Foreldreveiledning (Oslo) - barn med høyt temperament

[AnonymBruker]

Vi har en toåring som det til tider er ganske krevende å være foreldre til. Det er mye utagering, pushing av grenser, slåing og lignende. Det er 100 kamper hver eneste dag/natt og vi begynner å bli ganske slitne etter to år med et barn som har hatt det over gjennomsnittet vanskelig. 

Har lest utallige foreldreveiledningsbøker, hørt på podkaster, lest ulike råd fra fagfolk, snakket med helsestasjonen. Felles for disse er at rådene virker å gjelder relativt enkle barn som utagerer en og annen gang. Det er få råd rundt hva man skal gjøre når standardrådene ikke fungerer.

Vi har innsett at vi trenger hjelp fra noen med mer kompetanse enn de på helsestasjonen.

Har sett litt på familievernkontoret og tenkte å kontakte dem, men kjenner at dette er ganske prekært å få på plass snart da vi begge er utslitte etter det som føles som en evighet med kamper både dag og natt. Har også vurdert å kontakte Hedvig Montgomery, men ser for meg at det også er lange køer der.

Tips til andre steder man kan oppsøke individuell veiledning? Finnes det evt veiledning man kan få digitalt (over Teams eller lignende plattformer)?

Anonymkode: cf6b2...4ed

[AnonymBruker]

Dette er egentlig utenfor familievernets kompetanse. 

Helsestasjonene har ofte tilknyttet familieterapeuter og psykolog (varierer mellom bydeler), mange av disse er svært gode.  

Montgomery har ikke lang kø, bare dyrt. Ikke nødvendigvis verdt det.  

Oslohjelpa har også gode familieveiledere tilknyttet i flere bydeler, og er raskt tilgjengelige. 

Min erfaring er at noen som faktisk ser dere i samspill med barnet, vil være omtrent tusen ganger nyttigere enn veiledning kun basert på beskrivelse. 

Anonymkode: eb515...3a9

[AnonymBruker]

Famlab har kurs om eksplosive barn med Dr.Ross Green. Jeg har har tre barn og min første sønn er født med ett veldig temperament. Jeg angrer på mye av det jeg gjorde når han var liten, når jeg ser tilbake så skulle jeg ønske at jeg var roligere og ikke tok så mange kamper med han. En sinna 2 åring har bare altfor mye følelser i en liten kropp, og trenger i all hovedsak hjelp til å regulere de. Dersom han får kjeft/korreksjoner hele tiden så vil det øke frustrasjonen. Det værste som skjer er at dere som foreldre begynner å ikke like å være sammen med barnet fordi dere er slitne av alle kampene, da kommer dere fort inn i en ond sirkel. Pust med magen, og husk at det er ikke alle kamper som er verdt å ta. Barnet trenger å føle tillit fra dere voksne, ellers vil det kunne utvikle en veldig dårlig selvfølelse.

Anonymkode: a47cb...11a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Dette er egentlig utenfor familievernets kompetanse. 

Helsestasjonene har ofte tilknyttet familieterapeuter og psykolog (varierer mellom bydeler), mange av disse er svært gode.  

Montgomery har ikke lang kø, bare dyrt. Ikke nødvendigvis verdt det.  

Oslohjelpa har også gode familieveiledere tilknyttet i flere bydeler, og er raskt tilgjengelige. 

Min erfaring er at noen som faktisk ser dere i samspill med barnet, vil være omtrent tusen ganger nyttigere enn veiledning kun basert på beskrivelse. 

Anonymkode: eb515...3a9

På fvk sine sider står det blant annet at de gir veiledning i: "oppdragelse, regler og grensesetting" som er noe av det vi trenger hjelp til da grensesettingen vi har prøvd ikke har funger. Sist vi sjekket var det lang kø hos Montgomery. Selv om vi helst vil slippe å blakke oss så er det verdt det om vi får en god veileder.

Synes ikke det ser ut som om Oslohjelpa har noe mer kompetanse enn familievernkontoret?

Utfordringen med å se oss i samspill er at sønnen vår er snill som et lam når vi er ute blant folk eller har besøk. Utageringen skjer kun når vi er alene hjemme (og en og annen gang på butikk eller lekeplass). I barnehagen har han også vært en rolig og snill gutt helt frem til inntill nylig når han har begynt å utagere mot de voksne og barna. Vi har filmet noen situasjoner for å kunne vise hvordan han reagerer og hvordan vi håndterer det.

