Mødre som begynner i jobb/annen aktivitet tidlig etter fødsel

[JoyBS]

Er interessert i å høre fra mødre som veldig tidlig etter fødsel gikk tilbake til jobb eller annen aktivitet.

Jeg er student og har termin 19. desember, og ca 8 uker etter termin skal jeg i utgangspunktet starte opp i praksis i forhold til studiene. Dette vil innebære 4 dager i uken med 8 timers-vakter (jeg har så klart krav på ammefri). Far har rett på foreldrepermisjon, og planen er at han skal være hjemme med minstemann det neste året slik at jeg kan fortsette på, og fullføre studiene.

Jeg har hele tiden tenkt at jeg ønsker å prøve å fortsette med studiene til tross for at vi får en ny baby, men med lav terskel for å ta ett års permisjon om jeg ser det blir for tøft for meg eller de andre involverte. Men nå begynner jeg å bli redd for at jeg blir å angre. Med vår første baby var jeg hjemme hele det første året, og jeg og 2-åringen har en veldig sterk og fin relasjon. Det skal dog sies at jeg opplevde det året som et veldig tungt år der jeg jeg følte meg isolert og hadde lite voksen-kontakt, og er derfor litt redd for at det samme skal skje igjen. Man blir litt gal av å gå hjemme så lenge med bare en baby som den primære sosialiseringen. Samtidig kjenner jeg allerede på en sorg over at jeg ikke skal få den samme kontakten med den nye babyen. Jeg unner pappaen og være babyens "primærforelder", men det føles samtidig utrolig sårt. 

Jeg er også redd for at jeg ikke får fullføre studiene med den gode venninne-gjengen jeg har funnet meg. Dette punktet er egentlig en bagatell, fordi jeg vet at banet og familien er en viktigere prioritet enn studiegruppa, men det er fortsatt en medvirkende faktor. Samt det økonomiske aspektet: jo lengre studiene drar ut jo mer øker lån og renter.

Det jeg egentlig ønsker å høre om, er hvordan deres opplevelse var av å starte opp med jobb/aktivitet veldig tidlig etter fødsel. Gikk det fint? Angrer du? Gjorde du det fordi du måtte eller fordi du ville? Hvordan forhold er det mellom deg og barnet i dag, og hvordan var forholdet i starten av livet til barnet? Tips og triks? Alt er av interesse. Jeg vil bare bli mer forberedt og informert så jeg bedre kan ta et godt valg for meg og min familie. 

Takk på forhånd. 

[AnonymBruker]

Jeg gikk et profesjonsstudium da jeg fikk barn, og gjorde omtrent som du tenker. Fikk barn i november og i januar var jeg tilbake. For å være ærlig angrer jeg på det i dag, jeg skulle ønske jeg hadde et reelt opphold fra studiene mens datteren min var baby. Det er tross alt så kort tid, mens yrkeslivet er veldig langt, så et halvt eller ett år har ikke noe å si. Det ble som det ble for min del, ingen skade skjedd med det, men det hadde vært koselig å være mer i baby-bobla og ikke ha hodet på mye annet akkurat da.

Anonymkode: 5eb60...851

[AnonymBruker]

Har du sjekket med skolen at du faktisk får ammefri?

Jf denne artikkelen:

https://www.nrk.no/buskerud/smabarnsmor-maiken-blom-snersrud-har-ikke-krav-pa-ammepause-som-sykepleierstudent-1.17038020

Anonymkode: e4936...2bb

[AnonymBruker]

Kan man utsette kun praksis? 

Anonymkode: 521f8...7ac

[JoyBS]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du sjekket med skolen at du faktisk får ammefri?

Jf denne artikkelen:

https://www.nrk.no/buskerud/smabarnsmor-maiken-blom-snersrud-har-ikke-krav-pa-ammepause-som-sykepleierstudent-1.17038020

Anonymkode: e4936...2bb

Vanvittig lesing, dette var jeg ikke klar over. Takk for at du delte. 

Studieveileder mente hvertfall på at jeg hadde krav på det, men skal dobbektsjekke med praksisplassen når jeg får vite hvem veilederen blir. Det kan jo være avgjørende for hvordan jeg velger. 

[JoyBS]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan man utsette kun praksis? 

Anonymkode: 521f8...7ac

Nei, dessverre. På grunn av forkunnskapskrav og progresjonskrav må jeg i så fall ta et helt år med permisjon og havne ett år bak de jeg studerer med nå.

Endret 24. oktober 2024 av JoyBS
ekstra info

[AnonymBruker]

JoyBS skrev (2 minutter siden):

Vanvittig lesing, dette var jeg ikke klar over. Takk for at du delte. 

