Gå til innhold

Til valpeoppdrettere, hvem selger dere ikke valper til?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Jeg er nysgjerrig på hvordan dere velger ut hvem som får kjøpe valp av dere. Finn.no florerer av annonser med hunder til omplassering. Noen fordi hundene ikke tåler barnas venner, noen på grunn av samlivsbrudd, noen som ikke har klart å trene hunden til å være alene hjemme, og andre fordi de ikke var klar for hvor mye tid og aktivitet en valp har behov for. 

Har dere noen punkter som en potensiell kunde må treffe på? 

Anonymkode: fc249...2fd

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

En oppdretter som selger en valp vil kunne være mer nøye på hvem valpekjøperen er, enn noen som omplasserer en problemhund. 

Jeg spør potensielle kjøpere om de har kunnskap til rasen jeg selger, og om de har tenkt å bruke den i rasetypisk aktiviteter. For eksempel fuglhund til jakt. Jeg vil også at de skal komme og hilse på en tur før henting av valpen, slik at jeg kan se at de ikke er helt på jordet. (Solgte ikke valp til han som kom brasende inn og begynte å løfte valpene etter nakkeskinnet.) Ellers så ser jeg etter fornuftige folk som kan svare på hva de er ute etter når de valgte å spørre meg om valp. At de har kjennskap til hva det vil si å ha hund, om de er førstegangs hundeeiere og har lest seg opp, om de vil ha det mest utadvendte valpen eller den mest bedagelige, om de har gjort seg opp noen tanker om hvordan hundelivet vil bli etc. Vil for eksempel ha vært skeptisk til å selge til noen som er helt kunnskapsløse, som vil overraske noen med valp uten å ha en plan B, som vil ha valp slik at 2-åringen har noe å leke med eller som har tenkt å kun ha hunden utendørs i hundegård. 

Min erfaring med omplasseringshunder fra Finn og omplasseringsgrupper har vært svært varierende. Der vil jeg be kjøperne/adoptørerne å være svært nøye med å spørre og grave. (Sjekke helst opp vaksinekortet, og sjekke etter på NKK/dogweb om informasjonen på hunden stemmer, etc) Å dra på hjemmebesøk, og å ha hunden på prøve i noen uker, bør være standard. De som vil gi bort hunden kan i noen tilfeller (eller kanskje ofte) bare ha ønske om å bli kvitt hunden, jo fortere jo bedre. Problemer hunden kan ha blir bagatellisert og alt kan være rosemalt. Har sett folk som har fått hjem hund med kjent epilepsi uten å ha fått informasjon om det, hund som har vært aggressiv mot andre hunder, hunder med HD og hunder flere år eldre enn oppgitt. 

Anonymkode: a2c86...168

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Foreldre som gir etter for ungemas fordi de vil ha en kosevalp burde fengsles. Håper virkelig oppdrettere klarer å luke ut sånne idioter..

Anonymkode: 79c5b...12b

  • Liker 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg spør potensielle kjøpere om de har kunnskap til rasen jeg selger, og om de har tenkt å bruke den i rasetypisk aktiviteter. For eksempel fuglhund til jakt. Jeg vil også at de skal komme og hilse på en tur før henting av valpen, slik at jeg kan se at de ikke er helt på jordet. (Solgte ikke valp til han som kom brasende inn og begynte å løfte valpene etter nakkeskinnet.) Ellers så ser jeg etter fornuftige folk som kan svare på hva de er ute etter når de valgte å spørre meg om valp. At de har kjennskap til hva det vil si å ha hund, om de er førstegangs hundeeiere og har lest seg opp, om de vil ha det mest utadvendte valpen eller den mest bedagelige, om de har gjort seg opp noen tanker om hvordan hundelivet vil bli etc. Vil for eksempel ha vært skeptisk til å selge til noen som er helt kunnskapsløse, som vil overraske noen med valp uten å ha en plan B, som vil ha valp slik at 2-åringen har noe å leke med eller som har tenkt å kun ha hunden utendørs i hundegård. 

