AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2024 #1 Skrevet 23. oktober 2024 Jeg har de siste 3 årene opplevd å gå inn i en svært tung periode fra september til januar ish. Jeg vet det er mange andre som sikkert har det samme, så jeg beklager hvis jeg virker "pysete". Men disse periodene er altså så utrolig tunge. Jeg går fra å ville henge med venner daglig, gjøre skoleoppgaver uker i forveien og gå masse turer, til å brått bli demotivert for å gjøre noen ting. Jeg kjenner en slags bunnløs sorg, uten at jeg er lei meg for noe spesielt, og føler meg utmattet som om jeg ikke har fått sovet på uker. Jeg skjønner ikke hva som skjer med meg, og det er så utrolig vanskelig å gå gjennom. Jeg gruer meg ofte sånn til høsten, fordi jeg vet jeg kommer til å miste det. Det er også ekstra vanskelig i år, da jeg gikk fra vgs til universitet. Vennene mine på vgs visste om utfordringene jeg fikk, så de maste ikke hvis jeg var litt mutt en dag, og tvang meg ikke til å koke sammen en forklaring hvis jeg ikke ville henge på fritiden, flere uker i strekk. De gjorde også de der små tingene for meg, som å ta med en ekstra klementin i nista, eller sende meg noen notater fra en time hvor jeg bare hadde grått stille bak i klasserommet. Jeg er så heldig å ha funnet 3 gode venner her på universitetet, men føler det blir så voldsomt å overøse de med mine problemer knappe 2 måneder etter vi har møttes. Likevel kjenner jeg et behov for å si ifra, fordi jeg daglig får spørsml om hvorfor jeg ikke var i forelesning, eller ikke orket å sitte 6 timer på lesesal med de; eller hvorfor jeg ikke orket å være med på spillkveld. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med den situasjonen, og føler meg ellers litt fortapt. Jeg savner familien min sånn, og selvom jeg bor bare 3 timer unna, så jeg har sett de mange ganger etter jeg begynte å studere, kjenner jeg at jeg savner de i det jeg setter meg på bussen tilbake til studiebyen. Noen som opplever lignende, og har gode råd? Jeg er rådvill. K19❤️ Anonymkode: 30332...2fa 2
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2024 #2 Skrevet 23. oktober 2024 Prøv lysterapilampe, det koster ikke mange hundre kronene og det hjelper på både energi og humør. Anonymkode: def30...dbc 1 1
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2024 #3 Skrevet 23. oktober 2024 D vitamin. Ta en sjekk på senhøsten og ikke rett etter sommeren. Anonymkode: dd470...904 1 1
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2024 #4 Skrevet 23. oktober 2024 AnonymBruker skrev (24 minutter siden): Prøv lysterapilampe, det koster ikke mange hundre kronene og det hjelper på både energi og humør. Anonymkode: def30...dbc Signerer denne. Har slitt med vinterdepresjon i mange år, og det har blitt verre og verre med årene. I fjor høst kjøpte jeg meg lysterapilampe og det hadde overraskende god effekt. Nå har jeg akkurat avsluttet første runde med behandling for denne høsten, så nå har jeg litt å gå på en stund. Tar en oppfriskning noen dager rundt 1. desember. Anonymkode: 72e15...102 1
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2024 #5 Skrevet 23. oktober 2024 Første steg er å ta en solid dose vitamin d hver dag. Neste steg er å faktisk gjøre ting. Du vet at dette går over utpå nyåret. Legg en konkret plan om håndtering. Og dersom du ikke faktisk får grep om det ved hjelp av planer, kosthold etc? Vurder å utvandre. Verden er større enn Norge. Kanskje ville du i feks Spania bare vært plaget i desember? Og muligens er det i så fall verdt tapet i inntekt, likestiling og balanse mellom arbeid og fritid å flytte for å slippe tapet av 4-6 måneder med ok livskvalitet? Det du opplever er for øvrig rimelig vanlig. Det ligger i «den norske sjelen» å overleve vinteren. Vi har generasjoner på generasjoner med «så vidt overleve den mørke triste tida» kodet i genmaterialet vårt. Vinteren så langt nord er ikke trivelig. Man overlever den. Og venter på vår, Anonymkode: 896f1...f3d 1
AnonymBruker Skrevet 23. oktober 2024 #6 Skrevet 23. oktober 2024 Hvis det går med undervisningen - gå en tur på formiddagen hver dag. Ekte dagslys og frisk luft gjør godt. Tenn stearinlys på kvelden og lag kakao eller en kopp te. Og vær litt sammen med vennene dine uansett, prioriter det som gjør deg mest glad. Du kan gjerne fortelle at høsten er vanskelig for deg uten å fortelle i detalj hvordan den er vanskelig, men nok til at de forstår litt. Anonymkode: 4371e...c6d
ops2 Skrevet 24. oktober 2024 #7 Skrevet 24. oktober 2024 (endret) https://nhi.no/for-helsepersonell/fra-vitenskapen/vitamin-b6-reduserer-angst https://dr-overbye.no/mineraler-og-vitaminer-som-kan-redusere-angst/ Ta en blodprøve og grundig sjekk av alle vitaminer og mineraler. Spesielt hvis du er vegetarianer eller bare spiser kjøtt, fisk og egg skjelden. Selv om det er vanskelig å overdosere på vitamin og mineraltilskudd, bør man ikke ta store mengder uten å sjekke om man faktisk har underskudd. Jeg mener at det er best å ligge over midten i referanseverdiene for viktige vitaminer og mineraler. Hvis du ligger lavt nede, så burde du ta tilskudd og se hvordan blodprøvene blir neste gang. Be om å få en utskrift. Hvis en normalverdi er 75-130 og du har 80, så vil du få beskjed om at det er innen normalområdet. Det skader ikke å ta tilskudd så du kommer høyere opp som 100- 120. Endret 24. oktober 2024 av ops2 1 1
