Hvordan gå fra en bra mann - når det eneste som er galt at de romantiske følelsene har kjølnet.

[AnonymBruker]

Vi har vært gift i 20 år. Han er min beste venn og på alle måter en fantastisk mann. Til å stole på, med gode verdier og attraktiv. Det er på ingen måter noe galt med han. Ikke noe utroskap, latskap eller krangling.
Men over en lengre tid har jeg manglet de romantiske følelsene for han. Han sier «jeg elsker deg» og jeg svarer det samme, men det stikker i meg fordi jeg egentlig ikke mener det lengre 😔

Jeg ønsker virkelig å få følelsene tilbake og har jobbet masse med å få det til, men jeg opplever at det egentlig bare blir kjøligere…

Så tenker jeg da at han er for bra for å bli værende med meg i dette forholdet. Han fortjener bedre. Eller, vi fortjener begge å være i forhold med ordentlig følelser og passion. 
Men hvordan i all verden skal jeg klare å gjøre dette? Jeg tåler ikke tanken på å såre ham, og ikke minst risikere at vi ikke lengre skal være bestevenner 💔 

Dette kjennes fryktelig og jeg spises opp innvendig av å gruble på dette. Noen her som har noen gode råd her? 

Anonymkode: 4a263...64e

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi har vært gift i 20 år. Han er min beste venn og på alle måter en fantastisk mann. Til å stole på, med gode verdier og attraktiv. Det er på ingen måter noe galt med han. Ikke noe utroskap, latskap eller krangling.
Men over en lengre tid har jeg manglet de romantiske følelsene for han. Han sier «jeg elsker deg» og jeg svarer det samme, men det stikker i meg fordi jeg egentlig ikke mener det lengre 😔

Jeg ønsker virkelig å få følelsene tilbake og har jobbet masse med å få det til, men jeg opplever at det egentlig bare blir kjøligere…

Så tenker jeg da at han er for bra for å bli værende med meg i dette forholdet. Han fortjener bedre. Eller, vi fortjener begge å være i forhold med ordentlig følelser og passion. 
Men hvordan i all verden skal jeg klare å gjøre dette? Jeg tåler ikke tanken på å såre ham, og ikke minst risikere at vi ikke lengre skal være bestevenner 💔 

Dette kjennes fryktelig og jeg spises opp innvendig av å gruble på dette. Noen her som har noen gode råd her? 

Anonymkode: 4a263...64e

Har du pratet med han om det?

Parterapi?

Anonymkode: f1317...163

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Vi har vært gift i 20 år. Han er min beste venn og på alle måter en fantastisk mann. Til å stole på, med gode verdier og attraktiv. Det er på ingen måter noe galt med han. Ikke noe utroskap, latskap eller krangling.
Men over en lengre tid har jeg manglet de romantiske følelsene for han. Han sier «jeg elsker deg» og jeg svarer det samme, men det stikker i meg fordi jeg egentlig ikke mener det lengre 😔

Jeg ønsker virkelig å få følelsene tilbake og har jobbet masse med å få det til, men jeg opplever at det egentlig bare blir kjøligere…

Så tenker jeg da at han er for bra for å bli værende med meg i dette forholdet. Han fortjener bedre. Eller, vi fortjener begge å være i forhold med ordentlig følelser og passion. 
Men hvordan i all verden skal jeg klare å gjøre dette? Jeg tåler ikke tanken på å såre ham, og ikke minst risikere at vi ikke lengre skal være bestevenner 💔 

Dette kjennes fryktelig og jeg spises opp innvendig av å gruble på dette. Noen her som har noen gode råd her? 

Anonymkode: 4a263...64e

Overgangsalder og hormoner i ubalanse?

Anonymkode: fb8b7...3be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Har du pratet med han om det?

Parterapi?

Anonymkode: f1317...163

Vi går i terapi hvor jeg har sagt at han hadde fortjent noen bedre enn meg. 
Han er svært bestemt på å kjempe for oss. Men jeg har aldri sagt direkte at jeg vil gå… 

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Overgangsalder og hormoner i ubalanse?

Anonymkode: fb8b7...3be

Ikke enda 😅 

Anonymkode: 4a263...64e

[AnonymBruker]

Folk har altfor store forventninger til ekteskap. Selvfølgelig har de romantiske følelsene kjølnet. Det gjør de jo alltid. Men, hvis du vil ødelegge ektemann, familie og framtid for å være tenåring igjen, er det jo opp til deg.

