Du må ikke gå ned for da blir ikke du deg

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Trenger ikke ha noe med størrelsen på kroppen din å gjøre, men at du endrer personlighet av å gå ned i vekt. 

45 kg vektnedgang endret meg veldig. Jeg fikk mer selvtillit og følte meg bedre, som igjen gjorde at jeg fikk mer motstand i meg. For min del endret jeg meg til det mye mer positive, men for andre kanskje ikke fullt så positivt. Men ironien er at jeg har fått mer respekt for å ha fått mer motstand i meg. 

Anonymkode: 19def...72e

Dette er egentlig en veldig interessant diskusjon. Hvor lenge har du veid 45 kilo mindre og har din nye personlighet satt seg?

Anonymkode: c9052...530

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2024 den 13.09):

Kan jeg spørre hvordan du har endret deg?

Anonymkode: c9052...530

vel jeg er ikke lengre den som skjuler mine meninger bak en fasade i like stor grad, og så er jeg ikke lengre redd for å ta plass i samme grad som før, samtidig som jeg er veldig obs på at andre behandler meg ulikt og kanskjelitt var for tilbakemeldinger i større grad enn før. Jeg har alltid vært en aktiv person, og det er jeg fortsatt forskjellen er at nå føler jeg at jeg må for å beholdede det nye meg i stølrre grad så jeg har nok blitt mer "egoistisk" i så måte? Jeg merker at jeg er mer mer mentalt sterk og trygg der jeg før kanskej var litt tilbakeholden og usikker, jeg bruker ikke like mye humor og ironi, sarkasme osv som jeg gjorde før fordi jeg ikke lengre har behov for å "forsvare meg på den måten" om det gir mening - så JEG har forandret meg, til det bedre mener jeg selv, men jeg er jo ikke den jeg var, jeg har blitt en annen meg på veien - en tryggere meg. 

Anonymkode: 6be60...729

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Dette er egentlig en veldig interessant diskusjon. Hvor lenge har du veid 45 kilo mindre og har din nye personlighet satt seg?

Anonymkode: c9052...530

Gikk ned fra 120 kg til 75 kg, og har holdt vekten i 7 år nå. Perfekt vekt for meg. Er mann forresten. 

Det er noe helt annet å føle seg komfortabel i eget kropp. En fantastisk følelse. Man kan ha på seg det man vil, sitte som man vil eller gjøre det man vil, man ser liksom alltid bra ut. Som igjen gjør at du møter folk med selvtillit. 

Jeg er fortsatt snill og god i bunn, og jeg tenker på samme måte som alltid. Det handler mer om at jeg møter folk med rak rygg istedenfor krummet rygg. At jeg ikke er beskjeden, men gir mer faen. At jeg ikke er underkuet, for nå finner jeg meg ikke i ting. Der jeg før virket mer nedtrykt, stråler jeg nå mer. Jeg smiler, ler og kødder mer - fordi jeg tør å ta mer plass. 

Jeg har endret meg. Jeg er ikke den samme som jeg var. Mulig dette ikke alltid er like bra for andre, men for min egen del føles dette 100% helt riktig og bra. Jeg vil faktisk si at etter vektnedgangen har jeg blitt mer den mannen jeg ønsket å være, selv om jeg som feit var en annen.

Så at folk er redd for at du endrer deg med vektnedgang tenker jeg er naturlig, for sjansen er stor for at du gjør det. Og ikke bare utseendemessig, men personlighetsmessig. 

Uansett er ikke deres bekymring viktig for deg. For for din del vil det ALLTID være bedre å ha en kropp du trives [bedre] i. Alltid. Uten unntak. 

Anonymkode: 19def...72e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

vel jeg er ikke lengre den som skjuler mine meninger bak en fasade i like stor grad, og så er jeg ikke lengre redd for å ta plass i samme grad som før, samtidig som jeg er veldig obs på at andre behandler meg ulikt og kanskjelitt var for tilbakemeldinger i større grad enn før. Jeg har alltid vært en aktiv person, og det er jeg fortsatt forskjellen er at nå føler jeg at jeg må for å beholdede det nye meg i stølrre grad så jeg har nok blitt mer "egoistisk" i så måte? Jeg merker at jeg er mer mer mentalt sterk og trygg der jeg før kanskej var litt tilbakeholden og usikker, jeg bruker ikke like mye humor og ironi, sarkasme osv som jeg gjorde før fordi jeg ikke lengre har behov for å "forsvare meg på den måten" om det gir mening - så JEG har forandret meg, til det bedre mener jeg selv, men jeg er jo ikke den jeg var, jeg har blitt en annen meg på veien - en tryggere meg. 

