Mobberen min er nå min pasient. Leder nekter å gjøre noe med saken😭 Er så frustrert!

[Carrot]

Jeg skjønner deg TS, og jeg skjønner at dette er både en trigger for det du har jobbet deg gjennom OG fordi det ubehaget kommer flommende igjen, ingen som ikke har opplevd det kan forstå akkurat hva du går gjennom tror jeg
- men, jeg skjønner også lederen din som ikke kan sette inn en ekstra ressurs for en pasient dessverre, om denne lederen nok med fordel kunne vært litt fintfølende! 

Du er sterkere enn du tror, husk det ❤️ 

[Miss-Grey]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

Får vondt av deg. Du får tenke hvor taper han har blitt 

Anonymkode: 50357...3e7

Jeg har også vondt av TS.

Men synes du virkelig at det er greit å definere folk som «tapere» fordi de har behov for hjemmesykepleie?

(Jeg har aldri hatt behov for hjemmesykepleie selv, men heller aldri sett på noen som en «taper» på grunn av sykdom eller skader) ☺️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg tenker dette er løsningen, IKKE sykmelding, som så mange foreslår! Ikke rart at sykepengeordningen er i ferd med å kollapse, når misbruk av ordningen ser ut til å være allment akseptert! Skal TS bare være sykmeldt på ubestemt tid pga én pasient? Gå over på AAP? Det kan jo hende at pasienten trenger hjelp i mange år framover. Selvsagt er ikke det en farbar vei! 

Anonymkode: db59e...39b

Det er andre grunner enn at folk misbruker den. Eller rettere sagt; "misbruket" som er mest utbredt er foreldre (ofte mødre) som bruker egne sykedager til syke barn fordi syktbarn-dagene ikke strekker til. Mange bruker også sykedager på omsorg for nære som er gamle og/eller syke.
https://www.aftenposten.no/norge/i/Mn6lKK/tar-ut-sykmelding-uten-aa-vaere-syk-en-sikkerhetsventil

Og legene har nok dessuten rett i at lederen på jobb har en mye større rolle i sykemeldingsproblematikken enn mange liker å tro.
https://www.aftenposten.no/norge/i/Pp510J/hvordan-faa-ned-sykefravaeret-lederen-er-viktigere-enn-legen

På tide at folk slutter å skrike om "misbruk av sykelønnsordningen" og ser litt flere sider enn bare politikernes skrekkscenarier. Det skal jo også sies at politikerne ikke akkurat er like strenge når det er snakk om deres egen helse og velvære.

Anonymkode: 4356c...7d7

[AnonymBruker]

Jeg får hjelp av hjemmesykepleien, og syns at man kan holde denne taper-diskusjonen utenfor, da det for det første ikke var TS som introduserte begrepet og heller ikke ønsket diskusjonen. Det er ikke brukeren som er problemet heller, det er den inkompetente lederen. Temaet TS tar opp er svært alvorlig. 

Her må noe gjøres for å tilrettelegge for deg, det er så graverende at jeg mangler ord. Jeg jobber på kommunehuset, og da min tidligere utøver av vold skulle ha et møte i samme bygg som jeg jobber i med min kollega, fikk jeg beskjed i god tid, slik at jeg kunne ha hjemmekontor den dagen. Etter å ha tatt opp temaet med min leder, da jeg visste han skulle komme.  Dette blir uansett ikke det samme, siden dette ikke var HVER ENESTE VAKT, så og si. 

Å lene seg på sykepenger i denne saken er det verste som kan skje. Ja, du har krav på det hvis dette gjør deg syk, men det skjuler hvem som eier problemet, og det er ingen varig løsning. 

Anonymkode: 3d515...cf8

[Brunello]

Jeg forstår ts. Men forstår også leder. Han eller hun må eventuelt pålegge andre å jobbe kvelden ut over det de skal. Det er lite populært det også.

[AnonymBruker]

Du har fått mange gode råd, og jeg føler med deg her. Men det er også helt innafor å føle på en ekstrem mestringsfølelse i denne situasjonen. Du har fått deg en god utdanning, du videreutdanner deg til og med, og er i en trygg jobb vi har behov for. Mens han som skadet deg er nå selv syk og pleietrengende. Jeg syns faktisk det er helt innafor her å få lov til å kjenne på litt karma. 

