«Single married mum» -flere?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det eneste rette å gjøre er å forlate han. 
Jeg begynner gradvis å innse at å initiere til samtale, peke på ønskede endringer, gå i parterapi og være forståelsesfull ikke gir det forholdet vi begge ønsker. 

Det er likevel en lang vei dit. Og som oftest tenker jeg at det ikke er SÅ ille. Andre har sitt. Det er enda mer ensomt å være faktisk singel mamma, tøffere økonomisk og praktisk. 
Er redd for å miste deler av nettverket, å bli sett på med andre øyne. 
Og ungene…jeg orker ikke å se de flytte frem og tilbake. Selv om de hovedsakelig vil bo hos meg. 
 

Ts

Anonymkode: 2a57e...806

Du høres rett og slett ut som moren min. Hun var selvutnevnt martyr som klagde og sutret konstant over hvor fryktelig livet hennes  var, men gjorde hun noe med det? Nei da, selv om vi barna tryglet henne om å skille seg. Så vi vokste opp i surhet og krangel. Kuttet kontakten med henne da jeg ble voksen og så meg aldri tilbake.

Anonymkode: d02cf...80d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Du høres rett og slett ut som moren min. Hun var selvutnevnt martyr som klagde og sutret konstant over hvor fryktelig livet hennes  var, men gjorde hun noe med det? Nei da, selv om vi barna tryglet henne om å skille seg. Så vi vokste opp i surhet og krangel. Kuttet kontakten med henne da jeg ble voksen og så meg aldri tilbake.

Anonymkode: d02cf...80d

Problemet var jo at moren din klagde og sutret til dere. Og miljøet rundt dere var preget av negativitet. Det er feil å gjøre som foreldre uansett. 

Det vet vi jo ikke om ts gjør. Ts virker helt klar på ansvaret hun har, situasjonen og konsekvensene med å bli. 

Anonymkode: 89166...a18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Problemet var jo at moren din klagde og sutret til dere. Og miljøet rundt dere var preget av negativitet. Det er feil å gjøre som foreldre uansett. 

Det vet vi jo ikke om ts gjør. Ts virker helt klar på ansvaret hun har, situasjonen og konsekvensene med å bli. 

Anonymkode: 89166...a18

Man kan ikke skjule slik situasjon, trur du ikke foll rundt merker hvordan det foregår? Og så skal unger lære relasjonsmønster av sine foreldre, lære at en part kobler helt ut, tenker bare på seg selv, og den andre skal holde ut og gjøre alt og samtidig få skyld for alt. 

Anonymkode: 257ff...25a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er enda mer ensomt å være faktisk singel mamma, tøffere økonomisk og praktisk. 
Er redd for å miste deler av nettverket, å bli sett på med andre øyne. 
Og ungene…jeg orker ikke å se de flytte frem og tilbake. Selv om de hovedsakelig vil bo hos meg. 
 

Ts

Anonymkode: 2a57e...806

Her tar du til dels feil. Tøffere økonomisk blir det kanskje, det vet du vel selv. Men mer ensomt og tøffere praktisk? Nei, jeg tror ikke det. Uten et daukjøtt av en mann å drasse på kan du be over venninner til middag, med eller uten barm. Når barna er hos far, kan du være sosial, eller gjøre alt husarbeid du kan slik at du får mye roligere dager med barna. Det er mye mer plass til gode vennskap når du ikke har en partner. 

Og det er mye ensommere å være ensom i forhold enn du tror. 

Anonymkode: fc666...fef

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn som deg/dere. Har så lyst til å gå, men får det ikke til💔

 

Anonymkode: 4c5d9...e67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Det engelske utrykket beskriver gifte/samboende kvinner med barn, som kjenner seg alene i forholdet. 

Vel, jeg er en av dem. 

Burde jeg sett varseltegnene i forkant? Ja, det var helt klart indikasjoner som pekte på en mann som hadde vært ungkar litt for lenge. 
Men jeg var ikke klar over at han ville velge å skylde på meg for alt som ikke fungerer mellom oss. 

Jeg er hovedsakelig alene med hus, hjem og barn siden han jobber, jobber og jobber. 
Til tider blir jeg sliten og lei, og prøver å få han til å ta mer ansvar. 
Jeg har lagt til rette for at han skal få jobbe slik han gjør, tilpasset min egen kalender og faktisk også sagt opp min siste jobb da arbeidstidene ikke var familievennlige nok. 
Jeg har en ny jobb nå, med bedre arbeidstider og bedre lønn. Jeg har skaffet ekstern hjelp med husvask og midlertidig barnepass, og siden han ikke kan lage mat, har jeg bestilt matkasse for minimum effort og effektivitet i hverdagen. 

Likevel klager han. 

