Hvordan gå fra en bra mann - når det eneste som er galt at de romantiske følelsene har kjølnet.

[AnonymBruker]

Takk for engasjement og enormt mange fine svar ❤️ 

Jeg må nok oppklare noen ting her.

Vi har ikke barn lengre. Vi hadde et barn tidligere som døde brått av uventet alvorlig sykdom for noen år siden. Vi skal ikke ha flere barn heller selv om det teknisk sett ikke er for sent. 
Og jeg vet at mange da tenker at gitt dette traumet vi har vært igjennom, så er det enda verre at jeg vurderer å gå. Men samtidig syns jeg jo at jeg har rett til å føle meg bra i mitt liv og samliv uansett hva som har skjedd meg i livet tidligere.

Den terapien vi har hatt er ikke parterapi men sorgterapi. Parforholdet er tema her innimellom. Men vi pirker ikke så dypt som en parterapeut sikkert vil gjøre dermed har det ikke vært full åpenhet om mangelen på følelser. 
 

Jeg skrev at jeg har jobbet mye med forholdet og det innebærer å sette av tid til hverandre, reise bort sammen, gå ut å spise eller gjøre andre hyggelige aktiviteter. Jeg har prioritert han og han har prioritert meg. Derfor er det så trist når jeg likevel ikke kjenner noe. Jeg kjenner meg veldig igjen med deg som beskrev det som å bo sammen med en bror…
 

Det er noen gode poeng her ift. at dette kanskje er en slags midtlivskrise. Jeg tar ikke lett på å potensielt bryte opp forholdet etter mange år og mye historie når jeg i tillegg risikerer å forbli alene. 
På den andre siden er jeg ganske ressurssterk og har et strålende nettverk, så jeg vet at jeg ville lande på begge føttene om ikke annet. 
Og så må jeg innrømme at det er inspirerende å lese om dere som fant kjærligheten på nytt ❤️

Anonymkode: 4a263...64e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Takk for engasjement og enormt mange fine svar ❤️ 

Jeg må nok oppklare noen ting her.

Vi har ikke barn lengre. Vi hadde et barn tidligere som døde brått av uventet alvorlig sykdom for noen år siden. Vi skal ikke ha flere barn heller selv om det teknisk sett ikke er for sent. 
Og jeg vet at mange da tenker at gitt dette traumet vi har vært igjennom, så er det enda verre at jeg vurderer å gå. Men samtidig syns jeg jo at jeg har rett til å føle meg bra i mitt liv og samliv uansett hva som har skjedd meg i livet tidligere.

Den terapien vi har hatt er ikke parterapi men sorgterapi. Parforholdet er tema her innimellom. Men vi pirker ikke så dypt som en parterapeut sikkert vil gjøre dermed har det ikke vært full åpenhet om mangelen på følelser. 
 

Jeg skrev at jeg har jobbet mye med forholdet og det innebærer å sette av tid til hverandre, reise bort sammen, gå ut å spise eller gjøre andre hyggelige aktiviteter. Jeg har prioritert han og han har prioritert meg. Derfor er det så trist når jeg likevel ikke kjenner noe. Jeg kjenner meg veldig igjen med deg som beskrev det som å bo sammen med en bror…
 

Det er noen gode poeng her ift. at dette kanskje er en slags midtlivskrise. Jeg tar ikke lett på å potensielt bryte opp forholdet etter mange år og mye historie når jeg i tillegg risikerer å forbli alene. 
På den andre siden er jeg ganske ressurssterk og har et strålende nettverk, så jeg vet at jeg ville lande på begge føttene om ikke annet. 
Og så må jeg innrømme at det er inspirerende å lese om dere som fant kjærligheten på nytt ❤️

Anonymkode: 4a263...64e

Kondolerer ❤️

Jeg har svart deg et-par ganger tidligere i tråden. Om at vi fortsatt ofte kjenner på kjærligheten. Jeg har også nevnt at en av bølgedalene vi hadde var sorg. 

Hvordan var det mellom dere før barnet døde? 

