Hvem har rett her?

[AnonymBruker]

Mannen min og jeg har flyttet med barn. Han har en hobby som han alltid har hatt. Med små barn i hus og ingen familie til avlaste i mils omkrets, så er det bare oss. 
 

Denne hobbyen er kostbar og krever en god del plass. 
 

Vi har makset på belåning og mens jeg tar barn, tar han det praktiske. Vi har flyttet fra en by til en annen by, så noe nettverk her har vi heller ikke, men måtte pga. jobb.

 

Kanskje 10-20 % av flyttelasset var hans hobbyting. Vi kommer inn i ny bolig og han bruker en del tid og ressurser på å finne ut hvordan han skal lagre tingene sine. 
 

Mens han gjør det praktiske, tar jeg meg av barna. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde litt tid for meg selv. Jeg har også lengst reisevei, og bruker litt mer tid på jobb grunnet dette. Det har jeg ikke noe valg, men benytter meg av hjemmekontor langt utover det policy tillater for å kjøre og hente.

Mannen min jobber innen salg og kan komme og gå. Noen dager er han i et viktig møte, og kan egentlig ta seg fri etterpå. 
 

Flyttingen tar nesten knekken på forholdhodet vårt. Han praktiserer ikke hobbyen i neveverdig grad, men vil ikke kvitte seg med utstyr. Vi må avsette en del plass slik at han kan lagre alt utstyret, som han behandler som gull. Vi må ha utvidet innboforsikring osv. 

Jeg har ikke klagd, men i dag var begeret fullt. Han mente at jeg ikke tillater han å ferdigstille innflyttingen. Vi har et helt rom med hobbyting og materialer, et kaos. Jeg tar gjerne med barna ut, helg etter helg, men når jeg ser at han bruker tiden på hobbyen og etterpå klager over å ikke få mer tid, blir jeg veldig irritert.

Jeg har en ettervekst på 5 cm. Jeg har ingen tid til trening eller venner, også fremstiller han det som om jeg ikke gir han tid til å ta i et tak for familien. 
 

Han har tatt mye av flyttingen alene og gjør veldig mye, så jeg har aldri klagd, men å mene at jeg på en måte ikke bidrar. Det er nesten skillsmissegrunn.

Jeg har gitt opp alt av interesser og hobbyer. 

Anonymkode: 8363e...862

[AnonymBruker]

Du skal så klart ha like mye fritid som han bruker på hobbyen. Hvorfor skal du stå med alt ansvar for hus og hjem, mens han koser seg med hobbyen. Her skjer både hobby, trening etc når barna sover. Andre ting som ikke kan gjøres da (frisør osv) avtales og vi sørger for at begge har mulighet til å gjøre personlige ærender. 

Anonymkode: 7454f...695

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du skal så klart ha like mye fritid som han bruker på hobbyen. Hvorfor skal du stå med alt ansvar for hus og hjem, mens han koser seg med hobbyen. Her skjer både hobby, trening etc når barna sover. Andre ting som ikke kan gjøres da (frisør osv) avtales og vi sørger for at begge har mulighet til å gjøre personlige ærender. 

Anonymkode: 7454f...695

Han klarte å si at alt henger sammen og at jeg ikke forstår prioriteringen hans slik at vi kommer ordentlig i hus før vinteren. Han må montere stativer til utstyret og få ferdig lageret sitt slik at han frigjør plass til ale det andre. Han har jo rett, for alt den dritten har han jo kjørt hit, så vi må jo få det inn i hus, men han fornekter at den hobbyen skaper problemer for oss. Den spiser tid. Vi har ikke lenger plass til fryser i boden fordi han har alle tingene sine der. 
TS

Anonymkode: 8363e...862

[AnonymBruker]

Har medfølelse for deg, men samtidig regner jeg med at denne hobbyen ikke kom ut av intet? Det fungerer sjeldent bra å forandre en person. Han her høres ut som et mannebarn som ikke er voksen nok til hverken forhold eller barn.

Anonymkode: aa5f4...34a

[AnonymBruker]

Dere er slitne, begge to. Småbarn+flytting+full jobb. 

Her drar du inn en rekke ulike problemstillinger som dere må systematisere, og finne løsninger på. Hobbyen gir han nok veldig mye energi og glede, han har også holdt i alt praktisk rundt flytting, så reservene hans er mulig ganske nærme null de også. 