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2024 #8 Skrevet 24. oktober 2024 D-vitamin. Hadde jeg ant viktigheten av dette hadde jeg klart meg fint på videregående. Men jeg gikk inn i depresjon hver vinter og overlevde såvidt frem til våren. Tar nå d-vitamin hver dag, hele året. Anonymkode: 1fec1...f8a 2 1
Lillemy1977 Skrevet 24. oktober 2024 #9 Skrevet 24. oktober 2024 AnonymBruker skrev (17 timer siden): Jeg har de siste 3 årene opplevd å gå inn i en svært tung periode fra september til januar ish. Jeg vet det er mange andre som sikkert har det samme, så jeg beklager hvis jeg virker "pysete". Men disse periodene er altså så utrolig tunge. Jeg går fra å ville henge med venner daglig, gjøre skoleoppgaver uker i forveien og gå masse turer, til å brått bli demotivert for å gjøre noen ting. Jeg kjenner en slags bunnløs sorg, uten at jeg er lei meg for noe spesielt, og føler meg utmattet som om jeg ikke har fått sovet på uker. Jeg skjønner ikke hva som skjer med meg, og det er så utrolig vanskelig å gå gjennom. Jeg gruer meg ofte sånn til høsten, fordi jeg vet jeg kommer til å miste det. Det er også ekstra vanskelig i år, da jeg gikk fra vgs til universitet. Vennene mine på vgs visste om utfordringene jeg fikk, så de maste ikke hvis jeg var litt mutt en dag, og tvang meg ikke til å koke sammen en forklaring hvis jeg ikke ville henge på fritiden, flere uker i strekk. De gjorde også de der små tingene for meg, som å ta med en ekstra klementin i nista, eller sende meg noen notater fra en time hvor jeg bare hadde grått stille bak i klasserommet. Jeg er så heldig å ha funnet 3 gode venner her på universitetet, men føler det blir så voldsomt å overøse de med mine problemer knappe 2 måneder etter vi har møttes. Likevel kjenner jeg et behov for å si ifra, fordi jeg daglig får spørsml om hvorfor jeg ikke var i forelesning, eller ikke orket å sitte 6 timer på lesesal med de; eller hvorfor jeg ikke orket å være med på spillkveld. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre med den situasjonen, og føler meg ellers litt fortapt. Jeg savner familien min sånn, og selvom jeg bor bare 3 timer unna, så jeg har sett de mange ganger etter jeg begynte å studere, kjenner jeg at jeg savner de i det jeg setter meg på bussen tilbake til studiebyen. Noen som opplever lignende, og har gode råd? Jeg er rådvill. K19❤️ Anonymkode: 30332...2fa Vet det er mange som sliter med det, som noen foreslår, prøv med lysterapi. For meg er høsten vidunderlig. Talgalys, fyr i pesen, mørke kvelder. Tur på kveldene, deilig lukt ute da. Nydlige farger på trærne.
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2024 #10 Skrevet 24. oktober 2024 AnonymBruker skrev (16 timer siden): D vitamin. Ta en sjekk på senhøsten og ikke rett etter sommeren. Anonymkode: dd470...904 Ikke meg du svarer men D-vitamin er ikke løsningen på alt. Jeg tar tilskudd året rundt likevel kommer mørketidsdepresjonen. Anonymkode: 48d32...7e8 1
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2024 #11 Skrevet 24. oktober 2024 AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Ikke meg du svarer men D-vitamin er ikke løsningen på alt. Jeg tar tilskudd året rundt likevel kommer mørketidsdepresjonen. Anonymkode: 48d32...7e8 Har ikke sagt at det er løsningen på alt. Men d vitaminlageret synker ofte på høsten, og mangel gir bl.a depresjon som symptom. Det kan være at du tar for lave doser tilskudd, eller så kan det være at det ikke er det som er årsaken hos akkurat deg. Antar du sjekker d vitamin på senhøst/vinter for å se at tilskuddene faktisk har økt lageret ditt til et optimalt nivå? D vitamin skal ligge på minst 75 nmol. Anonymkode: dd470...904
AnonymBruker Skrevet 24. oktober 2024 #12 Skrevet 24. oktober 2024 I mørketida har kroppen ikke så mye energi, vi er ment til å sove mer, slappe mer av og gire ned i forhold til sommer og lys tid. Lyset fyller oss med energi og mørket tapper oss. Dessverre er det ikke alltid lett å ta ned tempoet i mørketida, men vi kan gjøre små grep som kan hjelpe. Jeg er den første til å innrømme at det ikke er lett, det er ting som må gjøres uansett. Men frisk luft, dagslys og mosjon er en ting vi er nødt til å prioritere. Da får det heller flyte litt i hjemmet, for vi skylder oss selv å ha god egenpleie. Det er helt naturlig det vi kjenner på og alle har det i seg, det er bare at noen reagerer sterkere enn andre. Anonymkode: 48d32...7e8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå