Hvordan gå fra en bra mann - når det eneste som er galt at de romantiske følelsene har kjølnet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du må gjerne dra fra ham, det er en sørgelig mangel på gode, single menn, så gjerne slipp ham fri 😝 

Men seriøst, som singel 40-åring er markedet triste greier. Det er ikke sikkert du får oppleve noe passion igjen uansett om du drar.

Anonymkode: 7bc95...fbe

MASSE passion om du hooker opp med yngre afrikanske menn som ønsker seg norsk pass! Mer enn nok av muligheter for TS altså!

Anonymkode: 65547...448

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

MASSE passion om du hooker opp med yngre afrikanske menn som ønsker seg norsk pass! Mer enn nok av muligheter for TS altså!

Anonymkode: 65547...448

Haha 😄

Anonymkode: 7bc95...fbe

[AnonymBruker]

Du beskriver drømmeekteskapet, IKKE ødelegg det! Du har det for godt 

Anonymkode: cb0c5...13d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi har vært gift i 20 år. Han er min beste venn og på alle måter en fantastisk mann. Til å stole på, med gode verdier og attraktiv. Det er på ingen måter noe galt med han. Ikke noe utroskap, latskap eller krangling.
Men over en lengre tid har jeg manglet de romantiske følelsene for han. Han sier «jeg elsker deg» og jeg svarer det samme, men det stikker i meg fordi jeg egentlig ikke mener det lengre 😔

Jeg ønsker virkelig å få følelsene tilbake og har jobbet masse med å få det til, men jeg opplever at det egentlig bare blir kjøligere…

Så tenker jeg da at han er for bra for å bli værende med meg i dette forholdet. Han fortjener bedre. Eller, vi fortjener begge å være i forhold med ordentlig følelser og passion. 
Men hvordan i all verden skal jeg klare å gjøre dette? Jeg tåler ikke tanken på å såre ham, og ikke minst risikere at vi ikke lengre skal være bestevenner 💔 

Dette kjennes fryktelig og jeg spises opp innvendig av å gruble på dette. Noen her som har noen gode råd her? 

Anonymkode: 4a263...64e

❤️❤️

Jeg tror ikke det er sex og lidenskap du egentlig leter etter, men det å bli sett, hørt og forstått. F.eks det å ha dype og meningsfylte samtaler og kontakt, føle seg feminin og begjæret, føle seg verdsatt etc. Når det er på plass kommer spenningen, lidenskapen og sexen. 

Selv etter 20 år er det fult mulig. Og i mange tilfeller er det mulig å snu. 

Får man ikke dekket behov som å bli sett, hørt og forstått vil følelser fort forsvinne eller gå i dvale. Man får ikke kontakt på et dypere nivå. Ting blir mer overfladisk, distansert og rutine. 

Uansett hvor bra personlighet og egenskaper han har, må behovene dine bli dekt. 

Desverre havner mye av ansvaret på menn her. Kvinner er generelt flinke på sånt, gir mye av seg selv og menn er generelt lettere å tilfredsstille på dette området. Mange menn er desverre dårlig på slikt. Det å vite hva en kvinne trenger, se henne og dekke behovene. Det er hovednøkkelen til et langt, lykkelig, lidenskapelig og fantastisk ekteskap. 

Det er ikke så rart du blir eller føler deg kjøligere når du jobber med det. Jo mer du prøver, jo tydeligere blir det at behovene dine ikke dekkes. Enten bevisst eller underbevissthet. Og de behovene du trenger å få dekt fra han for å komme på et dypere plan, kan ikke du dekke selv. 

Prøv heller å fokuser på deg selv. Hva trenger du egentlig? Hva skal til for å få en dyp kontakt med deg? Hva pirrer deg? Hva savner du og lengter etter, som gir et resultat med lidenskap, spenning og sex?

Eks. Du sier han er til å stole på, men mener du det på et dypt plan også? Stoler du på at han ser deg? Stoler du på hans rolle som partner og mann? På følelsene hans for deg?

