Skal jeg fortelle han hva han har gjort?

[AnonymBruker]

Vi var sammen i 6 måneder. Er i slutten av 40-åra. Han har en unnvikende tilknytningsstil pga utroskap i ekteskapet. Han har vært alene i nesten 18 år pga at han ikke tør å satse og bli glad i noen. Da stikker han, og han gjorde det mot meg.

Jeg har prøvd å få han til å føle seg trygg, prøvd å bare elske han. Og jeg har ikke sett alle de røde flaggene på veien. Eks. på røde flagg jeg burde sett:

-Snakker bare om seg selv, har ALDRI spurt meg hvordan jeg har det eller hva jeg har gjort.

-Aldri spurt meg om noe i mitt liv, fortiden min eller tanker og drømmer. Sier jeg noe spør han aldri et oppfølgingsspørsmål. Bare fortsetter å prate om seg selv.

-Sier han elsker meg en dag og sier han har det best alene dagen etter. Flere ganger i uken gjorde han dette. Jeg har gått og vært usikker, ble deprimert og gråt nesten hver dag pga usikkerheten. Måtte begynne på antidepressiva.

-Har aldri gitt meg et kompliment. Jeg spurte på slutten av forholdet om han kunne si tre ting han satte pris på hos meg. Han svarte bare to: at jeg var pen og at jeg jobbet.

-Har jeg vist at jeg har vært lei meg pga usikkerheten så har han bare stønnet og trukket seg unna og sagt at han hadde hatt det bedre alene.

-Helgen før bruddet holdt han rundt meg hele natten og sa han elsket å kjenne meg inntil seg og sa han var glad i meg. På mandag gjorde han det slutt. Ingen forklaring, bare «jeg har det best alene, du blir bare lei deg».

Jeg har stilt opp for han, han har møtt hele familien min men han har ikke engang fortalt sin voksne datter at han har hatt kjæreste. Jeg har gått på eggeskall for å ikke trigge han til å trekke deg unna. Og han har gitt meg smuler tilbake. Alltid jeg som ringte eller sendte meldinger, alltid jeg som ordnet for han, ba han hjem, lagde mat, gjorde alt.

Nå er det slutt og jeg er så sint fordi han har klart å få meg så i psykisk ubalanse. Han tror selv, har sagt det mange ganger, at alle sier han er så snill. Han tror det selv også. Men han har manipulert meg og gaslighta meg. Jeg gjorde det slutt for noen uker siden sa da til han at jeg ikke unnet noen å oppleve dette av/på spillet hans. Så tok jeg han tilbake. Dette har han snudd rundt og sagt at alle hans lamper lyste da jeg sa at jeg ikke unnet noen den psykiske påkjenninga. Det var «stygt» å si fordi han er verdens snilleste fyr.

Nå er jeg bitter og lei meg. Helt knust. Han tror han er perfekt. Jeg har lyst til å skrive ned alt det han har sagt og gjort og gi det til han. Jeg er 100% sikker på at han aldri har tenkt over at han aldri har spurt meg hvordan dagen min har vært eller at han aldri har spurt meg om f.eks mitt liv, barn eller jobb.

Burde jeg gjøre det? Få ut alt og vise han hva han faktisk gjør med folk? Han er så utrolig egoistisk og tror han er snill. Dette er jo ikke snilt. Jeg tror det hadde lettet på min sorg å få det ut. Og kanskje han hadde fått litt innsikt i hvordan han faktisk oppfører seg. Hva tenker dere?

Anonymkode: 34aad...92c

[AnonymBruker]

Du må gjerne skrive det ned, men kun for din egen del. Du skal ikke dele det med ham. 

Anonymkode: 8a2c9...78d

[AnonymBruker]

Jeg sliter med å forstå hvorfor du har vært glad i denne mannen . 
Han har jo trukket deg ned heile veien . 
Du har skadet din egen selvfølelse og troen på deg selv med å være sammen med han. 
Psykisk tøff nedtur, og nå prøver du å ta tilbake stoltheten din ved å konfrontere han med hans unormale oppførsel og uempatiske personlighet? 
Jeg skjønner godt at du nærmest har lyst til å gi han « en på trynet» , men spørsmålet er om han egentlig fatter og innser sin egen utilstrekkelighet . 
Jeg tror heller ikke helt på den forklaringen på  at den utroskapen har gjort han sånn. 
Dette har lagt i han fra før … 

Anonymkode: 90c35...f60

[AnonymBruker]

Gå videre og ikke prøv å ta noe som helst ansvar for ham. Dersom han spør, kan du svare, men det gjør han nok ikke. 