Anonymkode: 8d39d...2fa

[AnonymBruker]

Skjerp deg er mitt råd! Tror du virkelig på at gresset er grønnere på den andre siden? Glem det. 

Anonymkode: 3ed6b...124

[AnonymBruker]

Er det slik at du ikke elsket ham på noen måte lenger eller at du forbinder "elsker" med pasjon og kjærestefølelser?

Jeg har ikke veldig sterke kjærestefølelser for mannen min, vi kan til og med krangle og gå hverandre på nervene. Men jeg elsker ham og det ville uansett vært utenkelig å rive opp alt vi har skapt sammen og de planene vi har for fremtiden. Vi har ikke vært gift (eller sammen) i så mange år heller, men for oss begge så er ekteskapet vårt mye mye mer enn pasjon og sommerfugler i magen. Det er trygghet, omsorg, minner, fremtid, vennskap, morsomheter, likheter og ulikheter, den vi er sammen med den andre. En kjærligjet som er veldig annerledes enn i tidligere forhold h or følelsene var kraftigere, men på ingen måte like dype.

Anonymkode: 34ca1...881

[beige]

De romantiske følelsene vil forsvinne med en evt ny også. Jeg tror du kommer til å angre, spesielt hvis dere har barn sammen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er det slik at du ikke elsket ham på noen måte lenger eller at du forbinder "elsker" med pasjon og kjærestefølelser?

Jeg har ikke veldig sterke kjærestefølelser for mannen min, vi kan til og med krangle og gå hverandre på nervene. Men jeg elsker ham og det ville uansett vært utenkelig å rive opp alt vi har skapt sammen og de planene vi har for fremtiden. Vi har ikke vært gift (eller sammen) i så mange år heller, men for oss begge så er ekteskapet vårt mye mye mer enn pasjon og sommerfugler i magen. Det er trygghet, omsorg, minner, fremtid, vennskap, morsomheter, likheter og ulikheter, den vi er sammen med den andre. En kjærligjet som er veldig annerledes enn i tidligere forhold h or følelsene var kraftigere, men på ingen måte like dype.

Anonymkode: 34ca1...881

Forresten,når jeg skriver at jeg elsker ham så handler det særdeles lite om de følelsene jeg hadde i starten. 

Anonymkode: 34ca1...881

[Bombasi]

Tror problemet ditt er at du grubler og jobber så veldig på dette at du har gjort problemet større.

Om jeg har et råd til deg så er det å roe ned.
Senk skuldrene, aksepter at følelsene har kjølnet, gjør det beste ut av det og la hverdag gå videre. Kanskje er du bare inne i en fase. En fase som kommer og går etter mange år. 

Og det er jo ingen hast, ikke sant? Du og dere har det jo bra sammen. Alt vell, og ingen eller ingenting venter på noen av dere på den "andre siden". 

For øvrig kan den "andre siden" være ganske brutal. Du sier at både du og han fortjener bedre, men muligens betyr dette evig singel for en av dere, eller i verstefall begge. For datinglivet er no herk i dag. Så det er slettes ikke sikkert at du får oppleve en ny relasjon med følelser og passion i nær framtid uansett. 

Du vet hva du har, men du vet ikke hva du går til. Det burde skremme deg når det du har er veldig bra. Og hvem vet... hvis du roer deg og starter med å leter etter det gode i forholdet der du begynner å brygge på det, så kan det hende du får sommerfugler i magen igjen av mannen du allerede har. 

Gi deg selv ro og tid. DET fortjener dere begge mest av alt.

Endret 24. oktober 2024 av Bombasi

[AnonymBruker]

Forelskelse går over. Gresset er IKKE grønnere på andre siden

Anonymkode: 8283c...5bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er det slik at du ikke elsket ham på noen måte lenger eller at du forbinder "elsker" med pasjon og kjærestefølelser?

Jeg har ikke veldig sterke kjærestefølelser for mannen min, vi kan til og med krangle og gå hverandre på nervene. Men jeg elsker ham og det ville uansett vært utenkelig å rive opp alt vi har skapt sammen og de planene vi har for fremtiden. Vi har ikke vært gift (eller sammen) i så mange år heller, men for oss begge så er ekteskapet vårt mye mye mer enn pasjon og sommerfugler i magen. Det er trygghet, omsorg, minner, fremtid, vennskap, morsomheter, likheter og ulikheter, den vi er sammen med den andre. En kjærligjet som er veldig annerledes enn i tidligere forhold h or følelsene var kraftigere, men på ingen måte like dype.