Jeg tviler 💔

For hadde han vært til å stole på, på det dypere plan, hadde han tatt tak i dette for lenge siden. Han ville raskt merket endringer i deg og forholdet. Han hadde aldri latt deg ha det sånn og vendt enhver sten for å endre situasjonen. 

Når du har funnet svarene dine kan du ta en god prat med mannen din og ta det derfra. 

 

Og Ts, har dere hatt den dype kontakten før? Lidenskap? Og hvor lenge siden? Og hvor lenge har du følt at du mangler de romantiske følelsene? 

Anonymkode: c1a31...63d

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi har vært gift i 20 år. Han er min beste venn og på alle måter en fantastisk mann. Til å stole på, med gode verdier og attraktiv. Det er på ingen måter noe galt med han. Ikke noe utroskap, latskap eller krangling.
Men over en lengre tid har jeg manglet de romantiske følelsene for han. Han sier «jeg elsker deg» og jeg svarer det samme, men det stikker i meg fordi jeg egentlig ikke mener det lengre 😔

Jeg ønsker virkelig å få følelsene tilbake og har jobbet masse med å få det til, men jeg opplever at det egentlig bare blir kjøligere…

Så tenker jeg da at han er for bra for å bli værende med meg i dette forholdet. Han fortjener bedre. Eller, vi fortjener begge å være i forhold med ordentlig følelser og passion. 
Men hvordan i all verden skal jeg klare å gjøre dette? Jeg tåler ikke tanken på å såre ham, og ikke minst risikere at vi ikke lengre skal være bestevenner 💔 

Dette kjennes fryktelig og jeg spises opp innvendig av å gruble på dette. Noen her som har noen gode råd her? 

Anonymkode: 4a263...64e

Har man nå egentlig så mange romantiske følelser etter 20 år? Jeg spør helt sånn seriøst for jeg har aldri vært sammen med noen i over 20 år

Endret 25. oktober 2024 av Maleficenta

[AnonymBruker]

Dette vil skje med alle, også de neste du blir med. Jeg er litt redd for at du da vil angre sårt på avgjørelsen din, for på meg så virker det som du virkelig har funnet livspartneren din. 

Gresset er sjeldent grønnere på den andre siden, i hvertfall tror jeg du vil innse det etter litt tid. 

Anonymkode: 0a572...236

[AnonymBruker]

Blueberrymuffin skrev (11 timer siden):

Det du beskriver her, med «ordentlig følelser», «passion» og være «storm forelsket». Det er alle følelser man kun kjenner på i starten av et forhold, fordi det er nytt, spennende, pirrende.

Det er helt vanlig at disse sommerfuglene og denne «forelskelsen» går over etter en tid. For det du beskriver her er forelskelse, og det er en kortvarig følelse.

Kjærlighet derimot er når du elsker noen ubetinget, og det handler mer om at man bryr seg om hverandre, er glad i hverandre, har god kjemi.

Det du søker, er noe som vil forsvinne igjen, selv om du møter en ny mann. Eneste som kan gi deg denne følelsen konstant, er å mildt sagt «hore rundt» fra mann til menn, og bytte ut mannen igjen hver gang «forelskelsen avtar igjen.

Du sier dere er i førtiårene. Er det virkelig verdt det å ødelegge en mann som genuin er glad i deg, splitte en familie, la det gå utover barna, fordi mamma bare må kjenne på «tenåringsforelskelsen» igjen ved å møte tilfeldige menn?

Synes det er forjævlig med kvinner som ikke kan innse at de er blitt godt voksne, og at den tenåringsforelskelsen er forbi, og ikke kan akseptere at livet har kommet til en ny fase.

Dette. Skjønner ikke at du vil kaste bort det du og han har sammen fordi du savner sånne følelser man har i starten av er forhold. Det er jo den dype, gode tryggheten som man får etter mange år sammen som er det fine og vakre og som det er verd å ta vare på.
 

Jeg mistet min mann etter 20 år sammen. Klart jeg ikke fikk sommerfugler i magen av ham lenger, og ingen av oss var så flotte å se på som vi en gang hadde vært. Men gud, så grusomt der var å miste den gode, trygge, fine sjelevennen, og gud hvor jeg savner hverdagene våre.