Anonymkode: 6be60...729

Ja, dette skriver jeg helt under på. Er akkurat det samme som jeg også skriver.

Anonymkode: 19def...72e

[Daria]

Når det kommer fra en som har vært gjennom det samme selv, synes jeg det er merkelig at du umiddelbart tolker det negativt og relatert til ditt utseende heller enn at det er en refleksjon over hennes egne erfaringer (og sier antagelig mest om deg og ditt kroppsbilde). Du fant det ikke naturlig å spørre hva hun mente med det?

[AnonymBruker]

Daria skrev (9 minutter siden):

Når det kommer fra en som har vært gjennom det samme selv, synes jeg det er merkelig at du umiddelbart tolker det negativt og relatert til ditt utseende heller enn at det er en refleksjon over hennes egne erfaringer (og sier antagelig mest om deg og ditt kroppsbilde). Du fant det ikke naturlig å spørre hva hun mente med det?

Var dette virkelig det du klarte å få ut av TS sitt innlegg? 

Les det en gang til. Spør du meg, er det gjennomsyret med redsel for at TS skal klare det samme. Venninner støtter hverandre og hennes egne erfaringer burde utelukkende vært å hjelpe TS med det sammen. 

Anonymkode: c00fa...014

[Daria]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Var dette virkelig det du klarte å få ut av TS sitt innlegg? 

Les det en gang til. Spør du meg, er det gjennomsyret med redsel for at TS skal klare det samme. Venninner støtter hverandre og hennes egne erfaringer burde utelukkende vært å hjelpe TS med det sammen. 

Anonymkode: c00fa...014

Er det ikke støttende å dele erfaringer når de ikke nødvendigvis er udelt positive? Og hvor god venninne er en selv hvis man uten spørsmål tar ting i absolutt verste mening?

For øvrig litt pussig at du mener min tolkning er så på jordet, når flere i tråden har delt egen erfaring med at stor vektnedgang har endret dem også på andre plan enn det rent fysiske (noe jeg i mitt ene noenlunde seriøse forsøk på vektnedgang i mindre skala kjente på så raskt at jeg stoppet).

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Gikk ned fra 120 kg til 75 kg, og har holdt vekten i 7 år nå. Perfekt vekt for meg. Er mann forresten. 

Det er noe helt annet å føle seg komfortabel i eget kropp. En fantastisk følelse. Man kan ha på seg det man vil, sitte som man vil eller gjøre det man vil, man ser liksom alltid bra ut. Som igjen gjør at du møter folk med selvtillit. 

Jeg er fortsatt snill og god i bunn, og jeg tenker på samme måte som alltid. Det handler mer om at jeg møter folk med rak rygg istedenfor krummet rygg. At jeg ikke er beskjeden, men gir mer faen. At jeg ikke er underkuet, for nå finner jeg meg ikke i ting. Der jeg før virket mer nedtrykt, stråler jeg nå mer. Jeg smiler, ler og kødder mer - fordi jeg tør å ta mer plass. 

Jeg har endret meg. Jeg er ikke den samme som jeg var. Mulig dette ikke alltid er like bra for andre, men for min egen del føles dette 100% helt riktig og bra. Jeg vil faktisk si at etter vektnedgangen har jeg blitt mer den mannen jeg ønsket å være, selv om jeg som feit var en annen.

Så at folk er redd for at du endrer deg med vektnedgang tenker jeg er naturlig, for sjansen er stor for at du gjør det. Og ikke bare utseendemessig, men personlighetsmessig. 

Uansett er ikke deres bekymring viktig for deg. For for din del vil det ALLTID være bedre å ha en kropp du trives [bedre] i. Alltid. Uten unntak. 

Anonymkode: 19def...72e

Takk for at du deler. Jeg vet at det er annerledes i mannlige vennskap, det kan jeg bekrefte etter at mannen min gikk ned i vekt. Der ble han heiet på, men også like mye køddet med som han ble da han var overvektig. Han opplever den respekten som du skisserer når han tørr å ta mer plass. 

Men hos kvinner så er det dessverre annerledes. Vi kan få en del motstand fra omverden når vi bestemmer oss for å endre livsstil for oss selv og vår helse. Jeg fikk en del passiv aggressive kommentarer fra andre da jeg gikk ned i vekt, men siden jeg er en person som av natur er mer beskjeden av meg så var jeg forsiktig med å vise det "for mye". Selv om jeg ble mer selvsikker av mestringsfølelsen. 

