Datteren min liker meg ikke, holde meg unna?

[AnonymBruker]

Er hun bitter for noe? 

Anonymkode: 05c19...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.10.2024 den 10.39):

Du høres meget selvsentrert ut. Hun er tenåring som skal løsrive seg. Du er ikke et offer her. 

Jeg lurer veldig på hvordan dynamikk har vært mellom dere gjennom oppveksten hennes. Hvorfor spør du nattaklem? All fokuset ditt i hi er merkelig. 

Din oppgave som foreldre, er å gjøre henne klar for et liv uten deg. Det er veldig mye som mangler i hi. Det er umulig å gi råd eller veielig ut fra det. Det er 17 års historie som har ledet opp til hvor dere er nå. 

Anonymkode: 2ab94...312

AnonymBruker skrev (På 27.10.2024 den 16.05):

Ta deg sammen. Du er voksen! Høres ut som du er barnet her. 

Anonymkode: 3fe2f...cc2

AnonymBruker skrev (På 27.10.2024 den 16.56):

Måtte du til terapeut fordi du har en helt normal tenåringsdatter?

Anonymkode: 53d0a...bb6

Hva er det med folk? Voksne mennesker, mødre og fedre, de har følelser dem også, overraskende nok🤷‍♀️ Hva er vitsen med å skrive slike ting, Hva nytte har ts av det? Eller handler det mer om hva slags følelser dere sitter igjen med etter å ha tråkket på et menneske som helt tydelig har det vondt og vanskelig nå?

Ts, jeg håper du ikke tar til deg de innleggene som helt åpenbart er ute etter å skape dårlig stemning. 

Jeg ville nok ikke trukket meg helt unna, men jeg hadde nok trukket meg litt tilbake. Vært tilgjengelig, vært åpen, fortsatt å prøve å prate, men samtidig ikke vært like tilgjengelig som før. Da både respektere du henne, samt at hun får kjent litt på om det er slik hun vil ha det. Ellers har du fått gode svar her i tråden. 

Anonymkode: 4a742...d3a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Hva er det med folk? Voksne mennesker, mødre og fedre, de har følelser dem også, overraskende nok🤷‍♀️ Hva er vitsen med å skrive slike ting, Hva nytte har ts av det? Eller handler det mer om hva slags følelser dere sitter igjen med etter å ha tråkket på et menneske som helt tydelig har det vondt og vanskelig nå?

Ts, jeg håper du ikke tar til deg de innleggene som helt åpenbart er ute etter å skape dårlig stemning. 

Jeg ville nok ikke trukket meg helt unna, men jeg hadde nok trukket meg litt tilbake. Vært tilgjengelig, vært åpen, fortsatt å prøve å prate, men samtidig ikke vært like tilgjengelig som før. Da både respektere du henne, samt at hun får kjent litt på om det er slik hun vil ha det. Ellers har du fått gode svar her i tråden. 

Anonymkode: 4a742...d3a

Helt enig. Man skal ikke måtte finne seg i å bli tråkket på, ikke heller av sine barn. 
Og ts sin datter er ikke et småbarn, hun er i ferd med å bli ung voksen. Da er det mer enn på tide å legge fra seg trassoppførselen. 

Anonymkode: 08a9d...031

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vanlig tenåring oppførsel det der dessverre, husker jeg var sånn mot mamma også...  dessverre 

Bare fortsett med det du gjør 🥰 om noen år så vil hun innse at mamma ikke er så ille allikevel 🥰 

Anonymkode: 157ba...df7

Det er ikke vanlig tenåringsoppførsel nei . 
Det er en blanding av personlighet og litt for slakke tøyler i tidligere år , og kanskje et tegn på at en ikke snakker sammen med barnet gjennom oppveksten på en nær og god måte. 
Det kan være ting som har lagt der og ulmet i lang tid. 
Å lære seg å lese barnet sitt tidlig 
Min søsters datter kalte moren for hore, og det syntes min søster var noe en måtte regne med. 
Ingen av mine har vært i nærheten av å snakke til meg sånn , og nå er det voksne.  

