Pappa fikk hjerneslag i går. Noen som kan dele erfaringer som pårørende?

[AnonymBruker]

Min far har hatt et hjerneslag. Jeg ringte 113 da jeg på besøk hos han i går merket han slurvet med ord, og ikke klarte lese setninger. Jeg ventet på akuttmottaket til en lege hentet meg, og bare informerte fort om at han har hatt et hjerneslag og at vi skal opp på akutt slagenhet. På post etterspurte jeg info fra sykepleiere men de visste ikke noe mer. Det er greit. Vi (min mor og jeg) fikk beskjed om at vi ikke kunne være der pga besøkstid, til tross for at vi nettopp kom opp på post og han hadde alenerom. Han ble veldig lei seg da vi måtte dra. Forstår samtidig at de opprettholder sånt strengt, men det føltes veldig rått og vondt for mamma også. 

Pappa virker veldig redusert, og har problemer med å prate. Pleier slikt være permanent? Snakket med han på telefon men det er vanskeligere å forstå han på telefon, og han skriver uforståelige meldinger hvor bokstavene er feil rekkefølge. Pappa er 70 år og hans store glede i livet er å kjøre bil. Det første han spurte meg om i går var om jeg vet om han får kjøre bil igjen. 
 

jeg spurte sykepleier om å få være med på legevisitten i helgen, men de sa det er vanskelig siden de ikke vet når det er og det er helg. De sa også at det kun er visitttid 2 ganger ila dagen 1t av gangen. Føles veldig vanskelig som pårørende å få så lite informasjon, selvom alt såklart har skjedd fort. Pappa også er svært avhengig av meg eller mamma da han har veldig nedsatt hørsel. 
 

Noen som kan dele erfaringer eller råd med oss? Føles veldig skummelt og såklart trist. 
 

 

Anonymkode: 231c1...7b3

[AnonymBruker]

Har bare erfaring fra min egen far som fikk hjerneslag som 40-åring. Han slurva med ord/kunne ikke gå de første to ukene, men så gikk det seg til igjen. Vet ikke om det er sammenlignbart. Men håper pappan din kommer seg ❤️ Stor klem

Anonymkode: 47124...c66

[GodtNok]

Min erfaring med egen mor er at det blir bedre. Hun er ikke som før. Allikevel ble hun sakte, men sikkert bedre. Hun endret seg mye rett etter slaget. Endret personlighet litt, og virket nærmest dement. Og hun ble nesten blind. Synet kom gradvis tilbake. Hun har ikke fullt syn, men kan se tv og lese stor skrift og sånn. Kognitivt sett ble det bedre. Hun ble enormt fort sliten og trøtt i lang tid, og det er også bedre. Men hun kan ikke kjøre bil, er generelt svekket, men har et godt liv. God bedring til far!

[AnonymBruker]

Ingen erfaring som pårørende her, men jeg er logoped og vil bare be dere om å stå på kravene og få logoped til ham asap. Det er ikke sikkert sykehuset har egen logoped, og de kan være treige med å hjelpe til der.. Undersøk hvilket tilbud kommunen deres har når det gjelder logoped, om det er privat eller offentlig og ta kontakt. Det er umulig å vite om han blir helt bra igjen, men logopeden kan gjøre en stor forskjell!

Anonymkode: 82b8f...6bd

[AnonymBruker]

Min erfaring som pårørende er at jeg måtte stå på litt for å få informasjon. Ringe i ringetiden og snakke med sykepleieren med ansvar for mitt familiemedlem. Forklare (flere ganger) hvorfor jeg må være med, ikke bare gi meg ved første avslag. Ok, kanskje det er vanskelig å være med på legevisitten, men det betyr ikke at det er umulig å få til og du må jo være med, ikke sant? F.eks. si: "Jeg må være med på visitten fordi pappa har nedsatt hørsel. Det er vanskelig for han å svare på spørsmål og forstå informasjonen som blir gitt." "Hvis dere ikke vet når legevisitten blir så kan jeg komme litt før og vente sammen med pappa." Hvis du er fleksibel og kommer med ulike forslag vil dere kanskje kunne møtes på midten.

Har ikke direkte erfaring med slag selv, men vet at naboen min ble veldig bra igjen etter behandlingen han fikk på sykehuset. Det er lov å ha håp. 

Anonymkode: 373ff...64a

[AnonymBruker]

Min erfaring er dessverre at min mormor ikke overlevde. 

