Trenger råd i forbindelse med skilsmisse

[AnonymBruker]

Fant nylig ut at kona har hatt en kjæreste i ett år, har vært utro mot både meg og kjæresten med minst en til og at hennes emosjonelle forhold for to år siden ikke bare var emosjonelt. Så minst 3 forhold, sannsynligvis flere.

Etter det første forholdet lovte hun på tro og ære at det "bare var følelser", men at det var meg hun elsket. Ut fra meldingene jeg så da, kunne det stemme at jeg oppdaget hva som var på gang før det gikk over til noe mer enn flørting og følelser. I over to år har hun sagt at hun vil at vi skal få det bra sammen. Hun har bortforklart og avfeid alle mine mistanker. Hun har fått meg til å tro at jeg mangler forståelse på hvordan normale folk tenker og oppfører seg. Hun har fått meg til å tro at jeg prøver å finne noe galt der det ikke er noe galt. Hun har fått meg til å tro at jeg har en paranoid personlighetsforstyrrelse. Hun har løyet om å gå på jobb og i stedet vært ute på byen, hun har løyet om pengebruk, hun har løyet om de mest idiotiske småting. På grunn av jobnen hennrs har jeg hatt ansvar for barna mer enn 80% av morgener og kvelder, inkludert nesten hver helg i over to år.

Jeg har vært en komplett idiot som har stolt på hun jeg elsket og føler meg latterliggjort. Flere av vennene hennes har visst om dette og ryktene har nok gått om hva hun holdt på med. Jeg kjenner ikke disse vennene, men er helt sikker på at folk som vet hvem jeg er har hørt ryktene. Jeg er fullstendig knust, men også litt lettet over å endelig vite at jeg har hatt gode grunner til å være mistenksom.

Selv nå sier hun at hun har gjort alt hun kunne for å redde forholdet vårt og at jeg også har gjort feil som førte til dette bruddet. Ja, jeg er langt fra perfekt, jeg har i perioder tatt henne for gitt, jeg har i perioder vært sint, sur og utålmodig når jeg har kommet hjem etter jobb og hun ikke har gjort noe husarbeid, jeg har ikke fulgt godt nok med på at hun har gått ned i vekt +++. Jeg har *aldri* løyet til henne og alltid diskutert ting med henne.

Forrige uke reiste hun plutselig på en tur sørover i Europa, hun bestilte billetten dagen etter jeg foreslo at *VI* kunne gjøre det sammen. Jeg var omtrent klar til å hive henne ut når hun fortalte det, og ble helt klar da jeg fant ut at hun reiste på turen for å treffe kjæresten. Men ja, hun har virkelig prøvd å redde forholdet 🙄

Vi har vært gift i 12 år. Vi har aldri hatt god økonomi, mest pga hun ikke tenker over hva hun bruker penger på og at hun ikke har hatt jobb, bare mange prosjekter og påbegynte studier. Noen måneder har jeg klart å spare etpar tusenlapper, andre måneder har jeg måtte ta flere tusen fra bufferkontoen. Jeg har hele tiden hatt fast jobb, hun har jobbet deltid de siste 3 årene. Huset står på meg, lånet står på meg, bilene på meg, hun har ikke betalt en kr på noe som helst av faste utgifter, bortsett fra barnehage. Hun har begynt å bruke litt penger på mat og klær til barna de siste 3 år.
For 3 år siden klarte hun å bruke over 400 000,-. Noe var mat og klær, men jeg betalte fortsatt nesten alt av det også. Det var ikke noe spesielt hun brukte pengene på heller, hun bare brukte de uten å tenke på konsekvenser.

Så nå står jeg her. Kastet henne på dør så fort jeg fant bevisene. Jeg har flere ganger tilbudt henne separasjon og sagt at jeg hjelper til med alt det praktiske, depositum på leilighet, hjelp til flytting, låne henne en bil osv. Og det hadde jeg gjort, men NÅ.. nå er jeg så sint og trist og skuffet at jeg ikke vil hjelpe med noe mer enn jeg absolutt må. At hun utsatte både meg og barna for et så stort svik, bare for noen tilfeldige menn, kan jeg ikke se for meg at jeg kan tilgi. Minste barnet har flere morgener og kvelder vært veldig trist og plutselig bare begynt å gråte helt stille der hen sitter.

Hun er fast bestemt på at hun skal ha barna 50%. Jeg skal ikke hindre henne og barna fra å se hverandre, men jeg vet faktisk ikke om jeg stoler på henne nok til å ha 50-50 fordeling.
Hun er under utredning for en eller annen form for manisk depresjon, bipolar e.l. I tillegg til all utroskapen har hun det siste året gjort helt rare ting som å kjøre bil uten sikkerhetsbelte og jeg vet at hun har kjørt bil i beruset tilstand, flere ganger.

Er det noen kloke personer her som kan gi meg noen råd? Både når det gjelder hva jeg bør gå med på med tanke på barna og fordeling av verdier. Hun har som sagt ikke betalt en krone på faste utgifter, men jeg vet det i utgangspunktet er sameie i et ekteskap. Jeg ønsker ikke å sabotere eller "ta hevn", barna trenger å ha henne i livet sitt og viss hun skal være en god mor må hun ha tak over hodet og mat i kjøleskapet. Men jeg er så såret at jeg vil ikke gi mer hjelp enn jeg absolutt må og jeg har ikke så veldig mye penger selv, må nok selge både hus og bil. Jeg er redd for hva hun finner på å fortelle ungene, hva hun kan finne på å fortelle andre, og om hun klarer å ha såpass kontroll på økonomien at hun vil ha penger til mat til dem.

Jeg har forsøkt bidragskalkulatoren til NAV, jeg tjener minst dobbelt så mye som henne så blir i utgangspunktet bidragsplitkig, men fikk ikke til å regne ut hvor stort bidraget skulle blitt om vi foreksempel startet med at hun har dem 20-30% i starten.

Anonymkode: 0bc06...6e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Fant nylig ut at kona har hatt en kjæreste i ett år, har vært utro mot både meg og kjæresten med minst en til og at hennes emosjonelle forhold for to år siden ikke bare var emosjonelt. Så minst 3 forhold, sannsynligvis flere.

Etter det første forholdet lovte hun på tro og ære at det "bare var følelser", men at det var meg hun elsket. Ut fra meldingene jeg så da, kunne det stemme at jeg oppdaget hva som var på gang før det gikk over til noe mer enn flørting og følelser. I over to år har hun sagt at hun vil at vi skal få det bra sammen. Hun har bortforklart og avfeid alle mine mistanker. Hun har fått meg til å tro at jeg mangler forståelse på hvordan normale folk tenker og oppfører seg. Hun har fått meg til å tro at jeg prøver å finne noe galt der det ikke er noe galt. Hun har fått meg til å tro at jeg har en paranoid personlighetsforstyrrelse. Hun har løyet om å gå på jobb og i stedet vært ute på byen, hun har løyet om pengebruk, hun har løyet om de mest idiotiske småting. På grunn av jobnen hennrs har jeg hatt ansvar for barna mer enn 80% av morgener og kvelder, inkludert nesten hver helg i over to år.

Jeg har vært en komplett idiot som har stolt på hun jeg elsket og føler meg latterliggjort. Flere av vennene hennes har visst om dette og ryktene har nok gått om hva hun holdt på med. Jeg kjenner ikke disse vennene, men er helt sikker på at folk som vet hvem jeg er har hørt ryktene. Jeg er fullstendig knust, men også litt lettet over å endelig vite at jeg har hatt gode grunner til å være mistenksom.

Selv nå sier hun at hun har gjort alt hun kunne for å redde forholdet vårt og at jeg også har gjort feil som førte til dette bruddet. Ja, jeg er langt fra perfekt, jeg har i perioder tatt henne for gitt, jeg har i perioder vært sint, sur og utålmodig når jeg har kommet hjem etter jobb og hun ikke har gjort noe husarbeid, jeg har ikke fulgt godt nok med på at hun har gått ned i vekt +++. Jeg har *aldri* løyet til henne og alltid diskutert ting med henne.

Forrige uke reiste hun plutselig på en tur sørover i Europa, hun bestilte billetten dagen etter jeg foreslo at *VI* kunne gjøre det sammen. Jeg var omtrent klar til å hive henne ut når hun fortalte det, og ble helt klar da jeg fant ut at hun reiste på turen for å treffe kjæresten. Men ja, hun har virkelig prøvd å redde forholdet 🙄

Vi har vært gift i 12 år. Vi har aldri hatt god økonomi, mest pga hun ikke tenker over hva hun bruker penger på og at hun ikke har hatt jobb, bare mange prosjekter og påbegynte studier. Noen måneder har jeg klart å spare etpar tusenlapper, andre måneder har jeg måtte ta flere tusen fra bufferkontoen. Jeg har hele tiden hatt fast jobb, hun har jobbet deltid de siste 3 årene. Huset står på meg, lånet står på meg, bilene på meg, hun har ikke betalt en kr på noe som helst av faste utgifter, bortsett fra barnehage. Hun har begynt å bruke litt penger på mat og klær til barna de siste 3 år.
For 3 år siden klarte hun å bruke over 400 000,-. Noe var mat og klær, men jeg betalte fortsatt nesten alt av det også. Det var ikke noe spesielt hun brukte pengene på heller, hun bare brukte de uten å tenke på konsekvenser.