Du kan få deg en lignende jobb ganske raskt med en mer empatisk leder. Å sykemelde seg er IKKE en løsning her. Vi kan ikke drive på med det. Problemet vil fremdeles være der etter sykemeldingsperioden. Ikke la mobberen gjøre deg syk når du har kommet deg videre. 

Anonymkode: 9df29...2e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hvilken sykdom er det ts har? Oppfyller i hvert fall ikke vilkårene for sykepenger

Anonymkode: 749cd...362

Psykiske forhold på jobben som gir henne angst?!

Anonymkode: b3336...415

[AnonymBruker]

Dette høres rart ut. Hadde det vært din morfar hadde du sluppet unna fordi dere er for nær. Samme med en god venninne. Og hvis vedkommende hadde forgrepet seg på deg en gang i tiden. Mobbing mener jeg er like god grunn! Spesielt siden du har blitt så påvirket av det. Det har nok ikke bare vært "uskyldig" erting. 

Jeg ville kontaktet verneombud, bedriftshelsetjenesten, fastlege. Fastlegen kan anbefale tilrettelegging. Nå vet ikke jeg hvilken prosedyre, men hvis det lar seg gjøre, kanskje nattevaktene kan påta seg den prosedyren? 

Hvis det ikke går, kanskje du må omplasseres? Du har sikkert rettigheter mtp interne utlyste stillinger i kommunen. Virker ikke akkurat som noen kjekk leder å ha...Og hvis du bor et lite sted er det stor sannsynlighet for flere ubehagelig episoder med kjente brukere.

Anonymkode: 5ec63...90a

[AnonymBruker]

Sefanja skrev (1 time siden):

Virker ikke som du har fått beabeidret traumene. I utgangspunktet skal sykepleiere kunne pleie alle. Dette må du snakke med legen din om. Det er ikke en løsning å bytte vakter. Du må se hvilken rolle du har nå vs i oppveksten. Du må tilgi uavhengig i om han ber om unnskyldning eller ikke.

I utgangspunktet, ja. Men med det menes nok feks pasienter som er kriminelle, har begått overgrep, svarer frekt, naboer, tidligere lærere, venners foreldre osv. Ikke nære slektninger eller noen som har virkelig har gjort noe vondt mot deg.

Anonymkode: 5ec63...90a

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ikke OK!

Hva slags leder tar så lite hensyn😔 Sykemeld deg. Let etter nytt arbeid. psyken din er viktigst!

Anonymkode: e171d...bd7

Blir artig for kollegene som må jobbe ekstra. 

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det løses slik det alltid gjøres når en sykepleier ikke kan ha en bestemt pasient. 

Det er ikke en ekstraordinær hendelse dette altså. Sykepleiere jobber feks ikke med nær familie. Og det finner man selvsagt en løsning på. 

Ingen er uerstattelig. 

Anonymkode: 833ea...3be

Litt enklere å løse på større steder der det er alternativer. Her er det i realiteten ikke alternativer uten at andre må jobbe ubekvemme tider /ta andre vakter enn de egentlig skal. Leder kunne selvsagt fint ha løst dette ved å pålegge en annen å bytte vakt, men da ville vi sett en annen klagetråd om det fra en kollega til TS.

Endret 23. oktober 2024 av Brunello

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Da må hun jobbe dag, da. Og det kan hun ikke. Dagjobb er tilrettelegging fra arbeidsgivers side. 

Anonymkode: 16f63...91b

Nei, de kan få hjelp fra en annen sone feks, eller ambulerende tjenester overtar denne pasienten(om de har noe slikt i denne kommunen). 