Anonymkode: 7de59...45f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Kondolerer ❤️

Jeg har svart deg et-par ganger tidligere i tråden. Om at vi fortsatt ofte kjenner på kjærligheten. Jeg har også nevnt at en av bølgedalene vi hadde var sorg. 

Hvordan var det mellom dere før barnet døde? 

Anonymkode: 7de59...45f

Kondolerer til deg også ❤️

Før barnet ble sykt og døde var forholdet også litt kjøligere, og jeg tenkte ofte på om vi ville hatt det bedre hver for oss. Det var nok den typiske tidsklemma der vi glemte eller ikke hadde tid til å være kjærester med barn, hus, fulle jobber +++ Men den gangen holdt jeg ut for barnet vårt.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men gjennom sykdommen og  tiden rundt døden til barnet og i lang lang tid etterpå tenkte jeg ikke på forholdet i det hele tatt. Det tok lang tid før det fikk ta plass i tankene igjen. 

Anonymkode: 4a263...64e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Kondolerer til deg også ❤️

Før barnet ble sykt og døde var forholdet også litt kjøligere, og jeg tenkte ofte på om vi ville hatt det bedre hver for oss. Det var nok den typiske tidsklemma der vi glemte eller ikke hadde tid til å være kjærester med barn, hus, fulle jobber +++ Men den gangen holdt jeg ut for barnet vårt.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men gjennom sykdommen og  tiden rundt døden til barnet og i lang lang tid etterpå tenkte jeg ikke på forholdet i det hele tatt. Det tok lang tid før det fikk ta plass i tankene igjen. 

Anonymkode: 4a263...64e

I perioder av livet kan ikke forholdet bli prioritert, og man går inn i driftsmodus (som jeg og mannen kaller det). Både tidsklemme og sykdom/sorg er slike perioder. Dere har hatt det veldig lenge sammenhengende. 

Vi har alltid funnet tilbake til de vi var sammen, søkt mot hverandre igjen, og akseptert periodene som unntakstilstand. Det er jo ikke slik at det er en bryter som blir skrudd på igjen, men man begynner å gi hverandre oppmerksomhet og tid igjen, bevisst i begynnelsen, så ubevisst. 

Det er så vanskelig å gi råd. Om du velger å bli ville jeg i alle fall kjempet  videre for å finne tilbake til kjærligheten, selv om den er fjern for dere nå. Det er for trist å leve livet uten. Det er også trist å legge 20+ år bak seg, uten å vite om man finner noe nytt. 

 

Anonymkode: 7de59...45f

[AnonymBruker]

Deduser skrev (5 timer siden):

Tråden er så langt overveldende i favør av et slags råd om å sette pris på det du har, jobbe med deg selv og bli værende. Om man leser ditt første innlegg ordrett er det ikke unaturlig. Men la meg bidra til å nyansere litt her med et par-tre perspektiver:

- Som partner (i dette tilfelle mann) i en slik situasjon vil jeg først og fremst sette pris på ærlighet fra din side, også når det gjør vondt. Det er det beste utgangspunktet for å finne veien videre - enten den er sammen eller ved at våre veier skilles. Slike store endringer er stort sett alltid smertefulle, men livet er når alt kommer til alt svært kort. Vær ærlig med ham, vær ærlig med deg selv, tål at livsendringer krever mot til å gå gjennom noe svært vondt for å komme til noe mye bedre. Tål også at det er en risiko der for at det ikke er noe bedre; man må våge.

- På grunn av egen nylig erfaring er det fristende å lese mellom linjene at situasjonen din er mer komplisert enn du først antyder. Alle de positive tingene du sier om ham er flotte, men kan samtidig tyde på at du rosemaler i innlegget ditt av samvittighetsgrunner. Lett samvittigheten med å være ærlig med både deg selv og ham om hva du kjenner på.

