Jeg tror jeg mister jobben..

[AnonymBruker]

I 2018, samme dag som mine to tvillinggutter ble født (en av dem med hjerteproblemer og påfølgende hjerteoperasjon), valgte barnemor å gå ifra meg. Det tok 6 måneder før jeg igjen fikk treffe guttene.. Jeg klarer ikke beskrive hvordan dette påvirket livet mitt, men man kan si det så enkelt at det var det verste som noen gang er skjedd meg.. fra da og frem til i dag har det vert økonomiske utfjordinger som følge av en tidvis svært komplisert situasjon omkring barnefordelingen. Sitter i dag på hundretusener i gjeld fordi jeg har måtte benytte meg av advokat..

I lys av det over har dagene mine gått opp og ned. På privaten har jeg ikke lyktes, og på jobb har jeg ikke lyktes. Spesielt på jobb har jeg hatt vansker med å henge med.. Jeg har glemt veldig mye igjennom de 5 årene jeg har hat jobben., og fordi jeg har så store forventninger til meg selv har jeg ikke vert ærlig på det til mine kolleger. Har heller valgt å holde det skjult med å lyve om det eller å pynte på sannheten der og da. Nylig ble jeg konfrontert med det, og situasjonen mellom oss på jobb er nå selvfølgelig ganske anspent til tider. Det har bedret seg noe, men man skal nok ikke har forventinger til at det vil bli bra igjen.

Etter konfrontasjonen fikk jeg en skikkelig Realty Check! Det er første gang jeg opplever at mine måte å håndtere livet mitt på går direkte ut over andre mennesker. Det var som at luften å gnisten gikk ut av meg. Det var håpløst stort og komplisert. Det endte med sykemelding etter samtale med lege og psykolog. Jeg innser for første gang etter bruddet i 2018 at jeg ikke kan fortsette i dette sporet. Jeg må finne et bedre spor. Jeg går nå til legen, psykologen, og en Livs Coach ukentlig. Jeg ser muligheter, men veien er lang..

Nå har det sånn at min nærmeste kollega har ytret at han mistrives på jobb på grunn av meg. Jeg har forståelse for det og har vert veldig klar på det til han. Jeg har vert dum for å bruke et enkelt ord, og sånn er det faktisk. Ikke noe vist i å pynte på sannheten! Han har sagt til meg at om ikke jeg ser meg rundt etter en annen jobb kommer han til å gjøre det. Det blir feil at han skal gjøre det, så jeg har sagt at jeg skal begynne å jobbe med saken. Psykologen min mener jeg skal avvente til ting har landet litt. Han mener jeg skal forsøke å stå i jobben min av hensyn til min økonomiske sikkerhet, og til dels ignorer alt det andre. Jeg kjenner selv at å se meg rundt etter ny jobb nå er alt for mye å gape over. Jeg har sagt ifra på jobb hvordan jeg ser for meg veien videre, og de viser litt støtte ved å si at de ikke vil gjøre noe for å presse meg ut eller å gjøre ting ubehagelig for meg.

I dag fikk jeg epost fra min sjef. Han kaller meg inn på obligatorisk møte. Det står bare kort at de ønsker å ta en prat med meg, men jeg tolker det som et mulig møte om oppsigelse grunnet det tingene som er skjedd. Møte er i morgen..

 

Så, her står jeg nå, og hva gjøre jeg ? Hvilke rettigheter har jeg ? Bør jeg forsvare meg, eller bør jeg innse at jeg selv har gjort at jeg er her hvor jeg er ?

 

Anonymkode: 2134c...3b5

[AnonymBruker]

Har du adhd? Mtp vanskene. 

Hva med å ta sykemelding og sjekke om du trenger utredning for adhd. 

Og så tenker jeg at du bør søke ny jobb. 

Anonymkode: fc055...734

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Har du adhd? Mtp vanskene. 

Hva med å ta sykemelding og sjekke om du trenger utredning for adhd. 

Og så tenker jeg at du bør søke ny jobb. 

Anonymkode: fc055...734

Ser du ADHD i det jeg beskriver ? Jeg er ikke veldig kjent med hvordan ADHD utarter seg.

Anonymkode: 2134c...3b5

[Honey Dew]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ser du ADHD i det jeg beskriver ? Jeg er ikke veldig kjent med hvordan ADHD utarter seg.