Anonymkode: 23246...c36

[Crazydoglady]

AnonymBruker skrev (På 27.10.2024 den 7.20):

Jeg har en datter som går siste året på vgs. Hun misliker alt jeg gjør og alt jeg sier, jeg puster for høyt, jeg har irriterende vitser, jeg spiser for bråkete, jeg sier feil ting, jeg skjønner ingenting osv. Hun sier ikke hei og ikke hadet og veldig sjelden takk, og den siste ordentlige klemmen jeg fikk av henne er nok nærmere seks år siden. 

Hun forteller meg ingenting om hva som skjer i livet hennes, sier at jeg maser om jeg spør. Det eneste hun trenger meg til er at jeg gjør ting for henne eller betaler for noe. Hun tar aldri initiativ til samtale om noe som helst. 

Så spørsmålet mitt er: Bør jeg bare la henne være i fred? Droppe å be om den nattaklemmen? Slutte å spørre om dagen hennes? Kanskje slutte å gjøre så mange ting for henne, også, og bare leve mitt eget liv og la henne være i fred?

Det er helt tydelig at hun ikke liker meg. 

Anonymkode: 62aa0...fae

Synes det høres ut som en litt sammensatt situasjon. På den ene siden er det helt normalt i denne alderen at de kommer i en sånn løsrivings fase og oppfører seg deretter, på den annen side så høres det kanskje også ut som det er litt sånn utakknemlighet/bortskjemthet ute å går. Iallefall utifra hvordan du beskriver det, men så spørs det jo da om det er du eller henne eller evt en blanding av begge som har litt skjeve forventninger. Det er feks forskjell på å gjøre noe man blir spurt om som en tjeneste og det å gjøre noe uten å bli spurt også vente takknemlighet etterpå. 

Jeg ville definitivt ikke gitt opp og gått vekk, det er barnet ditt og ønsker du å ha ett forhold til henne for din egen skyld så bør du selvsagt pleie det forholdet uavhengig av hennes tilsynelatende "takknemlighet" eller mangel av det. Men det skader jo ikke nødvendigvis å ta ett skritt tilbake å se litt på om man kanskje er litt for pågående/oppfører seg litt "feil" ifht alder/hvilke forventninger man har og hvordan man selv påvirker forholdet, og det går gjerne langt utover tjenester og betaling osv. Det er også forskjell på å stille opp der det virkelig trengs og det å punge ut hver gang ungen maser for å unngå konflikt eller for å evt bøte på dårlig samvittighet for noe annet eller for å basere relasjonen på det. Det blir ikke en god relasjon og det skaper heller ikke god oppførsel eller realistiske forventninger til livet. 

Det er mye som skjer i hode og kropp på den tiden og livet er ikke nødvendigvis enkelt, så litt slack synes jeg man skal gi, men det er helt greit å sette noen grenser og krav. Ikke bare greit, men det trengs. At tenåringer synes foreldrene er teite er ikke personlig, ikke unormalt og betyr ikke nødvendigvis at hun ikke liker deg. Og hun legger nok merke til det du gjør og om hun ikke setter pris på det nå så kan det likevel gjøre en forskjell igjen senere når ting lander litt igjen. Det er ikke farlig at de går å himler med øynene over sine teite foreldre, det vokser de fleste av seg og setter gjerne pris på alt i ettertid. Ville vært mer bekymret for det andre der. Stille opp når det er viktig, alltid. La seg selv brukes som minibank og tjener sånn helt uten videre, nei. Men prøv å snu det på en god måte, ikke bare ta ett stort oppgjør hvor man er sint og krever endring osv og snakker om hvor utakknemlig hun er .. husk også at det kan være mer enn en årsak til at dere har havnet der dere har og at det ikke nødvendigvis er hennes feil alene. Og slike feil kan man gjøre helt uten intensjon. Derfor er det litt viktig å ikke gå i fella med sinne/irritasjon, sårede følelser osv osv, men heller finne en god vei fremover som bygger gode bånd og god relasjon mellom dere. 😊 Husk også at forskjellige mennesker har forskjellige måter å være på, forskjellige måter å kommunisere på, forskjellige ting man liker og ikke liker. Og at ting i livet kan påvirke dette. Det er forskjell på hvordan vi er og hvor mye vi tåler om vi er på en god plass i livet, har overskudd og har det generelt bra kontra om det er mye som skjer, mye kaos, mye uro, om man er sliten osv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.10.2024 den 7.20):

Jeg har en datter som går siste året på vgs. Hun misliker alt jeg gjør og alt jeg sier, jeg puster for høyt, jeg har irriterende vitser, jeg spiser for bråkete, jeg sier feil ting, jeg skjønner ingenting osv. Hun sier ikke hei og ikke hadet og veldig sjelden takk, og den siste ordentlige klemmen jeg fikk av henne er nok nærmere seks år siden. 