Anonymkode: 83e03...d1d

[AnonymBruker]

Det kommer ikke til å gjøre noen forskjell om du skriver til han. Han kommer aldri til å si å ja, kanskje jeg ikke er så snill som jeg trodde eller noe beklager til deg. Du får ikke den gode avslutningen som du ønsker deg. Det kan føles urettferdig slik det er nå, men egentlig spiller det ingen rolle hva han tenker. Du kan ikke forandre han og uansett er han er irrellevant.

Anonymkode: 7f173...cab

[Ymse meninger]

Han behøver TUNG terapi for å i det hele tatt være i nærheten av å være en brukelig kjæreste. Dette er ikke din feil, du kan ikke reparere fyren og det psykiske du opplever nå er et direkte resultat av at fyren ikke har normal menneskeatferd og det har du ingen forutsetning for å vite hvordan man skal takle. Cut your losses,  noter deg de røde flaggene og innled aldri et forhold til en lignende mann igjen, for du fortjener bedre! 

[AnonymBruker]

Han kommer sikkert til å lese det opp som underholding hvis du gir han det. 

Anonymkode: d0592...a13

[Akebrett]

Sjekk Adam Lane Smith på Youtube🥰

Link her:

 

https://youtube.com/@attachmentadam?si=lQp_i5ic9lFqqmRf

[AnonymBruker]

Akebrett skrev (2 minutter siden):

Sjekk Adam Lane Smith på Youtube🥰

Link her:

 

https://youtube.com/@attachmentadam?si=lQp_i5ic9lFqqmRf

Ts her. Har sett mye på han, det er derfor jeg ser at denne mannen er fryktelig unnvikende. Jeg holdt ut såpass lenge fordi jeg trodde jeg kunne hjelpe han. Få han til å forstå at han kunne klare å være i et forhold. Men det går ikke.

Anonymkode: 34aad...92c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg sliter med å forstå hvorfor du har vært glad i denne mannen . 
Han har jo trukket deg ned heile veien . 
Du har skadet din egen selvfølelse og troen på deg selv med å være sammen med han. 
Psykisk tøff nedtur, og nå prøver du å ta tilbake stoltheten din ved å konfrontere han med hans unormale oppførsel og uempatiske personlighet? 
Jeg skjønner godt at du nærmest har lyst til å gi han « en på trynet» , men spørsmålet er om han egentlig fatter og innser sin egen utilstrekkelighet . 
Jeg tror heller ikke helt på den forklaringen på  at den utroskapen har gjort han sånn. 
Dette har lagt i han fra før … 

Anonymkode: 90c35...f60

Jeg ble glad i han raskt. I begynnelsen ( den første måneden) var alt perfekt (bortsett fra at jeg stusset på det med at han aldri spurte meg om noe). Jeg tenkte det ville gå seg til og visste at han ikke var vant til å være i noe forhold.

Han er som en ulv i fåreklær. Ser snill ut og virker som den perfekte mannen de første ukene. Så trekker han seg unna….og drar meg inn igjen. Flere ganger hver uke. Jeg håper vel at det ville gå opp et lys for han, at han faktisk kunne være i et forhold og være glad i noen.

Siste helgen holdt han rundt meg hele natten, da gang på gang at han elsket å kjenne meg inntil seg. Og det var ikke pga sex. Sa han var glad i meg og da tenkte jeg at «endelig!!!! Nå har han turt å slippe ut følelsene sine». Så gjør han det slutt dagen etter… Uten å se meg i øynene, bare satt og kikket ned i gulvet og pillet på jakkeermet….