Så nå står jeg her. Kastet henne på dør så fort jeg fant bevisene. Jeg har flere ganger tilbudt henne separasjon og sagt at jeg hjelper til med alt det praktiske, depositum på leilighet, hjelp til flytting, låne henne en bil osv. Og det hadde jeg gjort, men NÅ.. nå er jeg så sint og trist og skuffet at jeg ikke vil hjelpe med noe mer enn jeg absolutt må. At hun utsatte både meg og barna for et så stort svik, bare for noen tilfeldige menn, kan jeg ikke se for meg at jeg kan tilgi. Minste barnet har flere morgener og kvelder vært veldig trist og plutselig bare begynt å gråte helt stille der hen sitter.

Hun er fast bestemt på at hun skal ha barna 50%. Jeg skal ikke hindre henne og barna fra å se hverandre, men jeg vet faktisk ikke om jeg stoler på henne nok til å ha 50-50 fordeling.
Hun er under utredning for en eller annen form for manisk depresjon, bipolar e.l. I tillegg til all utroskapen har hun det siste året gjort helt rare ting som å kjøre bil uten sikkerhetsbelte og jeg vet at hun har kjørt bil i beruset tilstand, flere ganger.

Er det noen kloke personer her som kan gi meg noen råd? Både når det gjelder hva jeg bør gå med på med tanke på barna og fordeling av verdier. Hun har som sagt ikke betalt en krone på faste utgifter, men jeg vet det i utgangspunktet er sameie i et ekteskap. Jeg ønsker ikke å sabotere eller "ta hevn", barna trenger å ha henne i livet sitt og viss hun skal være en god mor må hun ha tak over hodet og mat i kjøleskapet. Men jeg er så såret at jeg vil ikke gi mer hjelp enn jeg absolutt må og jeg har ikke så veldig mye penger selv, må nok selge både hus og bil. Jeg er redd for hva hun finner på å fortelle ungene, hva hun kan finne på å fortelle andre, og om hun klarer å ha såpass kontroll på økonomien at hun vil ha penger til mat til dem.

Jeg har forsøkt bidragskalkulatoren til NAV, jeg tjener minst dobbelt så mye som henne så blir i utgangspunktet bidragsplitkig, men fikk ikke til å regne ut hvor stort bidraget skulle blitt om vi foreksempel startet med at hun har dem 20-30% i starten.

Anonymkode: 0bc06...6e1

Huset står på meg, lånet står på meg, bilene på meg,

EIde du dette før dere giftet dere, eller er dette kjøpt mens dere var gift. Og har du brukt penger fra arv eller penger som stod i bank før dere ble gift på å kjøpe noe av dette? 

Anonymkode: f82c2...15a

[Helene]

Jeg tenker at dette er en tulletråd. Les mellom linjene. 

[Tribesman]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Huset står på meg, lånet står på meg, bilene på meg,

EIde du dette før dere giftet dere, eller er dette kjøpt mens dere var gift. Og har du brukt penger fra arv eller penger som stod i bank før dere ble gift på å kjøpe noe av dette? 

Anonymkode: f82c2...15a

Jeg eide en leilighet før vi giftet oss, solgte den og kjøpte huset sammen.

 

1 minutt siden, Helene said:

Jeg tenker at dette er en tulletråd. Les mellom linjene. 

?

[AnonymBruker]

Tribesman skrev (1 minutt siden):

Jeg eide en leilighet før vi giftet oss, solgte den og kjøpte huset sammen.

 

Den summen du hadde med inn i ekteskapet fra leiligheten, kan du kreve tilbake. Har du arvet noe? Det er også ditt.

Resten av det dere har skapt i ekteskapet må nok deles i to. Overskudd etter innfridde lån ved salg av hus, biler, formue osv. 

Hold deg kald og ikke finn deg i noe for "husfredens" skyld heretter. 

Du kommer nok til å få et lite helvete på alle måter. Lykke til ❤️ 

Anonymkode: 0f0d1...2c5

[Tribesman]

Just now, AnonymBruker said:

Den summen du hadde med inn i ekteskapet fra leiligheten, kan du kreve tilbake. Har du arvet noe? Det er også ditt.

Resten av det dere har skapt i ekteskapet må nok deles i to. Overskudd etter innfridde lån ved salg av hus, biler, formue osv. 

Hold deg kald og ikke finn deg i noe for "husfredens" skyld heretter. 

