Tre barn på tre år 😅

[AnonymBruker]

Sitter her uplanlagt gravid med termin til sommeren, etter å ha født et barn tidligere i år. To barn går veldig fint nå, og vi har både tid, ressurser, penger og plass til enda ett. Mini i magen er ønsket og velkommen, så der er det ingen problemer. MEN, denne gangen er jeg så stressa for hva folk kommer til å si når de får vite det! Tre barn på så kort tid er jo ikke akkurat det vanligste. Har i tillegg enkelte i nær familie som først og fremst kun ser problemer og utfordringer, og som i tillegg har en tendens til å bare se seg selv og sitt eget stress oppi det hele, fremfor å være glad på våre vegne. Og så har vi heldigvis flere som er veldig støttende, men jeg kjenner jeg gruer meg mer denne gangen enn første gang. Har mest lyst å bare la være å si noe og så får de heller finne det ut selv når det ikke går an å skjule lenger 😅 Noen tips?

Anonymkode: 1a4cf...bd2

[AnonymBruker]

Må da være viktigere ting å tenke på i din situasjon.

Anonymkode: 7d76f...6fd

[Enni]

Gi blaffen i hva andre syns og mener 🤷🏼‍♀️

[AnonymBruker]

Enni skrev (1 minutt siden):

Gi blaffen i hva andre syns og mener 🤷🏼‍♀️

Det skulle jeg gjerne gjort, men jeg er ikke så heldig at jeg er skrudd sammen på den måten. Synes det er sårt at vedkommende jeg bruker som eksempel, som står meg veldig nær, aldri kan se forbi sin egen nesetipp.

Anonymkode: 1a4cf...bd2

[AnonymBruker]

Gratulerer så mye 😊💖

Prøv å ikke ta kritikken/bekymringen/ stresset på forskudd. Kanskje møte den med en latter om mulig? Jeg føler å tulle med noe tra vekk noe av den negative stemningen. 

Fortell det som den nyheten det er og dere bruker, er jo et nytt familie medlem, å det er jo fint å feire det 😊

Anonymkode: cc2e1...3f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det skulle jeg gjerne gjort, men jeg er ikke så heldig at jeg er skrudd sammen på den måten. Synes det er sårt at vedkommende jeg bruker som eksempel, som står meg veldig nær, aldri kan se forbi sin egen nesetipp.

Anonymkode: 1a4cf...bd2

Kan være du må ta samtalen med dem om det.

Anonymkode: cc2e1...3f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Kan være du må ta samtalen med dem om det.

Anonymkode: cc2e1...3f6

Vil bare at det skal være en koselig nyhet, men det blir jo det motsatte om jeg må ta opp dette med vedkommende. Vet ikke hvordan jeg skulle sagt noe uten at de tar det som et angrep.

Anonymkode: 1a4cf...bd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Vil bare at det skal være en koselig nyhet, men det blir jo det motsatte om jeg må ta opp dette med vedkommende. Vet ikke hvordan jeg skulle sagt noe uten at de tar det som et angrep.

Anonymkode: 1a4cf...bd2

Si det som en fin nyehet først. Så om det blir dårlig motatt, da er stemningen nok til at du kan ta det opp. Så fremt de angriper først, er det ikke et angrep av deg å svare. Det kan bli en krangel, men du kan jo tenke litt på hva du vil si og hvordan du vil si det på forhånd. 

Håper det ordner seg og husk at med tiden vil det kanskje bli bedre. 

Anonymkode: cc2e1...3f6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Gratulerer så mye 😊💖

Prøv å ikke ta kritikken/bekymringen/ stresset på forskudd. Kanskje møte den med en latter om mulig? Jeg føler å tulle med noe tra vekk noe av den negative stemningen. 

Fortell det som den nyheten det er og dere bruker, er jo et nytt familie medlem, å det er jo fint å feire det 😊

Anonymkode: cc2e1...3f6

Takk! 💖 Ja, har bare lyst å feire det akkurat som den lille fortjener, og det er derfor det er så sårt at noen bare ser utfordringer. Jeg forstår at det er fordi vedkommende er bekymret for meg og livredd det skal skje noe galt, men sånn negativitet synes jeg faktisk det er best å holde for seg selv siden faktum er at jeg er gravid og at det kommer et barn til hvis alt går som det skal. Det er så lite konstruktivt, og jeg synes ikke det er riktig at vedkommende tynger meg med sine katastrofetanker i denne situasjonen.