Jeg tror mange lar seg påvirke altfor mye av filmer og sånt, og innbiller seg at det skal være rosenrødt og spennende i er forhold til enhver tid. 

Anonymkode: 415c6...bc5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

❤️❤️

Jeg tror ikke det er sex og lidenskap du egentlig leter etter, men det å bli sett, hørt og forstått. F.eks det å ha dype og meningsfylte samtaler og kontakt, føle seg feminin og begjæret, føle seg verdsatt etc. Når det er på plass kommer spenningen, lidenskapen og sexen. 

Selv etter 20 år er det fult mulig. Og i mange tilfeller er det mulig å snu. 

Får man ikke dekket behov som å bli sett, hørt og forstått vil følelser fort forsvinne eller gå i dvale. Man får ikke kontakt på et dypere nivå. Ting blir mer overfladisk, distansert og rutine. 

Uansett hvor bra personlighet og egenskaper han har, må behovene dine bli dekt. 

Desverre havner mye av ansvaret på menn her. Kvinner er generelt flinke på sånt, gir mye av seg selv og menn er generelt lettere å tilfredsstille på dette området. Mange menn er desverre dårlig på slikt. Det å vite hva en kvinne trenger, se henne og dekke behovene. Det er hovednøkkelen til et langt, lykkelig, lidenskapelig og fantastisk ekteskap. 

Det er ikke så rart du blir eller føler deg kjøligere når du jobber med det. Jo mer du prøver, jo tydeligere blir det at behovene dine ikke dekkes. Enten bevisst eller underbevissthet. Og de behovene du trenger å få dekt fra han for å komme på et dypere plan, kan ikke du dekke selv. 

Prøv heller å fokuser på deg selv. Hva trenger du egentlig? Hva skal til for å få en dyp kontakt med deg? Hva pirrer deg? Hva savner du og lengter etter, som gir et resultat med lidenskap, spenning og sex?

Eks. Du sier han er til å stole på, men mener du det på et dypt plan også? Stoler du på at han ser deg? Stoler du på hans rolle som partner og mann? På følelsene hans for deg?

Jeg tviler 💔

For hadde han vært til å stole på, på det dypere plan, hadde han tatt tak i dette for lenge siden. Han ville raskt merket endringer i deg og forholdet. Han hadde aldri latt deg ha det sånn og vendt enhver sten for å endre situasjonen. 

Når du har funnet svarene dine kan du ta en god prat med mannen din og ta det derfra. 

 

Og Ts, har dere hatt den dype kontakten før? Lidenskap? Og hvor lenge siden? Og hvor lenge har du følt at du mangler de romantiske følelsene? 

Anonymkode: c1a31...63d

Jeg er ikke TS, men for et utrolig fint innlegg, dette skal jeg ta med meg videre da jeg kjenner meg igjen i TS. 

Anonymkode: 030f8...c38

[AnonymBruker]

Jeg har faktisk vondt for å tro dette er helt sant. De fleste av oss ville ikke vurdert å gå fra ett bra forhold etter 20 år alene fordi man savner forelskelse og usikkerheten som følger med. 

Jeg mistet også følelsene for mannen min etter 15 år, men det var jo en grunn til det. 

Den klassiske vokse fra hverandre saken. Det var mye som var vanskelig i livet vårt og vi klarte ikke være gode med hverandre. Etter noen år så innså jeg at vi var for forskjellige til at det kom til å bli bra igjen. Vi gjorde ikke hverandre gode, men heller motsatt. Brakte frem det verste i hverandre. 

Er forholdet bra og du bare mangler pasjon som du kaller det så får du jo lage litt! Finn på ting sammen, begynn med ekstremsport eller swinging😄 seriøst!!

Ikke tro det blir bedre på singel siden! Kan melde om at det ikke er en dans på roser som singel 40 åring om det er pasjon, spenning og kjærlighet du leter etter.. Derimot om du vil ha endeløse dater med menn som kjeder seg eller leter etter hushjelp så velkommen skal du være😅

Jeg tar ditt forhold over singel tilværelsen any day! Spenning kan jeg ordne selv. Følelsen av dypt vennskap, samhørighet og kjærlighet. Tillit og trofasthet.. det er ikke ting som er like lett å finne som spenning. 