Hvordan kan oppdretter vite om kjøperne er seriøse? Jeg ser mange annonser hvor det står at endret livssituasjon, mangel på tid eller plass, graviditet, jobb o.l. er grunnen til omplassering. Og f.eks. folk som går tilbake til studier og ikke lenger har tid, eller som skaffet hund under studietida og ikke har tid nå som de har fått jobb. Man skulle tro seriøse valpekjøpere tenkte gjennom slike ting på forhånd?

Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig og ikke klarer å skjønne hvordan disse folka/familiene har klart å bli godkjent av oppdretter, for å så omplassere hunden 1-2 år senere av ganske "ja, no shit"-grunner ("lite tid pga. 3 småbarn og fulltidsjobb"). Jeg føler jeg hadde blitt nekta med en gang kun pga. ung alder😂

Anonymkode: 3a9be...6fc

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan kan oppdretter vite om kjøperne er seriøse? Jeg ser mange annonser hvor det står at endret livssituasjon, mangel på tid eller plass, graviditet, jobb o.l. er grunnen til omplassering. Og f.eks. folk som går tilbake til studier og ikke lenger har tid, eller som skaffet hund under studietida og ikke har tid nå som de har fått jobb. Man skulle tro seriøse valpekjøpere tenkte gjennom slike ting på forhånd?

Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig og ikke klarer å skjønne hvordan disse folka/familiene har klart å bli godkjent av oppdretter, for å så omplassere hunden 1-2 år senere av ganske "ja, no shit"-grunner ("lite tid pga. 3 småbarn og fulltidsjobb"). Jeg føler jeg hadde blitt nekta med en gang kun pga. ung alder😂

Anonymkode: 3a9be...6fc

Takk, det var det jeg prøvde å komme frem til i HI. Mange av de som omplasserer kan umulig ha tenkt godt nok igjennom det å skaffe seg hund. 

Anonymkode: fc249...2fd

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns man burde ha et slags "egnet" sertifikat for å ha ulvehunder. 

Anonymkode: 3ee38...ed0

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg syns man burde ha et slags "egnet" sertifikat for å ha ulvehunder. 

Anonymkode: 3ee38...ed0

Ulvehunder? Vel er de store, men ellers er det vel ganske vennlige. Eller tenker du på de ulike polarhundrasene? Evt sarloos og liknende?

Anonymkode: c64c4...468

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvordan kan oppdretter vite om kjøperne er seriøse? Jeg ser mange annonser hvor det står at endret livssituasjon, mangel på tid eller plass, graviditet, jobb o.l. er grunnen til omplassering. Og f.eks. folk som går tilbake til studier og ikke lenger har tid, eller som skaffet hund under studietida og ikke har tid nå som de har fått jobb. Man skulle tro seriøse valpekjøpere tenkte gjennom slike ting på forhånd?

Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig og ikke klarer å skjønne hvordan disse folka/familiene har klart å bli godkjent av oppdretter, for å så omplassere hunden 1-2 år senere av ganske "ja, no shit"-grunner ("lite tid pga. 3 småbarn og fulltidsjobb"). Jeg føler jeg hadde blitt nekta med en gang kun pga. ung alder😂

Anonymkode: 3a9be...6fc

Ting skjer i livet, så det er ingen garanti for at situasjonen ved valpekjøp er den samme som om 3-6-18- måneder. Jeg sier bestandig at hvis og dersom noe skulle skje eller de lurer på noe, så ta gjerne kontakt for en hundeprat. Håper da at de tar kontakt hvis de trenger råd, ønsker hjelp til omplassering (eller jeg kan ta i mot retur innen rimelig tid), hjelp til å finne valpekurs, hundegrupper etc. Jeg liker også å få litt tilbakemelding om hvordan det går, hvordan valpen utviklet seg, om små og store bragder, og også om valpen blir syk eller noen skavanker dukker opp. Dette for å vite at mitt avlsarbeid går i riktig retning og at det ikke har kommet inn noen uønskede særtrekk/gener. 

Jeg maser ikke og setter ikke krav om kontakt, men prøver å være så hyggelig mot valpekjøperne at de synes det er greit å sende ei melding i ny og ne. 

