Gå til innhold

Dere som bare er to stk, med ingen søsken og bare foreldre, hvordan lever dere med tanken på at ingen arver dere?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Og hvem skal arve? Hva med familieting, bilder osv? 
 

Jeg er der 😥🥺😞 Ufrivillig barnløs i tillegg og for gammel. Så tungt.

Anonymkode: 95cdb...91f

  • Hjerte 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

jeg er ikke i den situasjonen, men enig i at det høres litt trist ut ja.
Personnlige eiendeler vil vel bare forsvinne hen.

Verdier vil vel staten ta om du ikke har skreve testament, gi det til en god sak, eller selg evt verdier først og lev livet litt som pensjonist.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det kanskje ikke spiller noen rolle, den dagen det er aktuelt med arv er jeg ikke her uansett. 

Hva med å donere til en organisasjon du kunne tenke deg å støtte? 

Anonymkode: 70940...bd3

  • Liker 8
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri tenkt så mye på arv, annet om noen jeg kjenner har bruk for noe. Bilder, minner, sånnt tenker jeg er mest trist og flaut om anre kal gå gjennom tingene mine å se. 

Har oftere tenkt hvor vanskeligere døden er, når noen sitter igjen.

 

Syns mer synd på deg som mangler noen når du lever ❤️

Anonymkode: 252b5...a93

  • Liker 3
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hololo skrev (2 minutter siden):

jeg er ikke i den situasjonen, men enig i at det høres litt trist ut ja.
Personnlige eiendeler vil vel bare forsvinne hen.

Verdier vil vel staten ta om du ikke har skreve testament, gi det til en god sak, eller selg evt verdier først og lev livet litt som pensjonist.

Staten tar ikke verdier, nei. Det går den som er nærest i arverekkefølge. Kan være en perifer slektning dere alsri har møtt.

Bruk opp ALT dere kan og doner til en organisasjon

Anonymkode: df291...d61

  • Liker 5
  • Hjerte 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig komfortabel med akkurat det for å være ærlig. 
Jeg eier ikke så mye av verdi strengt tatt. Litt smykker, bunad, noen bilder og slikt men det meste av verdier er i boligen, i fond og på kontoer. 
Mannen eier en verdifull samling som det er litt trist at vil forsvinne men ellers så er ikke minner og personlige ting viktige for andre enn oss så at de forsvinner er ganske naturlig synes jeg.

Vi er også ufrivillig barnløse. 

Anonymkode: b02a8...1d0

  • Liker 3
  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Staten tar ikke verdier, nei. Det går den som er nærest i arverekkefølge. Kan være en perifer slektning dere alsri har møtt.

Bruk opp ALT dere kan og doner til en organisasjon

Anonymkode: df291...d61

Ja det er sant, nå tenkte jeg om det ikke fantes noen i det hele tatt, regne med det da går til det offentlige uten at jeg kan si å ha vært borti/hørt om noen slike tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor gammel er du da? Jeg mener, er du 50 skal du jo sannsynligvis fortsatt leve i mange år til, potensielt doble nåværende alder. 

Mye kan skje på de årene. Jeg hadde f.eks en eldre nabo som tok seg veldig av meg da jeg flyttet inn i leiligheten ved siden av som 21-åring. Hun ble nesten som en reserve mamma - tilogmed min egen mamma takket henne for alt hun gjorde for meg. Lagde mat, passet hund, var en god klem når ting var vanskelig. Var mye inne hos henne, av og til satt vi på terrassen og skravlet med et vinglass til langt inn i de små timer, andre ganger så vi en film i stillhet.

Hun betyr mye for meg selv om jeg for lengst har flyttet noen mil avgårde. Hadde sett det som en ære å ta vare på noen av hennes minner den dagen hun reiser.

Hvem vet hvem som kommer inn i livet ditt i årene som kommer? Vær åpen for at andre mennesker også kan bli av stor betydning :)  

Anonymkode: 4d15b...259

  • Liker 3
  • Hjerte 4
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Hvor gammel er du da? Jeg mener, er du 50 skal du jo sannsynligvis fortsatt leve i mange år til, potensielt doble nåværende alder. 

Mye kan skje på de årene. Jeg hadde f.eks en eldre nabo som tok seg veldig av meg da jeg flyttet inn i leiligheten ved siden av som 21-åring. Hun ble nesten som en reserve mamma - tilogmed min egen mamma takket henne for alt hun gjorde for meg. Lagde mat, passet hund, var en god klem når ting var vanskelig. Var mye inne hos henne, av og til satt vi på terrassen og skravlet med et vinglass til langt inn i de små timer, andre ganger så vi en film i stillhet.

Hun betyr mye for meg selv om jeg for lengst har flyttet noen mil avgårde. Hadde sett det som en ære å ta vare på noen av hennes minner den dagen hun reiser.