Du kommer nok til å få et lite helvete på alle måter. Lykke til ❤️ 

Anonymkode: 0f0d1...2c5

Ok, takk ❤️

Har arvet litt som jeg har brukt på å betale ned lånet ja. Vanskelig å holde seg kald når hun har gått så langt, men prøver.

[AnonymBruker]

Tribesman skrev (17 timer siden):

Ok, takk ❤️

Har arvet litt som jeg har brukt på å betale ned lånet ja. Vanskelig å holde seg kald når hun har gått så langt, men prøver.

Kan du dokumentere dette, så kan dette også holdes utenfor

Anonymkode: f82c2...15a

[AnonymBruker]

Høres ut som hun er syk, hun mangler jo tydeligvis impulskontroll. 

Anonymkode: 1f58e...058

[AnonymBruker]

Jeg tenkte at her må det være noe personlighetsforstyrrelse, før du nevnte at hun utredes for bipolar… Det passer godt inn med mye du skriver. At hun blåser 400 000 uten å vite på hva, kjøper tur til Sør-Europa med avreise dagen etter, lite konsekvens-tenkning. Vanskelig med jobb. Mulig det forklarer en del av løssluppenhet rundt menn også.

Det er ikke lett å ha en partner med bipolar. Jeg ville tenkt at utredningen må gjøres ferdig, og hun må teste ut og finne riktig dosering medisin som stabiliserer henne, før hun kan ha halve ansvaret for ungene. Ellers kan det bli mye innfall uten konsekvenstenkning som de blir med på også. Og det trenger ikke alltid å være trygt, eller gi den stabiliteten som barn trenger. Jeg ville ha tenkt på henne som mentalt syk, men fortsatt mor til ungene. Og så tilrettelagt for at mor og barn treffes ofte, uten at hun har ansvaret. Dagsamvær hjemme hos dere når du er der, eller andre slektninger er tilstede. 

Det kan ta lang tid å prøve ut medisiner. Du får prøve å sette ungene først, og lage ett opplegg som fungerer greit for alle i den dritt-situasjonen dere har havnet i. 
Lykke til.

Anonymkode: 394ac...af6

[~white lady~]

Hei. 
Først og fremst, du har min medfølelse. Dette høres vanskelig ut for alle parter. 

Deretter, basert på det du skriver, er det du som har fungert som barnas primære omsorgsperson i alle år og sørget for at de er ivaretatt. 
At barnas mor nå skal ha barna halvparten av tiden høres uforsvarlig ut, med tanke på hennes handlinger både av økonomisk og praktisk art. 

Jeg vil faktisk anbefale at du tar kontakt med barneverntjenesten for bistand. Dette kan og bør du ikke stå i alene. 
Håper det ordner seg, og at din eks får medisinsk hjelp slik at hun kan få orden på livet sitt og bli en mer stabil forelder for ungene.

[Tribesman]

Tusen takk, dette var et bra svar. Jeg tror det blir veldig vanskelig å få moren til å gå med på at hun kun skal ha samvær med ungene når det er noen andre der. Jeg vet at hun er syk og at hun kan si/gjøre ting som ikke er bra, men samtidig klarer jeg ikke å legge vekk følelsen av at jeg kan stole på henne med ungene. Selv om jeg egentlig vet at jeg ikke kan stole på henne på noen som helst måte 💔

[Irak]

AnonymBruker skrev (22 timer siden):

Fant nylig ut at kona har hatt en kjæreste i ett år, har vært utro mot både meg og kjæresten med minst en til og at hennes emosjonelle forhold for to år siden ikke bare var emosjonelt. Så minst 3 forhold, sannsynligvis flere.

Etter det første forholdet lovte hun på tro og ære at det "bare var følelser", men at det var meg hun elsket. Ut fra meldingene jeg så da, kunne det stemme at jeg oppdaget hva som var på gang før det gikk over til noe mer enn flørting og følelser. I over to år har hun sagt at hun vil at vi skal få det bra sammen. Hun har bortforklart og avfeid alle mine mistanker. Hun har fått meg til å tro at jeg mangler forståelse på hvordan normale folk tenker og oppfører seg. Hun har fått meg til å tro at jeg prøver å finne noe galt der det ikke er noe galt. Hun har fått meg til å tro at jeg har en paranoid personlighetsforstyrrelse. Hun har løyet om å gå på jobb og i stedet vært ute på byen, hun har løyet om pengebruk, hun har løyet om de mest idiotiske småting. På grunn av jobnen hennrs har jeg hatt ansvar for barna mer enn 80% av morgener og kvelder, inkludert nesten hver helg i over to år.

