Samboeren har vært utro. Nå er jeg i villrede.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Planlagt? Hun ble utsatt for en flørt i fra en mann - som hun tok til seg, ble betatt og lot følelsene renne med. Det utviklet seg over tid, og dette ble oppdaget.

Hun gjorde ikke dette for å være lumpen og slem mot partner, men for en spenning som hun gjenkjente fra tidligere tider - før forpliktelsene i forholdet låste henne.

På ett punkt kom dette ut av kontroll. 

Elsker hun sin samboer, så fortjener hun at angeren blir hørt - og vurdert av partneren.

Svik er vondt, men husk på at vi bare ikke er perfekte mennesker.🙂

M61

 

 

 

Anonymkode: f845d...26a

Vi er heldigvis ganske mange mennesker som klarer å gå gjennom livet uten å svikte partner på en av de verst mulige måtene. 

Anonymkode: e2677...9ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Vær klar over at det er forskjell på tårer. 

Har du aldri angret, er du et fattig menneske.

Feil kan tilgis, men det må være en oppriktig erkjennelse at det er begått en stygg feil og et emosjonelt svik som ikke skal begås igjen.

Døm ikke før du selv er lytefri. Du kan fort pådra deg lyter selv også, selv om du ikke kunne forestille deg at deg kunne skje

M61

Anonymkode: f845d...26a

Antar du kjenner deg mest igjen i utro rollen siden du skriver noe sånt. Det er ikke bare å tilgi. Ikke for min del i hvert fall. Har vært gjennom noe sånt selv. Jeg ble aldri ferdig med utroskapen. Det ligger og kverner. Tilliten forsvinner. Heldigvis for min del er jeg ferdig med det forholdet. Ble helt ødelagt etterpå, men det var godt å komme seg ut.

Jeg er ikke utro, selv om jeg har hatt muligheten. Det er ikke så himla vanskelig.

M50

Anonymkode: 6002c...49e

[AnonymBruker]

Det er vondt å bli bedratt. Har vært på begge sider, selv om min opplevelse av å bli bedratt var i tidlig ungdom.

I forhold senere, så var det ikke viktig, da jeg antok at "if she never knows thats better"

Det slo meg i bakhue, da mitt første seriøse forhold sprakk og hun var utro mot meg

Det er forskjellige former for utroskap, men tror du ikke at det finnes en måte å bøte på på dette sviket på?

De er tross alt en familie, og på ett punkt valgte hun han (Håper jeg) som gjør at de kan finne tilbake til hverandre.

Å bare gi opp med at det er barn i familien syns jeg er uoverveid. 

 Vi er voksne, er vi ikke?😊

 

 

Anonymkode: f845d...26a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er vondt å bli bedratt. Har vært på begge sider, selv om min opplevelse av å bli bedratt var i tidlig ungdom.

I forhold senere, så var det ikke viktig, da jeg antok at "if she never knows thats better"

Det slo meg i bakhue, da mitt første seriøse forhold sprakk og hun var utro mot meg

Det er forskjellige former for utroskap, men tror du ikke at det finnes en måte å bøte på på dette sviket på?

De er tross alt en familie, og på ett punkt valgte hun han (Håper jeg) som gjør at de kan finne tilbake til hverandre.

Å bare gi opp med at det er barn i familien syns jeg er uoverveid. 

 Vi er voksne, er vi ikke?😊

 

 

Anonymkode: f845d...26a

M61

 

Anonymkode: f845d...26a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Planlagt? Hun ble utsatt for en flørt i fra en mann - som hun tok til seg, ble betatt og lot følelsene renne med. Det utviklet seg over tid, og dette ble oppdaget.

Hun gjorde ikke dette for å være lumpen og slem mot partner, men for en spenning som hun gjenkjente fra tidligere tider - før forpliktelsene i forholdet låste henne.

På ett punkt kom dette ut av kontroll. 

Elsker hun sin samboer, så fortjener hun at angeren blir hørt - og vurdert av partneren.

Svik er vondt, men husk på at vi bare ikke er perfekte mennesker.🙂

M61

 

 

 

Anonymkode: f845d...26a

Ts skriver at han ble oppmerksom på at hun flørtet med en annen mann. Kan like gjerne være at hun selv tok initiativ til flørten, eller at både hun og den andre mannen begge gjorde det.

Elsker man sin partner når man bedrar denne over mange måneder, for så å lyve til partneren? Hvorfor skal den som bedrar tros, når den ikke tar ansvar for løgnene?