Anonymkode: cf6b2...4ed

[AnonymBruker]

Har ikke tips om kurs, men jeg har et sånt barn. 4 år nå og mye bedre, men ikke bra nok til at PPT har slått fra seg tanken om ADHD-utredning før skolestart. 

Vil bare si at barnet ble bedre da vi sluttet å ta kamper og sluttet å være strenge. Det er gjerne slik man setter grenser for og oppdrar "normale" barn, men hos disse krevende barna gjør man bare vondt verre. La han få gjøre alt som er ulovlig så lenge det ikke skader noe eller noe. Er det f.eks snakk om å rote ut masse ting, så la det gå. Snakk med mild stemme og ros masse når han gjør noe positivt/har framgang.

For foreldre med enkle/vanlige barn ser man sikkert veldig ettergivende ut når man holder på sånn midt i en situasjon, men det må man bare blåse i. 

Anonymkode: 67f46...ddd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Famlab har kurs om eksplosive barn med Dr.Ross Green. Jeg har har tre barn og min første sønn er født med ett veldig temperament. Jeg angrer på mye av det jeg gjorde når han var liten, når jeg ser tilbake så skulle jeg ønske at jeg var roligere og ikke tok så mange kamper med han. En sinna 2 åring har bare altfor mye følelser i en liten kropp, og trenger i all hovedsak hjelp til å regulere de. Dersom han får kjeft/korreksjoner hele tiden så vil det øke frustrasjonen. Det værste som skjer er at dere som foreldre begynner å ikke like å være sammen med barnet fordi dere er slitne av alle kampene, da kommer dere fort inn i en ond sirkel. Pust med magen, og husk at det er ikke alle kamper som er verdt å ta. Barnet trenger å føle tillit fra dere voksne, ellers vil det kunne utvikle en veldig dårlig selvfølelse.

Anonymkode: a47cb...11a

Takk for tips. Vi har nok ikke alltid reagert riktig og håndert alle situasjoner riktig, men vi har virkelig jobbet med å møte ham på hans nivå og forstå hvor han kommer fra, men det har bare blitt verre og verre. Vi velger våre kamper med omhu. Nekter han å skifte tissebleie, greit, la ham gå i den, nekter å skifte bæsjebleie? Den kampen må vi ta. Nekte å ta på seg noe annet enn akkurat de sokkene han har brukt hele uka, greit, nekte å ta på seg lue når vi skal ut, ikke greit. 

Vi trenger konkret veiledning til ulike situasjoner vi står i hver dag.

Skal sjekke ut Famlab, kan man få individuell veiledning der?

Anonymkode: cf6b2...4ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Har ikke tips om kurs, men jeg har et sånt barn. 4 år nå og mye bedre, men ikke bra nok til at PPT har slått fra seg tanken om ADHD-utredning før skolestart. 

Vil bare si at barnet ble bedre da vi sluttet å ta kamper og sluttet å være strenge. Det er gjerne slik man setter grenser for og oppdrar "normale" barn, men hos disse krevende barna gjør man bare vondt verre. La han få gjøre alt som er ulovlig så lenge det ikke skader noe eller noe. Er det f.eks snakk om å rote ut masse ting, så la det gå. Snakk med mild stemme og ros masse når han gjør noe positivt/har framgang.

For foreldre med enkle/vanlige barn ser man sikkert veldig ettergivende ut når man holder på sånn midt i en situasjon, men det må man bare blåse i. 

Anonymkode: 67f46...ddd

Takk for svar.

Vi har egentlig prøvd å ikke være så strenge. Vi velger våre kamper. Prøver å inkludere ham i det vi gjør (husarbeid og lignende), men det er så mye vi bare må ta tak i. Greit at han roter ut ting, men jeg synes ikke det er greit at han kaster mat veggimellom når vi spiser, at han ikke vil kle seg ordentlig når vi skal ut, at han vil springe rundt med en kniv, at han vil spise smoothie før middag, at han prøver å rive ned TV-en, at han vil se på TV hele tiden (er ganske restriktive på TV-titting), at han vil ha noe på butikken vi ikke trenger, at han slår og blir sint eller slår og ler. 