Jeg er ikke hyggelig nok, ikke blid nok. Jeg har ikke alltid et lyttende øre visstnok (han liker å fortelle om dagen sin mens jeg lager middagen og prøver å unngå å brenne noe), jeg er dramatisk om jeg lufter tanker og følelser, og alt er i grunn min feil uansett hvordan vi vrir og vender på det. 
Gjentar jeg akkurat de samme ordene han nettopp brukte, får jeg høre at «det var ikke det han sa, og nå twister jeg ordene hans». 
Etter at jeg begynte på prevensjon igjen, skylder han diskusjoner og dårlig humør på det. Det er visstnok jeg som er kranglete og humørsyk konstant, på grunn av pillene. 
Det er min feil at jeg ikke er fornøyd, fordi jeg går på piller. 
Det er min feil at jeg er så dramatisk og kravstor, fordi jeg går på piller. 

Jeg bruker samme type prevensjon jeg har brukt i alle år, og aldri har jeg hørt noen kommentere at jeg endrer personlighet når jeg går på pillene. 
Tvert om er det godt å slippe eggløsningssmerter, månedlige blødninger og pms. Jeg vil heller ikke ha flere barn med denne mannen.

Jeg vet ikke hvorfor jeg fortsatt er i forhold med han. 
Jeg vet det ikke er bra for meg. Ingen av oss er lykkelige. 
Likevel elsker vi hverandre fortsatt. Og vi har barn sammen. 
Og for å være ærlig, så orker jeg ikke å gå gjennom et samlivsbrudd. Jeg er sliten og nedbrutt, og alene. 

Jeg vet det er flere av dere der ute. La oss støtte hverandre? 

Anonymkode: 2a57e...806

Jeg er alene om alt her også, ba han om å jobbe mer. Nå har han nesten ikke vært hjemme de siste ukene og det er veldig deilig. 

Har forsøkt parterapi, syns det bare ble verre av det. 

Anonymkode: 9081d...d72

[Milly GeoCad]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Om jeg ikke hadde stilt krav, hadde jeg sluppet å høre alt som er galt med meg. 
Men etter et par år med tilbakemeldinger om at jeg er dramatisk, gal, hormonell eller kravstor, så gir man litt opp for å beskytte seg selv. 
Jeg må ha kapasitet til ungene og jobben min, og da er det lettere å la ting skure og gå, ta alt ansvaret selv og unngå å stille krav til han som likevel gjør som han vil. 

Jeg er fullstendig klar over at dette ikke er en sunn relasjon og av vi har en giftig dynamikk oss i mellom. Men det er faktisk ikke så lett å bare gå…

Og jeg skammer meg. Skammer meg over at det har blitt sånn. At jeg ikke gikk allerede når vi var i datingfasen og hadde vår første krangel. 
At vi fikk barn for raskt. 
At jeg valgte å bøye av, for å opprettholde en form for fred i hjemmet. En fasade. 
Ett hjem for barna, istedenfor to. 

Og kanskje har han rett også. Jeg vet ikke, fordi jeg ikke kan lufte tankene mine med noen. 
Men kanskje her..?

Trådstarter

Anonymkode: 2a57e...806

Spør deg selv, hadde du ønsket at din datter, søster eller en veldig god venninne et slikt liv og forhold?  Du må også huske at du er ikke bare mor, men også et forbilde. Det første barna vil lære om forhold er gjennom deg og far. Livet er så utrolig mye mere enn fasade.  Å du har heller ingen grunn til å skamme deg! Vi er og har vært mange som deg, men det kommer til et punkt der man nesten må velge hva man vil gjøre med livet sitt. 

[AnonymBruker]

Har det på samme måte. Tre barn og føler meg som en gift alenemor. Livet er best når han er borte. Klarer ikke gå. Den økonomiske usikkerheten er grunnen til at jeg blir. 

Anonymkode: 9b084...52b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Her tar du til dels feil. Tøffere økonomisk blir det kanskje, det vet du vel selv. Men mer ensomt og tøffere praktisk? Nei, jeg tror ikke det. Uten et daukjøtt av en mann å drasse på kan du be over venninner til middag, med eller uten barm. Når barna er hos far, kan du være sosial, eller gjøre alt husarbeid du kan slik at du får mye roligere dager med barna. Det er mye mer plass til gode vennskap når du ikke har en partner. 

Og det er mye ensommere å være ensom i forhold enn du tror. 

Anonymkode: fc666...fef

Ikke minst hvor mye energi man slipper å bruke på å irritere seg over en partner som ikke bidrar

Anonymkode: 10d28...2bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.10.2024 den 23.46):

Det eneste rette å gjøre er å forlate han. 
Jeg begynner gradvis å innse at å initiere til samtale, peke på ønskede endringer, gå i parterapi og være forståelsesfull ikke gir det forholdet vi begge ønsker. 

