Dere som opplevde omsorgssvikt e.l i barndommen

[AnonymBruker]

Enten det er var omsorgssvikt eller andre ting som har formet deg. Hvordan er forholdet ditt til foreldrene dine nå i voksen alder? Har du tilgitt og omgås de som normalt?

Anonymkode: 0bc38...98c

[AnonymBruker]

Ingen kontakt. De ville ikke høre om min opplevelse av barndommen og anklagde meg for å lyve og finne på ting, gaslighta meg. Da rant begret over for meg og har ikke snakka med de siden. 

Aldri angra på valget mitt. Snakka sist med de for over 12 år siden. Vet ikke om jeg drar jeg i begravelsen når den tid kommer, men om de får behov for assistanse på sine eldre dager må de se andre steder enn mot meg. 

Anonymkode: 011a8...62c

[NoUsername]

Jeg opplevde grov omsorgssvikt og et overgrep samtidig som min far var på sjøen mesteparten av tiden, det er sannsynlig at jeg er på autismespekteret, holder på å utredes for det nå i en alder av 33. Min mor har drukket alkohol i minst 30 år, er fremdeles i offerrollen, har muligens alkoholassosiert demens, er 60 år, sliter veldig med helsa si, er manipulativ, tar kontakt bare når hun trenger penger (fikk en melding i går der hun skrev at om jeg ikke hjelper henne, da er vi ikke familie), holder ikke ting hun lover (som feks at vi skal få julegave i år, ingen tror på henne) og hun har anklaget meg for å lyve om barndommen, så jeg vurderer å kutte henne totalt ut men jeg har ikke klart det sånn sett på grunn av at jeg har samvittighet og medfølelse for medmennesker.. Det er trøblete mellom meg og min far så det er lite kontakt der akkurat nå men tiden vil vise om ting går ann å fikses... Jeg har tilgitt min far for fortiden men sliter med å tilgi min mor.. Min far bor med sin kone i samme kommune som meg. Min mor bor 8 timer unna...

Endret 26. oktober 2024 av NoUsername

[AnonymBruker]

Ikke kontakt. Er et totalvræk av et menneske. 

Anonymkode: 11753...e61

[AnonymBruker]

Nope. 

Da jeg fylte 40 for 5 år siden skjedde det noe med meg og jeg bestemte meg for å endelig eie livet mitt. Det inkluderer ikke henne.

Anonymkode: cad5a...48e

[AnonymBruker]

Ingen kontakt. Moren min har aldri brydd seg om meg på en ordentlig måte, og fikk meg alt for ung. Slo, straffet, hylte, kløp og befølte meg i underlivet. Satte meg bort hver sommer til mormor, det var ok. Moren min har aldri greid å ha en jobb over tid.

Faren min er død, for et par år siden, men da hadde jeg ikke sett ham siden jeg var 10 år. Han fikk ny familie, to barn der, og jeg hørte aldri fra ham igjen. Ikke en julegave, ikke en bursdagsgave. Er glad han er død.

Anonymkode: dbb7f...fa6

[AnonymBruker]

Opplevde omsorgssvikt hos den ene forelderen (skilte). Har såvidt kontakt med den dårlige forelderen, og har mye kontakt med den gode. 

Den dårlige forelderen ser jeg ca 1 gang i året, for resten av søskenflokkens skyld. 

Anonymkode: 208b6...33c

[AnonymBruker]

Har ingen kontakt med min far og svært begrenset kontakt med min mor.

Anonymkode: c043a...f52

[AnonymBruker]

Har ingenting med min mor å gjøre. Kuttet henne gradvis ut fra jeg var 12 og hadde mulighet til det. 

Min far og hans familie visste lite om hvordan det var hjemme hos henne før jeg ble mye eldre for jeg hadde jo dessverre vett til å holde kjeft fra jeg var født nærmest. Var vel først når de begynte å få brev om saker fra advokater og barnevern og diverse de forsto hvor ille ting hadde vært, mistanke hadde de jo men i den tiden var det begrenset hvor mye en kunne gjøre for mor sto sterkt. Bærer uansett ikke nag til min far og hans familie. Jeg sto for min fars begravelse og vi hadde ingenting uoppgjort, han hadde sitt i den tiden men gjorde sitt beste. Og det er takket være han og hans familie at jeg er den jeg er i dag på tross av min mor.

Når min mor en gang dør så får noen andre ta seg av det for jeg gjør det ikke. 

Anonymkode: 57243...8ee

[AnonymBruker]

Fysisk, psykisk, og seksuelle overgrep her. Veldig alvorlig C-PTSD. Ingen kontakt med far. Kuttet i tenårene. Mor er det mer komplisert forhold til. Lange perioder med ingen kontakt, men prøver å ha noe mer overflatisk kontakt nå, men vanskelig da det trigger mye.
Jeg er i starten av 40-årene og flyttet til annen kant av landet etter videregående. Jeg hadde ikke orket å bo fysisk nær hverken dem, eller hjembyen med så mye minner. 

Anonymkode: 7a147...43c

[AnonymBruker]

Vokste opp med alkoholmisbruk og mang nedvergelser. 

I dag har vi et godt forhold og vedkommende er tørrlagt. Det har jo formet meg  i større og mindre grad. Selvfølelsen er kanskje det jeg merker det mest på, troen på at jeg er bra nok. Jeg får jo daglig bekreftelser på det, men usikkerheten er der. Jeg har lyktes med det jeg har gjort i livet  fra utdanneles, arbeidsliv, oppdrager og omsorgsperson for mine barn osv., men likevel.......Dette tviler jeg på at andre merker, for det siste jeg ønsker er å videreføre min usikkerhet eller "plage" andre med at dette er et tema. Jeg vet hvor det kommer fra og takler det. 