Det er så mange sånne siutasjoner i løpet av en dag at jeg ikke vet hvor vi skal begynne. Eksempel fra i går, vi lot ham gå rundt med en vanlig vannflaske, men da han viste tegn til å stå og å grise med den sa jeg at jeg i så fall måtte ta den fra ham. Plutselig helte han ut vann i vinylsamlingen vår. Jeg tenkte egentlig det var en dårlig idé og gå rundt med den flaske, men tenkte at jeg ikke skulle ta kampen og stole på at han ikke kom til å bevisst søle på den måten. Vi kan ikke fjerne alt vi har i leiligheten for at ikke han skal ødelegge det heller selv om vi selvsagt har prøvd å gjøre leiligheten så barnevennlig som mulig.

For hver gang vi tillater noe, inkluderer ham i noe, forventer han at det skal være sånn HVER gang. 

 

Anonymkode: cf6b2...4ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Det er så mange sånne siutasjoner i løpet av en dag at jeg ikke vet hvor vi skal begynne. Eksempel fra i går, vi lot ham gå rundt med en vanlig vannflaske, men da han viste tegn til å stå og å grise med den sa jeg at jeg i så fall måtte ta den fra ham. Plutselig helte han ut vann i vinylsamlingen vår. Jeg tenkte egentlig det var en dårlig idé og gå rundt med den flaske, men tenkte at jeg ikke skulle ta kampen og stole på at han ikke kom til å bevisst søle på den måten. Vi kan ikke fjerne alt vi har i leiligheten for at ikke han skal ødelegge det heller selv om vi selvsagt har prøvd å gjøre leiligheten så barnevennlig som mulig.

Han er 2 år... Neste gang kan du si "jeg skjønner at det er gøy å grise med vann, kom så gjør vi det på badet".

Anonymkode: fff86...653

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Han er 2 år... Neste gang kan du si "jeg skjønner at det er gøy å grise med vann, kom så gjør vi det på badet".

Anonymkode: fff86...653

Poenget er jo bare at han ikke slutter å grise andre steder. Vi lar ham ofte leke med vann på bade eller balkongen på sommeren, men om vi må fotfølge ham hver gang han har en flaske i hånden får vi ikke gjort noe annet. 

Dette var bare et eksempel på en konkret situasjon. Kunne ikke bare ta ham med på badet, måtte jo tørke i vinylhyllen først og derfor måtte jeg ta fra ham flasken. I barnehagen tillater de ikke at barna springer rundt og søler vann (med mindre de er ute eller har en organisert vannlek inne).

Når er de gamle nok til at man heller tar fra dem tingene når de gjør noe de ikke får lov til?

Anonymkode: cf6b2...4ed

[AnonymBruker]

Hva sier barnehagen?  
tenker det må være lurt p prøve finne ut hva som kan ligge bak denne atferden for å kunne hjelpe barnet 

Ang veiledning så kan vel både Oslohjelpa og BV være alternativer,?

Anonymkode: c0f67...de3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Poenget er jo bare at han ikke slutter å grise andre steder. Vi lar ham ofte leke med vann på bade eller balkongen på sommeren, men om vi må fotfølge ham hver gang han har en flaske i hånden får vi ikke gjort noe annet. 

Dette var bare et eksempel på en konkret situasjon. Kunne ikke bare ta ham med på badet, måtte jo tørke i vinylhyllen først og derfor måtte jeg ta fra ham flasken. I barnehagen tillater de ikke at barna springer rundt og søler vann (med mindre de er ute eller har en organisert vannlek inne).

Når er de gamle nok til at man heller tar fra dem tingene når de gjør noe de ikke får lov til?

Anonymkode: cf6b2...4ed

Poenget er at han er 2 år og du kan ikke forvente at du kan stole på han. Hvorfor fikk han gå rundt med vannflaske i utgangspunktet? Hvorfor stiller du så høye krav til en 2 åring?

Anonymkode: fff86...653

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hva sier barnehagen?  
tenker det må være lurt p prøve finne ut hva som kan ligge bak denne atferden for å kunne hjelpe barnet 

Ang veiledning så kan vel både Oslohjelpa og BV være alternativer,?

Anonymkode: c0f67...de3

Tidligere har de jo bare sett en rolig gutt så når vi har tatt opp våre utfordringer har de ikke kjent det igjen bare sagtbat det er vanlig at barn utagerer mer hjemme. Nå som han også har begynt å utagere i barnehagen har de bare fortalt at han har slått voksne og andre barn og når jeg spør om det er noe vi kan gjøre har de ikke hatt noen råd. 

Skal ringe Oslohjelpa på mandag.