Jeg har vært en komplett idiot som har stolt på hun jeg elsket og føler meg latterliggjort. Flere av vennene hennes har visst om dette og ryktene har nok gått om hva hun holdt på med. Jeg kjenner ikke disse vennene, men er helt sikker på at folk som vet hvem jeg er har hørt ryktene. Jeg er fullstendig knust, men også litt lettet over å endelig vite at jeg har hatt gode grunner til å være mistenksom.

Selv nå sier hun at hun har gjort alt hun kunne for å redde forholdet vårt og at jeg også har gjort feil som førte til dette bruddet. Ja, jeg er langt fra perfekt, jeg har i perioder tatt henne for gitt, jeg har i perioder vært sint, sur og utålmodig når jeg har kommet hjem etter jobb og hun ikke har gjort noe husarbeid, jeg har ikke fulgt godt nok med på at hun har gått ned i vekt +++. Jeg har *aldri* løyet til henne og alltid diskutert ting med henne.

Forrige uke reiste hun plutselig på en tur sørover i Europa, hun bestilte billetten dagen etter jeg foreslo at *VI* kunne gjøre det sammen. Jeg var omtrent klar til å hive henne ut når hun fortalte det, og ble helt klar da jeg fant ut at hun reiste på turen for å treffe kjæresten. Men ja, hun har virkelig prøvd å redde forholdet 🙄

Vi har vært gift i 12 år. Vi har aldri hatt god økonomi, mest pga hun ikke tenker over hva hun bruker penger på og at hun ikke har hatt jobb, bare mange prosjekter og påbegynte studier. Noen måneder har jeg klart å spare etpar tusenlapper, andre måneder har jeg måtte ta flere tusen fra bufferkontoen. Jeg har hele tiden hatt fast jobb, hun har jobbet deltid de siste 3 årene. Huset står på meg, lånet står på meg, bilene på meg, hun har ikke betalt en kr på noe som helst av faste utgifter, bortsett fra barnehage. Hun har begynt å bruke litt penger på mat og klær til barna de siste 3 år.
For 3 år siden klarte hun å bruke over 400 000,-. Noe var mat og klær, men jeg betalte fortsatt nesten alt av det også. Det var ikke noe spesielt hun brukte pengene på heller, hun bare brukte de uten å tenke på konsekvenser.

Så nå står jeg her. Kastet henne på dør så fort jeg fant bevisene. Jeg har flere ganger tilbudt henne separasjon og sagt at jeg hjelper til med alt det praktiske, depositum på leilighet, hjelp til flytting, låne henne en bil osv. Og det hadde jeg gjort, men NÅ.. nå er jeg så sint og trist og skuffet at jeg ikke vil hjelpe med noe mer enn jeg absolutt må. At hun utsatte både meg og barna for et så stort svik, bare for noen tilfeldige menn, kan jeg ikke se for meg at jeg kan tilgi. Minste barnet har flere morgener og kvelder vært veldig trist og plutselig bare begynt å gråte helt stille der hen sitter.

Hun er fast bestemt på at hun skal ha barna 50%. Jeg skal ikke hindre henne og barna fra å se hverandre, men jeg vet faktisk ikke om jeg stoler på henne nok til å ha 50-50 fordeling.
Hun er under utredning for en eller annen form for manisk depresjon, bipolar e.l. I tillegg til all utroskapen har hun det siste året gjort helt rare ting som å kjøre bil uten sikkerhetsbelte og jeg vet at hun har kjørt bil i beruset tilstand, flere ganger.

Er det noen kloke personer her som kan gi meg noen råd? Både når det gjelder hva jeg bør gå med på med tanke på barna og fordeling av verdier. Hun har som sagt ikke betalt en krone på faste utgifter, men jeg vet det i utgangspunktet er sameie i et ekteskap. Jeg ønsker ikke å sabotere eller "ta hevn", barna trenger å ha henne i livet sitt og viss hun skal være en god mor må hun ha tak over hodet og mat i kjøleskapet. Men jeg er så såret at jeg vil ikke gi mer hjelp enn jeg absolutt må og jeg har ikke så veldig mye penger selv, må nok selge både hus og bil. Jeg er redd for hva hun finner på å fortelle ungene, hva hun kan finne på å fortelle andre, og om hun klarer å ha såpass kontroll på økonomien at hun vil ha penger til mat til dem.

Jeg har forsøkt bidragskalkulatoren til NAV, jeg tjener minst dobbelt så mye som henne så blir i utgangspunktet bidragsplitkig, men fikk ikke til å regne ut hvor stort bidraget skulle blitt om vi foreksempel startet med at hun har dem 20-30% i starten.

Anonymkode: 0bc06...6e1

Gi henne det hun har krav på. Hverken mer eller mindre. Du skylder henne ingenting... Forstår godt at du er såret, sint, skuffet og lei deg. 