Studieveileder mente hvertfall på at jeg hadde krav på det, men skal dobbektsjekke med praksisplassen når jeg får vite hvem veilederen blir. Det kan jo være avgjørende for hvordan jeg velger. 

Du må ta igjen timene du har ammefri vanligvis. Praksisen skal være et visst timeantall, har du fri for å amme vil du få mindre antall timer i praksis og da ikke godkjent. (Hvis du ikke jobber det inn)

Anonymkode: 74e37...aa4

[AnonymBruker]

Jeg studerte et profesjonsstudium med et par stykker som fikk barn. Den ene var på plass dagen etter fødselen og den andre tre dager etter. Felles for begge var at far hadde all permisjon og fulgte med mor på universitetet hver dag og var klar når det skulle ammes. Det krevde en del disiplin å orke å lese et tungt studium mens man sover dårlig (men far tok nattevåk som ikke gjaldt mat) og ammer hele tiden, men hvis man virkelig går inn for det og far er med på at han må ta mye mer enn fedre flest gjør så er det veldig mulig. Ingen av dem angrer på at de var rett tilbake på plass. Det var fint å få studere videre med dem de kjente, de var raskere ute i betalt jobb, man har ikke mindre dårlig samvittighet for å bruke kvelder og helger på lesing når man har en ettåring enn når man har en baby, det er lettere å studere når man uansett er inne i studiene og har normal progresjon enn å skulle komme i gang igjen etter flere måneder eller et helt år 

Anonymkode: 5c14d...84d

[AnonymBruker]

Jeg forsøkte meg litt på å studere i permisjon, og det gikk ikke for min del.

Selv om far passet baby på dagtid så ammet jeg jo gjennom natten og var utslitt. Følte jeg ikke fikk noe ut av studiet og heller ikke roen og tiden med barnet hjemme. Da var det eneste logiske å prioritere barnet. Sluttet ganske kjapt. 

 

Anonymkode: f1257...80f

[AnonymBruker]

Jeg har ingen personlig erfaring, men ei nær venninne av meg hadde bare permisjon i 6 uker før hun fortsatte masterstudiet sitt etter barn nummer 2. Hun synes ikke permisjon med nummer 1 var så stas, og tenkte det kom til å funke godt å fortsette studiene uten særlig opphold med nummer 2. I ettertid så har hun sagt at hun angrer på at hun ikke tok lengre pause, men sånn mtp tilknytning og nærhet til barnet, så tror jeg ikke hun har følt veldig på noen stor forskjell mellom ungene. 

Anonymkode: 0a697...525

[AnonymBruker]

Jeg fikk barn i vår, og ville ikke vært klar for å være såpass lenge borte fra det etter så kort tid. Tommelfingerregel sier at barnet ikke blr være mer en to timer i strekk borte fra deg etter to måneder, tre timer når det er tre måneder osv. I et langt liv har det lite å si om du utsetter studiene et halvt år. Prioriter det vesle mennesket du setter til verden❤️

Anonymkode: 8fa54...a8b

[AnonymBruker]

Jeg kommer fra et sted der vi ikke har de permisjonsordningene manhar i norge og til tross for dette har vi altså god relasjon til våre barn, jeg tror at om du og far er innstilt på dette vil det gå helt fint til tross for "mammapolitiet" her til lands, alle skal ha en mening om dine valg basert på seg selv - ikke lytt til dem, lytt til deg selv og din familie sin situasjon. 
Mitt råd er å prøve og se, som du sier kan du ombestemme deg om du ser at det ikke er riktig for deg. 

Anonymkode: 7c5e6...832

[AnonymBruker]

Vil legge til at det er ganske stor forskjell på å kjenne på en følelse av isolasjon etter et helt år hjemme med barnet, og det å avbryte permisjonen etter 8 uker.

Jeg tror førstnevnte er ganske vanlig for de fleste mødre, også de som frivillig har ubetalt permisjon. Jeg var hjemme med barnet i 13 mnd, og jobbet deretter hjemmefra med barnet hjemme 4 dager i uken i etterfølgende 6 måneder. Man føler seg jo vel lenge i mammaboblen, men de færreste sliter med de følelsene etter 2 mnd.

Anonymkode: f1257...80f

[Lisegikkpåskolen]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg fikk barn i vår, og ville ikke vært klar for å være såpass lenge borte fra det etter så kort tid. Tommelfingerregel sier at barnet ikke blr være mer en to timer i strekk borte fra deg etter to måneder, tre timer når det er tre måneder osv. I et langt liv har det lite å si om du utsetter studiene et halvt år. Prioriter det vesle mennesket du setter til verden❤️

Anonymkode: 8fa54...a8b

Nå spurte ikke TS deg som ikke har gjort dette om tips heller. Og det med tommelfingerregelen kan du også holde for deg selv. 