Hun forteller meg ingenting om hva som skjer i livet hennes, sier at jeg maser om jeg spør. Det eneste hun trenger meg til er at jeg gjør ting for henne eller betaler for noe. Hun tar aldri initiativ til samtale om noe som helst. 

Så spørsmålet mitt er: Bør jeg bare la henne være i fred? Droppe å be om den nattaklemmen? Slutte å spørre om dagen hennes? Kanskje slutte å gjøre så mange ting for henne, også, og bare leve mitt eget liv og la henne være i fred?

Det er helt tydelig at hun ikke liker meg. 

Anonymkode: 62aa0...fae

Jeg tror at tenåringer oppfører seg sånn fordi det skal bli mindre vanskelig når du flytter ut. Vet du planene hennes etter vgs? Du er den voksne her, og må nesten tåle hennes følelser noen måneder til.

Anonymkode: 979a3...501

[AnonymBruker]

Men jeg lure på hvordan det har skjedd at datteren er så sur, så mye, uten at ts vet hva det er, samtidig at ts helst vil rømme unna og unngå og trekke seg vekk fordi det er slitsomt.

Hvor lenge har datteren gått å vært sur, mens mor vil unngå? Har mor alltid rømt fra datter når datter har vært sur? Har de snakket om følelser før, eller er det bare akkurat nå det har blitt sånn? 

Unger er sure, unger er sinte. Oppgaven vår er å lære dem å regulere seg. Har datteren aldri har lært å regulere seg? Hvordan har ts møtt på følelser og lært henne opp i regulering? 

Anonymkode: 05c19...847

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.10.2024 den 7.20):

Jeg har en datter som går siste året på vgs. Hun misliker alt jeg gjør og alt jeg sier, jeg puster for høyt, jeg har irriterende vitser, jeg spiser for bråkete, jeg sier feil ting, jeg skjønner ingenting osv. Hun sier ikke hei og ikke hadet og veldig sjelden takk, og den siste ordentlige klemmen jeg fikk av henne er nok nærmere seks år siden. 

Hun forteller meg ingenting om hva som skjer i livet hennes, sier at jeg maser om jeg spør. Det eneste hun trenger meg til er at jeg gjør ting for henne eller betaler for noe. Hun tar aldri initiativ til samtale om noe som helst. 

Så spørsmålet mitt er: Bør jeg bare la henne være i fred? Droppe å be om den nattaklemmen? Slutte å spørre om dagen hennes? Kanskje slutte å gjøre så mange ting for henne, også, og bare leve mitt eget liv og la henne være i fred?

Det er helt tydelig at hun ikke liker meg. 

Anonymkode: 62aa0...fae

Dette er ikke så unormalt i løsrivelsesprosessen. Jeg var sånn mot min mor og min datter er sånn med meg . Det går over og hun kommer til å henvende seg til deg og vise at hun er glad i deg på en annen måte innen et par år.Det viktigste er at du ikke avviser henne, sier du er glad i henne, respekterer hennes grenser, viser at du bryr deg og evt undrer deg over om det er noe som plager henne hvis hun er mye sint/ sur. Det er også lov til å si « jeg kan faktisk bli litt lei meg når du kaller meg det hele tiden», eller, «Jeg lurer på om du kunne hjulpet meg med middag en dag neste uke, hvilken dag passer best» etc.

Anonymkode: 98dfa...591

[Anone99]

Kanskje det kan hjelpe deg videre om du bearbeider og sorterer og splitter sårede følelser fra hvordan du bør møte dette som den voksne i relasjonen. Du er den av dere som er mentalt moden og hun bor hjemme. Du kan og bør, vennlig men tydelig, stille krav om skikkelig oppførsel i ditt hjem og du kan forklare hva som er greit og ikke. 