Det er likevel en lang vei dit. Og som oftest tenker jeg at det ikke er SÅ ille. Andre har sitt. Det er enda mer ensomt å være faktisk singel mamma, tøffere økonomisk og praktisk. 
Er redd for å miste deler av nettverket, å bli sett på med andre øyne. 
Og ungene…jeg orker ikke å se de flytte frem og tilbake. Selv om de hovedsakelig vil bo hos meg. 
 

Ts

Anonymkode: 2a57e...806

Hvis det blir tøffere praktisk å være alene så er du ikke en alenemor i forholdet ditt i dag.

Jeg skjønner ikke hva du får ut av å framstille han verre en han er. For han er jo ille nok.

Anonymkode: 30740...4dd

[AnonymBruker]

Jeg var alenemor utenom på papiret. Jeg innså aldri at det var ett stort problem. Vi krangla mye fordi han aldri var hjemme, jobba hele tiden å tjente lite. Han hindra meg i å jobbe (jeg tjente ganske mye mer per dag enn han), fordi han MÅTTE jobbe å jeg måtte ta barna. Tilslutt orket ikke han mer. Det var det beste som kunne hendt meg, for jeg kunne sikkert stått "lykkelig" i forholdet en stund til. Nå er det 5 år siden jeg flyttet, det er 5 år der jeg har hatt det MYE bedre, og funnet en samboer som ja, han jobber også mye, men han tjener godt, og tilpasser jobb etter oss. Han kommer gjerne hjem tidlig for å passe MINE barn for at jeg kan jobbe kveld no og da😊 Han stiller opp mer enn faren til barna gjør. Jeg har innsett etter bruddet at jeg ikke hadde det bra i forholdet med far til barna. Men for min del var det egentlig uaktuelt å bryte pga hus og barn. Er rimelig sikker på at barna har det også bedre idag enn hvis jeg og far fortsatt hadde bodd sammen. Du må kjenne på hjerte ditt, du fortjener det beste for deg og barna♥️

Anonymkode: c1989...784

[AnonymBruker]

Du har bare ett liv. Er du sikker på at du vil kaste det bort på å ha det vondt? Å prøve å leve mens situasjonen spiser deg opp innenfra?

Et samlivsbrudd er skikkelig tøft i en intensiv periode. Men livet vil bli langt bedre.

Og du, barn merker det når foreldre «hater» hverandre ig ikke har dey bra, selv om man ikke snakker direkte om det. Å bli i et slikt forhold skader ikke bare deg, men også barnet.

Anonymkode: a2c1b...c7e

[AnonymBruker]

Du kan i alle fall slå deg selv på martyrbrystet ditt å være strålende fornøyd med å lære barna dine å ta til takke med smuler og være i elendige forhold.

Høres ut som at du synes det er greit å ødelegge deres fremtidige relasjoner så lenge du selv har det bekvemmelig her og nå.

Siste sort hva angår foreldreskap. Og det er noe du aldri får gjort om igjen eller korrigert.

Helt på tryne det du holder på med, og du feiler like hardt som far. Kanskje verre.

Anonymkode: 87b8a...66d

[AnonymBruker]

Fikk litt mot av denne tråden i går, så prøvde å ta en prat med mannen. tenkte at vi var flere så kanskje det er mulig å gå eller endre ting. 
 

Det gikk til helvete, og jeg føler meg dårligere enn noen gang. Ente med at han sa jeg er dum om jeg går. Poenget med å gå fra mannen må være å skaffe et bedre liv for barna, men dersom jeg går har jeg ødelagt alt for dem. At han skal følge med på alt jeg gjør og ikke hjelpe meg på noen måte. At han kommer til å klare seg helt utmerket uten meg, men at mitt liv er ødelagt for alltid fordi jeg ikke eier noe eller kommer til å eie noe. Vi diskuterer litt frem og tilbake. Så ga han meg et kyss, vi hadde sex og han la seg. I dag tok han plutselig med seg to av barna på «tur», noe som er vanlig etter jeg sier ifra. Nå kommer han til å kjøpe/ta de med på alt. 

Jeg hater virkelig meg selv. 
 

Anonymkode: 4c5d9...e67

[AnonymBruker]

HMK skrev (På 24.10.2024 den 22.59):

Jeg forstår ikke behovet for å syte over tilværelsen og samtidig si at man ikke ønsker å gjøre noe med den. Det er.. Ansvarsfraskrivelse. Rett og slett. 

Det er mulig du er gift med en kronidiot, men du skylder på han for at du har det dritt og sier at du ikke vil ha det noe annerledes. Så. Ja. Hva er poenget? 

Dette. Jeg forstår ikke at så mange velger å bli i forhold som de vet ikke er bra for dem og hvor de er misfornøyde med partner.

Jeg kjenner meg ikke igjen nei, fordi jeg hadde ikke blitt værende i en sånn situasjon. Her er jeg og mannen bestevenner, og deler alt av oppgaver i hjemmet og relatert til barnet.