Anonymkode: 1a4cf...bd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Sitter her uplanlagt gravid med termin til sommeren, etter å ha født et barn tidligere i år. To barn går veldig fint nå, og vi har både tid, ressurser, penger og plass til enda ett. Mini i magen er ønsket og velkommen, så der er det ingen problemer. MEN, denne gangen er jeg så stressa for hva folk kommer til å si når de får vite det! Tre barn på så kort tid er jo ikke akkurat det vanligste. Har i tillegg enkelte i nær familie som først og fremst kun ser problemer og utfordringer, og som i tillegg har en tendens til å bare se seg selv og sitt eget stress oppi det hele, fremfor å være glad på våre vegne. Og så har vi heldigvis flere som er veldig støttende, men jeg kjenner jeg gruer meg mer denne gangen enn første gang. Har mest lyst å bare la være å si noe og så får de heller finne det ut selv når det ikke går an å skjule lenger 😅 Noen tips?

Anonymkode: 1a4cf...bd2

Du trenger jo ikke lage deg ugreie situasjoner. Hold munn til det synes og folk får sjokk enten av glede eller av overraskelse. 
Tre barn på tre år, med mellomrom er en bagatell i forhold til tre barn på en gang. 
Men pass bare på at det ikke blir fire barn på fire år, da får du enda mer å stri med. (Og enda mer glede).

Anonymkode: 29116...014

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Si det som en fin nyehet først. Så om det blir dårlig motatt, da er stemningen nok til at du kan ta det opp. Så fremt de angriper først, er det ikke et angrep av deg å svare. Det kan bli en krangel, men du kan jo tenke litt på hva du vil si og hvordan du vil si det på forhånd. 

Håper det ordner seg og husk at med tiden vil det kanskje bli bedre. 

Anonymkode: cc2e1...3f6

Takk for tipset. Noen krangel blir det nok ikke, men man føler seg jo sårbar og det blir bare forsterket av alle hormonene, så jeg er mer redd jeg skal begynne å grine. Det hadde betydd så mye for meg om personen jeg snakker om bare kunne satt mine følelser foran sine egne for en gangs skyld.

Bare for å komme med et eksempel: En gang ringte jeg for å informere om at jeg skulle legges inn på sykehus for en utredning. Jeg sa fra at de ikke egentlig mistenkte noe alvorlig, men at det var viktig å utelukke. Vedkommendes første reaksjon var: "Å nei, du har jo sikkert MS! Nå er jeg veldig bekymret." Og så husker jeg ikke alt ordrett, men det var krisetenking og kun fokus på sitt eget ubehag rundt situasjonen. Jeg ringte jo først og fremst fordi jeg var redd og trengte støtte, men så var det jeg som endte opp med å måtte berolige denne personen. Av den grunn liker jeg ikke så godt å fortelle slike dypt personlige ting.

Anonymkode: 1a4cf...bd2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Du trenger jo ikke lage deg ugreie situasjoner. Hold munn til det synes og folk får sjokk enten av glede eller av overraskelse. 
Tre barn på tre år, med mellomrom er en bagatell i forhold til tre barn på en gang. 
Men pass bare på at det ikke blir fire barn på fire år, da får du enda mer å stri med. (Og enda mer glede).

Anonymkode: 29116...014

Det har du rett i 😊 

Anonymkode: 1a4cf...bd2

[AnonymBruker]

Gratulerer❤️

Jeg har selv familiemedlemmer som alltid ser ‘problemene’, så vet godt hva du snakker om. 

Jeg tror jeg ville planlagt nøye hvordan du la frem nyheten. Ikke vær nølende eller nevn noe som helst negativt mht at barna kommer veldig tett. Legg fokus på fordelene med dette. Tror til og med jeg ville dratt en hvit løgn om at det var planlagt;) Skulle vedkommende likevel komme med negativ kommentar ville jeg tatt det med vedkommende direkte. Hadde det vært en nær venn som holdt på slik hadde jeg kuttet denne vennen ut. Ved nær familie må man kanskje tåle litt mer, men de kan godt få vite hva du mener om negativiteten deres.

Tror mange som holder på sånn og sprer negative vibber sliter ofte med noe selv. Kanskje dårlig helse, fysisk eller psykisk. Slik er det ihvertfall med mine eksempler. Og dette er noe å ha i bakhodet.

Jeg har et eks med ei som har ME som blir sliten bare hun hører et barn snakke litt høylytt eller leker. Må jo være grusomt å ha det slik og jeg har jo full forståelse for at vi ikke kan treffes når jeg har barna. Av samme grunn er hun ikke den første jeg stormer til for å fortelle gladnyheter om familieforøkelse. 

 

Anonymkode: 7376c...6d1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takk! 💖 Ja, har bare lyst å feire det akkurat som den lille fortjener, og det er derfor det er så sårt at noen bare ser utfordringer. Jeg forstår at det er fordi vedkommende er bekymret for meg og livredd det skal skje noe galt, men sånn negativitet synes jeg faktisk det er best å holde for seg selv siden faktum er at jeg er gravid og at det kommer et barn til hvis alt går som det skal. Det er så lite konstruktivt, og jeg synes ikke det er riktig at vedkommende tynger meg med sine katastrofetanker i denne situasjonen.