I forhold til det med barna så håper jeg du har bestilt mekling. Så kan du rådføre deg med noen familieterapeuter om du er usikker. 

Håper dere kan komme til en enighet som gjenspeiler barnets beste. At dere begge kan klare å ha fokus på barna i dette kaoset. 

 

 

[Tribesman]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

9 minutter siden, ~white lady~ said:

Hei. 
Først og fremst, du har min medfølelse. Dette høres vanskelig ut for alle parter. 

Deretter, basert på det du skriver, er det du som har fungert som barnas primære omsorgsperson i alle år og sørget for at de er ivaretatt. 
At barnas mor nå skal ha barna halvparten av tiden høres uforsvarlig ut, med tanke på hennes handlinger både av økonomisk og praktisk art. 

Jeg vil faktisk anbefale at du tar kontakt med barneverntjenesten for bistand. Dette kan og bør du ikke stå i alene. 
Håper det ordner seg, og at din eks får medisinsk hjelp slik at hun kan få orden på livet sitt og bli en mer stabil forelder for ungene.

 

Hun har alltid tidligere vist mye omsorg, både mot meg og barna. Det var ikke før for når hun begynte å jobbe mer at hun begynte å trekke seg unna oss og "ikke ha tid" til å være med på ting. Men jeg har jo følt litt på å være eneforsørger for 3.

 Å kontakte barnevernet høres veldig dramatisk ut, men det er kanskje noe jeg må tenke på ja..

[Tribesman]

3 minutter siden, Irak said:

Gi henne det hun har krav på. Hverken mer eller mindre. Du skylder henne ingenting... Forstår godt at du er såret, sint, skuffet og lei deg. 

I forhold til det med barna så håper jeg du har bestilt mekling. Så kan du rådføre deg med noen familieterapeuter om du er usikker. 

Håper dere kan komme til en enighet som gjenspeiler barnets beste. At dere begge kan klare å ha fokus på barna i dette kaoset. 

 

 

Ja, skal ikke gi henne mindre enn hun har krav på, men hun skal jammen få føle på hvordan det er å være økonomisk ansvarlig og telle på knappene.

Mekling er bestilt, prøver å notere ting som er viktig å få frem under meklingen. Hun er så flink til å fremstå oppegående og ansvarlig at jeg er redd for at hun vil lure megleren trill rundt. Da vi var i parterapi løy hun så det rant om alt hun hadde gjort for å redde forholdet og bidra økonomisk. Megleren trodde selvsagt på henne..

[~white lady~]

Tribesman skrev (2 minutter siden):

Ja, skal ikke gi henne mindre enn hun har krav på, men hun skal jammen få føle på hvordan det er å være økonomisk ansvarlig og telle på knappene.

Mekling er bestilt, prøver å notere ting som er viktig å få frem under meklingen. Hun er så flink til å fremstå oppegående og ansvarlig at jeg er redd for at hun vil lure megleren trill rundt. Da vi var i parterapi løy hun så det rant om alt hun hadde gjort for å redde forholdet og bidra økonomisk. Megleren trodde selvsagt på henne..

Samle dokumentasjon som viser hvordan hun har oppført seg de siste årene. 
Bankutskrifter, kvitteringer, meldinger, etc. 

Dette kan brukes som bevisbyrde i en eventuell sak. 

Grunnen til at jeg nevnte barneverntjenesten, er mandatet de har til å gå inn og undersøke. De kan kontakte din eks’ fastlege, behandler og andre relevante fagpersoner som kan gi et riktigere og mer nyansert bilde enn det hun fremstiller selv i samtale med profesjonelle.

Du nevner ikke alder på ungene, men det høres ut som de fortsatt er små og avhengig av daglig stabilitet rundt seg. Og mat i kjøleskapet, som du skriver.

[Tufsla&Vifsla]

Interessant - i absolutt ALLE tråder her inne hvor det er en kvinne om forteller om mannen som har vært utro, men vil ha barna 50/50, så får hun høre at hun må heve seg over utroskapen og finne seg i at han også er forelder. Fordi begge foreldrene er likeverdige. Det er ingen sympati hvis hun skriver at det er slitsomt at far trekker ny dame inn i samværet umiddelbart, fordi «når barna er hos far så bestemmer han - og far er en like god foreldre som mor, uansett». 

Nå er det en mann som skriver- og da er det ikke måte på sympati han får og «råd» om hvordan holde barna vekke fra mor. Da er det ikke viktig at barna trenger begge forfedrene eller at både mor og far er likeverdige omsorgspersoner. 