Hvem vet hvem som kommer inn i livet ditt i årene som kommer? Vær åpen for at andre mennesker også kan bli av stor betydning :)  

Anonymkode: 4d15b...259

Jeg blir 50 dette året. Og jeg har noen  slektninger på min mor- og farssiden men de ser vi så sjeldent. 

Anonymkode: 95cdb...91f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg blir 50 dette året. Og jeg har noen  slektninger på min mor- og farssiden men de ser vi så sjeldent. 

Anonymkode: 95cdb...91f

Da er det jo noen som vil arve deg, hvis de overlever deg. 

  • Liker 2
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er første arvvei direkte opp eller ned, som om foreldrene dine utlever deg, arver de deg.

 

Jeg personlig tenker å lage testamentet å gi til barn av søskenbarn og/eller mye yngre fettere/kusiner jeg har kontakt med.

 

Tenker også at penger og ting av verdi er vel det som er mest interessant for folk som arver. Folk flest bryr seg lite om familiebilder (med mindre man er opptatt av familie da)

Anonymkode: a2eef...95d

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tingene har en verdi for meg her og nå, ikke når jeg ikke er her lenger. 

At de får verdi for den som arver har du ikke garantier for uansett. Min mor arvet sin bestemor sine kjæreste eiendeler. Da min mor gikk bort var verken jeg eller søsken interessert i disse - de hadde jo ingen verdi for oss, for de var fra noen vi aldri hadde en relasjon til. 

Om fire generasjoner er selv de med mange barn glemt, og deres kjæreste eiendeler og minner borte, eller hos folk som ikke har noe personlig forhold til det. 

Anonymkode: 28c62...8aa

  • Liker 1
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er alene, men har foreldre.

De vil arve meg, og de har fått beskjed om hva jeg vil skal skje med bolig og penger.
Når de går bort vil jeg testamentere alt til ønskede organisasjoner hvis jeg ikke har fått meg partner innen da.

Lever veldig veldig fint med tanken på at ingen arver meg. Jeg tenker svært sjeldent på det. Siden jeg ikke har barn, så er det veldig lite familieting som noen ville hatt videre.

Anonymkode: 13ab8...c6d

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos meg er det ingenting å arve utenom noen smykker og litt kunst. Skal klare å få gitt bort disse tingene hvis jeg vet det går mot slutten og hvis ikke er det ikke så farlig hvem det ender hos.

Anonymkode: 6efaa...f6e

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi er to uten noen vi vil gi penger til. Jeg har søsken og nevøer  men gir ALT til dyrevern. Ingen foreldre. Skrevet testamente som ligger i tingretten. 
Advokaten fortalte at om folk har penger når de dør og ingen slektninger går de til barn og ungdom som har det vanskelig

Anonymkode: c9da3...234

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Syns mer synd på deg som mangler noen når du lever ❤️

Anonymkode: 252b5...a93

hvem mangler? Man er to, man har familie, sansynligvis venner - å være ufrivillig barnløs er selvsagt leit for den det gjelder men manmagler ikke noen man aldri fikk ha..

Anonymkode: 6cbcd...685

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre vil ikke arve meg. Begge er i dårlig forfatning i 80-årene og begge pleietrengende og det hadde tatt livet deres om jeg hadde dødd før dem 😞

Jeg bare synes det er så synd at jeg feilet i en lang rekke med slektsledd 😔💔

Men ok, håper jeg lever lenge og nyter det som er 😌

Anonymkode: 95cdb...91f

  • Hjerte 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler det ikke har noen betydning, rett og slett. Vet ikke helt, jeg syns mye som er menneskeskapt er temmelig meningsløst så det er kanskje derfor. I det store bildet har det bare ingenting å si for noe som helst. Folk dør, slektslinjer blir brutt, arvegods brenner til aske og noen dør mutters alene hver eneste dag. Så lenge jeg klarer å opprettholde en viss lykke for meg selv og de jeg møter mens jeg lever, så skal jeg si meg fornøyd.

  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mine foreldre vil ikke arve meg. Begge er i dårlig forfatning i 80-årene og begge pleietrengende og det hadde tatt livet deres om jeg hadde dødd før dem 😞

Jeg bare synes det er så synd at jeg feilet i en lang rekke med slektsledd 😔💔

Men ok, håper jeg lever lenge og nyter det som er 😌

Anonymkode: 95cdb...91f

Hvis du skal bruke levetiden din på å tenke over hva som skjer med dine materialistiske ting etter din død, så vil du kunne gå glipp av mye fint i livet.

Hvorfor gir du ikke ett hjem og kjærlighet til barna som trenger det, og som ikke har noen? Det blir ikke videreførsel av gener, med da får du barn inn i livet fitt, og det å kunne gi bort kjærlighet og omsorg mens man lever må da være mye viktigere og bedre enn å gi bort ting når man er død?

Anonymkode: 13ab8...c6d

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...