[AnonymBruker]

Lisegikkpåskolen skrev (1 time siden):

Nå spurte ikke TS deg som ikke har gjort dette om tips heller. Og det med tommelfingerregelen kan du også holde for deg selv. 

Skrev det ikke for å være frekk, bare for å dele en erfaring. Jeg klarte ikke å forestille meg hvor knyttet jeg skulle være til det lille mennesket før det kom. 

Anonymkode: 8fa54...a8b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Skrev det ikke for å være frekk, bare for å dele en erfaring. Jeg klarte ikke å forestille meg hvor knyttet jeg skulle være til det lille mennesket før det kom. 

Anonymkode: 8fa54...a8b

Den tommelfingerregelen du refererer til gjelder vel uansett primæromsorgspersoner, og det kan like gjerne være far. Ellers enig med personen som kommenterte innlegget ditt først. 

Anonymkode: be1e7...586

[AnonymBruker]

Begynte på siste året av en bachelorgrad 3 uker etter fødsel. Mannen var i permisjon hele året, kom med baby på skolen så jeg fikk ammet i lunsjen og jeg pumpet hver morgen så han kunne gi flaske i mellom om det var behov. Jeg angrer ikke, men det var veldig stress, og jeg mistet permisjonstiden med trilleturer og barseltreff, noe jeg hadde gledet meg til. Men mitt studie var samlingsbasert, så hadde bare skole ca hver 3 uke i høstsemestert og vårsemesteret var nettbasert + skrive bacheloroppgaven.  

Føler ikke tilknytningen min til siste er dårligere enn til de eldste, bare at han har bedre tilknytning til far enn de eldste hadde så tidlig. Hadde det bare vært baby/famileliv og studier så tror jeg det hadde gått bedre. Men vi kjøpte hus, solgte det gamle,  pusset opp og mannen ble syk i løpet av det året. Jeg holdt på å gå på veggen av alt stresset, noe kunne jeg ikke kontrollere, og noe gikk på mine egne forventninger til meg selv og ønsket om å ha en normal permisjonstid i tillegg til alt det andre. 

Anonymkode: 82a08...e35

[baby24*håper*]

Jeg hadde 6 uker permisjon og startet 100% i jobb igjen mens far tok permisjon. Det tok mange år før jeg fikk knyttet godt forhold til barnet, mistet melken og ble deprimert selv. Hadde aldri gjort det igjen. Deltid, ja, men ikke mer enn et par dager i uken før det har gått en del tid. Mye som skal omstilles i kroppen også etter graviditet og fødsel...husker ikke hvor jeg leste det, så kan ikke sjekke om det er hentet fra sikker kilde, men leste vertfall at de 3 første mnd etter fødsel var viktig for mor med ro, å bare være nært barnet for å kunne resette kroppen.

[AnonymBruker]

JoyBS skrev (På 24.10.2024 den 9.25):

Er interessert i å høre fra mødre som veldig tidlig etter fødsel gikk tilbake til jobb eller annen aktivitet.

Jeg er student og har termin 19. desember, og ca 8 uker etter termin skal jeg i utgangspunktet starte opp i praksis i forhold til studiene. Dette vil innebære 4 dager i uken med 8 timers-vakter (jeg har så klart krav på ammefri). Far har rett på foreldrepermisjon, og planen er at han skal være hjemme med minstemann det neste året slik at jeg kan fortsette på, og fullføre studiene.

Jeg har hele tiden tenkt at jeg ønsker å prøve å fortsette med studiene til tross for at vi får en ny baby, men med lav terskel for å ta ett års permisjon om jeg ser det blir for tøft for meg eller de andre involverte. Men nå begynner jeg å bli redd for at jeg blir å angre. Med vår første baby var jeg hjemme hele det første året, og jeg og 2-åringen har en veldig sterk og fin relasjon. Det skal dog sies at jeg opplevde det året som et veldig tungt år der jeg jeg følte meg isolert og hadde lite voksen-kontakt, og er derfor litt redd for at det samme skal skje igjen. Man blir litt gal av å gå hjemme så lenge med bare en baby som den primære sosialiseringen. Samtidig kjenner jeg allerede på en sorg over at jeg ikke skal få den samme kontakten med den nye babyen. Jeg unner pappaen og være babyens "primærforelder", men det føles samtidig utrolig sårt. 