Anonymkode: 2134c...3b5

Synes du skal snakke med legen jeg. En del av brukerne her inne strør rundt seg med adhd-diagnoser og autismediagnoser. Luft bekymringen din for legen og ta det derfra.

[AnonymBruker]

Honey Dew skrev (Akkurat nå):

Synes du skal snakke med legen jeg. En del av brukerne her inne strør rundt seg med adhd-diagnoser og autismediagnoser. Luft bekymringen din for legen og ta det derfra.

Enig i dette. Drøft med lege og psykolog. Det som haster mye mer, er møtet TS er innkalt til og at han er redd for å bli sagt opp. Er det andre som er innkalt? Kan du be om agenda for møtet? Kan du be om et annet tidspunkt? Dersom dette er et drøftelsesmøte, bør du vurdere å ta med deg noen i møtet, for eksempel tillitsvalgt, men det kan jo bli vanskelig med tanke på at fristen er så kort. Hvis det viser seg å være starten på en oppsigelsesprosess, finnes det klare regler for hvordan dette skal gjennomføres og hvilke rettigheter du har (dette kan du google deg frem til).

Anonymkode: e86ac...b2d

[AnonymBruker]

Hmm... Dette var tungt å lese.

 

Har du en god sjef, en du har hatt god kontakt med og som du liker, så ville vært ærlig med sjefen og at du ser hvor du har gjort feil, legg kortene på bordet.

 

Er du i organisert? Ta en telefon dit først isåfall, hvis ikke du er, så anbefales det... Det er forseint å melde seg inn nå og få hjelp, men om du noen gang trenger dem igjen, så er de der. Liten sum å betale for god hjelp når den først trengs. Litt som forsikring av bil eller bolig.

 

Jeg ville ikke tatt alle sorgene på forskudd, for igjen, du vet ikke mer enn eposten. Pust, du har hatt det jævlig tøft lenge... Og det er lov til å drite seg ut, livet skjer for alle.

Anonymkode: 5cb3e...d01

[AnonymBruker]

Hva oppgir de som grunn til møtet? At de vil prate er ikke god nok grunn, du skal få vite hva tema på møtet er og du skal få mulighet til å ta med tillitsvalgt, verneombud eller lignende.

Men hvis det er en konflikt mellom deg og en kollega så er det på sin plass med ett møte for å finne ut av det. Hadde arbeidsgiver ignorert at det er en så stor konflikt at noen vurderer si opp, så er det direkte uansvarlig av dem å ikke innkalle til møte for å høre begges side av saken.

Anonymkode: e2e46...943

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

I 2018, samme dag som mine to tvillinggutter ble født (en av dem med hjerteproblemer og påfølgende hjerteoperasjon), valgte barnemor å gå ifra meg. Det tok 6 måneder før jeg igjen fikk treffe guttene.. Jeg klarer ikke beskrive hvordan dette påvirket livet mitt, men man kan si det så enkelt at det var det verste som noen gang er skjedd meg.. fra da og frem til i dag har det vert økonomiske utfjordinger som følge av en tidvis svært komplisert situasjon omkring barnefordelingen. Sitter i dag på hundretusener i gjeld fordi jeg har måtte benytte meg av advokat..

I lys av det over har dagene mine gått opp og ned. På privaten har jeg ikke lyktes, og på jobb har jeg ikke lyktes. Spesielt på jobb har jeg hatt vansker med å henge med.. Jeg har glemt veldig mye igjennom de 5 årene jeg har hat jobben., og fordi jeg har så store forventninger til meg selv har jeg ikke vert ærlig på det til mine kolleger. Har heller valgt å holde det skjult med å lyve om det eller å pynte på sannheten der og da. Nylig ble jeg konfrontert med det, og situasjonen mellom oss på jobb er nå selvfølgelig ganske anspent til tider. Det har bedret seg noe, men man skal nok ikke har forventinger til at det vil bli bra igjen.

Etter konfrontasjonen fikk jeg en skikkelig Realty Check! Det er første gang jeg opplever at mine måte å håndtere livet mitt på går direkte ut over andre mennesker. Det var som at luften å gnisten gikk ut av meg. Det var håpløst stort og komplisert. Det endte med sykemelding etter samtale med lege og psykolog. Jeg innser for første gang etter bruddet i 2018 at jeg ikke kan fortsette i dette sporet. Jeg må finne et bedre spor. Jeg går nå til legen, psykologen, og en Livs Coach ukentlig. Jeg ser muligheter, men veien er lang..

