Skal jeg fortelle han hva han har gjort?

[AnonymBruker]

Hele denne historien minner meg om foreldrene mine. De var miserable i 40 år og burde gått fra hverandre for lenge siden, eller aldri blitt sammen i det hele tatt. Mitt råd er: hold deg langt unna han! Og finn noen som setter pris på deg. Du fortjener bedre.

Anonymkode: 1e9d6...a31

[Bil123]

AnonymBruker skrev (På 27.10.2024 den 11.39):

Vi var sammen i 6 måneder. Er i slutten av 40-åra. Han har en unnvikende tilknytningsstil pga utroskap i ekteskapet. Han har vært alene i nesten 18 år pga at han ikke tør å satse og bli glad i noen. Da stikker han, og han gjorde det mot meg.

Jeg har prøvd å få han til å føle seg trygg, prøvd å bare elske han. Og jeg har ikke sett alle de røde flaggene på veien. Eks. på røde flagg jeg burde sett:

-Snakker bare om seg selv, har ALDRI spurt meg hvordan jeg har det eller hva jeg har gjort.

-Aldri spurt meg om noe i mitt liv, fortiden min eller tanker og drømmer. Sier jeg noe spør han aldri et oppfølgingsspørsmål. Bare fortsetter å prate om seg selv.

-Sier han elsker meg en dag og sier han har det best alene dagen etter. Flere ganger i uken gjorde han dette. Jeg har gått og vært usikker, ble deprimert og gråt nesten hver dag pga usikkerheten. Måtte begynne på antidepressiva.

-Har aldri gitt meg et kompliment. Jeg spurte på slutten av forholdet om han kunne si tre ting han satte pris på hos meg. Han svarte bare to: at jeg var pen og at jeg jobbet.

-Har jeg vist at jeg har vært lei meg pga usikkerheten så har han bare stønnet og trukket seg unna og sagt at han hadde hatt det bedre alene.

-Helgen før bruddet holdt han rundt meg hele natten og sa han elsket å kjenne meg inntil seg og sa han var glad i meg. På mandag gjorde han det slutt. Ingen forklaring, bare «jeg har det best alene, du blir bare lei deg».

Jeg har stilt opp for han, han har møtt hele familien min men han har ikke engang fortalt sin voksne datter at han har hatt kjæreste. Jeg har gått på eggeskall for å ikke trigge han til å trekke deg unna. Og han har gitt meg smuler tilbake. Alltid jeg som ringte eller sendte meldinger, alltid jeg som ordnet for han, ba han hjem, lagde mat, gjorde alt.

Nå er det slutt og jeg er så sint fordi han har klart å få meg så i psykisk ubalanse. Han tror selv, har sagt det mange ganger, at alle sier han er så snill. Han tror det selv også. Men han har manipulert meg og gaslighta meg. Jeg gjorde det slutt for noen uker siden sa da til han at jeg ikke unnet noen å oppleve dette av/på spillet hans. Så tok jeg han tilbake. Dette har han snudd rundt og sagt at alle hans lamper lyste da jeg sa at jeg ikke unnet noen den psykiske påkjenninga. Det var «stygt» å si fordi han er verdens snilleste fyr.

Nå er jeg bitter og lei meg. Helt knust. Han tror han er perfekt. Jeg har lyst til å skrive ned alt det han har sagt og gjort og gi det til han. Jeg er 100% sikker på at han aldri har tenkt over at han aldri har spurt meg hvordan dagen min har vært eller at han aldri har spurt meg om f.eks mitt liv, barn eller jobb.

Burde jeg gjøre det? Få ut alt og vise han hva han faktisk gjør med folk? Han er så utrolig egoistisk og tror han er snill. Dette er jo ikke snilt. Jeg tror det hadde lettet på min sorg å få det ut. Og kanskje han hadde fått litt innsikt i hvordan han faktisk oppfører seg. Hva tenker dere?

Anonymkode: 34aad...92c

Gå vidare. En partner skal ikkje trekke deg ned. 

[AnonymBruker]

Som andre her sier, gå videre og glem hele han. Dette høres ikke ut som noe godt forhold,så pris deg lykkelig for at det er slutt.