Anonymkode: aba34...8aa

[tvertimot]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg jobber som sykepleier i hjemmesykepleien, og jeg jobber mest kvelder på grunn av en pågående videreutdanning. I ungdomsskolen og deler av videregående opplevde jeg mobbing fra spesielt en gutt, noe som var en svært vanskelig tid for meg. Jeg gråt meg til søvne hver natt i flere år og gruet meg til skolen, mens jeg så frem til ferier. Han og gjengen hans utøvde både psykisk og fysisk mobbing/vold, inkludert sparking, lugging, spytting, stygge ord og mye, mye mer. En av foreldrene mine er minioritetsspråklig, mens den andre var kronisk syk. Da min mor forsøkte å ta opp saken med foreldrene til mobberen, fikk hun til svar at det var hun som valgte å komme til Norge. Uansett, denne gutten gjorde livet mitt til et helvete. Heldigvis hadde jeg sterke foreldre, (til tross for sykdom og dårlig språk hos den ene) som ga meg mye kjærlighet, veiledning og motivasjon, og jeg klarte meg bra. I dag jobber jeg som sykepleier i en hjemmesykepleie sone hvor vi for tiden bare er én sykepleier på kveld. Nå er mobberen min tjenesten vår, som pasient. Jeg har vært der to ganger, men det har vært på dagtid, og jeg tok med meg en god kollega jeg stoler på. Likevel var det tøft, og jeg felte noen tårer i bilen etterpå. Denne gode kollegaen har flere ganger byttet vakt med meg, så jeg slipper å jobbe kveld (alene). Da jobbet jeg dagvakt, hvor det er flere sykepleiere som kan dra dit. NB: oppdraget kan ikke flyttes til dag, og det er en REN sykepleieoppgave/prosedyre som IKKE, da mener jeg IKKE, kan delegeres til helsefagarbeider. Jeg har snakket med lederen min. Hun fortalte meg at dette er flere år siden, at jeg nå er helsepersonell, og at hun IKKE kan leie inn noen andre fordi jeg ikke går videre fra noe som har skjedd for lenge siden. Jeg kan heller ikke bytte med kolleger eller flyttes til dagvakt hele tiden (mest pga. studier på dagtid flere ganger i uken). Lederen var ikke forståelsesfull, og jeg følte meg dum og svak. Jeg gråt på kontoret hennes og fikk egentlig beskjed om å ta meg sammen.

Hva skal jeg gjøre? Jeg kan ikke akkurat sykemelde meg. Jeg kan ikke bruke egenmeldinger. Hvor lenge han skal være i tjenesten, vet jeg ikke. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg gråter og skjelver på vei til jobb😭

Anonymkode: 1bda8...3b6

Du eller den som mobbet deg får ikke gjort noe med det som har hendt i tidligere tider, skjønner at det naturlig nok preger deg og at du føler på de følelsene du gjør. Men altså, jeg synes du skal gi din tidligere mobber en ny sjanse, det vil si at du bør være profesjonell i rollen din som sykepleier i behandlingen av pasienten, og så bør du være hyggelig og forsøke å ha god kommunikasjon med vedkommende.

Mennesker forandrer seg mye med tiden, i alle fall fra skolealderen til voksenlivet. Altså kan ting være ganske annerledes i dag enn den gang, og det er derfor du bør gi dette en ny sjanse. Jeg ser nemlig ikke for meg at din tidligere mobber skal være ille mot deg nå, og det unner jeg deg å oppleve da jeg tror at du trenger den opplevelsen og at det vil påvirke deg positivt.

Din tankegang og hva du gjør, det kan du gjøre noe med. Sier ikke at det blir lett, men tidvis kan man gå inn i situasjoner som er ubehagelige, altså trosse egen frykt. Jeg er sikker på at dersom du møter personen på en fin og hyggelig måte, da vil personen være ok mot deg også, og da får du erfart at dette ikke er så farlig.

For alt du vet så kan vedkommende ha dårlig samvittighet og føle seg dårlig med den han en gang var, men klarer ikke helt å ta det opp med deg og å beklage det som var. Det er heller ikke nødvendig for at du skal få erfart noe positivt med dette, nemlig å oppleve at de som var ille mot deg tidligere de er ikke nødvendigvis det nå (i så fall vil du vokse med den erfaringen).

Så stå i det, det er du som står igjen som vinner i dette dersom du evner å stå i dette på best mulig måte og lærer at dette kan være trygt.

[AnonymBruker]

Kan det hjelpe med en legerklæring der fastlegen din skriver at du må ha tilpasning når det gjelder akkurat denne situasjonen/pasienten, for å unngå overbelastning og dermed fremtidig sykemelding?

Anonymkode: 2725a...39f

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Elendig leder. Det må være lov å reservere seg mot pasienter. Jeg jobber også i helse, men som en annen yrkesgruppe. Ikke uvanlig å overlate pasientansvaret til andre hvis det er noen man kjenner for godt eller har historie med. 

Ta det opp med tillitsvalgt eller verneombud. De ber jo om sykemelding å holde på slik

Anonymkode: 833ea...3be

Hadde du tenkt «flink leder» om det var du som måtte ta vakta julaften kveld fordi kollegaen reserverte seg fra en pasient?

[AnonymBruker]

Hvis det plager deg såpass at det går utover din evne til å ytr profesjonell sykepleie, så burde lederen din absolutt ta det på alvor!