Nå har det sånn at min nærmeste kollega har ytret at han mistrives på jobb på grunn av meg. Jeg har forståelse for det og har vert veldig klar på det til han. Jeg har vert dum for å bruke et enkelt ord, og sånn er det faktisk. Ikke noe vist i å pynte på sannheten! Han har sagt til meg at om ikke jeg ser meg rundt etter en annen jobb kommer han til å gjøre det. Det blir feil at han skal gjøre det, så jeg har sagt at jeg skal begynne å jobbe med saken. Psykologen min mener jeg skal avvente til ting har landet litt. Han mener jeg skal forsøke å stå i jobben min av hensyn til min økonomiske sikkerhet, og til dels ignorer alt det andre. Jeg kjenner selv at å se meg rundt etter ny jobb nå er alt for mye å gape over. Jeg har sagt ifra på jobb hvordan jeg ser for meg veien videre, og de viser litt støtte ved å si at de ikke vil gjøre noe for å presse meg ut eller å gjøre ting ubehagelig for meg.

I dag fikk jeg epost fra min sjef. Han kaller meg inn på obligatorisk møte. Det står bare kort at de ønsker å ta en prat med meg, men jeg tolker det som et mulig møte om oppsigelse grunnet det tingene som er skjedd. Møte er i morgen..

 

Så, her står jeg nå, og hva gjøre jeg ? Hvilke rettigheter har jeg ? Bør jeg forsvare meg, eller bør jeg innse at jeg selv har gjort at jeg er her hvor jeg er ?

 

Anonymkode: 2134c...3b5

Har du fått skriftlig advarsel tidligere? Er du fagorganisert? Du blir neppe oppsagt på dagen hvis det ikke er noe mer graverende enn det du skriver her. Mulig intern omplassering eller mer opplæring, men det er kanskje en bra ting? Ta med deg noen på møtet. Du kan også ta opptak av samtalen, fortell at du gjør det, og at det er for å kunne huske skikkelig hva som blir sagt og at du ikke husker feil i etterkant.

Anonymkode: 62130...b11

[AnonymBruker]

Jeg er trådstarter,

Fristen er kort ja, og eposten var kort uten noe agenda. Alt jeg kunne se var hvem som var kalt inn. Det er min sjef, og sjefen til min sjef.

Kollegaen min nevnte i går at han også har fått spørsmål om muligheter for møte på Teams. Han tror det har med permittering å gjøre siden det har vert et tema i bedriften en lengre stund. Når han fortalte meg om det tenkte jeg mitt uten å si noe til han. Jeg bare spurte han om han trodde det kunne være om permittering.

Til deg som spør om jeg er organisert er svaret nei. Jeg har heller ikke så god kontakt med sjefen min fordi han jobber i en annen by og er veldig travel. Har snakket med han veldig lite siden jeg trede inn i jobben min.

Anonymkode: 2134c...3b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du fått skriftlig advarsel tidligere? Er du fagorganisert? Du blir neppe oppsagt på dagen hvis det ikke er noe mer graverende enn det du skriver her. Mulig intern omplassering eller mer opplæring, men det er kanskje en bra ting? Ta med deg noen på møtet. Du kan også ta opptak av samtalen, fortell at du gjør det, og at det er for å kunne huske skikkelig hva som blir sagt og at du ikke husker feil i etterkant.

Anonymkode: 62130...b11

Jeg har ikke fått noe skriftlig advarsel nei. Jeg er ikke fagorganisert dessverre...

Skrev ikke det i innlegget mitt, men jeg jobber i en stor bedrift med flere avdelinger rundt om i landet og verden ellers. Jeg er formann ved en liten avdeling på 3 personer, så vi jobber tett på hverandre. Sjefen min jobber i en annen by, og jeg treffer han sjeldent eller aldri. Han er nesten bare sjef på papiret, og ikke i praksis egentlig.

Anonymkode: 2134c...3b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg er trådstarter,

Fristen er kort ja, og eposten var kort uten noe agenda. Alt jeg kunne se var hvem som var kalt inn. Det er min sjef, og sjefen til min sjef.