Jeg forstår veldig godt at du, TS, er såret og ønsker hevn og alt mulig. MEN - dere er gift = verdier opparbeidet i ekteskapet skal deles likt. Du har ingen rett til å kaste henne ut av felles hjem, ei heller å nekte henne sin andel av verdiene. Du har heller ingen rett til å nekte henne samvær med sine barn, og hun er i sin fulle rett til å kreve 50/50 fordeling. Dette må dere bli enige om, ellers blir det rettssak, altså hvordan barnas omsorgssituasjon skal være. Det er ikke sånn at fordi om hun har såret deg så er hun en dårlig mor. 

Du må tenke over hva du mener er det beste for BARNA i situasjonen og du er naturligvis i din fulle rett å legge fram dette når dere skal på megling. Men du må faktisk legge fra deg alle hevntanker - det er ikke til beste for barna å fjernes fra sin mor, selv om du er såret over hennes oppførsel. Ei heller at du går inn for å ødelegge mest mulig for henne. 

[Tribesman]

21 minutter siden, ~white lady~ said:

Samle dokumentasjon som viser hvordan hun har oppført seg de siste årene. 
Bankutskrifter, kvitteringer, meldinger, etc. 

Dette kan brukes som bevisbyrde i en eventuell sak. 

Grunnen til at jeg nevnte barneverntjenesten, er mandatet de har til å gå inn og undersøke. De kan kontakte din eks’ fastlege, behandler og andre relevante fagpersoner som kan gi et riktigere og mer nyansert bilde enn det hun fremstiller selv i samtale med profesjonelle.

Du nevner ikke alder på ungene, men det høres ut som de fortsatt er små og avhengig av daglig stabilitet rundt seg. Og mat i kjøleskapet, som du skriver.

Har ihvertfall kontoutskrifter som viser hvor mye jeg har betalt, skal nok finne frem en del meldinger også hvis jeg leter.

Skal vurdere å ringe barneverntjenesten, om ikke annet for noen generelle råd. Takk for tipset om det!

Hen ene er i starten av barneskolen, hen andre i slutten. Den eldste har en autismespekterdiagnose og behov for stabilitet, men også veldig usikker på hvor foreldrene er og når de kommer tilbake..

[AnonymBruker]

Tribesman skrev (33 minutter siden):

Ja, skal ikke gi henne mindre enn hun har krav på, men hun skal jammen få føle på hvordan det er å være økonomisk ansvarlig og telle på knappene.

Mekling er bestilt, prøver å notere ting som er viktig å få frem under meklingen. Hun er så flink til å fremstå oppegående og ansvarlig at jeg er redd for at hun vil lure megleren trill rundt. Da vi var i parterapi løy hun så det rant om alt hun hadde gjort for å redde forholdet og bidra økonomisk. Megleren trodde selvsagt på henne..

Hvis hun nå har bipolar, så er det ikke sikkert hun evner å føle på hvordan det er å være økonomisk ansvarlig og telle på knappene. 

I maniske perioder kan bipolare sette hele økonomien over styr. De behøver hjelp til å sette sperrer for seg selv. Ikke at det er du som skal gi denne hjelpen, jeg bare nevner det. Det er en del av sykdomsbildet. 

Jeg tror det ville vært lurt å purre på utredningen, slik at det blir dokumentert. Da vil også fagpersoner forstå at hun ikke alltid snakker sant. Og i tillegg vil hun få hjelp til å få innsikt i egen sykdom.

Du sier det blir vanskelig å få henne til å gå med på samværsordning som ikke er 50% eller at noen andre er tilstede. Husk at familievernkontoret under mekling ikke har mandat til å bestemme, de bare gir råd. Til syvende og sist er det dere foreldre som må bli enige og signere samværsavtale. Da må du si nei til det du mener ikke er forsvarlig. Så kan det hende dere ender i rettssak, og da er det nyttig om utredning er ferdig. 

Det kan også være nyttig under meklingen om dere snakker om hennes innsikt i egen tilstand/sykdom. Du må nok belage deg på å være dine barns ansvarlige voksne i årene fremover. Så vil det variere hvor mye mor kan bidra, hun vil ha bedre og dårligere perioder. 

Det vil kanskje hjelpe på ditt sinne og bitterhet også hvis du får reflektert litt over at det er sykdom som har vært primus motor for all den rare adferden de siste årene. 

Mange ekteskap og samboerskap knekker når den ene får bipolar i full blomst. Det blir for tøft. Og mange bipolare blir uføre, dessverre. 