Anonymkode: 1a4cf...bd2

Enig med en over her som anbefaler å tenke gjennom hva du vil si hvis det er dårlig mottatt. Kanskje du ikke trenger å trekke deg opp og «angripe», men si rolig at vet du hva, jeg har faktisk gruet meg litt til å si dette til deg, for jeg fryktet at du ville reagere negativt. For meg og oss er dette en fantastisk ting, og hvis du ikke kan glede deg på våre vegne eller sammen med oss, så er det lite jeg kan gjøre med det, men vit ar jeg synes det er veldig sårt. Jeg skulle ønske du klarte å se vår situasjon og se hvor fint dette faktisk er, og jeg blir ærlig talt litt lei meg over reaksjonen din. Jeg opplever at du bare ser problemer og utfordringer, mens jeg i denne situasjonen skulle ønske vi bare kunne glede oss sammen over er nytt barn som er ønsket og allerede elsket. 

Anonymkode: 40271...a51

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takk! 💖 Ja, har bare lyst å feire det akkurat som den lille fortjener, og det er derfor det er så sårt at noen bare ser utfordringer. Jeg forstår at det er fordi vedkommende er bekymret for meg og livredd det skal skje noe galt, men sånn negativitet synes jeg faktisk det er best å holde for seg selv siden faktum er at jeg er gravid og at det kommer et barn til hvis alt går som det skal. Det er så lite konstruktivt, og jeg synes ikke det er riktig at vedkommende tynger meg med sine katastrofetanker i denne situasjonen.

Anonymkode: 1a4cf...bd2

Jeg som skrev rett over her om hvordan jeg ville ha svart på eventuell negativitet. Jeg ville bare legge til en kommentar - du må jo ta ansvar for hvordan du reagerer på henne også, da. Det er du som velger å ringe en sånn person når du legges inn på sykehus, og det er du som deler personlige ting med vedkommende. At personen reagerer med krise- og katastrofetenking, skjønner jeg er plagsomt. Men at du blir tynget av det, er jo DIN reaksjon, som du må ta ansvar for. Jeg har sånne folk rundt meg jeg også, men jeg får det ikke vanskelig av det. Jeg synes det er tåpelig og irriterende, men blir ikke tynget eller nedtrykt av det. Kanskje reaksjonen din handler om at du har forventninger og håp for relasjonen, som stadig viser seg å ikke bli innfridd? At du må justere forventningene og akseptere at hun aldri vil endre seg - så må du ta et valg mht hvordan du involverer henne eller ikke. 
 

men jeg ville nok tatt det opp først. Og så justert hvor mye jeg involverer personen i livet mitt. 

Anonymkode: 40271...a51

[AnonymBruker]

Gratulerer! Vi fikk nok av bekymringer servert fra de rundt oss da jeg ble gravid med tvillinger og hadde et barn på ett år fra før, men det gikk strålende! Masse glede av hverandre og veldig praktisk med alt som kan arves.

Anonymkode: 125a7...b39

[AnonymBruker]

Vi får 3 under 4 år til sommeren og min erfaring er at folk reagerer litt sånn «Oi! Vet dere ikke hvordan prevensjon funker?😅» uansett når du forteller at du venter nummer 3😅 spesielt hvis du har en av hvert kjønn, da er det jo liksom ikke noe vits i å få en til?🫣 

 

folk kommer alltid til å kommentere… om dere hadde gitt dere etter det første barnet ville folk lurt på hvorfor dere «bare» skal ha en og ikke vil gi barnet deres et søsken. Men jeg tenker at om de kommentarene kommer så er det nok bare den første reaksjonen, så blir de jo fort vandt til tanken og kommer til å synes det er stas uansett🥰 og når babyen er her og er blitt en del av familien så er det nok ingen som hadde sett for seg noe annet enn at dere skulle være en trebarnsfamilie🥰 ingen som kommer til å komme om 15 år og si: «enn at dere fikk 3 tette da🤣 det var jo galskap🤛🏼😂»

Anonymkode: a9838...bb3

[MonJean]

Vel, det blir vel ikke bedre av å skjule det, tenker jeg. 😅😅 Da merker jo de at de med full viten og vilje blir holdt utenfor store og spesielle ting som skjer innad i familien, og det skjønner jeg jo blir sårende og at man kan sikkert føle seg skyvet utenfor av sin egen familie. 🤷🏻‍♀️ Så det beste er å si det til alle, og regelrett si at du vil ha kun positivitet rundt dette. 🤷🏻‍♀️