Kollegaen min nevnte i går at han også har fått spørsmål om muligheter for møte på Teams. Han tror det har med permittering å gjøre siden det har vert et tema i bedriften en lengre stund. Når han fortalte meg om det tenkte jeg mitt uten å si noe til han. Jeg bare spurte han om han trodde det kunne være om permittering.

Til deg som spør om jeg er organisert er svaret nei. Jeg har heller ikke så god kontakt med sjefen min fordi han jobber i en annen by og er veldig travel. Har snakket med han veldig lite siden jeg trede inn i jobben min.

Anonymkode: 2134c...3b5

Om møte omhandler oppsigelse eller en konflikt på arbeidsplassen skal du vite dette før møtet.  

Du skal kunne ha med deg noen, verneombud feks. 

Om møtet handler om det og du ikke har fått agenda kan du faktisk informere om det, og gå fra møtet. 

Anonymkode: fedbd...746

[Eric_B]

En tom innkalling underbygger ikke oppsigelse, så det hadde jeg ikke bekymret meg for. En oppfølgingssamtale om situasjonen kan det være, men når sjefen til sjefen er med ikke sannsynlig.
Med tanke på hvem som er med i møtet det ikke usannsynlig en diskusjon om permitteringer for eksempel i teamet ditt. Det er ikke alltid slike møter har innhold i kalender for å ikke uroe andre.

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg er trådstarter,

Fristen er kort ja, og eposten var kort uten noe agenda. Alt jeg kunne se var hvem som var kalt inn. Det er min sjef, og sjefen til min sjef.

Kollegaen min nevnte i går at han også har fått spørsmål om muligheter for møte på Teams. Han tror det har med permittering å gjøre siden det har vert et tema i bedriften en lengre stund. Når han fortalte meg om det tenkte jeg mitt uten å si noe til han. Jeg bare spurte han om han trodde det kunne være om permittering.

Til deg som spør om jeg er organisert er svaret nei. Jeg har heller ikke så god kontakt med sjefen min fordi han jobber i en annen by og er veldig travel. Har snakket med han veldig lite siden jeg trede inn i jobben min.

Anonymkode: 2134c...3b5

Dette er jo viktig informasjon. Du bør forberede deg til møtet ved å sette deg inn i hvilke rettigheter og muligheter du har, dersom det viser seg at møtet gjelder permittering eller oppsigelse.

Anonymkode: e86ac...b2d

[AnonymBruker]

Jeg vil bare gi deg ett råd, men det er til gjengjeld et godt et. Ikke ta noen avgjørelser i møtet. Si du skal tenke på det, uansett hva de kommer med. Lykke til. 

Anonymkode: c0375...4a4

[AnonymBruker]

Jeg setter pris på alle svar. Det dere skriver senker skulderen mine litt  Tenker jeg skal sende en epost i morgen med ønske om å få vite agenda for møte, så får jeg iallfall kanskje et par timer på å forberede meg litt 

Vil bare få sagt det, jeg vet hva jeg har gjort og at det jeg har gjort er veldig galt. Jeg klarer ikke å svare på hvorfor jeg har gjort ting slik jeg har, men det er valgt jeg har tatt og som jeg må stå inne for. Psykologen min mener det er desperasjon og et forsøk på å skjule at jeg ikke strekker til. Tenker han har litt rett i det etter å ha reflektert litt over ting. Dette er en lærepenge. Noe jeg skal vokse på. En annen god kollega av meg jeg har hatt mye kontakt med oppigjennom årene, men også i denne situasjonen her sier jeg må tenke at jeg er god nok og at jeg får det til. Trening, trim, og masse frisk luft sier han

Anonymkode: 2134c...3b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg setter pris på alle svar. Det dere skriver senker skulderen mine litt  Tenker jeg skal sende en epost i morgen med ønske om å få vite agenda for møte, så får jeg iallfall kanskje et par timer på å forberede meg litt 

Vil bare få sagt det, jeg vet hva jeg har gjort og at det jeg har gjort er veldig galt. Jeg klarer ikke å svare på hvorfor jeg har gjort ting slik jeg har, men det er valgt jeg har tatt og som jeg må stå inne for. Psykologen min mener det er desperasjon og et forsøk på å skjule at jeg ikke strekker til. Tenker han har litt rett i det etter å ha reflektert litt over ting. Dette er en lærepenge. Noe jeg skal vokse på. En annen god kollega av meg jeg har hatt mye kontakt med oppigjennom årene, men også i denne situasjonen her sier jeg må tenke at jeg er god nok og at jeg får det til. Trening, trim, og masse frisk luft sier han

Anonymkode: 2134c...3b5

Du skal vite agenda for møtet og du skal ha muligheten til å ta med deg noen du stoler på. 