- Noen andre her påpekte at å bryte opp i en familiesituasjon påvirker flere enn bare enn selv. Helt korrekt. Det som også påvirker flere enn en selv, er å gå et halvt liv uten å være den best mulige utgaven av seg selv fordi man tilsynelatende skal ta hensyn til alle andre. Jeg stiller spørsmål ved dybden i en slik tankegang; den hensyntar ikke et alternativt livsløp som kan være bedre (eller verre; igjen - man må våge å ta valg) for langt flere enn bare en selv over tid. Spesielt gjelder det hvis det er barn som gjennom nær sagt hele oppveksten har voksne rundt seg som egentlig viser et dårlig eksempel på hva et samliv er. Den relasjonen er det de har som eksempel å ta med seg inn i sine egne fremtidige samliv. Kjemp deg gjerne gjennom en vanskelig tid for å holde på kjærligheten hvis du genuint ønsker å komme ut på den andre siden som par, men vær også klar for å følge hjertet i en annen retning og være den beste utgaven av deg selv hvis du egentlig ikke er helt ærlig på at du "ønsker virkelig å få følelsene tilbake".

"Best mulig utgaven av seg selv".... sorry men det er noe vås. Alle som har barn, ansvar, forpliktelser bil hindres fra dette. 

Et utrolig navlebeskuende og egosentrisk synspunkt. Det gir i praksos freepass til alle foreldre om å sette seg selv først fordi det på sikt burde gagne barna at mamma og pappa er den beste utgaven av seg selv🙄

Anonymkode: 34ca1...881

[Deduser]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

"Best mulig utgaven av seg selv".... sorry men det er noe vås. Alle som har barn, ansvar, forpliktelser bil hindres fra dette. 

Et utrolig navlebeskuende og egosentrisk synspunkt. Det gir i praksos freepass til alle foreldre om å sette seg selv først fordi det på sikt burde gagne barna at mamma og pappa er den beste utgaven av seg selv🙄

Anonymkode: 34ca1...881

Det står du selvsagt fritt til å mene, og er en interessant måte å tenke det på som vi overhodet ikke deler. I mine øyne er det å ha barn, ansvar og forpliktelser fort en del av nettopp det å være best mulig utgave av seg selv, men det hjelper lite hvis man blir en dårlig utgave av seg selv på grunn av hvem man deler de oppgavene med og dermed hvem man selv makter å være. Så den egosentriske utgaven av det får du nok ta høyde for at er vel så mye din måte å tenke hva som ligger i utsagnet på.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Folk har altfor store forventninger til ekteskap. Selvfølgelig har de romantiske følelsene kjølnet. Det gjør de jo alltid. Men, hvis du vil ødelegge ektemann, familie og framtid for å være tenåring igjen, er det jo opp til deg.

Anonymkode: 8d39d...2fa

 

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Skjerp deg er mitt råd! Tror du virkelig på at gresset er grønnere på den andre siden? Glem det. 

Anonymkode: 3ed6b...124

Jeg er ikke TS, men har det på samme måte. Greia er at man ikke lenger klarer å ha sex, ikke med en mann som man ikke har vært kåt på på mange år. 

Anonymkode: 950fd...542

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Joda, jeg elsker jo den han er, og alt det vi har fått til sammen. 

Så det jeg savner er helt klart passion og forelskelse. Føler det er tidlig å skulle gi opp passion, spenning og sommerfugler for trygghet tidlig i 40-åra. Jeg vil føle NOE om du skjønner…

Anonymkode: 4a263...64e

Det er ikke grønnere på andre siden stort sett... Ja, man kan kjenne på spenning og passion,  men det er ofte kortvarig, turbulent og lite trygt. Er ikke lett å finne menn i den alderen, som er ute etter annet enn en flørt... man kan ende opp med å føle seg utnyttet og brukt, og miste seg selv helt. 

Hva med å prøve noe nytt? Gå på dater igjen.  Tilføre leketøy i senga. Rollespill både i senga og eller ute på byen. Late som at dere treffes ute for første gang, flørte igjen ol. Gjøre noe helt nytt, som kan være spennende for dere begge. 

Jeg gikk fra min mann pga akkurat det samme, og jeg angrer den dag i dag,, 5 år etter. For det har bare vært masse styr, kaos og ustabile korte forhold. 