Samtidig bør du respektere hennes grenser og privatliv og prøve å heve deg over sårede følelser. At hun avviser fysisk kontakt, kan skyldes både at hun er ukomfortabel med det, eller at hun *er* irritert på deg og vil straffe deg. Eller en kombinasjon. La det ligge og ikke vær klengete. Jeg kjenner unge mennesker som kjenner ubehag om de «må» klemme. 
 

Om dette er en fase, kan hun komme tilbake. Om det er ting ved deg eller deres relasjon hun ikke liker og helst vil vekk fra, får du ikke gjort så mye med. Det beste du kan gjøre er å være raus, men tydelig. På hva du forventer av oppførsel i huset, på at du aksepterer hennes grenser og at du er der som moren hennes hvis og når hun trenger det. 

Endret 31. oktober 2024 av Anone99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.10.2024 den 7.20):

Jeg har en datter som går siste året på vgs. Hun misliker alt jeg gjør og alt jeg sier, jeg puster for høyt, jeg har irriterende vitser, jeg spiser for bråkete, jeg sier feil ting, jeg skjønner ingenting osv. Hun sier ikke hei og ikke hadet og veldig sjelden takk, og den siste ordentlige klemmen jeg fikk av henne er nok nærmere seks år siden. 

Hun forteller meg ingenting om hva som skjer i livet hennes, sier at jeg maser om jeg spør. Det eneste hun trenger meg til er at jeg gjør ting for henne eller betaler for noe. Hun tar aldri initiativ til samtale om noe som helst. 

Så spørsmålet mitt er: Bør jeg bare la henne være i fred? Droppe å be om den nattaklemmen? Slutte å spørre om dagen hennes? Kanskje slutte å gjøre så mange ting for henne, også, og bare leve mitt eget liv og la henne være i fred?

Det er helt tydelig at hun ikke liker meg. 

Anonymkode: 62aa0...fae

Anbefaler deg å se filmen Elskling som går på kino nå. 

Anonymkode: e21e0...f70

[Aina0212]

Hun går i tredje videregående. Dette er helt naturlig, og faktisk også sunt. Du finner mange artikler om dette på nettet hvis du googler. Jeg skjønner at det er sårt og vondt for deg, men jeg lover at det er helt normalt! Særlig jenter distanserer seg fra foreldrene sine i tenårene, og kanskje spesielt mor. Det er en naturlig del av utviklingen fra barn og tenåring, til voksen. Mange foreldre opplever dette, mine egne inkludert, da jeg var på den alderen. Det samme gjaldt alle mine venninner. Nå som jeg er 30 har vi et kjempegodt forhold, men det ble ikke bedre før en liten stund etter jeg hadde flyttet ut. Som lærer ser jeg også at det skjer mellom mine elever og deres foreldre, mer og mer jo eldre elevene blir. Ikke slutt å vise henne kjærlighet og at du bryr deg!
Si nei om hun ber om penger du ikke ønsker å gi henne, og si klart ifra om hun tråkker over grenser eller er frekk og respektløs. Men la henne gå gjennom denne perioden, respekter grensene hennes og gi henne pusterom, uten at du fjerner deg fra henne. Min mor viste meg alltid kjærlighet, også da jeg trakk meg unna. Hun ga meg rom, men jeg visste også alltid at hun elsket meg. Hadde det ikke vært slik er jeg ikke sikker på at vi hadde hatt et like godt forhold som vi har i dag. Om noen år vil det sannsynligvis endre seg. 

Endret 31. oktober 2024 av Aina0212

[Uanonym bruker]

Jeg er uenig i at dette er normalt tenåringsoppførsel. Kanskje hvis hun hadde vært 14 eller 15. Men hun går siste året på vgs - altså er hun 18 i år. I den alderen har de aller fleste kommet over den verste perioden. Det er ikke normalt at 18-åringer oppfører seg sånn. 

Ikke slutt å vise at du er glad i henne, og respekter hennes grenser når det kommer til klemming og lignende. Men ikke godta all mulig dritt fra henne. Krev at hun sier hei, hadet og takk - det er virkelig i et minimum i oppførsel.

