Vanlig oppførsel i omsorgsyrket?

[AnonymBruker]

Jeg har begynt å jobbe i eldreomsorgen og syns det er fint. Det jeg stusser litt over er at flere av de jeg jobber med ler av og latterliggjør pasienter, typ i samme rom omtrent. Litt som de ansatte bærer en ‘falsk medfølelse/empati’, bare for jobbens skyld… er dette vanlig? Kanskje jeg er sensitiv men jeg blir ukomfortabel av det. Jeg synes ikke omsorgsyrket er riktig sted å være hvis du ler av noen som har det vondt. Det er synd hvis et slikt miljø skal være grunnen til at jeg eventuelt ikke ønsker å jobbe der.

 

• Mann 31

Anonymkode: 2593d...be8

[AnonymBruker]

Hva skal jeg si.. noe galgenhumor må til. Aldri foran pasient så klart, men på pauserommet er det godt å få ut litt frustrasjon og dele med kollegaer. Og ja, det er mange episoder vi ler av. 
 

hilsen sykepleier som har jobbet i helse i 25 år.

Anonymkode: 0024b...316

[AnonymBruker]

Folk i helsevesenet bruker ofte opp empatien med tiden. Det er en av grunnene jeg holder meg unna kvinner i de yrkene 

Anonymkode: 57d96...e1a

[AnonymBruker]

Det er selvfølgelig ikke innafor i det hele tatt det du beskriver der. Jeg ville tatt det opp med leder om du opplever det som «ondsinnet» og mangel på empati. Høres ut som dårlig stil og det er klart at du reagerer! 
 

Jobber selv på demens avdeling og vet at det kan bli en del morsomme kommentarer og opplevelser fra pasientene som er vanskelig å ikke le litt av innimellom eller diskutere med andre kollegaer. Det er jo menneskelig og lufte seg litt med kollegaer og kanskje ha litt intern «galgen» humor i yrket man står i mtp at demens er en forferdelig sykdom. Men føler aldri vi gjør narr og slike kommentarer ler vi aldri av foran pasientene. Da får det heller bli en artig historie på vaktrommet etterpå. Nedlatende oppførsel er derimot ikke innafor på noen måte og om det er nok til å få deg til å reagere negativt tenker jeg at du har svaret på dette selv, at dette er verdt å reagere på.

Anonymkode: 3956d...114

[AnonymBruker]

Kom gjerne med eksempler da det kan ha mye å si hva de sier. 

Når man jobber innenfor omsorgsyrker så må man kunne ha litt humor også. Ellers holder man ikke ut. Det er tragisk å se eldre svinne hen, synes dårlige, urolige, spør om igjen 100 ganger, er lei seg, deprimert, sint, frustrert. Skal man ta alle situasjoner helt innover seg så vil man gå inn i en depresjon selv. 

Vi kan le litt på vaktrommet av noen som har sagt noe rart/morsomt/kledd seg rart (man ser mye rart på demensavdeling) osv. Men vi sier det ikke på en ufin måte. Det kan være feks "oisann, det var et nytt antrekk ja" også humrer vi litt på vaktrommet. Men vi sier det aldri så pasienter kan høre. Det er absolutt ikke greit!

Anonymkode: 90f58...3ae

[AnonymBruker]

Følte det også slik i starten. Men etterhvert som msn lærer beboerne å kjenne endrer synet seg. Man blir litt mer som en familie, og lærer hva som tåles av den enkelte. Feks Olga som hele tiden skrek hun måtte på toalettet. Der pleierne hastet forbi og svarte hun måtte vente. Det var vondt å vitne, men såg jo i løpet av dagen at Olga fikk gå på do sikkert hver halvtime, og skrek om det samme så lenge hun var våken. Det var veldig tidkrevende, og skulle hun blitt tatt av og på do hele dagen, måtte det vært to pleiere på henne konstant for å ta henne mellom rullestol, heis og do. Hver dag var lik. Men selvsagt finnes det steder der mennesker ikke blir behandlet med respekten de fortjener. 