Anonymkode: 34ca1...881

Joda, jeg elsker jo den han er, og alt det vi har fått til sammen. 

Så det jeg savner er helt klart passion og forelskelse. Føler det er tidlig å skulle gi opp passion, spenning og sommerfugler for trygghet tidlig i 40-åra. Jeg vil føle NOE om du skjønner…

Anonymkode: 4a263...64e

[Bombasi]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Joda, jeg elsker jo den han er, og alt det vi har fått til sammen. 

Så det jeg savner er helt klart passion og forelskelse. Føler det er tidlig å skulle gi opp passion, spenning og sommerfugler for trygghet tidlig i 40-åra. Jeg vil føle NOE om du skjønner…

Anonymkode: 4a263...64e

Det du søker etter er ofte forbigående og oppskrytt med tanke på det du allerede har. Du har nok romantisert dette mye mer enn hva som er realitet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Joda, jeg elsker jo den han er, og alt det vi har fått til sammen. 

Så det jeg savner er helt klart passion og forelskelse. Føler det er tidlig å skulle gi opp passion, spenning og sommerfugler for trygghet tidlig i 40-åra. Jeg vil føle NOE om du skjønner…

Anonymkode: 4a263...64e

Og hva gjør du når den pasjonen og forelskelsen legger seg? Flyr av gårde til neste store emotional high?

Anonymkode: 34ca1...881

[Blueberrymuffin]

AnonymBruker skrev (55 minutter siden):

Vi har vært gift i 20 år. Han er min beste venn og på alle måter en fantastisk mann. Til å stole på, med gode verdier og attraktiv. Det er på ingen måter noe galt med han. Ikke noe utroskap, latskap eller krangling.
Men over en lengre tid har jeg manglet de romantiske følelsene for han. Han sier «jeg elsker deg» og jeg svarer det samme, men det stikker i meg fordi jeg egentlig ikke mener det lengre 😔

Jeg ønsker virkelig å få følelsene tilbake og har jobbet masse med å få det til, men jeg opplever at det egentlig bare blir kjøligere…

Så tenker jeg da at han er for bra for å bli værende med meg i dette forholdet. Han fortjener bedre. Eller, vi fortjener begge å være i forhold med ordentlig følelser og passion. 
Men hvordan i all verden skal jeg klare å gjøre dette? Jeg tåler ikke tanken på å såre ham, og ikke minst risikere at vi ikke lengre skal være bestevenner 💔 

Dette kjennes fryktelig og jeg spises opp innvendig av å gruble på dette. Noen her som har noen gode råd her? 

Anonymkode: 4a263...64e

Det du beskriver her, med «ordentlig følelser», «passion» og være «storm forelsket». Det er alle følelser man kun kjenner på i starten av et forhold, fordi det er nytt, spennende, pirrende.

Det er helt vanlig at disse sommerfuglene og denne «forelskelsen» går over etter en tid. For det du beskriver her er forelskelse, og det er en kortvarig følelse.

Kjærlighet derimot er når du elsker noen ubetinget, og det handler mer om at man bryr seg om hverandre, er glad i hverandre, har god kjemi.

Det du søker, er noe som vil forsvinne igjen, selv om du møter en ny mann. Eneste som kan gi deg denne følelsen konstant, er å mildt sagt «hore rundt» fra mann til menn, og bytte ut mannen igjen hver gang «forelskelsen avtar igjen.

Du sier dere er i førtiårene. Er det virkelig verdt det å ødelegge en mann som genuin er glad i deg, splitte en familie, la det gå utover barna, fordi mamma bare må kjenne på «tenåringsforelskelsen» igjen ved å møte tilfeldige menn?

Synes det er forjævlig med kvinner som ikke kan innse at de er blitt godt voksne, og at den tenåringsforelskelsen er forbi, og ikke kan akseptere at livet har kommet til en ny fase.

[Gjest takinova]

Ditt tankesett er oppskrift på et trasig middelaldrende liv for deg og mannen din.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Vi har vært gift i 20 år. Han er min beste venn og på alle måter en fantastisk mann. Til å stole på, med gode verdier og attraktiv. Det er på ingen måter noe galt med han. Ikke noe utroskap, latskap eller krangling.
Men over en lengre tid har jeg manglet de romantiske følelsene for han. Han sier «jeg elsker deg» og jeg svarer det samme, men det stikker i meg fordi jeg egentlig ikke mener det lengre 😔

Jeg ønsker virkelig å få følelsene tilbake og har jobbet masse med å få det til, men jeg opplever at det egentlig bare blir kjøligere…

Så tenker jeg da at han er for bra for å bli værende med meg i dette forholdet. Han fortjener bedre. Eller, vi fortjener begge å være i forhold med ordentlig følelser og passion. 
Men hvordan i all verden skal jeg klare å gjøre dette? Jeg tåler ikke tanken på å såre ham, og ikke minst risikere at vi ikke lengre skal være bestevenner 💔 

Dette kjennes fryktelig og jeg spises opp innvendig av å gruble på dette. Noen her som har noen gode råd her? 

Anonymkode: 4a263...64e

Jeg har bare to ord til deg:  SKJERP DEG!  Om han er din bestevenn, dere har det fint sammen og eneste som mangler er romantiske følelser, da blir du! At dere/du har en downperiode nå, er slett ikke unormalt. 

Jeg hadde det litt likt som deg, bare at vi ikke var bestevenner. Vi fungerte fint sammen, gode, like verdier, kjekk mann osv. Men ingen store følelser, sommerfugler osv. Jeg valgte å gå. Har aldri angret på noe så mye i mitt liv.😭 Det er absolutt ikke grønnere på andre siden av gjerdet, der er det rett og slett beksvart etter en stund. Jeg savner han hver eneste dag, har ødelagt familien og for hva? Et idiotisk innfall😭

Jeg innser jo nå at jeg hadde en enorm trygghet i han, det var liksom oss to. Men nå er det ikke det. Jeg ødela alt på grunn av et barnslig ønske om sommerfugler I en alder av 40..🤦‍♀️ Kjenner konstant på at han mangler her, jeg har virkelig ødelagt alt😭😭 Og verste er at når jeg har mistet han, da kjenner jeg jo hvor mye jeg faktisk elsker han. 

Skulle ønske jeg hadde fått dette rådet mens vi fortsatt var gift: Tenk over hvordan du ville følt det om du aldri skulle fått sett han igjen. 

Føles det helt greit å ikke skulle se han igjen, er det rett å skille seg. Føles det fælt, blir du. Hadde jeg tenkt over den tanken mens vi var gift, hadde jeg aldri gått! Ikke ødelegg livet ditt unødvendig du også 😭

Anonymkode: 9eaee...259

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Joda, jeg elsker jo den han er, og alt det vi har fått til sammen. 

Så det jeg savner er helt klart passion og forelskelse. Føler det er tidlig å skulle gi opp passion, spenning og sommerfugler for trygghet tidlig i 40-åra. Jeg vil føle NOE om du skjønner…

Anonymkode: 4a263...64e

For tidlig? Herregud da, snart er du 50.

Du har en mann du elsker og som elsker deg, og det skal du la gå for et ligg? 

Hva tror du skjer etter ligget? Skal du da videre til neste mann du da. Fortsette sånn til bikker 50-åra ender du opp alene og ensom.

Så verdt det for noen ligg liksom.

Kanskje du skal tenke litt lenger fremover og hvor heldig du faktisk er som har mann og familie.

Dumt å bytte bort en mann du kan dele resten livet med, kun for noen random ligg fordi du er så kåt.

Blir deilig om 10 år å leve alene og ensom. Da vil du tenke fy så jævlig dum jeg var som kastet bort mannen i mitt liv for noen ligg.

Anonymkode: 28129...dd5

[HMK]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Joda, jeg elsker jo den han er, og alt det vi har fått til sammen. 

Så det jeg savner er helt klart passion og forelskelse. Føler det er tidlig å skulle gi opp passion, spenning og sommerfugler for trygghet tidlig i 40-åra. Jeg vil føle NOE om du skjønner…

Anonymkode: 4a263...64e

Få deg en hobby. Gjør noe for deg selv som gir deg glede. Kanskje det faktisk bidrar til at du drar litt liv og entusiasme inn i tilværelsen og samlivet igjen. 

Det er ikke partneren som må fornyes, men deg selv. 

[AnonymBruker]

Kanskje er den nye, store kjærligheten rett rundt hjørnet? Hvis barna er store, hvorfor ikke prøve, sier nå jeg. Men vanskelig. Kan du finne ei ny dame til ham?😅

Anonymkode: 79936...a4c