Jeg er også redd for at jeg ikke får fullføre studiene med den gode venninne-gjengen jeg har funnet meg. Dette punktet er egentlig en bagatell, fordi jeg vet at banet og familien er en viktigere prioritet enn studiegruppa, men det er fortsatt en medvirkende faktor. Samt det økonomiske aspektet: jo lengre studiene drar ut jo mer øker lån og renter.

Det jeg egentlig ønsker å høre om, er hvordan deres opplevelse var av å starte opp med jobb/aktivitet veldig tidlig etter fødsel. Gikk det fint? Angrer du? Gjorde du det fordi du måtte eller fordi du ville? Hvordan forhold er det mellom deg og barnet i dag, og hvordan var forholdet i starten av livet til barnet? Tips og triks? Alt er av interesse. Jeg vil bare bli mer forberedt og informert så jeg bedre kan ta et godt valg for meg og min familie. 

Takk på forhånd. 

Hei! 
Det ville jeg ikke ha gjort, du kommer til å «miste» den barsel tida med ungen, noe du ikke får tilbake. Det gjenspeiler at tilknyting tror jeg at mulig barnefaren vil ha en sterkere bånd.  Jeg slet med fødselsdepresjon og ser nå at barnefaren har bedre tilknytning 
 

Helsestasjonen pleier og  setter opp barselgrupper som er frivillig, anbefaler at du blir med, det er mødre som fikk ungene sine rundt i samme termin. Jeg var med og vi fant ting å gjøre utenom å være på helsestasjonen eks trilletur sammen, så det var hyggelig. Evt babysangen eller babytreff som kirke eller kommune arrangerte. 

Skjønner at du vil fullføre med studievenner dine, har dere gode relasjoner så vil det vare til og med etter studiet 😊 jeg har ei fra studie og det er 10 år siden vi ble ferdig med utdanning 

Ikke stress deg med studielån, det er tross alt lånet har lavere renter. 

 

 

Anonymkode: f9f93...5f9

[AnonymBruker]

JoyBS skrev (På 24.10.2024 den 9.34):

Vanvittig lesing, dette var jeg ikke klar over. Takk for at du delte. 

Studieveileder mente hvertfall på at jeg hadde krav på det, men skal dobbektsjekke med praksisplassen når jeg får vite hvem veilederen blir. Det kan jo være avgjørende for hvordan jeg velger. 

Du kan ta ammefri, men du må ta igjen tiden du er borte, og dersom ammefrien gjør at du ikke klarer å fullføre de faglige kravene på studiet får du ikke bestått praksis (hvis du f.eks går glipp av rapport hver dag pga ammefri går det ikke opp). Du syns det høres vanvittig ut, men sånn må det selvfølgelig være. Man kan ikke slippe unna faglige krav og oppnåelse av læringsmål fordi man får barn. Dette bestemmes for øvrig ikke av praksisplassen, men av utdanningsinstitusjonen, og kravene ligger i lovverket for utdanningen. Søknad om tilrettelegging i praksis skal også gjøres semesteret før tilretteleggingen skal skje (ammefri kommer inn under dette), der jeg jobber gikk fristen for å søke ut for flere uker siden, så du må sjekke hvordan dette er der du studerer. 
 

Min erfaring fra et langt yrkesliv og som ansatt i høyere utdanning er dette; ta permisjon, bruk tiden med barnet ditt og kom tilbake til studiet året er gått. Du aner ikke hvordan barnet er og hvordan barseltiden blir, selv om du har barn fra tidligere kan dette være helt ulikt de du opplevde sist. Som en annen over nevner skal du ha mange år i yrkeslivet, men første året med barnet er bare en gang, benytt muligheten til å ha fokuset på hjemmebane. Det er stor forskjell på å gå tilbake til et teoretisk studium og til praksisemner. Teorifag kan man i mye større grad tilrettelegge for perioder der barnet ikke sover, er syk eller trenger noe ekstra, praksis krever at du er på topp hele tiden. En del gjør det også mye dårligere i praksis når de har baby hjemme, fordi de mangler søvn, har ammetåke, har hodet på en annen plass og er for sliten til å klare å henge med en hel dag i praksis. Nå avhenger det selvfølgelig av hvilket fag det er snakk om, men det er kjipt å få ord på seg for å være treig og lite flink (som kanskje kan påvirke jobbmuligheter senere) fordi du skal være flink og gå raskt tilbake til studiet, uten at det er optimalt på hjemmefronten. Vær hjemme, det er nå du har muligheten, og det har ikke noe å si for arbeidslivet i det lange løp. 

Anonymkode: 16e58...8c1