d...83f

Jeg kjenner til flere konkrete saker.

Der symptomene er like som autisme, så det sies at det er det for enkelthets skyld.

For å få tilrettelegging.

 

Anonymkode: cb5ba...14d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Leser denne tråden å blir litt fascinert for jeg er litt rådvill, og her vil nok noen gå av skaftet for noen vil tro at jeg leter etter feil, men egentlig leter jeg etter svar. Jeg er sammen med en som har en sønn, han jeg er sammen med mener at sønnen er veldig forsiktig, han er veldig glad i alle ting han eier og han mener han behandler alt han eier med stor omsorg for han er så redd for tingene sine. Jeg er ikke helt enig, men føler jeg ikke kan si noe. 
dette er et barn som aldri har gitt meg blikk kontakt, snakker jeg med han og ser på han så ser han alltid til siden, prøver jeg å gi han en klem så vrir han seg unna og blir veldig ukomfortabel, eneste personen jeg har sett barnet har gitt klem til er faren, han er utrolig langsom i alle bevegelser og har en klumsete måte å være på. Når det kommer til fysikk har han alltid vondt, han kan ikke leke for han har vondt, han kan ikke spise uten mye styr for maten er varm og det er vondt i tennene, han kan ikke gå tur for det er vondt. 
 

Får han beskjed om å legge seg så kan han bruke 5 minutt å gå over stuegulvet, han kan sitte på toalettskålen i 10 minutt før han reiser seg og pusse tenner, men når han er ferdig og skal legge seg forventer han at faren skal være klar med en gang han roper eller så får han panikk.

Han kan ikke gi bort noe av klær eller leker, så far kaster ting når gutten ikke er hjemme, far mener det er for han er så glad i tingene sine, jeg har forsøkt å si at barnet trenger eksponering for å takle dette å livet, selv når jeg sier han kaster ting uten at barnet vet det å det går bra, men når barnet får beskjed at noe kastes så må far ta bilde så barnet kan ha, så ser ikke far at dette er noe som ikke henger på greip. Skole å mor ønsker barnet utredet men far som har hovedomsorgen nekter.

dette er noe jeg ser, barnet henger på far gjennom hele døgnet, barnet takler ikke vanlig barnesykdom ( blir han forkjølet gråter han for han ikke får puste) han kan kun være med andre barn om barna gjør det han vil gjøre, når andre barn er ute å leker sitter han oppå far eller forventer at far skal være med i leken, han kan ikke spise noe annen mat enn det han er vant med, han kan løfte melkepakken bort til far for han må tømme melk i glasset. Barnet trenger bekreftelse hele tiden, setter vi et glass til han med drikke i så kan barnet spørre opp til 10 ganger om dette er hannes glass, eller om andre har drukket av det. Han kan ikke gå i et kjøleskap å finne smør om ingen sier akkurat hvor smøret er, når han leker med andre barn, så må di gjøre det han vil, når den leken er over blir han sur å går, så alle barn ender opp med å leke det han vil og etter det er leken over. Jeg synes det er vanskelig og omgåes barnet for det er så mye greier, far ser virkelig ingen av delene for gutten er pappadalt langt over det som er normalt, men vet jo at selv med en diagnose så vil nok ikke far gjøre store endringen, selv om dette ikke gagner barnet.

tror jeg kunne lagt 100 mer elementer i denne historien, men for meg er dette bare trist, en gang skal jo gutten klare seg selv, tror ikke han ville måtte det om han ble utredet

Anonymkode: 7026c...535

Hvis det er autisme, så er ikke eksponering det rette.

Kan du overtale far til utredning?

Anonymkode: cb5ba...14d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er jo ikke vondt ment, men det er jo ofte slik. Som samfunn er de jo belastende. Når det er sagt så er vi jo slik i Norge at vi ikke tar livet av dem, men hjelper dem og følger dem opp. Og jeg støtter jo det, sånn at det ikke blir misforstått. 

Men hvorfor dukker disse diagnosene opp? Jeg tror ikke dette kommer av arv.

 

Anonymkode: 63df3...22d

Jeg blir iallefall provosert av din mangel på kunnskap og forståelse . 
Du baserer dine uttalelser på synsing og fordommer. 
Du har jo ikke fått med deg heller at det finnes mange autister i full jobb og med familie også. 
Det er så mange grader av fungering i forhold til diagnosen at det er mange « eksemplar» som går oss hus forbi. 
I tillegg så har ressurser i hjemmet og i skolen under oppveksten veldig  mye å si i likhet med de uten diagnoser som har hatt en ræva oppdragelse uten folkeskikk og menneskelig innsikt.  
Hvorfor tviler du på arveligheten når utredere og psykologer har dokumentert det  i årevis ? 
Prøv å sett deg inn i kunnskap før du uttaler deg, og prøv å unngå amerikanske kilder. 
Der er det så mye søppel og konspirasjoner at det er sykt 

Anonymkode: fda48...36c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

 

Men hvorfor dukker disse diagnosene opp? Jeg tror ikke dette kommer av arv.

 

Anonymkode: 63df3...22d

De dukker ikke opp plutselig nå. Autisme har alltid eksistert, vi har bare ikke kalt det autisme. Man var ikke opptatt av å utrede barn og gi dem diagnoser eller behandling. De ble heller sett på som dumme eller vanskelige og sendt på spesialskoler om de ikke klarte å fungere på normal skole. Noen kom kanskje ikke så langt som skole i det hele tatt, men levde bare et skolefritt liv hjemme på en gård. Folk må slutte å tro at nye diagnoser og ny viten er det samme som at dette ikke eksisterte før. 