Anonymkode: ac0c1...716

[AnonymBruker]

Faren min fikk slag som 60-åring og klarte ikke å prate de første få ukene. Det er nå seks år siden og han er helt normal igjen. Han fikk begynne å kjøre bil igjen etter noen måneder. Så det kan gå veldig bra ❤️

Anonymkode: 84337...27b

[AnonymBruker]

Både min far og svigermor har kommet seg igjen etter en slik opplevelse TS så det er håp! Merkelig at dere ble "Jaget" når dette var så nytt, jeg tror jeg ville tatt en mer aktiv tilnærming til sykehuset mtp informasjon og tilstedeværelse - ikke vent på å få noe, si dere forventer å få det.  

Anonymkode: 7a2b1...eff

[AnonymBruker]

Hei. Jeg jobber selv på sykehus i avdeling med slagpasienter. For de aller fleste vil talen bli mye mye bedre, men det kan henge igjen litt. Hos flere vil den vli helt fin igjen. Veldig viktig med oppstart hos logoped så fort som mulig. Der jeg jobber har vi egne logopeder, ergo-og fysio, så om dere bor et sted med litt folketall, vil jeg tro dere også har det tilbudet👍Om dere ikke blir med på legevisitt, be lege ringe dere etterpå, men ikke gi dere lett ift å være med på visitt selv🙂 Fikk han noe behandling like etter ankomst sykehuset?( tenker da på noe som heter trombolyse/blodfortynnende behandling).

Ønsker dik far masse god bedring❤️❤️

Anonymkode: 308d8...854

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Min erfaring er dessverre at min mormor ikke overlevde. 

Anonymkode: ac0c1...716

Det gjorde dessverre ikke min far heller ❤️ 

Anonymkode: e20a5...356

[AnonymBruker]

Ikke pappaen min heller❤️ Han lå to uker på Ullevål før han sovnet inn, han ble 73 år.

Jeg har imidlertid hørt om andre som har kommet seg ganske bra etter slaget, så det finnes håp. Stor klem til deg og pappaen din❤️

Anonymkode: c1d25...70e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Min erfaring er dessverre at min mormor ikke overlevde. 

Anonymkode: ac0c1...716

 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det gjorde dessverre ikke min far heller ❤️ 

Anonymkode: e20a5...356

Så leit å høre! Dette er heldigvis ikke relevant i denne situasjonen da TS sin far har overlevd og dette har gått bra med tanke på liv og død. Jeg ser ikke helt hvordan det kan hjelpe henne på noen måte å lese om tilfeller med dødelig utfall, det kan bare skremme unødig i en allerede vanskelig situasjon.

Anonymkode: 373ff...64a

[Brunello]

Jeg tror det er bedre å lese relevante artikler enn erfaringer fra kg-brukere. Slagpasienter er ikke en ensartet gruppe mennesker. For det første, er det svært ulikt hvor kraftig slaget rammer. For det andre betyr det mye hvor raskt pasienten fikk behandling. For det tredje er det avgjørende hvor mottakelig pasienten er for opptrening. Og mye annet. Man har alt fra solskinnshistorier der det tok kort tid før pasienten var seg selv igjen til skyggesiden der vedkommende aldri fikk et godt liv.

[AnonymBruker]

Slag varierer i svært stor grad.

Noen kommer seg aldri, og dør innen noen dager/uker. Det kan se til at ting går bra, før det snur totalt.

Noen kommer seg ikke, men overlever. De blir gjerne sengeliggende eller rullestolbrukere. Mange mister språket.

Noen kommer seg delvis. De kan gå og snakke og lever normalt, men ansiktet kan være litt dratt og de kan slite med enkelte ting.

Noen kommer seg 100%. 
 

Det kommer an på slaget og personen. 

Anonymkode: ae3b4...ee9

[Belima]

Det finnes ingen fast "oppskrift" på hvordan en blir etter et hjerneslag. Les deg heller opp på det jeg legger ved.

https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/hjerneslag/behandlingskjeden-ved-hjerneslag

[AnonymBruker]

Min erfaring er som rammet selv, men jeg mistet ikke tale/språk, men derimot synet og kontroll over kroppen (slet med å gå/holde balansen, kunne ikke reise meg igjen uten støtte  om jeg satt). 

Jeg fikk ikke lov til å forlate senga på flere dager og da jeg fikk lov var ktoppskontrollen tilbake, mens synet aldri blir helt bra men jeg har vendt meg til det og er i full jobb.

Samboeren min fikk besøke ca 2 timer, 2 ganger om dagen. 

Anonymkode: c2079...de9