Anonymkode: 197eb...d92

[AnonymBruker]

Nei, det er nettopp det. Det vet vi ikke. Men uansett bør forklaringen hennes høres. Gjerne med en Tredjepart.

Så vil det være opptil TS.

Been there, apilogized, regretful, and have been apologized. Never again.

M61

 

Anonymkode: f845d...26a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2024 den 19.30):

Som overskriften sier, samboeren min har vært utro med en annen mann.

Jeg har følt i flere år at vi har hatt et solid forhold,og jeg har alltid gitt henne uforbeholden tillitt. Aldri tenkte jeg at hun kunne være utro mot meg. Vi har to barn sammen pluss en bonus-sønn,og har vel gått i samme fella som mange par over flere år gjør. Det blir kanskje lite med bekreftelser,spenning og mindre sex. For min egen del følte jeg ikke bekreftelse eller flørt med andre damer siden jeg var sikker på mine følelser for samboeren.

I sommer fikk jeg antennene litt ute da jeg så en endring hos henne. Hun ble mere distansert, vesentlig mere opptatt av eget utseende,var på vakt for telefonen sin osv. Jeg undret litt rundt det,men tenkte at hun var til å stole på,så tanken rundt utroskap var veldig fjern.

Under en fest med venner oppdaget jeg at hun flørtet veldig med en annen mann. Det var helt åpenlyst at de flørtet. Flere reagerte på dette, og spurte meg om dette egentlig var greit. Jeg konfronterte dette med henne dagen etter,men hun benektet at det var noe flørt,men kun en vennskapelig tone. Jeg ble også fremstilt som småparanoid. 

Ut over den påfølgende uken sjekket jeg telefonen hennes og oppdaget at de hadde hatt veldig mye kontakt,og flere meldinger var slettet. Jeg tok opp dette med henne, men hun benektet igjen at det var noe mellom de. 

Noen uker senere tok jeg de på fersken. Da hadde magefølelsen min tatt overhånd,og jeg var ekstra på vakt for de. Jeg tok de på fersken under en fest hvor de hadde gjemt seg vekk i en bod på det lokalet vi befant oss i. De stod da å tuklet på hverandre med hendene i buksen/skjørtet på hverandre. Samboeren min var da svært full,men det mener jeg ikke er noen unnskyldning.

Etter dette har vi hatt utallige krangler. Hun bedyrer at hun elsker meg,og vil gjøre alt for forholdet. Hun fikk en solid knekk etter denne episoden,men jeg stoler ikke på henne. Hun hevder også hardnakket at de aldri har hatt sex,men at det var en spenning og behov for oppmerksomhet som tok overhånd. Hun har også hevdet hele tiden at hun har hatt det bra i forholdet vårt, så kanskje jeg har sett på det som en hvilepute.

Den mannlige parten er yngre og singel,og har derfor all mulighet til å kontakte henne uten konsekvenser. Ikke kjenner jeg han veldig godt heller,og er derfor usikker på om han vil kontakte henne på nytt.

Siden vi har barn,hus,felles økonomi osv sammen føles det som et stort steg å gå fra hverandre med alle de konsekvensene det medfører. Men samtidig føler jeg at følelsene mine for henne har blitt svekket den senere tiden, og jeg føler meg kraftig lurt. Jeg har ikke gått til øvrige familiemedlemmer med dette i frykt for reaksjoner.

Så nå står jeg i et vakuum, hvor jeg ikke aner hva som er best for barna,og meg selv. Å gi henne tilbake tillit og stole på alt hun sier, ser ut som en umulig reise akkurat nå.

Har noen vært i tilsvarende situasjon, og hva ble løsningen?

Anonymkode: d12e6...f03

Jeg må si at jeg fikk vite på en fest at typen min hadde vært utro. Han var så pass dust at bildene av hva som skjedde lå ute på en slags "sex facebook" ligende side. Som han har bruker på og var tagget i med dato og det hele. 
 

jeg dompa han faktisk ikke for dette, tro det eller ei, men jeg sa til han og sier enda "jeg vil aldri kunne stole på deg igjen, du kan si så mye unnskyld du vil men du er ikke tilgitt. Det vil du aldri bli.

men vi kan gå vidre.  
 

Min kar var ikke full heller, da han gjore dette. 
 

det er hardt og et skikkelig spark, men du må nok føle litt på forholde og hvem hun er. (Min ser på sex som hobby og har ikke følelsen av sjalusi)  Kanskje jeg bare er følelseskald som klarte og se en trøst i at jeg følte jeg såg "mye penere ut" en hun han hadde vært med. 
 

vel vitende... jeg viste han  hadde kort sakt en HØY bodycaout... kanskje jeg gikk inn i foholdet med en "det kan skje"  viste det og hadde stålsattmeg for det? 
Jeg syns det verste var at det var noen som viste meg bildebevis på dette da jeg  var uten han på en fest hos en veninne. Det lå på nett for alle til og se hvor dum jeg er som  er uvitende om hva som skjer. Det såret mest. 
 

Sinne er det jeg etter 6 måneder sitter igjen med, men han har ikke vært utro siden heller. 
 

men han fikk en stram boks. Følte han ikke mine regler, eller gjør noen sånn igjen. Jeg blir ikke og gråte jeg blir og dumpe han på flekken. For meg er det lett, vi har ikke barn sammen og jeg har min egen økonomi på stell. Jeg trenger ikke han "høres feælt ut" men jeg mener for materalisyiske ting. 
Jeg er kun sammen med han for jeg liker han. Er han utro igjen... da er han ikke noe og samle på. 
 

men ærlig... din dame virker som hun går inn for og være utro mot deg med akkurat denne person. Min fyr ble kontaktet på denne sex siden med om han ville være med og bli "sugd"  de tok bilder og la ut. For show. De har null kommunikason eller kontakt utenom den Sexuelle hendelsen. Det er null flørt, null samtale null feeling. Null gjentakelse. 
 

For og være ærlig... dette er mer direkte følelsesmessig utroskap, brudd på ders tillit deres følelser for hvernadre.
Mitt var totalt null følelse fra hans side og det var vel derfor jeg ga han en ny sjanse. Da jeg vet at Sex for han kan har null med følelser og gjøre. 

Anonymkode: ee0ca...1e0

[Wet Elsker]

Hei, du sier jo du er glad i henne. Snakk sammen. Det er det aller viktigste. Vær helt åpne med hverandre, kanskje dere begge ønsker nye impulser i samlivet. 
Lykke til

[AnonymBruker]

Ts?! Hvor er du? 

Anonymkode: 8196a...f24

[AnonymBruker]

Jeg er her og leser alle innleggene deres. Jeg er takknemlig for all støtte dere gir meg,og det varmer virkelig.

Det er også en del bastante meninger som legges frem her. "Er barna egentlig dine?". "Hun har sikkert ligget med han i mange måneder." osv. 

Jeg er sikker på at barna er mine,og jeg har ingen holdepunkter for at hun har drevet på i mange måneder. Det jeg har som er håndfast er at det var flørt over kort tid ,og som utviklet seg. 

Hun sier at det aldri skulle gå så langt,men at det var godt med litt oppmerksomhet som hun trengte. For dette hadde det vært litt mangel på. Så ble hun revet med i et øyeblikk hvor all fornuft og tankegang ikke virket som det skulle. Og hun er oppriktig veldig lei seg og langt nede nå. 

Jeg sier overhodet ikke at dette er greit,men ingen av oss er feilfrie. Før eller senere kan man trå feil i større eller mindre grad. 

Uansett er jeg usikker på forholdet,men det er mange hensyn å ta. Det er barn, hus,økonomi osv man må ta i betraktning. Og skal alt det rives vekk pga at man har driti seg ut? Eller kan man jobbe sammen om et felles mål for at begge parter skal fungere greit igjen? Jeg synes dette er vanskelig.

Anonymkode: d12e6...f03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Jeg er her og leser alle innleggene deres. Jeg er takknemlig for all støtte dere gir meg,og det varmer virkelig.

Det er også en del bastante meninger som legges frem her. "Er barna egentlig dine?". "Hun har sikkert ligget med han i mange måneder." osv. 

Jeg er sikker på at barna er mine,og jeg har ingen holdepunkter for at hun har drevet på i mange måneder. Det jeg har som er håndfast er at det var flørt over kort tid ,og som utviklet seg. 

Hun sier at det aldri skulle gå så langt,men at det var godt med litt oppmerksomhet som hun trengte. For dette hadde det vært litt mangel på. Så ble hun revet med i et øyeblikk hvor all fornuft og tankegang ikke virket som det skulle. Og hun er oppriktig veldig lei seg og langt nede nå. 

Jeg sier overhodet ikke at dette er greit,men ingen av oss er feilfrie. Før eller senere kan man trå feil i større eller mindre grad. 

Uansett er jeg usikker på forholdet,men det er mange hensyn å ta. Det er barn, hus,økonomi osv man må ta i betraktning. Og skal alt det rives vekk pga at man har driti seg ut? Eller kan man jobbe sammen om et felles mål for at begge parter skal fungere greit igjen? Jeg synes dette er vanskelig.