 

Anonymkode: cf6b2...4ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Poenget er at han er 2 år og du kan ikke forvente at du kan stole på han. Hvorfor fikk han gå rundt med vannflaske i utgangspunktet? Hvorfor stiller du så høye krav til en 2 åring?

Anonymkode: fff86...653

Nei i ettertid skjønner jeg at han ikke burde fått den, men nå har det seg sånn at vi må sette ned foten på ganske mye hele tiden og derfor tenkte jeg at jeg ikke skulle si nei til at han skulle få drikke av flasken. Hadde jeg sagt nei til at han skulle få flasken hadde han blitt veldig sint og slått og utagert.

Personen jeg svarte foreslo at vi ikke skulle ha så mye regler for ham da han kanskje ikke responderer så bra på det og jeg beskrev en situasjon hvor jeg valgte å la ham gå rundt med en flaske som resulterte i at han griset på noe som ble ødelagt. Du henger deg veldig opp i akkurat dett eksempelet, men det er mange andre utfordringer.

Hva ville du gjort? Ikke latt ham få flasken og stått i dagen tyvende sammenbrudd? 

Anonymkode: cf6b2...4ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Tidligere har de jo bare sett en rolig gutt så når vi har tatt opp våre utfordringer har de ikke kjent det igjen bare sagtbat det er vanlig at barn utagerer mer hjemme. Nå som han også har begynt å utagere i barnehagen har de bare fortalt at han har slått voksne og andre barn og når jeg spør om det er noe vi kan gjøre har de ikke hatt noen råd. 

Skal ringe Oslohjelpa på mandag.

 

Anonymkode: cf6b2...4ed

Ok. Tenker at det som regel er en grunn til at barn ee som de er, så anbefaler å utforske det mer. Ofte er det noen behov ellwr følelser som på et eller snnet nivå ikke er helt dekket, ellee det kan være språkvansker eller lignende eller hva som helst.  Eller en fase- og da som du selv sier viktig å møte det på ek god måte. Så bra dere søker veiledning!
Lykke til. 

Anonymkode: c0f67...de3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Nei i ettertid skjønner jeg at han ikke burde fått den, men nå har det seg sånn at vi må sette ned foten på ganske mye hele tiden og derfor tenkte jeg at jeg ikke skulle si nei til at han skulle få drikke av flasken. Hadde jeg sagt nei til at han skulle få flasken hadde han blitt veldig sint og slått og utagert.

Personen jeg svarte foreslo at vi ikke skulle ha så mye regler for ham da han kanskje ikke responderer så bra på det og jeg beskrev en situasjon hvor jeg valgte å la ham gå rundt med en flaske som resulterte i at han griset på noe som ble ødelagt. Du henger deg veldig opp i akkurat dett eksempelet, men det er mange andre utfordringer.

Hva ville du gjort? Ikke latt ham få flasken og stått i dagen tyvende sammenbrudd? 

Anonymkode: cf6b2...4ed

Ikke meg du siterer. Men når barn we slik er det som oftest «noe annet» de prøver uttrykke med atferden enn at det spesifikt ee den flaska som er så viktig. Så utforsk mer hva det er han trenger av behov eller hva der måtte være 

Anonymkode: c0f67...de3

[AnonymBruker]

Det bedre er nok å spørre helsestasjonen eller barnehagen. De vet hvem de skal be dere kontakte i neste steg. 
Har selv gått på et kurs her vi bor, Tuning into kids. Det var for foreldre med større barn enn deres, men veldig lærerikt. 
 

Anonymkode: f2210...dfd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ok. Tenker at det som regel er en grunn til at barn ee som de er, så anbefaler å utforske det mer. Ofte er det noen behov ellwr følelser som på et eller snnet nivå ikke er helt dekket, ellee det kan være språkvansker eller lignende eller hva som helst.  Eller en fase- og da som du selv sier viktig å møte det på ek god måte. Så bra dere søker veiledning!
Lykke til. 

Anonymkode: c0f67...de3

Takk! 

Språkvansker er det nok ikke for han har et ganske ofte språk for alderen. Han har hatt endel fysiske plager (allergi, umoden tarm og ofte for lite søvn) så noe av frustrasjonen er nok knyttet til dette, men neppe alt. Vi får oppfølging fra fastlege og barnelege på disse punktene og det har blitt bedre med årene, men helt tydelig at han enda er plaget.

Føler denne fasen egentlig bare har vart og vart. Skal sies at han ikke begynte å slå daglig før for 6-7 uker siden, men temperamentet ble han født med og han har uttrykt misnøye fra dag én.