Anonymkode: 34aad...92c

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Vi var sammen i 6 måneder. Er i slutten av 40-åra. Han har en unnvikende tilknytningsstil pga utroskap i ekteskapet. Han har vært alene i nesten 18 år pga at han ikke tør å satse og bli glad i noen. Da stikker han, og han gjorde det mot meg.

Jeg har prøvd å få han til å føle seg trygg, prøvd å bare elske han. Og jeg har ikke sett alle de røde flaggene på veien. Eks. på røde flagg jeg burde sett:

-Snakker bare om seg selv, har ALDRI spurt meg hvordan jeg har det eller hva jeg har gjort.

-Aldri spurt meg om noe i mitt liv, fortiden min eller tanker og drømmer. Sier jeg noe spør han aldri et oppfølgingsspørsmål. Bare fortsetter å prate om seg selv.

-Sier han elsker meg en dag og sier han har det best alene dagen etter. Flere ganger i uken gjorde han dette. Jeg har gått og vært usikker, ble deprimert og gråt nesten hver dag pga usikkerheten. Måtte begynne på antidepressiva.

-Har aldri gitt meg et kompliment. Jeg spurte på slutten av forholdet om han kunne si tre ting han satte pris på hos meg. Han svarte bare to: at jeg var pen og at jeg jobbet.

-Har jeg vist at jeg har vært lei meg pga usikkerheten så har han bare stønnet og trukket seg unna og sagt at han hadde hatt det bedre alene.

-Helgen før bruddet holdt han rundt meg hele natten og sa han elsket å kjenne meg inntil seg og sa han var glad i meg. På mandag gjorde han det slutt. Ingen forklaring, bare «jeg har det best alene, du blir bare lei deg».

Jeg har stilt opp for han, han har møtt hele familien min men han har ikke engang fortalt sin voksne datter at han har hatt kjæreste. Jeg har gått på eggeskall for å ikke trigge han til å trekke deg unna. Og han har gitt meg smuler tilbake. Alltid jeg som ringte eller sendte meldinger, alltid jeg som ordnet for han, ba han hjem, lagde mat, gjorde alt.

Nå er det slutt og jeg er så sint fordi han har klart å få meg så i psykisk ubalanse. Han tror selv, har sagt det mange ganger, at alle sier han er så snill. Han tror det selv også. Men han har manipulert meg og gaslighta meg. Jeg gjorde det slutt for noen uker siden sa da til han at jeg ikke unnet noen å oppleve dette av/på spillet hans. Så tok jeg han tilbake. Dette har han snudd rundt og sagt at alle hans lamper lyste da jeg sa at jeg ikke unnet noen den psykiske påkjenninga. Det var «stygt» å si fordi han er verdens snilleste fyr.

Nå er jeg bitter og lei meg. Helt knust. Han tror han er perfekt. Jeg har lyst til å skrive ned alt det han har sagt og gjort og gi det til han. Jeg er 100% sikker på at han aldri har tenkt over at han aldri har spurt meg hvordan dagen min har vært eller at han aldri har spurt meg om f.eks mitt liv, barn eller jobb.

Burde jeg gjøre det? Få ut alt og vise han hva han faktisk gjør med folk? Han er så utrolig egoistisk og tror han er snill. Dette er jo ikke snilt. Jeg tror det hadde lettet på min sorg å få det ut. Og kanskje han hadde fått litt innsikt i hvordan han faktisk oppfører seg. Hva tenker dere?

Anonymkode: 34aad...92c

Selvutnevnte snille menn tror de er snille selv etter at exene deres har vunnet over dem i rettssaker, du må bare komme deg videre. Aldri se deg tilbake, denne typen mann er ekstremt skadelig.

[AnonymBruker]

Dette høres ut som en mann som vil gjøre for å få deg på kroken når han kjeder seg.

du må aldri bite på, du kommer til å føle deg mer brukt og forvirret i ettertid.

mennesker som bryr seg om deg oppfører seg ikke slik!

Anonymkode: 2cea9...a5e

[AnonymBruker]

Problemet her er at du prøvde å «redde han» og hadde en illusjon om at du ville bli den magiske enhjørningen som ville åpne han opp og som han ville forgude og elske. 
 