Men det jeg opplevde er ingenting mot venninnen min som gikk fra fedme til normalvektig. Hun "krevde" sin plass i større grad enn meg. Hun endret klesstil (som er naturlig når du har et dobbelt så stort klesutvalg), hun ble mer sikker i dating, og tok ikke til takke, men begynte å stille egne krav. Og fikk mange sure kommentarer "along the way" om hvor mye hun har endret seg. Ja, hun har det, men til det positive. Hvorfor kan vi ikke bare heie på uten forbehold? Kanskje den siste som var valgt nå blir blant de første, hvorfor ikke la dem sole seg litt i glansen?

Anonymkode: c1af3...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Takk for at du deler. Jeg vet at det er annerledes i mannlige vennskap, det kan jeg bekrefte etter at mannen min gikk ned i vekt. Der ble han heiet på, men også like mye køddet med som han ble da han var overvektig. Han opplever den respekten som du skisserer når han tørr å ta mer plass. 

Men hos kvinner så er det dessverre annerledes. Vi kan få en del motstand fra omverden når vi bestemmer oss for å endre livsstil for oss selv og vår helse. Jeg fikk en del passiv aggressive kommentarer fra andre da jeg gikk ned i vekt, men siden jeg er en person som av natur er mer beskjeden av meg så var jeg forsiktig med å vise det "for mye". Selv om jeg ble mer selvsikker av mestringsfølelsen. 

Men det jeg opplevde er ingenting mot venninnen min som gikk fra fedme til normalvektig. Hun "krevde" sin plass i større grad enn meg. Hun endret klesstil (som er naturlig når du har et dobbelt så stort klesutvalg), hun ble mer sikker i dating, og tok ikke til takke, men begynte å stille egne krav. Og fikk mange sure kommentarer "along the way" om hvor mye hun har endret seg. Ja, hun har det, men til det positive. Hvorfor kan vi ikke bare heie på uten forbehold? Kanskje den siste som var valgt nå blir blant de første, hvorfor ikke la dem sole seg litt i glansen?

Anonymkode: c1af3...a23

Jeg vet ikke, men innbiller meg at dette ikke har en kjønnsforskjell, men handler om miljøforskjell. 

Jeg ble absolutt ikke heiet på. Jeg møtte veldig motstand underveis. Akkurat som at folk mislikte at jeg gikk ned i vekt. "Har du ikke råd til mat", "du ser syk ut", "ta deg nå et stykke til", "du har blitt helt sulfide", "det må gå dårlig med deg" osv. Og det var ikke møte på hvor mye de utfordret meg på det jeg spiste. Jeg måtte altså slanke meg på tross for motstand - både fra kolleger, venner og familie.

Respekt måtte jeg framprovosere ved å spisse albuene mine. Noe jeg kunne få til siden jeg hadde fått mer selvtillit. Og da fikk jeg gjerne høre at jeg var blitt "så sur". Men det var fordi de ikke kunne tvinne meg rundt tomlene lenger, og fordi jeg begynte å svare de på alle disse negative utbruddene de kom med rundt min vektnedgang. En som flere ganger ytret motstand mot min vektnedgang sa plutselig foran mange andre "du ser ut som et beinrangel" enda jeg er normalvektig, og da kokte det over for meg der jeg svarte "det er ikke jeg som er tynn, det er du som er feit". Det var siste gangen han og de rundt snakket til meg slik.

Og ja, et par relasjoner har forsvunnet ettersom de plutselig måtte begynne å forholde seg til meg istedenfor å melke meg. 

Så jeg kan egentlig mer relatere til det du og venninnen din opplevde, og ikke mannen din. 
Om noe, så kan det hende all motstand og kommentarer imot meg og min vektnedgang har endret meg mer enn jeg egentlig ville gjort. For jeg har blitt testet underveis. På alle mulige måter. Og det har gjort at jeg har eksperimentert veldig rundt atferd, og sådan bygd meg selv opp når jeg har sett at jeg har lykkes med motstanden. 

Anonymkode: 19def...72e

[AnonymBruker]

Du har veid mye mindre tidligere....du er vel ikke deg selv etter vektoppgang heller da, for å følge hennes resonnement? 

Anonymkode: d1773...f22

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

En som flere ganger ytret motstand mot min vektnedgang sa plutselig foran mange andre "du ser ut som et beinrangel" enda jeg er normalvektig, og da kokte det over for meg der jeg svarte "det er ikke jeg som er tynn, det er du som er feit". Det var siste gangen han og de rundt snakket til meg slik.

Anonymkode: 19def...72e

Her har vi en kjønnsforskjell. Hadde en kvinne sagt det du sa (jeg skjønner at det var i affekt, har hatt lyst til å bjeffe tilbake selv mange ganger mot slike sure oppgulp), så hadde hun ikke fått respekt slik du fikk. Det hadde vært en kilde til konflikt, baksnakking eller avkuttet sosial omgang.