[AnonymBruker]

Jeg mener dette er noe som går over. Tenåringer er forskjellige og jeg mener det ikke er unormalt. De er i løsrivelsesprosess og neste år flytter hun kanskje. Min sønn er 19 og på noen måter litt lik. Forteller ingenting om sitt liv eller tar initiativ til samtale. Men han er aldri ufin eller irritert på meg. Hjelper til i huset når jeg ber han om det. Nå har han reist i militæret. Hun burde ha sine oppgaver i huset. Tror jeg hadde begynt der, på en fin måte. 

Anonymkode: f4690...547

[AnonymBruker]

Har datteren din misofoni? 

Anonymkode: e7a10...ebe

[AnonymBruker]

Herreli, som folk henger seg opp i den klemmen!

Det der høres ut som min sønn i den alderen. 

Han syns jeg pustet for tungt, slafset når jeg spiste (noe jeg ikke gjør), så teite TV-programmer, lo av teite ting osv osv. Og av en eller annen grunn satt han ofte på stua med meg, akkurat som om han ventet på å ta meg for et eller annet. Skjønte at det var en frustrasjon som skulle ut, men det var jammen meg mye frustrasjon hos meg også. 

Jeg kjøpte meg en godstol og en TV og ordnet meg en krok på rommet mitt. Og jeg begynte å sitte en del der og strikke, se på TV, lese o.l. Han spurte hvorfor, og jeg sa at det var for å slippe å irritere ham. Etter hvert var det han som begynte å foreslå om vi skulle se noe på TV sammen, lage vafler, bestille en pizza m.m.

Så det gikk seg til, når han etter hvert skjønte at jeg er også en person, ikke en punshing bag. 

Anonymkode: 0e493...efa

[AnonymBruker]

Jeg hadde samme greie med min mor når jeg gikk på vgs. Vi har ett super tett forhold i dag og hun er den jeg henvender meg til om mine dypeste tanker. Kunne ikke fordra hun når kroppen var full av hormoner og hun ikke ga meg den spacenjeg trengte. Ville holdt meg unna ja. Masing gjør det vondt verre

Anonymkode: c22ab...93c

[AnonymBruker]

Uanonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg er uenig i at dette er normalt tenåringsoppførsel. Kanskje hvis hun hadde vært 14 eller 15. Men hun går siste året på vgs - altså er hun 18 i år. I den alderen har de aller fleste kommet over den verste perioden. Det er ikke normalt at 18-åringer oppfører seg sånn. 

Ikke slutt å vise at du er glad i henne, og respekter hennes grenser når det kommer til klemming og lignende. Men ikke godta all mulig dritt fra henne. Krev at hun sier hei, hadet og takk - det er virkelig i et minimum i oppførsel.

Jo det er veldig normalt. 18 åringer er langt fra modne, de er fremdeles fulle av hormoner og noen løsriver seg fra foreldre selv i den alderen. 

Anonymkode: c22ab...93c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Har datteren din misofoni? 

Anonymkode: e7a10...ebe

Har ikke mange det når hormonene svinger, uten at det er en diagnose? 

Tenåringer har det, damer har det før mens og damer i overgangsalderen har det ofte.

Anonymkode: 0e493...efa

[AnonymBruker]

Minner om min datter som er 17 år. Samme greie. Jeg slafser når jeg spiser, jeg spør for mange spørsmål osv. 😊

jeg tar det ikke personlig fordi jeg kjenner meg igjen fra egen ungdomstid. Min mor var det mest irriterende menneske i verden på den tiden. 

Når det står på som verst bruket jeg å si til henne at jeg er glad i henne og at jeg vet at hun er glad i meg også. Jeg gir henne space, men minner henne alltid på at jeg er tilgjengelig om hun vil snakke/henge.  

Det går over ❤️

Anonymkode: 1a2b6...118

[AnonymBruker]

Min datter på 14 hater å klemme, og det respekterer jeg. Gir henne klem på bursdager, jul osv. Er ikke klemme type selv jeg heller. 
Men at hun ikke sier hei osv til deg er nok litt dumt og trist. Hvordan er hun med andre?

Anonymkode: b4ad7...b0f