Anonymkode: 394ac...af6

[Tribesman]

5 minutter siden, Tufsla&Vifsla said:

Interessant - i absolutt ALLE tråder her inne hvor det er en kvinne om forteller om mannen som har vært utro, men vil ha barna 50/50, så får hun høre at hun må heve seg over utroskapen og finne seg i at han også er forelder. Fordi begge foreldrene er likeverdige. Det er ingen sympati hvis hun skriver at det er slitsomt at far trekker ny dame inn i samværet umiddelbart, fordi «når barna er hos far så bestemmer han - og far er en like god foreldre som mor, uansett». 

Nå er det en mann som skriver- og da er det ikke måte på sympati han får og «råd» om hvordan holde barna vekke fra mor. Da er det ikke viktig at barna trenger begge forfedrene eller at både mor og far er likeverdige omsorgspersoner. 

Jeg forstår veldig godt at du, TS, er såret og ønsker hevn og alt mulig. MEN - dere er gift = verdier opparbeidet i ekteskapet skal deles likt. Du har ingen rett til å kaste henne ut av felles hjem, ei heller å nekte henne sin andel av verdiene. Du har heller ingen rett til å nekte henne samvær med sine barn, og hun er i sin fulle rett til å kreve 50/50 fordeling. Dette må dere bli enige om, ellers blir det rettssak, altså hvordan barnas omsorgssituasjon skal være. Det er ikke sånn at fordi om hun har såret deg så er hun en dårlig mor. 

Du må tenke over hva du mener er det beste for BARNA i situasjonen og du er naturligvis i din fulle rett å legge fram dette når dere skal på megling. Men du må faktisk legge fra deg alle hevntanker - det er ikke til beste for barna å fjernes fra sin mor, selv om du er såret over hennes oppførsel. Ei heller at du går inn for å ødelegge mest mulig for henne. 

Litt usikker på hva du mener her. Jeg sier jo at jeg ikke vil prøve å sabotere eller ta hevn. Les det nest siste avskriftet igjen. Hun skal få alt hun har krav på, men ikke noe mer. Hadde vi blitt separert på en annen måte, ville jeg hjulpet henne med alt det praktiske, depositum på leilighet, flytting osv. Nå får hun det hun har krav på og hun har ikke krav på at jeg hjelper med flyttelasset, tolker leiekontrakten osv.

Heldigvis har hun ikke motsatt seg å flytte ut og jeg hindrer ikke samvær, hun er bokstavelig talt hjemme i huset med barna akkurat nå.

Klart hun kan kreve 50-50 og det er akkurat derfor jeg stiller spørsmålet om barnefordeling her. Jeg tenker at 50-50 kan være et mål når hun har fått kontroll på økonomi og sykdommen hennes er under kontroll. Jeg tror at akkurat nå er det mest stabile og beste for barna at de bor mest i huset, med meg (som har vært den som har vært med ungene mest) og at de kan være hos henne på besøk. Hun skal også få komme å se ungene her.

[~white lady~]

Tufsla&Vifsla skrev (22 minutter siden):

Interessant - i absolutt ALLE tråder her inne hvor det er en kvinne om forteller om mannen som har vært utro, men vil ha barna 50/50, så får hun høre at hun må heve seg over utroskapen og finne seg i at han også er forelder. Fordi begge foreldrene er likeverdige. Det er ingen sympati hvis hun skriver at det er slitsomt at far trekker ny dame inn i samværet umiddelbart, fordi «når barna er hos far så bestemmer han - og far er en like god foreldre som mor, uansett». 

Nå er det en mann som skriver- og da er det ikke måte på sympati han får og «råd» om hvordan holde barna vekke fra mor. Da er det ikke viktig at barna trenger begge forfedrene eller at både mor og far er likeverdige omsorgspersoner. 

Jeg forstår veldig godt at du, TS, er såret og ønsker hevn og alt mulig. MEN - dere er gift = verdier opparbeidet i ekteskapet skal deles likt. Du har ingen rett til å kaste henne ut av felles hjem, ei heller å nekte henne sin andel av verdiene. Du har heller ingen rett til å nekte henne samvær med sine barn, og hun er i sin fulle rett til å kreve 50/50 fordeling. Dette må dere bli enige om, ellers blir det rettssak, altså hvordan barnas omsorgssituasjon skal være. Det er ikke sånn at fordi om hun har såret deg så er hun en dårlig mor. 

Du må tenke over hva du mener er det beste for BARNA i situasjonen og du er naturligvis i din fulle rett å legge fram dette når dere skal på megling. Men du må faktisk legge fra deg alle hevntanker - det er ikke til beste for barna å fjernes fra sin mor, selv om du er såret over hennes oppførsel. Ei heller at du går inn for å ødelegge mest mulig for henne. 

Det handler jo ikke om at hun har vært utro, men om alt det andre. 
Les startinnlegget en gang til.