Anonymkode: 6cd79...6be

[AnonymBruker]

jeg hadde det likt, med far til sønnen min. folk sier at man kan jo ikke være forelska hele livet, men når du kommer til det punktet at den andre føles som en bror eller nær kompis, og det bare føles rart og ubekvemt å ha sex eller være nær, så er det vanskelig å fortsette samlivet, særlig når den andre ikke har det på samme måte.

jeg gikk med konstant dårlig samvittighet og vondt i magen fordi jeg prøvde å gjengjelde den kjærligheten og varmen han ga meg, men det føltes bare helt feil.  hadde han hatt det på samme måte som meg, kunne jeg sikkert fint ha fortsatt samlivet, fortsatt Familien AS, uten følelser og sex, for vi samarbeidet godt som foreldre og kranglet lite.

men jeg gjorde det slutt, og det var vondt og tøft, for han var kjempesåret og sønnen vår var lei seg og sint. men i dag har vi alle det veldig bra. vi bor rett ved hverandre, samarbeider godt, begge har ny kjæreste vi faktisk har det fint med. Jeg har vært sammen med han nye i sju år, og den store lidenskapen har dabbet litt av, vi har sex en gang i uka og det er ikke noe å rope hurra for sånn sett, men det er noe HELT ANNET å være med en mann jeg faktisk har lyst til å gi et kyss når han kommer inn døra.

men selvfølgelig, det er noe man må gå runder på med seg selv, før man faktisk gjør det, for det er vondt for alle.

Anonymkode: ea5ec...834

[AnonymBruker]

Jeg har vært sammen med mannen min lenge, og det har vært noen faser. Du sier TS  at du ikke enda er kommet i overgangsalderen, men at dere har vært sammen i 20 år. Så da er du vel rundt 40-45?   På den tiden så var det litt likt her hos oss. Verdens beste mann, men jeg følte ikke så mye lenger. Så gikk det noen år uten sex av diverse grunner. 

Nå er vi 50 år ca, og er såå kjærester igjen. Det iler i magen min, og vi har nettopp kommet hjem fra kjæresteferie sammen. Jeg 

 

Anonymkode: 9c8c4...1fd

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke gått jeg heller, tror jeg. Har selv vært med mannen i 23 år.

Men er så overrasket over hvor mange som kaller det som beskrives i HI som perfekt, at man ikke ville vurdert å gå en gang, at forelskelsen selvfølgelig er borte, og så videre. 

Sett mot hvordan jeg føler det ville jeg følt en stor sorg dersom det var slik som beskrevet i HI. For akkurat dette med forelskelse og å kjenne litt på kriblingen innimellom, er noe jeg hadde slitt med å leve uten. 

Anonymkode: 7de59...45f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg har vært sammen med mannen min lenge, og det har vært noen faser. Du sier TS  at du ikke enda er kommet i overgangsalderen, men at dere har vært sammen i 20 år. Så da er du vel rundt 40-45?   På den tiden så var det litt likt her hos oss. Verdens beste mann, men jeg følte ikke så mye lenger. Så gikk det noen år uten sex av diverse grunner. 

Nå er vi 50 år ca, og er såå kjærester igjen. Det iler i magen min, og vi har nettopp kommet hjem fra kjæresteferie sammen. Jeg 

 

Anonymkode: 9c8c4...1fd

Ja, er jo ikke slik at man føler det hele tiden. Livet går i faser. Og i enkelte faser er det normalt at det er daglig drift som blir fokus, eller perioder med sorg eller sykdom, som gjør at kjærligheten ikke blir prioritert (og det blir raskt en nedadgående spiral, om man ikke tar tak).

Men så er vi tilbake der det kribler i magen i forkant av en kjærestetur, vi tar på hverandre hele tiden, har gode og nære samtaler, og virkelig kjenner på kjærligheten. 

Anonymkode: 7de59...45f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er ikke TS, men for et utrolig fint innlegg, dette skal jeg ta med meg videre da jeg kjenner meg igjen i TS. 