Du så alle tegnene raskt. Han fikk deg aldri til å føle deg sett, hørt, verdsatt eller elsket. Allikevel ble du.

Ta lærdommen med deg. Voks på erfaringen og lytt til magefølelsen og kroppen neste gang.

Anonymkode: 56d1b...024

[AnonymBruker]

WOW!

Du har ansvar for egne barn!

Ta det ansvaret!

Her er det på høy tid å gå i deg selv fremfor å analysere andre.

Anonymkode: cf882...008

[Nonstop1]

Høres ut som faren min. Og hvis han er sånn kommer han ALDRI til å se sine egne feil.

Han har draget på damene og tenker generelt høyt om seg selv. Veldig selvsentrert også i relasjonen til oss barna. Men selv om han drar damer som bare det greier han aldri å holde på dem, fordi de ser igjennom han med tiden. Det er bare synd at de gir han så mye av seg selv før de drar. Han klandrer alltid dem og alle andre for at det går skeis. Vi barna har også en skadet relasjon til han, fordi mesteparten av relasjonen handler om han og hva han føler.

Jeg har ikke troen på at det hjelper å skrive/snakke med en sånn mann. Jeg, søsknene mine og en lang rekke damer har forsøkt ihvertfall i 30 år uten at det har nådd inn til vårt eksemplar ihvertfall.

Endret 27. oktober 2024 av Nonstop1

[Nymerïa]

Hva forventer du å få ut av å fortelle han disse tingene? En unnskyldning? En a-ha opplevelse hos han? At han kommer tilbake?

Skikkelig voksne mennesker endrer seg sjeldent. Det kan du ikke gå ut fra. Og jeg kan ikke en gang si at det verste som skjer er ingen reaksjon hvis du prøver på dette. Jeg tror faktisk du kan oppleve noe verre. Som at han angriper deg tilbake med å si skikkelig sårende ting og skylde på deg for den dårlige oppførselen.

Jeg synes du skal prøve å lære noe om deg selv av dette. Du går rundt med et håp om at hvis du bare gir nok og utsetter deg selv for nok, får du en premie til slutt. Selv nå mistenker jeg at du lever i dette håpet, ettersom du er så opptatt av å fortelle han dette. For du må jo se for deg et eller annet resultat av det.

Ta folk som de er, ikke fortell deg selv at de kan være noe annet enn det du ser her og nå. Det er ikke ditt ansvar å endre voksne mennesker.

[AnonymBruker]

Nonstop1 skrev (4 minutter siden):

Høres ut som faren min. Og hvis han er sånn kommer han ALDRI til å se sine egne feil.

Han har draget på damene og tenker generelt høyt om seg selv. Veldig selvsentrert også i relasjonen til oss barna. Men selv om han drar damer som bare det greier han aldri å holde på dem, fordi de ser igjennom han med tiden. Det er bare synd at de gir han så mye av seg selv før de drar. Han klandrer alltid dem og alle andre for at det går skeis. Vi barna har også en skadet relasjon til han, fordi mesteparten av relasjonen handler om han og hva han føler.

Jeg har ikke troen på at det hjelper å skrive/snakke med en sånn mann. Jeg, søsknene mine og en lang rekke damer har forsøkt ihvertfall i 30 år uten at det har nådd inn til vårt eksemplar ihvertfall.

Ts her. Ja, høres noe likt ut. Forskjellen er at han her ikke har vært i noen relasjon med damer på mange år. Det vet jeg pga felles kjente.

Men skjønner at det er vanskelig for dere barn også.

Han jeg var med skal bli bestefar. Han sa at han gruet seg til det og helst skulle vært foruten. Det er spesielt og jeg tenker det også handler om relasjonsvansker.

Anonymkode: 34aad...92c

[AnonymBruker]

Hvorfor bruker du så mye energi på å analysere han? Du burde heller bruke det på å analysere deg selv og prøve å finne ut av hvorfor du nøyer deg med så lite som han ga av seg? 

Anonymkode: e3a90...075

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hvorfor bruker du så mye energi på å analysere han? Du burde heller bruke det på å analysere deg selv og prøve å finne ut av hvorfor du nøyer deg med så lite som han ga av seg? 