Anonymkode: d12e6...f03

Det skjønner jeg, og om du tror du klarer å legge det bak deg så er det sikkert det beste for alle. 

For meg var det å være utro mer enn å bare "drite seg ut", det er en eller flere bevisste handlinger som kan ødelegge flere liv. 

Anonymkode: e2677...9ab

[Uanonym bruker]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2024 den 20.49):

Barna skal ikke dras inn i voksnes problemer, og måtte ta parti med en av dem. Du må skille mellom person og handling. Mor kan være en god mor, men en skikkelig dårlig samboer på grunn av utroskapen. Å skulle fortelle barna skaper bare dårlig samarbeid og relasjoner.

Anonymkode: 9d578...7aa

Jeg er uenig i at man skal holde årsaken til brudd skjult for barna. Er utroskap årsaken, tåler barna å høre det, så lenge man klarer å fortelle det på en måte som er tilpasset alder og modenhet. 

Veldig mye bedre å si det som det er enn å la barna gå å lure! Barn har så lett for å ta på seg skylda selv, om de voksne bare kommer med halvkvedede viser kan barna lett tro det er deres skyld.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er her og leser alle innleggene deres. Jeg er takknemlig for all støtte dere gir meg,og det varmer virkelig.

Det er også en del bastante meninger som legges frem her. "Er barna egentlig dine?". "Hun har sikkert ligget med han i mange måneder." osv. 

Jeg er sikker på at barna er mine,og jeg har ingen holdepunkter for at hun har drevet på i mange måneder. Det jeg har som er håndfast er at det var flørt over kort tid ,og som utviklet seg. 

Hun sier at det aldri skulle gå så langt,men at det var godt med litt oppmerksomhet som hun trengte. For dette hadde det vært litt mangel på. Så ble hun revet med i et øyeblikk hvor all fornuft og tankegang ikke virket som det skulle. Og hun er oppriktig veldig lei seg og langt nede nå. 

Jeg sier overhodet ikke at dette er greit,men ingen av oss er feilfrie. Før eller senere kan man trå feil i større eller mindre grad. 

Uansett er jeg usikker på forholdet,men det er mange hensyn å ta. Det er barn, hus,økonomi osv man må ta i betraktning. Og skal alt det rives vekk pga at man har driti seg ut? Eller kan man jobbe sammen om et felles mål for at begge parter skal fungere greit igjen? Jeg synes dette er vanskelig.

Anonymkode: d12e6...f03

Som en annen her skriver, så er utroskap også for meg mer enn bare å driti seg ut. Men skjønner absolutt at du er i en vanskelig situasjon. Vet ikke om det er så mange bastante meninger du leser, men følelsesstyrte tanker. 
Om du går tilbake i tid. Har du i det hele tatt fått noen forvarsel på dette? Har din kone fortalt deg at hun savner oppmerksomhet, at noe må endres? Hadde du noen mulighet til å forstå at hun ikke var fornøyd? 
Om ikke, hvorfor sa hun ingenting? Hvorfor tok hun saken i egne hender og fant ut at du og familien var verdt å ofre?

Slik tenker jeg. Jeg kunne nok forsøkt å tilgi om det var helt tydelig at hun hadde forsøkt å vekke meg, men at jeg ikke lot meg vekkes. Men om hun aldri gav meg en sjans, et forsøk på korrigering, så ville det vært umulig for meg. At du ikke har noen holdepunkter for å vite hvor lenge og hva er en ærlig sak for deg. Du vet bare det du vet. Det mange her henger seg opp i er at et slikt tillitsbrudd gir oss grunn til å betvile det hun sier. Og det at hun har kalt deg paranoid tidligere når du har spurt om det er noe som skjer, det bygger mer oppunder at noe har skurret over tid. For det viser seg jo at det var noe som skurret. Hun følte jo ikke du gav henne nok oppmerksomhet, men dette valgte hun å ikke fortelle når du tok opp dine bekymringer. 
Jeg er selv singelpappa, og jeg har et fantastisk godt forhold til mammaen til barna våre. Vi er gode venner og samarbeider veldig godt. Barna har det godt, og vi foreldre har det godt. Utroskap var ikke grunnen her. Men det lar seg gjøre å skape to gode og trygge hjem for barna. Og du virker som en bra kar som jeg tror ville ønsket og jobbet for et godt samarbeid med mammaen om du skulle velge å gå. Tror du ikke hun også ville ønsket det? Hvorfor skulle hun bli bitter på deg i så fall? 