Ble litt nysgjerrig på din alder. Den yngste jeg har solgt til var en førstegangsjeger på 16 år, med god støtte fra foreldrene. Han hadde vokst opp med jakthunder, men ville ha en egen kamerat. Hadde spart konfirmasjonspengene til hund og våpen. Faren var med og kunne fortelle at de hadde lagt en plan både for valpekurs, trening, og hundepass når han skulle på skole og studier. Var en enkel avgjørelse å selge til han da. 

Anonymkode: a2c86...168

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selger ikke til de som kjøper valpen sin på Finn.

I tillegg er det da besøk av valpen og samvær under observasjon. 
Erfaring med tidligere hundehold. Bosituasjon. Blant annet.

Men oftest selger jeg til folk jeg har solgt til før, eller som formidles til meg via andre seriøse oppdrettere og klubb.

Anonymkode: 587f1...080

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ting skjer i livet, så det er ingen garanti for at situasjonen ved valpekjøp er den samme som om 3-6-18- måneder. Jeg sier bestandig at hvis og dersom noe skulle skje eller de lurer på noe, så ta gjerne kontakt for en hundeprat. Håper da at de tar kontakt hvis de trenger råd, ønsker hjelp til omplassering (eller jeg kan ta i mot retur innen rimelig tid), hjelp til å finne valpekurs, hundegrupper etc. Jeg liker også å få litt tilbakemelding om hvordan det går, hvordan valpen utviklet seg, om små og store bragder, og også om valpen blir syk eller noen skavanker dukker opp. Dette for å vite at mitt avlsarbeid går i riktig retning og at det ikke har kommet inn noen uønskede særtrekk/gener. 

Jeg maser ikke og setter ikke krav om kontakt, men prøver å være så hyggelig mot valpekjøperne at de synes det er greit å sende ei melding i ny og ne. 

Ble litt nysgjerrig på din alder. Den yngste jeg har solgt til var en førstegangsjeger på 16 år, med god støtte fra foreldrene. Han hadde vokst opp med jakthunder, men ville ha en egen kamerat. Hadde spart konfirmasjonspengene til hund og våpen. Faren var med og kunne fortelle at de hadde lagt en plan både for valpekurs, trening, og hundepass når han skulle på skole og studier. Var en enkel avgjørelse å selge til han da. 

Anonymkode: a2c86...168

Det er sant. Mange av poengene dine er jeg helt enig i, man kan aldri være helt sikker uansett, men enkelte situasjoner stusser jeg litt på da. Sikkert fåtallet av situasjoner, men fordet.

Å få jobb etter studietida tenker jeg er ganske typisk å planlegge for når man skaffer hund, men såklart noen som får seg en helt annen jobb eller arbeidssted enn det som var planlagt. Så er det jo de som reiser mye som en del av jobben som likevel skaffer hund og deretter omplasserer fordi de er mye borte🤦‍♀️. Noe har jeg forståelse for, mens for enkelte har ikke situasjonen blitt drastisk endret, kanskje dårlig planlagt...

Nå er jeg ikke såå ung, 25 år gammel, men føler det er mange som er i mot unge voksne å få seg hund pga sosialliv, familieplanlegging, studier og jobb og osv. - mye som kan endre seg. Selv ser jeg det er en del 30-40-åringer som omplasserer pga jobb og spesielt endringer rundt helse, men for oppdrettere ser de kanskje stabilitet i økonomi og framtid?🤔 Altså, begge synspunktene er reelle og det finnes ingen fasit, men hvordan kan oppdrettere skille mellom erfarent, stabilt hjem vs familie som ikke har god nok helse allikevel til å ta seg av en sprek (f.eks.) fuglehund? Handler det å spørre riktige spørsmål, bli godt kjent, krysse fingra for at hund og familie blir fornøyde? 

Beklager hvis det er vanskelig å gi svar på. Jeg ser altså ikke etter noe fasit, men heller litt av vurderingsprosessen og hvordan du som oppdretter klarer å skille mellom godt vs dårlig planlagt hundehold. Dette er første gang jeg får spurt en oppdretter om deres perspektiv, så det er jo kult!

Anonymkode: 3a9be...6fc

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...