Anonymkode: e3a90...075

Har jo lært av det. Dette var mitt første forhold etter et ekteskap som varte i 17 år. 
Jeg kommer til å være mer kritisk neste gang. Han her bare tok meg med storm og de gangene vi var sammen var så fine…. Helt til han trakk seg tilbake igjen. 

Anonymkode: 34aad...92c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi var sammen i 6 måneder. Er i slutten av 40-åra. Han har en unnvikende tilknytningsstil pga utroskap i ekteskapet. Han har vært alene i nesten 18 år pga at han ikke tør å satse og bli glad i noen. Da stikker han, og han gjorde det mot meg.

Jeg har prøvd å få han til å føle seg trygg, prøvd å bare elske han. Og jeg har ikke sett alle de røde flaggene på veien. Eks. på røde flagg jeg burde sett:

-Snakker bare om seg selv, har ALDRI spurt meg hvordan jeg har det eller hva jeg har gjort.

-Aldri spurt meg om noe i mitt liv, fortiden min eller tanker og drømmer. Sier jeg noe spør han aldri et oppfølgingsspørsmål. Bare fortsetter å prate om seg selv.

-Sier han elsker meg en dag og sier han har det best alene dagen etter. Flere ganger i uken gjorde han dette. Jeg har gått og vært usikker, ble deprimert og gråt nesten hver dag pga usikkerheten. Måtte begynne på antidepressiva.

-Har aldri gitt meg et kompliment. Jeg spurte på slutten av forholdet om han kunne si tre ting han satte pris på hos meg. Han svarte bare to: at jeg var pen og at jeg jobbet.

-Har jeg vist at jeg har vært lei meg pga usikkerheten så har han bare stønnet og trukket seg unna og sagt at han hadde hatt det bedre alene.

-Helgen før bruddet holdt han rundt meg hele natten og sa han elsket å kjenne meg inntil seg og sa han var glad i meg. På mandag gjorde han det slutt. Ingen forklaring, bare «jeg har det best alene, du blir bare lei deg».

Jeg har stilt opp for han, han har møtt hele familien min men han har ikke engang fortalt sin voksne datter at han har hatt kjæreste. Jeg har gått på eggeskall for å ikke trigge han til å trekke deg unna. Og han har gitt meg smuler tilbake. Alltid jeg som ringte eller sendte meldinger, alltid jeg som ordnet for han, ba han hjem, lagde mat, gjorde alt.

Nå er det slutt og jeg er så sint fordi han har klart å få meg så i psykisk ubalanse. Han tror selv, har sagt det mange ganger, at alle sier han er så snill. Han tror det selv også. Men han har manipulert meg og gaslighta meg. Jeg gjorde det slutt for noen uker siden sa da til han at jeg ikke unnet noen å oppleve dette av/på spillet hans. Så tok jeg han tilbake. Dette har han snudd rundt og sagt at alle hans lamper lyste da jeg sa at jeg ikke unnet noen den psykiske påkjenninga. Det var «stygt» å si fordi han er verdens snilleste fyr.

Nå er jeg bitter og lei meg. Helt knust. Han tror han er perfekt. Jeg har lyst til å skrive ned alt det han har sagt og gjort og gi det til han. Jeg er 100% sikker på at han aldri har tenkt over at han aldri har spurt meg hvordan dagen min har vært eller at han aldri har spurt meg om f.eks mitt liv, barn eller jobb.

Burde jeg gjøre det? Få ut alt og vise han hva han faktisk gjør med folk? Han er så utrolig egoistisk og tror han er snill. Dette er jo ikke snilt. Jeg tror det hadde lettet på min sorg å få det ut. Og kanskje han hadde fått litt innsikt i hvordan han faktisk oppfører seg. Hva tenker dere?

Anonymkode: 34aad...92c

Tenk hvis han bare alltid har vært slik og at det førte til at eks kona var utro? Har du tenkt på det?

En fyr som må si høyt at han er snill, er sjeldent snill. 

Uansett hva du sier til han så vil han snu det i mot seg, du kan aldri vinne eller få han til å innse noe negativt om seg selv. 

Anonymkode: 5e60a...037