Et annet tips er å bli organisert, visste du at du da kan få advokatforsikring? Rart at ingen har anbefalt deg dette før.

Har selv en leder som gjorde veldig mye galt. Det ble inn med fagforening, HMS, sjefen, sjefens sjef. Hn ble konfrontert med alt og fikk en slags kontrakt som skulle følges med fremtidig opptreden. Fikk en advarsel og beholdt jobben. Om det egentlig har skjedd noen stor endring tror jeg ikke. Spørs hvem man spør. 

Vær åpen om at du føler du ikke strekker til, be om kurs og veiledning. Kanskje du kan få et lederkurs?

Anonymkode: f6d08...3a9

[AnonymBruker]

Jeg synes du fikk ekstremt kort tid på deg til møtet, for du skal jo kunne forberede deg, ev. finne noen som kan være med deg. Siden du ikke er organisert så kan du ha med legen din, ev at møtet er på legekontoret, men det krever litt mer tid enn du har fått.

Nå vet ikke jeg reglene ang hvor kort tid det er lov å gi, men kanskje noen her vet? Du kan skrive en mail til sjefen din der du ber om agenda for møtet, samt at du informerer om at du trenger litt lenger tid for å møte, så kontakter du legen og ber hen sette opp tid for møte. Ikke gå på sånne møter alene. Jeg gjorde det en gang, eller jeg hadde med tillitsvalgt. Jeg ble fullstendig rævkjørt og gikk fra møtet i sjokk, og jeg ble mye dårligere etter det. Legen min ble sint på arbeidsgiver og jeg måtte love legen å ringe hen hvis det ble satt opp flere møter, så skulle hen være med. 

Nå skriver du ingenting om hvor lenge du har vært sykemeldt. Arbeidsgiver er pliktig til å ha dialogmøte når arbeidstaker har vært sykemeldt i nærmere 8 uker. Da skal det snakkes om bl.a tilrettelegging. Men til det så trengs jo ikke sjefen til sjefen. 

Uansett, ikke gi noe svar på noe på møtet, å ikke skriv under på noe. 

Anonymkode: 08241...4d0

[AnonymBruker]

Huff, fikk skikkelig vondt av deg. Skjønner dette ikke er lett. 
Vil bare ønske deg lykke til, og håper du finner din vei i livet🍀

Ang møte i morgen. Ikke ta noen avgjørelser der og da, selv om de presser deg. 

Anonymkode: 3bf72...710

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg setter pris på alle svar. Det dere skriver senker skulderen mine litt  Tenker jeg skal sende en epost i morgen med ønske om å få vite agenda for møte, så får jeg iallfall kanskje et par timer på å forberede meg litt 

Vil bare få sagt det, jeg vet hva jeg har gjort og at det jeg har gjort er veldig galt. Jeg klarer ikke å svare på hvorfor jeg har gjort ting slik jeg har, men det er valgt jeg har tatt og som jeg må stå inne for. Psykologen min mener det er desperasjon og et forsøk på å skjule at jeg ikke strekker til. Tenker han har litt rett i det etter å ha reflektert litt over ting. Dette er en lærepenge. Noe jeg skal vokse på. En annen god kollega av meg jeg har hatt mye kontakt med oppigjennom årene, men også i denne situasjonen her sier jeg må tenke at jeg er god nok og at jeg får det til. Trening, trim, og masse frisk luft sier han

Anonymkode: 2134c...3b5

Send den eposten så fort som mulig.

Som flere sier, ikke ta noen avgjørelser der og da. Ikke skriv under på noe. Det bør skrives et referat. Jeg vil også råde deg til å ikke dele for mye om helse og privatliv. Tvi tvi!

Anonymkode: e86ac...b2d

[AnonymBruker]

Du oppfører deg dårlig på jobb, kolleger mistrives pga deg. Der har du hva møtet handler om. 

Anonymkode: 2224f...8c1