Så prøv alt før du går hvertfall ❤️

Anonymkode: 3de18...b5d

[AnonymBruker]

Trist å lese hvordan folk tar så lett på dette med forhold, skal jo ingenting for at folk går fra hverandre. Er det rart flere og flere ikke våger ta sjansen på kjærligheten 

Anonymkode: 5bf70...34a

[Aureka]

Kan du se for deg mannen din med en annen dame? Kan du se for deg at du kanskje blir singel i en periode, det er ikke sikkert at matchen er rett rundt hjørnet, for noen er singel livet en drøm for andre et mareritt. Og nå mener jeg ikke at man skal holde ut fordi man ikke orker tanken på å bli alene. Kan det forresten være at du kjeder deg i forholdet? 

Noen par tester ut tantra og opplever ny nærhet, intimitet og seksualitet. I så fall dette kan være interessant, så bruk litt tid på å finne en retning, et kurs/retreat som passer for dere. Gjør altså litt research, det er ulike retninger innen tantra og det er ikke alt som passer for alle. 

 

Endret 25. oktober 2024 av Aureka

[AnonymBruker]

Jeg skjønner det er vanskelig, men du kan absolutt finne kjærligheten på nytt. Og det er helt fantastisk!!! 

Du er jo i prinsippet alene nå iht romantisk kjærlighet, så jeg håper du finner en måte å bryte opp på og tar sjansen.

 

Anonymkode: 79936...a4c

[AnonymBruker]

Og - dere som foreslår leketøy i senga, og dating - jeg skjønner det kommer fra hjertet, men når du føler partneren er en venn/bror er det bare kleint med tantrisk sex og sitte sammen på romantisk restaurant, beklager. 

Anonymkode: 79936...a4c

[AnonymBruker]

Er nok på tide å være ærlig i sorgterapien.

Anonymkode: 10e68...ff7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og - dere som foreslår leketøy i senga, og dating - jeg skjønner det kommer fra hjertet, men når du føler partneren er en venn/bror er det bare kleint med tantrisk sex og sitte sammen på romantisk restaurant, beklager. 

Anonymkode: 79936...a4c

Nja.. Jeg føler jeg og mannen av og til kan gli inn i sånn bro-modus. Men selv om det er litt rart i starten, så bringer mer fokus på intimitet og sex gjerne tilbake romantikken og kjærestefølelsene. 

I begynnelsen føler man seg litt som en prostituert som møter opp for transaksjon, men så blir det deilig og innen orgasmen nærmer er man allerede på "jeg elsker deg!" 😉🙃

Anonymkode: 62905...ec9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Takk for engasjement og enormt mange fine svar ❤️ 

Jeg må nok oppklare noen ting her.

Vi har ikke barn lengre. Vi hadde et barn tidligere som døde brått av uventet alvorlig sykdom for noen år siden. Vi skal ikke ha flere barn heller selv om det teknisk sett ikke er for sent. 
Og jeg vet at mange da tenker at gitt dette traumet vi har vært igjennom, så er det enda verre at jeg vurderer å gå. Men samtidig syns jeg jo at jeg har rett til å føle meg bra i mitt liv og samliv uansett hva som har skjedd meg i livet tidligere.

Den terapien vi har hatt er ikke parterapi men sorgterapi. Parforholdet er tema her innimellom. Men vi pirker ikke så dypt som en parterapeut sikkert vil gjøre dermed har det ikke vært full åpenhet om mangelen på følelser. 
 

Jeg skrev at jeg har jobbet mye med forholdet og det innebærer å sette av tid til hverandre, reise bort sammen, gå ut å spise eller gjøre andre hyggelige aktiviteter. Jeg har prioritert han og han har prioritert meg. Derfor er det så trist når jeg likevel ikke kjenner noe. Jeg kjenner meg veldig igjen med deg som beskrev det som å bo sammen med en bror…
 

Det er noen gode poeng her ift. at dette kanskje er en slags midtlivskrise. Jeg tar ikke lett på å potensielt bryte opp forholdet etter mange år og mye historie når jeg i tillegg risikerer å forbli alene. 
På den andre siden er jeg ganske ressurssterk og har et strålende nettverk, så jeg vet at jeg ville lande på begge føttene om ikke annet. 
Og så må jeg innrømme at det er inspirerende å lese om dere som fant kjærligheten på nytt ❤️

Anonymkode: 4a263...64e

Kondolerer Ts ❤️

Er det først og fremt mannen som har vært pådriver for at det ikke blir flere barn? I så fall så kan jo det forklare hvorfor følelsene har svunnet hen og du ønsker lidenskap og romanse. 