Det er sterkt av deg om du klarer å komme gjennom dette og igjen få tillit til konen din. For meg ville minnet om dette vært for ødeleggende for forholdet til at noen av oss ville hatt det godt i det. Igjen, om det skulle vise seg at jeg aldri fikk muligheten til å gjøre de endringene som var nødvendig for å forhindre dette. 
 

Anonymkode: 1941b...534

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg er her og leser alle innleggene deres. Jeg er takknemlig for all støtte dere gir meg,og det varmer virkelig.

Det er også en del bastante meninger som legges frem her. "Er barna egentlig dine?". "Hun har sikkert ligget med han i mange måneder." osv. 

Jeg er sikker på at barna er mine,og jeg har ingen holdepunkter for at hun har drevet på i mange måneder. Det jeg har som er håndfast er at det var flørt over kort tid ,og som utviklet seg. 

Hun sier at det aldri skulle gå så langt,men at det var godt med litt oppmerksomhet som hun trengte. For dette hadde det vært litt mangel på. Så ble hun revet med i et øyeblikk hvor all fornuft og tankegang ikke virket som det skulle. Og hun er oppriktig veldig lei seg og langt nede nå. 

Jeg sier overhodet ikke at dette er greit,men ingen av oss er feilfrie. Før eller senere kan man trå feil i større eller mindre grad. 

Uansett er jeg usikker på forholdet,men det er mange hensyn å ta. Det er barn, hus,økonomi osv man må ta i betraktning. Og skal alt det rives vekk pga at man har driti seg ut? Eller kan man jobbe sammen om et felles mål for at begge parter skal fungere greit igjen? Jeg synes dette er vanskelig.

Anonymkode: d12e6...f03

Det endrer ikke min mening om henne, eller det jeg har skrevet. Hun har løyet deg rett opp i trynet opp til flere ganger. Hadde ikke nølet med å kaste henne på dør. Ingenting av dette er din feil. 

Anonymkode: 8196a...f24

[AnonymBruker]

Jeg var henne. Mannen valgte å tilgi. Nå 15 år senere har vi det bedre enn noen gang. 

Anonymkode: e2282...f85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg var henne. Mannen valgte å tilgi. Nå 15 år senere har vi det bedre enn noen gang. 

Anonymkode: e2282...f85

Så hvilke endringer måtte du/dere gjøre? Hva måtte til for å få det bedre enn noen gang? Kanskje vi skeptikere kan lære noe

Anonymkode: 1941b...534

[Goodtimes]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2024 den 20.06):

Hadde også fortalt barna hvorfor. 

Ikke la barna involveres i dette, på noen som helst måte. Aldri la barna vite at moren var utro! Det kommer ingenting godt ut av det!  

Har selv vært i akkurat samme situasjon som deg TS. Tanken på utroskap var fjern, men opplevde det samme som deg - en stor endring i hvordan hun kledde seg, ordna seg og generelt dro mer ut med ''jobben''. Hun var også veldig var på telefonen. 
Ekskona mi hadde tukla med en annen mann over en lengre periode og det sviket jeg følte på da kan faktisk ikke beskrives.... 

Tok deretter steget med å skille meg med henne. Livet er for kort til å være med noen som har null respekt for deg og som gir fullstendig blanke i dine følelser! 

Det store fokuset i skilsmissen var følgende: Et godt samarbeid om barna, la barna bo hjemme til den som flytter ut har kommet i orden i ny bolig osv. Et steg av gangen. 
 

Det store spørsmålet er vel egentlig om du tror du noen gang kan stole på henne igjen? 

 

[AnonymBruker]

Goodtimes skrev (3 minutter siden):

Ikke la barna involveres i dette, på noen som helst måte. Aldri la barna vite at moren var utro! Det kommer ingenting godt ut av det!  

Det får de vite før eller senere. Uansett. Bare å si det som det er. 

Anonymkode: 8196a...f24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg var henne. Mannen valgte å tilgi. Nå 15 år senere har vi det bedre enn noen gang. 

Anonymkode: e2282...f85

Jeg har også vært "henne". Ble tilgitt. Og vi har det også bedre enn noen gang. 

Anonymkode: ef6ed...ac6

[Sefanja]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2024 den 20.06):

Jeg hadde sparket henne på hue og ræva ut uten å vurdere noe annet. Hadde også fortalt barna hvorfor. 

Anonymkode: 8196a...f24

Det er det dårligste rådet jeg har lest her inne. Ts kan gjerne gå, men å dra barna inn i det? Håper virkelig ikke noen er så lite oppegående at de drar barn inn i voksne konflikter