Anonymkode: 2189f...1cd

[AnonymBruker]

Jeg har et godt, men ikke emosjonelt nært forhold til mine foreldre i dag. De er gode besteforeldre. 

Jeg ble utsatt for mye bråsinne jeg ikke hadde forutsetninger for å forstå, manglende praktisk oppfølging, emosjonelle mangler og en del fysisk vold. 

De var unge, hadde for mange barn og ikke helt forutsetninger for å gi god omsorg. Min mor er antagelig på autismespekteret og vokste selv opp i omsorgssvikt, mens min far vokste opp med kjønnsroller som nok bidro til at han ikke kompenserte så mye som han burde ha gjort. 

Jeg hadde knapt kontakt med dem fra slutten av tenårene til jeg var rundt tredve. Men jeg modnet og sinnet avtok, og de har utviklet seg.

Anonymkode: b91fc...2f0

[AnonymBruker]

Det var veldig vanskelig i mange år, så ble det en periode litt bedre, før det dro seg til igjen noen år - turbulent og tungt men nå går det greit, vi har landet på at enkelte tema rett og slett må unngås for at kontakt skal fungere. 
Tilgi gjør jeg for min egen del, for at jeg skal ha det bra. 

Anonymkode: cd1d6...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Ingen kontakt. De ville ikke høre om min opplevelse av barndommen og anklagde meg for å lyve og finne på ting, gaslighta meg. Da rant begret over for meg og har ikke snakka med de siden. 

Aldri angra på valget mitt. Snakka sist med de for over 12 år siden. Vet ikke om jeg drar jeg i begravelsen når den tid kommer, men om de får behov for assistanse på sine eldre dager må de se andre steder enn mot meg. 

Anonymkode: 011a8...62c

Nøyaktig samme her.

Anonymkode: 5b7c7...865

[AnonymBruker]

Null kontakt, og blomstret virkelig etter det. Alt som holdt meg nede eksisterte plutselig ikke. Aldri angret.

Anonymkode: 782fe...4fa

[AnonymBruker]

Ingen kontakt. Er ødelagt på flere måter. Det har slitt såpass på psyken at det til slutt slo ut fysisk i form av fibromyalgi og nå klarer jeg ikke være i jobb lenger. 

Anonymkode: 4289d...276

[AnonymBruker]

Skrev i en annen tråd om at jeg var alene mens min mor sov etter nattevakt fra jeg var ca 3 år til 6 år. Ingen varme, mat, eller tilsyn før hun stod opp, eller søsteren min kom hjem fra skole. Hun var aldri snill, bare kvass og irritert, alt jeg gjorde var galt. Har kontakt med min mor fremdeles, men jeg tar aldri råd eller noe fra henne. Holdt på å klikke da hun kritiserte meg for å la mitt barn begynne i barnehagen ved 2 års alder, og hun sa jeg var heldig som fikk være hjemme til jeg var 6 år. Jeg tror jeg hadde hatt godt av å gå i barnehagen, var stor overgang å plutselig begynne som 6åring og knapt nok hadde sett barn på min egen alder. Hadde kanskje ikke vært så innesluttet og engstelig for å møte folk.

Anonymkode: c9a88...59d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Skrev i en annen tråd om at jeg var alene mens min mor sov etter nattevakt fra jeg var ca 3 år til 6 år. Ingen varme, mat, eller tilsyn før hun stod opp, eller søsteren min kom hjem fra skole. Hun var aldri snill, bare kvass og irritert, alt jeg gjorde var galt. Har kontakt med min mor fremdeles, men jeg tar aldri råd eller noe fra henne. Holdt på å klikke da hun kritiserte meg for å la mitt barn begynne i barnehagen ved 2 års alder, og hun sa jeg var heldig som fikk være hjemme til jeg var 6 år. Jeg tror jeg hadde hatt godt av å gå i barnehagen, var stor overgang å plutselig begynne som 6åring og knapt nok hadde sett barn på min egen alder. Hadde kanskje ikke vært så innesluttet og engstelig for å møte folk.

Anonymkode: c9a88...59d

Glemte å si at jeg konfronterte henne en gang. Hun ble sint og sa jeg fantaserte. 

Anonymkode: c9a88...59d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (47 minutter siden):

Ingen kontakt. De ville ikke høre om min opplevelse av barndommen og anklagde meg for å lyve og finne på ting, gaslighta meg. Da rant begret over for meg og har ikke snakka med de siden. 

Aldri angra på valget mitt. Snakka sist med de for over 12 år siden. Vet ikke om jeg drar jeg i begravelsen når den tid kommer, men om de får behov for assistanse på sine eldre dager må de se andre steder enn mot meg. 

Anonymkode: 011a8...62c

Akkurat samme her. Etter at de nok en gang viste sitt sanne jeg ved å lyve og fremstille meg som løgneren, ja da var valget enkelt. Har kompleks ptsd og du verden så lettere livet ble uten de. Heller aldri angret.

Anonymkode: 40bff...2cd

[AnonymBruker]

Kan det være mulig at dere som skriver her kunne tilgitt og fått mere fred i sjela da? Uten å måtte ha kontakt med de som svikta dere. Bare spør fordi jeg lurer

Anonymkode: 6ab7d...acf