Anonymkode: 9533e...9da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Fikk litt mot av denne tråden i går, så prøvde å ta en prat med mannen. tenkte at vi var flere så kanskje det er mulig å gå eller endre ting. 
 

Det gikk til helvete, og jeg føler meg dårligere enn noen gang. Ente med at han sa jeg er dum om jeg går. Poenget med å gå fra mannen må være å skaffe et bedre liv for barna, men dersom jeg går har jeg ødelagt alt for dem. At han skal følge med på alt jeg gjør og ikke hjelpe meg på noen måte. At han kommer til å klare seg helt utmerket uten meg, men at mitt liv er ødelagt for alltid fordi jeg ikke eier noe eller kommer til å eie noe. Vi diskuterer litt frem og tilbake. Så ga han meg et kyss, vi hadde sex og han la seg. I dag tok han plutselig med seg to av barna på «tur», noe som er vanlig etter jeg sier ifra. Nå kommer han til å kjøpe/ta de med på alt. 

Jeg hater virkelig meg selv. 
 

Anonymkode: 4c5d9...e67

Han manipulerer seg og du går rett i fella. Hvorfor skal ikke du kunne eie noe? Bor du på nåde hos ham, gratis? Jobber du ikke? Har du ingen utdannelse? 

Er dere gift eller samboere? Hvem eier hva? Bolig bil, 

Uansett hvor lite du har eller får med deg ut av forholdet, så vil NAV kunne hjelpe deg å få en bolig frem til du slev kan finne et sted å bo. IKKE hør på han,. Han har det fantastisk med den løsningen dere har nå og gjør alt han kan for at hans barnevakt,, hushjelp og sexdukke skal bli 

Anonymkode: 10d28...2bc

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen i alt du skriver, ts. Og jeg skjønner alt for godt at det ikke er så enkelt å gå som det mange skriver her. Også selv om man vet at det er det beste. Man er tross alt glad i denne mannen etter mange år sammen, og tenker det beste for barna er om man forbli sammen. 

Så da velger man å bli og dør litt inni seg hver eneste dag…

Anonymkode: 22a9a...f82

[AnonymBruker]

Kjære deg.
Får litt vondt hver gang jeg leser innlegg fra noen som har det tøft, og "blåser ut litt", for så å bli møtt med svart-hvitt svar som "slutt og syt", "hvorfor går du bare ikke" osv.
Ja, vi vet at det enkle svaret er å gå ut av et forhold som ikke er bra.

Men det er så mange ting som spiller inn. Barn, hus, ting man har bygget opp sammen, ønsket om å få familien og hjemmet til å fungere, økonomi, tidligere erfaringer osv, listen er lang.

I tillegg blir man i slike forhold gradvis brutt ned av kritikk, kverulering, beskyldinger, være syndebukk ++. Energien blir brukt på å komme seg gjennom dagene uten å "trigge noe", forsøke å få ting til å fungere, forsøke å holde ut, skjerme seg selv og barna... energien og overskuddet man trenger for å bryte ut, er ofte forsvunnet for lenge siden.

Vi er mange kvinner som bruker altfor lang tid på å få ting til å fungere, i håp om at ting vil endre seg, eller for barna sin del.
Husk at du ikke defineres av hans uttalelser og meninger om deg. Beslutningen om brudd må kanskje modnes og forberedes før man er i stand til å gjøre alvor av det. 
Krisesentre tilbyr støttesamtaler, som kan være nyttig i prosessen du er i.
Håper du får det bedre på sikt, TS, vi er mange som har vært der du er. ❤️
 

Anonymkode: 56d63...5ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.10.2024 den 15.13):

Han manipulerer seg og du går rett i fella. Hvorfor skal ikke du kunne eie noe? Bor du på nåde hos ham, gratis? Jobber du ikke? Har du ingen utdannelse? 

Er dere gift eller samboere? Hvem eier hva? Bolig bil, 

Uansett hvor lite du har eller får med deg ut av forholdet, så vil NAV kunne hjelpe deg å få en bolig frem til du slev kan finne et sted å bo. IKKE hør på han,. Han har det fantastisk med den løsningen dere har nå og gjør alt han kan for at hans barnevakt,, hushjelp og sexdukke skal bli 

Anonymkode: 10d28...2bc

Sannheten? Høyt utdannet, 100% jobb. Betaler han mye penger i mnd til «felles ting» men alt står på han som hus, hytte, eiendommer ol.
 

Ikke gift, men samboere i over 20år. 

Anonymkode: 4c5d9...e67

[AnonymBruker]

Den typiske kvinnefella, med andre ord... Men det positive er at du har full jobb og kan fint klare deg NÅR du flytter ut. 

Anonymkode: 10d28...2bc