Og ta tak i de viktige tingene først. Innboforsikring, ettervekst, volum hobbyting, fleksibilitet jobb... det blir bare en krangel om uvesentligheter i det som er et tynnslitt forhold. Det virker som om du projiserer mye sinne mot hobbyen, men min påstand er at det sinnet ville vært der uansett når man er såpass sliten. 

Systematiser problemstilling for problemstiling. Du trenger mer egentid - utnytter du reisetiden godt nok til å senke skuldrene med noe du liker? Kan dere bli enige om en kveld i uka der han også tar alt med barna, og du har "fri"? Du føler på at du utnytter hjemmekontor for mye - har du hatt dialog med arbeidsgiver? Forklart hjemmesituasjonen, og hørt om løsninger? 

Dere må også systematisere uka bedre. Sett dere ned hver fredag, gå gjennom når han har sine travle dager, når du må reise inn på kontoret, hvilke andre avtaler dere har, book også inn egen-tid, til hobby eller trening. Tror jeg og mannen hadde kaldkvelt hverandre om vi hver eneste morgen og hver eneste ettermiddag skulle tatt ting på sparket, i stedet for å bare ha en klar plan i det vi går inn i uka. 

Anonymkode: a31ea...c3b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Mannen min og jeg har flyttet med barn. Han har en hobby som han alltid har hatt. Med små barn i hus og ingen familie til avlaste i mils omkrets, så er det bare oss. 
 

Denne hobbyen er kostbar og krever en god del plass. 
 

Vi har makset på belåning og mens jeg tar barn, tar han det praktiske. Vi har flyttet fra en by til en annen by, så noe nettverk her har vi heller ikke, men måtte pga. jobb.

 

Kanskje 10-20 % av flyttelasset var hans hobbyting. Vi kommer inn i ny bolig og han bruker en del tid og ressurser på å finne ut hvordan han skal lagre tingene sine. 
 

Mens han gjør det praktiske, tar jeg meg av barna. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde litt tid for meg selv. Jeg har også lengst reisevei, og bruker litt mer tid på jobb grunnet dette. Det har jeg ikke noe valg, men benytter meg av hjemmekontor langt utover det policy tillater for å kjøre og hente.

Mannen min jobber innen salg og kan komme og gå. Noen dager er han i et viktig møte, og kan egentlig ta seg fri etterpå. 
 

Flyttingen tar nesten knekken på forholdhodet vårt. Han praktiserer ikke hobbyen i neveverdig grad, men vil ikke kvitte seg med utstyr. Vi må avsette en del plass slik at han kan lagre alt utstyret, som han behandler som gull. Vi må ha utvidet innboforsikring osv. 

Jeg har ikke klagd, men i dag var begeret fullt. Han mente at jeg ikke tillater han å ferdigstille innflyttingen. Vi har et helt rom med hobbyting og materialer, et kaos. Jeg tar gjerne med barna ut, helg etter helg, men når jeg ser at han bruker tiden på hobbyen og etterpå klager over å ikke få mer tid, blir jeg veldig irritert.

Jeg har en ettervekst på 5 cm. Jeg har ingen tid til trening eller venner, også fremstiller han det som om jeg ikke gir han tid til å ta i et tak for familien. 
 

Han har tatt mye av flyttingen alene og gjør veldig mye, så jeg har aldri klagd, men å mene at jeg på en måte ikke bidrar. Det er nesten skillsmissegrunn.

Jeg har gitt opp alt av interesser og hobbyer. 

Anonymkode: 8363e...862

Lego? 

Anonymkode: 3eb16...2b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Lego? 

Anonymkode: 3eb16...2b1

Kunne vært, bare mye dyrere og plasskrevende

TS

Anonymkode: 8363e...862

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Dere er slitne, begge to. Småbarn+flytting+full jobb. 

Her drar du inn en rekke ulike problemstillinger som dere må systematisere, og finne løsninger på. Hobbyen gir han nok veldig mye energi og glede, han har også holdt i alt praktisk rundt flytting, så reservene hans er mulig ganske nærme null de også. 

Og ta tak i de viktige tingene først. Innboforsikring, ettervekst, volum hobbyting, fleksibilitet jobb... det blir bare en krangel om uvesentligheter i det som er et tynnslitt forhold. Det virker som om du projiserer mye sinne mot hobbyen, men min påstand er at det sinnet ville vært der uansett når man er såpass sliten. 