Anonymkode: 859d7...d52

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg kjenner til flere konkrete saker.

Der symptomene er like som autisme, så det sies at det er det for enkelthets skyld.

For å få tilrettelegging.

 

Anonymkode: cb5ba...14d

Sies av hvem, BUP/hab? Diagnosekriterien er jo nettopp en gitt mengde symptomer over tid, så om symptomene er like autisme, så er det jo autisme. 

Anonymkode: 5054d...83f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Det er en kjent sak at det er sammenheng mellom bruk av visse epelepsilegemidler under graviditet har ført til opphopning av autisme hos barn. Disse medisinene ble ulovlig å g til gravide i vår eller deromkring. 
Man ser og på sammenhengen mellom autisme og mikroplast hos mor. 
Så jeg har liten tro på at autisme skyldes noe genetisk og dermed noe arvelig. Det samme gjelder for bokstavdiagnoser. 

Anonymkode: 87496...e50

Hvilken faglig bakgrunn har du, som kan komme med slike påstander? Hvor kommer “troen” din fra?

Anonymkode: 0a492...e9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvor i all verden greide du å skaffe kilder på det du påstår? 
Autisme er en utviklingsforstyrrelse og er arvelig ja.  
Aldri hørt et pip om epilepsimedisiner og at mor spiser mikroplast. 
Hadde vært artig å vite om du har noe å utsette på faren til en autist. 
Når sønnen min  ble utredet så påstod BUP at det var større sannsynlighet for autisme ble arvet fra fedre. 

Anonymkode: fda48...36c

Har dessverre lest om mikroplast, da spesielt BPA og økt fare for autisme (forskning fra seriøse kilder). Sikkert veldig enkelt å finne kilder selv dersom du ikke tror på det. Det betyr selvsagt ikke at det ikke kan være arvelige faktorer også, men tror ikke vi skal være så raske med å utelukke ny forskning på området heller. 

Anonymkode: 1246e...de3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Sies av hvem, BUP/hab? Diagnosekriterien er jo nettopp en gitt mengde symptomer over tid, så om symptomene er like autisme, så er det jo autisme. 

Anonymkode: 5054d...83f

Fordi jeg kjenner de foresatte, og barna har andre lidelser enn autisme.

Det er snakk om traumer og barnedemens.

Anonymkode: cb5ba...14d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Har dessverre lest om mikroplast, da spesielt BPA og økt fare for autisme (forskning fra seriøse kilder). Sikkert veldig enkelt å finne kilder selv dersom du ikke tror på det. Det betyr selvsagt ikke at det ikke kan være arvelige faktorer også, men tror ikke vi skal være så raske med å utelukke ny forskning på området heller. 

Anonymkode: 1246e...de3

Vel, når det gjelder mikroplast så er det et voksende miljøproblem som naturlig og logisk nok vil påvirke hele jordens befolkning og alles helse. 
Kreft og alle sykdommer som har med immunforsvaret å gjøre. 
En må ta med alle potensielle sykdommer som har med livsstilen vår i såfall . 
Men å tvile på arveligheten pga mikroplast som har dukket opp på agendaen er et sidespor. 
 

Anonymkode: fda48...36c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Fordi jeg kjenner de foresatte, og barna har andre lidelser enn autisme.

Det er snakk om traumer og barnedemens.

Anonymkode: cb5ba...14d

Dette er en sak av veldig mange. 
Har du kjennskap til hvordan en utredning innen BUP innebærer ? 

Anonymkode: fda48...36c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

https://www.forskning.no/adhd-tarm/forskere-mistenker-at-autisme-og-adhd-kan-kobles-til-forstyrrelser-i-tarmbakteriene/2354350 

Hvorfor det? 

Det er jo merkelig at disse diagnosene øker så vanvittig? Hvorfor skal autister dukke opp nå, fra naturens side?

Hvordan er dette bra for menneskenes utvikling? Som regel er det mye styr med de fleste autister. Utagering,  rigiditet....

 

Anonymkode: 63df3...22d

Det kommer jo ikke plutselig nå? De skriver jo at vi har fått bedre og mer kunnskap og bedre diagnosekriterier. Og det er mange voksne som nå får diagnosen. Hva kan være årsaken til dette? Det er i hvertfall ikke noe samfunnsutviklingen, eller?
Et eksempler er skolen, de har endret undervisningsmetode og plutselig var det veldig mange elever som begynte å slite på skolen. Tror du det var noe i vannet det året? Mikroplast? Alle mødrene deres tok epilepsi medisiner? Eller kanskje det var en endring i kravene til elevene som utløste dette? Samfunnet presser folk ned i mindre og mindre bokser og det vil selvfølgelig være flere og flere som faller av lasset. I dag trenger man en diagnose for å få lov til å ikke bli presset ned i en boks man ikke passer i og få hjelp til å finne en boks som passer bedre. Ingen vil ha en diagnose, men man trenger en diagnose for å få «lov» til å være annerledes.

Klarer ikke folk å se helhetlig på noe lenger? Det er ikke bare den ene tingen som påvirker oss, ALT påvirker oss. Autisme er arvelig, men hvorfor er det sånn at noen arver det og andre ikke? De mener at gutter er mer sårbare for å arve autisme, men det gir jo ikke mening hvis det handler om bakteriefloraen? Det er en grunn til at det forskes på dette og de leter under hver stein og alt som KAN ha en betydning blir dratt frem. Dette vil til slutt, kanskje, føre til at en smarting ser en sammenheng et sted og de finner årsaken. Det betyr ikke at alle forskninger som ser en sammenheng med noe er en sannhet. 

Anonymkode: 6816c...5c5