Anonymkode: c1af3...a23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Her har vi en kjønnsforskjell. Hadde en kvinne sagt det du sa (jeg skjønner at det var i affekt, har hatt lyst til å bjeffe tilbake selv mange ganger mot slike sure oppgulp), så hadde hun ikke fått respekt slik du fikk. Det hadde vært en kilde til konflikt, baksnakking eller avkuttet sosial omgang.

Anonymkode: c1af3...a23

Ja, det er mulig det. Men det kan jo hende jeg også kunne fått det. Man vet liksom ikke hva som venter når man sier slikt. Og jeg er ganske sikker på at det oppstod baksnakking etter det svaret mitt. Samt som jeg skrev så er det et par relasjoner som har kuttet meg ut. 

Men uansett, om man er mann eller kvinne, så er det helt toskete at folk som slanker seg blir utfordret på denne måten. Virker som om at man truer/utfordrer andre når man slanker seg. For enkelte ganger kommer klørne så ut fra folk rundt at det er helt spinnvilt. 

Ironien er at min vektnedgang ble trigget fordi jeg ble fatshamet på det groveste i køen på butikken av en kollega. Der jeg underveis i slankingen ble skinnyshamet for at jeg ikke skulle gå ned i vekt. Er alltid noen som er misfornøyd med deg uansett hvordan du ser ut. Men at folk har dette psykelige behovet for å uttrykke seg rundt vekt og kropp, uansett om du er mann eller kvinne, er helt vanvittig.

Heldigvis endret jeg meg under vektnedgangen. Heldigvis fikk jeg selvtillit og bedre med meg selv. Hadde jeg fortsatt vært den usikre, feite fyren nå som slank så tror jeg ikke det ville blitt bra, for kommentarer rundt en slank kropp er visst helt lavterskel fra andre. 

Anonymkode: 19def...72e

[AnonymBruker]

Noe jeg reagerer på er at det er ok å kommentere at noen har gått ned i vekt. Er lei av kommentarer på min velt og kropp. Ingen hadde sagt noe om jeg hadde lagt meg ut.

Anonymkode: c9052...530

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Noe jeg reagerer på er at det er ok å kommentere at noen har gått ned i vekt. Er lei av kommentarer på min velt og kropp. Ingen hadde sagt noe om jeg hadde lagt meg ut.

Anonymkode: c9052...530

Det er veldig lavterskel for å kommentere enn slank kropp, også i negativ ordlage. Utrolig rart det der. 

Men du er ikke skånet for det samme selv om du er eller blir overvektig. Er mye fatshaming også der ute. 

Folk er dessverre full av selvhevdelse, hersketeknikker og egoisme både mot tynne, slanke og overvektige. 
Men som overvektig fikk jeg selv mindre av det enn nå som slank. 

Anonymkode: 19def...72e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Det er veldig lavterskel for å kommentere enn slank kropp, også i negativ ordlage. Utrolig rart det der. 

Men du er ikke skånet for det samme selv om du er eller blir overvektig. Er mye fatshaming også der ute. 

Folk er dessverre full av selvhevdelse, hersketeknikker og egoisme både mot tynne, slanke og overvektige. 
Men som overvektig fikk jeg selv mindre av det enn nå som slank. 

Anonymkode: 19def...72e

Jeg har Heidi 30 kilo mer enn nå og opplevde lite kommentarer egentlig. Og skjønner at noen kommenterer fordi jeg har endret meg.

Anonymkode: c9052...530

[AnonymBruker]

Tror nok ikke jeg tok det i verste mening. Midt i samtalen om vekt og slanking stoppet hun opp og gransket meg fra topp til tå og så kom kommentaren.

Hun snakker ofte om hvor mye hun selv har gått ned. Kommenterer andres  trening og kosthold på en måte som får det til å virke som hun gjør det perfekt og ikke andre (nå har hun jo gått ned mye da, så er jo ikke feil det hun gjør i forhold til mat og sktivitet)

Anonymkode: 78a76...829

[AnonymBruker]

Men TS, du kan aldri la andres fordommer (som du muligens har opplevd som overvektig) og de misunnelige kommentarene du kanskje vil få når du går ned i vekt, ei heller de positive kommentarene du garantert vil få når du blir slank, være avgjørende i ditt eget ønske om å gå ned i vekt ("var jeg ikke fin før?") Alle vil potensielt mene noe om kroppen din. Det må du se på som støy. 

Du har kroppslig autonomi. Du må utelukkende gå ned i vekt for deg selv og for din egen fysiske og psykiske helse. 

Anonymkode: c1af3...a23