Systematiser problemstilling for problemstiling. Du trenger mer egentid - utnytter du reisetiden godt nok til å senke skuldrene med noe du liker? Kan dere bli enige om en kveld i uka der han også tar alt med barna, og du har "fri"? Du føler på at du utnytter hjemmekontor for mye - har du hatt dialog med arbeidsgiver? Forklart hjemmesituasjonen, og hørt om løsninger? 

Dere må også systematisere uka bedre. Sett dere ned hver fredag, gå gjennom når han har sine travle dager, når du må reise inn på kontoret, hvilke andre avtaler dere har, book også inn egen-tid, til hobby eller trening. Tror jeg og mannen hadde kaldkvelt hverandre om vi hver eneste morgen og hver eneste ettermiddag skulle tatt ting på sparket, i stedet for å bare ha en klar plan i det vi går inn i uka. 

Anonymkode: a31ea...c3b

Han betaler tross alt masse for å ha en del ting stående et annet sted så lenge, så det haster  visst å få de ut. Han sier « våre ting» fordi han tross alt kjørte noen av mine ting dit også og bruker det som påskudd. Jeg har aldri hatt mer enn jeg klarer å huse, og resten gir jeg bort.
 

 I tillegg skal han ta et rom av huset for å lagre alle disse tingene han ikke bruker. Disse tingene eier han og familien, og ikke omvendt. Hadde hobbyen vært å spille gitar ellet trene litt, så hadde det vært en normal ting å forsøke å få tid til, men å ha et verksted slik han har, med masse dyre greier og skulle få det til å høres ut som en jobb han gjør for felleskapet gjør meg mektig provosert. Han sa faktisk at jeg ikke gir han tid til å ferdigstille. Jeg er utslitt med et av barna i verste trassalder og ser jo ingen ende på prosjektene hans. Jeg syns jo også det er raust å gi han et rom til å dyrke sin egen hobby når vi betaler enormt for boliglån og betaler alt 50/50. Alt dette er greit, men å klage over at jeg ikke tar barna nok. Sier han det igjen, kommer jeg til å kreve den plassen til å lage meg systue. 

Anonymkode: 8363e...862

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han betaler tross alt masse for å ha en del ting stående et annet sted så lenge, så det haster  visst å få de ut. Han sier « våre ting» fordi han tross alt kjørte noen av mine ting dit også og bruker det som påskudd. Jeg har aldri hatt mer enn jeg klarer å huse, og resten gir jeg bort.
 

 I tillegg skal han ta et rom av huset for å lagre alle disse tingene han ikke bruker. Disse tingene eier han og familien, og ikke omvendt. Hadde hobbyen vært å spille gitar ellet trene litt, så hadde det vært en normal ting å forsøke å få tid til, men å ha et verksted slik han har, med masse dyre greier og skulle få det til å høres ut som en jobb han gjør for felleskapet gjør meg mektig provosert. Han sa faktisk at jeg ikke gir han tid til å ferdigstille. Jeg er utslitt med et av barna i verste trassalder og ser jo ingen ende på prosjektene hans. Jeg syns jo også det er raust å gi han et rom til å dyrke sin egen hobby når vi betaler enormt for boliglån og betaler alt 50/50. Alt dette er greit, men å klage over at jeg ikke tar barna nok. Sier han det igjen, kommer jeg til å kreve den plassen til å lage meg systue. 

Anonymkode: 8363e...862

Man må ha plass for individuelle interesser selv om man er i et forhold. Her har vi mye raushet begge veier, uansett om det gjelder interesser, tid eller penger. Men vi snakker veldig godt om det.

Jeg har mulighet for hjemmekontor, et av soverommene i huset er derfor mitt kontor, han krever ikke tilsvarende plass. Jeg reiser en del i jobb, han trekker da 100% av lasset. Han driver en idrett som gjør at det blir en del alenekvelder på meg, og som krever en del økonomisk da han også reiser ut av Norge innimellom. Jeg er mye dyrere i drift når det kommer til klær, og egenpleie. 

Altså er det mange tiltalls grunner til at forholdet kunne vært en evig konflikt. Men det er det ikke. Tross felles økonomi. Fordi vi har forståelse for den andre, hva som gir mye glede, og innhold i livet. 

Anonymkode: a31ea...c3b