Anonymkode: ec81b...7e7

[shab]

AnonymBruker skrev (På 24.10.2024 den 14.50):

 

Jeg har begynt å jobbe i eldreomsorgen og syns det er fint. Det jeg stusser litt over er at flere av de jeg jobber med ler av og latterliggjør pasienter, typ i samme rom omtrent. Litt som de ansatte bærer en ‘falsk medfølelse/empati’, bare for jobbens skyld… er dette vanlig? Kanskje jeg er sensitiv men jeg blir ukomfortabel av det. Jeg synes ikke omsorgsyrket er riktig sted å være hvis du ler av noen som har det vondt. Det er synd hvis et slikt miljø skal være grunnen til at jeg eventuelt ikke ønsker å jobbe der.

 

• Mann 31

Anonymkode: 2593d...be8

Hvorfor er det viktig for deg å presisere at du er mann? Jeg føler du prøver å legge opp til en diskusjon rundt "kvinnedominerte yrker" og drama.

[AnonymBruker]

shab skrev (20 minutter siden):

Hvorfor er det viktig for deg å presisere at du er mann? Jeg føler du prøver å legge opp til en diskusjon rundt "kvinnedominerte yrker" og drama.

Kanskje du overtenker

Anonymkode: 101be...fa6

[AnonymBruker]

Jobber ikke i helse, men i skolen. Og vi gjør det samme. Vi har galgenhumor på kontoret. Det er vi bare nødt til å ha. Det er så mye fælt som skjer at vi må ta avstand fra det og heller bare ta det med humor. Skal vi ta det innpå oss og bare føle hvor kjipt alt er hele tiden, så blir vi sykemeldte. Jeg fikk det mye bedre på jobb etter at en kollega sa til meg at noen situasjoner må man bare le litt av og riste av seg. 

Tenk litt på det om du havner i en flau situasjon på privaten. Du drkter deg ut foran en folkemengde. Bør du gå helt i kjelleren og aldri tørre å gå ut i offentligheten igjen? Eller bør du ta det med et smil og en vits? Vi er nødt til å håndtere ting med humor innimellom for å ikke bli helt mentalt skadet når ting er vanskelig. 

Det er også enklere å få ut følelser ved å være tydelig og bruke kraftulle uttrykk. Om jeg har en tøff dag på jobb og trenger å snakke om det, så går jeg til en kollega eller ledelsen. Jeg gidder ikke stå der og veie ordene mine og høres mest pedagogisk korrekt ut "jeg føler at timen med 8a i dag føltes ekstra krevende fordi det skjedde noen utfordrende hendelser. Uten å nevne navn på grunn av personvern, så kan jeg si at det handlet om to gutter. De startet dagen med å gå litt for fort inn i klasserommet og de sa ord som jeg tolket som mindre hyggelige". Nei, da sier jeg det som det er og med litt kraftulle uttrykk så folk skal skjønne alvoret, og fordi det er deilig for meg å få ut litt frustrasjon. Eller så går jeg hjem med innestengt sinne og lar det gå ut over mann og barn. Det er bedre å ventilere blant kolleger før man drar hjem. 

Anonymkode: 5eca6...a5a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.10.2024 den 14.50):

 

Jeg har begynt å jobbe i eldreomsorgen og syns det er fint. Det jeg stusser litt over er at flere av de jeg jobber med ler av og latterliggjør pasienter, typ i samme rom omtrent. Litt som de ansatte bærer en ‘falsk medfølelse/empati’, bare for jobbens skyld… er dette vanlig? Kanskje jeg er sensitiv men jeg blir ukomfortabel av det. Jeg synes ikke omsorgsyrket er riktig sted å være hvis du ler av noen som har det vondt. Det er synd hvis et slikt miljø skal være grunnen til at jeg eventuelt ikke ønsker å jobbe der.

 

• Mann 31

Anonymkode: 2593d...be8

Sånn skal det ikke være og jeg hadde funnet meg et annet sted å jobbe. Dette er lavmål. Det man kan ha lov til å le av er søte interaksjoner mellom beboere, at det ble sagt noe morsomt el likn. Men latterliggjøring. Nei! 

Anonymkode: 09302...a51