Anonymkode: 62905...ec9

[AnonymBruker]

Jeg gikk fra en bra mann og det har vært hjerteskjærende. Jeg må leve med dårlig samvittighet over å ha knust han og øydelagt familien til barna resten av livet . Jeg ville nok ikke gjort det igjen hvis jeg kunne skrudd tiden tilbake . Jeg har ny kjæreste, men det vil aldri bli det samme som med faren til barna mine , jeg føler jeg har mistet en del av laget mitt liksom , vi var jo et team. 

Anonymkode: 1ff60...39e

[AnonymBruker]

Jeg og mannen har vært gift i 30 år. Etter at barna flyttet hjemmefra, ble det så merkbart at vårt forhold er så lite par og så mye hver for oss. Vi klarer i liten grad å være annet enn gode venner som gjør ting som venner - og ofte sammen med andre venner eller familie.

Men vi har likevel et fellesskap, en felles historie og et langt liv i  tospann som vi ser tilbake på - og barna refererer til når vi er sammen med dem. Vi har skapt et grunnlag for ei fremtid hvor vi også kan bli gamle sammen. 

Kjærlighetstegnene er kaffen på senga, å lage en god middag sammen, gå på turer sammen - og gi frihet i forholdet. Jeg har brukt friheten til å forske ut om gresset (og sexen) kunne være grønnere på andre siden. Men jeg opplevde at alt det andre vi som par har hatt felles gjennom livet, ikke kunne erstattes. 
Så vi fortsetter i tospann, med våre kjærlighetstegn til hverandre, minimalt med sex - men omsorg, glede og gode opplevelser sammen. Om vi blir gamle sammen vet vi ikke. Men i dag føler vi at vårt forhold har den verdien som vi trenger. 

Anonymkode: c7aea...4be

[AnonymBruker]

Enda et eksempel på en mann som gjør alt for henne og enda ender opp med "jeg har mistet følelsene"
Viktig at menn leser disse trådene og setter seg inn i kvinners natur. 

Anonymkode: f35bb...8d5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Enda et eksempel på en mann som gjør alt for henne og enda ender opp med "jeg har mistet følelsene"
Viktig at menn leser disse trådene og setter seg inn i kvinners natur. 

Anonymkode: f35bb...8d5

Nå beskrev ts personligheten, kvalitetene og egenskapene hans. Ikke hva han gjør for henne og behovene han dekker, så det vet vi i grunn lite om.

Helt klart må flere menn lære seg å forstå og lese kvinner slik at de kan møte behovene til kvinnene.

Dette er det gjort grundig og lang forskning på. Det er utrolig mye informasjon der ute om temaet. Og jo fortere menn forstår det, jo bedre vil forholdet og dere begge ha det. 

Når kvinner føler seg sett, forstått og hørt så legger det et svært sterkt grunnlag i forholdet. Og det er høy sannsynlighet for at følelsene vedvarer, hun vil dekke mannens behov, hun vil tilføre mer dybde etc.

Vi kvinner gir ofte veldig mye av oss selv. Mange menn er flinkere på å ta, og når dere gir - ikke forstå hva kvinnen behøver og trenger. Da sier det seg selv at man mister følelser, lidenskap, ønsker ikke å ha sex etc. Mens en mann som dekker behovene til kvinnen vil få alt dette. 

 

Anonymkode: c1a31...63d

[AnonymBruker]

Foreslår at du prøver å finne ut hvor ideen om at dere kommer til å finne så mye kjærlighet og lidenskap i noe nytt. Her er du i noe perfekt, som dere ikke har tatt godt nok vare på og så forventer du å finne noe like perfekt, men med lidenskap med noen annen. Det høres veldig kortvarig ut og med mye usikkerhet, muligens anger og med et følelseskaos i tillegg. 

Anonymkode: a561f...f64