Anonymkode: 030f8...c38

❤️ Takk for en hyggelig tilbakemelding. Samtidig trist at du har det sånn. Det er vondt. 💔 

Anonymkode: c1a31...63d

[AnonymBruker]

Så lenge du er forberedt på å ikke finner hverken passion eller forelskelse andre steder om du går, er du villig til å gi opp det du har for å leve alene uten noe av det? DET er nemlig det reelle spørsmålet, for ingen kan garantere deg at du får noe av det du nå har om du går, sansynldgvis vil du treffe en masse menn som er mye mindre OK enn den du har nå. 
 

Anonymkode: f0c40...230

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 time siden):

Har man nå egentlig så mange romantiske følelser etter 20 år? Jeg spør helt sånn seriøst for jeg har aldri vært sammen med noen i over 20 år

Jeg og mannen har bare 17 år sammen enda, men jeg har definitivt de romantiske følelsene på plass, litt sommerfugler i magen når jeg tenker på ham tilogmed. Høres jo litt trist ut at disse visstnok skal forsvinne om 3 år, siden folk her mener det umulig kan vare i 20 år... 

Anonymkode: 65547...448

[AnonymBruker]

Maleficenta skrev (1 time siden):

Har man nå egentlig så mange romantiske følelser etter 20 år? Jeg spør helt sånn seriøst for jeg har aldri vært sammen med noen i over 20 år

Det kan man fint ha. Kanskje ikke hele tiden, men av og på. 

Og lidenskap, spenning, følelsen av nyforelskelse, begjæret...... 🥰

Men det krever jo jobb, ihvertfall for oss. Og kanskje mer fra menn generelt. Etter litt jobb, grave, snakke, komme mer på dypet og få en dypere forståelse for hverandre så poff eksploderer det 😅.

Anonymkode: c1a31...63d

[AnonymBruker]

Ta, du har bikket 40, og trolig er du på dine aller siste brukbare egg. 

Jeg har sett det så mange ganger, at kvinner har en liten raptus der på slutten, hvor naturen desperat prøver å få deg befruktet før løpet er kjørt 😅

Vent noen år til. Snart har dere gamle foreldre, en av dere kan få kreft, det kan snart poppe frem et barnebarn... 

Forstår godt lengselen etter passion, for den følelsen er helt magisk. Men vi vet alle at den ikke varer lenge, og om noen år sitter du der og kan ikke tilby barnebarna et felles besteforeldrehjem, du må begrave dine foreldre uten din beste venn osv osv. 

Du giftet deg kanskje tidlig uten så mye erfaring. Men ta det fra en som vet: passion dabber av med. Alle og en hver. 

Anonymkode: 62905...ec9

[AnonymBruker]

Mitt beste tips: vær ærlig med mannen. 

Du sier du har prøvd terapi, men du har jo ikke det om du ikke har vært ærlig om dine viktigste beveggrunner for å tvile på forholdet. 

Kanskje kan din ærlighet få i gang noen gnister, hvem vet. 

Du har ingenting å tape på det. Eksperimenter med å være åpen og dristig i forholdet, gå ut av komfortsonen. 

 

Anonymkode: 62905...ec9

[AnonymBruker]

Kona og jeg har vært sammen i 20 år, gift i ca halvparten av de, og har to barn i skolealder.

Forholdet er stort sett bra, vi prater om alt og ingenting, men er nok litt for dårlige til å pleie parforholdet. Ikke så ofte vi har tid til det, med alt som skal følges opp i hverdagen. Må være flere år siden vi var ute på date.

Forelskelsen går i perioder, men de siste månedene har jeg blitt flinkere til å ta og stryke på henne, holde rundt henne, kysse henne osv. Tror hun synes det er litt uvant, men tror det må til for å få opp piffen i forholdet.

Å gå fra hverandre er ikke noe vi har vurdert, selv i tøffe tider. Og uansett, det er ikke gitt at man hadde fått det noe bedre med en ny partner. Å bryte opp en familie fordi man søker passion oh forelskelse er så utrolig egoistisk at det ikke går ann

Anonymkode: 1b109...81a