Ikke bruk tiden på å være bitter. Han vil ikke vise forståelse om du skal fortelle om dine følelser.

Anonymkode: 11daf...dbd

[AnonymBruker]

En som poengterer hvor snill han er, han er ikke snill. Det er noe han sier for å overbevise seg selv, og deg, om at han er en bra fyr. IKKE skriv til han, du kommer til å føle deg mye verre. Skriv det ned, og brenn det. Eller spill inn en lydfil på telefonenes din, hvor du snakker fiktivt «til han». Hør på det, og slett det etterpå. Så børster du støvet av knærne og går videre med hevet hode!

Anonymkode: 09b7c...50d

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (På 27.10.2024 den 11.39):

Burde jeg gjøre det? Få ut alt og vise han hva han faktisk gjør med folk? Han er så utrolig egoistisk og tror han er snill. Dette er jo ikke snilt. Jeg tror det hadde lettet på min sorg å få det ut. Og kanskje han hadde fått litt innsikt i hvordan han faktisk oppfører seg. Hva tenker dere?

Anonymkode: 34aad...92c

Hvorfor skal du gjøre det? Hva ønsker du å oppnå med det?

For meg høres det ut som at du er sint og du søker støtte og bekreftelse på følelsene dine, også tenker du altså å oppsøke den som skader deg for å få dette. Jeg har sett en reel hvor det påpekes at ingen løper etter slangen for å spørre hvorfor den biter. Det blir litt samme greia her: det er meningsløst for deg å skulle tømme deg om han til han.

Jeg er forøvrig skeptisk til hele historien om hans ekteskap.
 

Kanskje var hun utro ja, men den adferden hans oppsto neppe grunnet det.
 

Mange mennesker opplever utroskap, og blir såret, likevel evner de å vise genuin interesse for ny partner og være snille og stabile. Han bruker utroskapen i det tidligere ekteskapet sitt som unnskyldning for en ustabil og ugrei oppførsel og du har tydeligvis bitt på.

Du må gjerne skrive og snakke deg gjennom bruddet men første pri er at du må bryte bånd med ham og slutte å bry deg. Hva andre tenker om han er også irrelevant, du føler deg ikke bedre av at andre tenker mindre om ham. Du må jobbe med din relasjon til han, ikke alle andre sin. 

[Lars1009]

hvorfor klarer du ikke bare å gi faen i ham? Han var jo en idiot.

[AnonymBruker]

Lars1009 skrev (På 30.10.2024 den 13.13):

hvorfor klarer du ikke bare å gi faen i ham? Han var jo en idiot.

Godt spørsmål... Jeg vet faktisk ikke. Men når vi var sammen og også når jeg tenker på han får jeg et sånt sug, det er som om det brenner øverst i magen. Det er en sånn kroppslig greie tror jeg..... Så da er det vel følelser der.... 

Men jeg prøver, hele tiden, å tenke på alle de negative sidene ved han og hvor vondt jeg hadde det når vi var sammen. Ble jo psykisk dårlig av det. Men hadde han ringt og sagt han var glad i meg og ville være med meg så ville jeg sagt ja.... 

Dette er håpløst, jeg vet det, og jeg skjønner det ikke selv, heller.

Anonymkode: 34aad...92c

[Babos]

AnonymBruker skrev (På 31.10.2024 den 22.47):

Godt spørsmål... Jeg vet faktisk ikke. Men når vi var sammen og også når jeg tenker på han får jeg et sånt sug, det er som om det brenner øverst i magen. Det er en sånn kroppslig greie tror jeg..... Så da er det vel følelser der.... 

Men jeg prøver, hele tiden, å tenke på alle de negative sidene ved han og hvor vondt jeg hadde det når vi var sammen. Ble jo psykisk dårlig av det. Men hadde han ringt og sagt han var glad i meg og ville være med meg så ville jeg sagt ja.... 

Dette er håpløst, jeg vet det, og jeg skjønner det ikke selv, heller.

Anonymkode: 34aad...92c

Det er angst. 

[Nordpia]

Bortkastet tid. 
Livet er kort og vi skal være død lenge. 
Slett. Blokker. Gå videre.