Ja. Vi trenger hjelp for å vite hvordan vi går frem med et barn som er litt over gjennomsnittet i vanskelighetsgrad. 

Anonymkode: cf6b2...4ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Ikke meg du siterer. Men når barn we slik er det som oftest «noe annet» de prøver uttrykke med atferden enn at det spesifikt ee den flaska som er så viktig. Så utforsk mer hva det er han trenger av behov eller hva der måtte være 

Anonymkode: c0f67...de3

Det er her vi ikke kommer noen vei uten mer hjelp. Vi får oppfølging av lege knyttet til fysiske plager, men hvordan vi ellers skal håndtere ham trenger vi litt mer veiledning på da alle standardsvarene i bøker og fra helsestasjonen har null effekt på ham.

Anonymkode: cf6b2...4ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det bedre er nok å spørre helsestasjonen eller barnehagen. De vet hvem de skal be dere kontakte i neste steg. 
Har selv gått på et kurs her vi bor, Tuning into kids. Det var for foreldre med større barn enn deres, men veldig lærerikt. 
 

Anonymkode: f2210...dfd

Hvem spør man egentlig på helsestasjonen? Vi har flere ganger snakket med helsesykepleieren som har fulgt oss uten at hun har hatt noe konkret råd (har nevnt fvk) og hun har sånne standardråd som jeg tror kun fungerer på meget enkle barn. Vi har uansett ikke time hos henne fremover, neste er vel når han blir fire år. Resepsjonist er det ikke mye hjelp i. Legen som gjorde en av de første undersøkelsene på helsestasjonen ga oss veldig dårlige råd angående melkeallergi (sa rett ut at sønnen vår ikke hadde det, men etter å ha gått til spesialist fikk vi bekreftet at han har mpa), så jeg har rett og slett ikke så veldig tillit til helsestasjonen vår. Fins det egne veiledere på helsestasjonen?

Vi har foreldresamtale i barnehagen om et par uker så skal høre med pedleder om hun har noen forslag til hvor vi kan henvende oss.

Takk!

Anonymkode: cf6b2...4ed

[AnonymBruker]

Vi har brukt boken Utrolige Småbarn (Incredible Toddlers) for tips spesielt til søvn, rutiner og oppdragelse med vårt barn. Men det er ikke noen "one size fits all" selvsagt, barn er forskjellige.

I utgangspunktet er det jo fint at han ikke utagerer overalt, selv om det sikkert har vært frustrerende at ikke andre ser ham på sitt verste for å forstå alvoret. Det er jo faktisk mye verre med et barn som utagerer konsekvent utenfor hjemmet også, hele tiden. Da får han jo negativ respons fra alle rundt ham, og kan risikere å rett og slett bli litt mislikt, som igjen kan gi en dårlig selvfølelse og starte en negativ sirkel (min stesønn har vært slik).

Har han samme oppførsel enten han er sammen med bare deg, bare far, eller begge sammen? Hva med rundt besteforeldre?

For min gutt på snart 2 år ser jeg som regel utagering i sammenheng med fysiske behov. Jeg har konkludert med at han er et barn som trenger mye mat (stor gutt), mye søvn og mye kontakt, også når det ikke "gir mening". F.eks. han var sur i hele morges selv om han sov 12 timer uten avbrudd i natt, og det ble ikke bedre før han fikk lagt seg for luren sin. Det kan f.eks. være et arrangement i barnehagen denne uken som har tappet ham helt. 

Vi ventet med å sende ham i barnehage til han var ca. 19 måneder, og da hadde vi en ganske lang tilvenning - 2 timer dagen i en uke. Etter det har vi fortsatt med ikke for lange dager, som regel 6 timers dager, noen ganger opp mot 7, men aldri mer. Merket tidlig at han var ekstremt utslitt den første tiden. Han liker å bli lest for, og dette gjør jeg veldig mye. 2-3 bøker før han drar i barnehagen om morgenen, og 2-3 stykker når han kommer hjem så overgangen skal bli grei. Han trenger mye kos og oppmerksomhet, men når han har fått "dosen" blir han mye lettere å ha med å gjøre.

Det er mye jobb ja, og jeg føler iblant at jeg knapt har tid til egen jobb utover morsrollen 😅 Men disse tingene fungerer i hvert fall her for en mer harmonisk hverdag. 

Anonymkode: 889fe...391