Hvor vanskelig kan det være liksom? 
Ikke sikkert denne pasienten syns det er så ok å ha deg som spl heller. Mobbing eller ei, ofte vil vi ha sykepleie av noen vi har en distanse til og ikke kjenner privat 

Anonymkode: 7dc01...016

[Brunello]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, det er jo slik at en hel tjeneste faller fullstendig i fisk hvis én person blir borte. 

Det er derfor ingen kan bli syk, gravid, sykemeldt eller dø i helse og omsorg. Da blir pasientene bare overlatt til seg selv.

Anonymkode: 833ea...3be

Da ordner man vaktordningen på en annen måte. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg jobber som sykepleier i hjemmesykepleien, og jeg jobber mest kvelder på grunn av en pågående videreutdanning. I ungdomsskolen og deler av videregående opplevde jeg mobbing fra spesielt en gutt, noe som var en svært vanskelig tid for meg. Jeg gråt meg til søvne hver natt i flere år og gruet meg til skolen, mens jeg så frem til ferier. Han og gjengen hans utøvde både psykisk og fysisk mobbing/vold, inkludert sparking, lugging, spytting, stygge ord og mye, mye mer. En av foreldrene mine er minioritetsspråklig, mens den andre var kronisk syk. Da min mor forsøkte å ta opp saken med foreldrene til mobberen, fikk hun til svar at det var hun som valgte å komme til Norge. Uansett, denne gutten gjorde livet mitt til et helvete. Heldigvis hadde jeg sterke foreldre, (til tross for sykdom og dårlig språk hos den ene) som ga meg mye kjærlighet, veiledning og motivasjon, og jeg klarte meg bra. I dag jobber jeg som sykepleier i en hjemmesykepleie sone hvor vi for tiden bare er én sykepleier på kveld. Nå er mobberen min tjenesten vår, som pasient. Jeg har vært der to ganger, men det har vært på dagtid, og jeg tok med meg en god kollega jeg stoler på. Likevel var det tøft, og jeg felte noen tårer i bilen etterpå. Denne gode kollegaen har flere ganger byttet vakt med meg, så jeg slipper å jobbe kveld (alene). Da jobbet jeg dagvakt, hvor det er flere sykepleiere som kan dra dit. NB: oppdraget kan ikke flyttes til dag, og det er en REN sykepleieoppgave/prosedyre som IKKE, da mener jeg IKKE, kan delegeres til helsefagarbeider. Jeg har snakket med lederen min. Hun fortalte meg at dette er flere år siden, at jeg nå er helsepersonell, og at hun IKKE kan leie inn noen andre fordi jeg ikke går videre fra noe som har skjedd for lenge siden. Jeg kan heller ikke bytte med kolleger eller flyttes til dagvakt hele tiden (mest pga. studier på dagtid flere ganger i uken). Lederen var ikke forståelsesfull, og jeg følte meg dum og svak. Jeg gråt på kontoret hennes og fikk egentlig beskjed om å ta meg sammen.

Hva skal jeg gjøre? Jeg kan ikke akkurat sykemelde meg. Jeg kan ikke bruke egenmeldinger. Hvor lenge han skal være i tjenesten, vet jeg ikke. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg gråter og skjelver på vei til jobb😭

Anonymkode: 1bda8...3b6

Det er egentlig litt dårlig ledelse å ikke kunne tilrettelegge slik. For mange år siden var jeg leder for renholdere, de fleste av utenlandsk opprinnelse. Jeg opplevde stadig at ei dame var forsinket eller ikke møtte opp til hovedvask på et stort produksjonsbygg. Tilslutt fikk jeg tak i henne og med hennes venninne som tolk så fikk jeg årsaken. På stedet jobbet det en mann som hadde vært fysisk voldelig mot henne.

Hun var for redd for å møte opp, redd for å miste jobben pga det, redd for at vi ikke kan delegere. Jeg byttet plass med henne, kunne sikkert byttet med hvem som helst av de andre. Man skal ikke føle seg redd på jobb 

Anonymkode: 25bc9...aa8

[Dishwalla]

Vanskelig sak fra begge sider, og jeg ser mange her har en relativt enkel tilnærming til dette med tilrettelegging. Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge, men denne plikten strekker seg kun til det man kan få til uten at det gir vesentlig ulempe for andre arbeidstakere. Det vil være en vesentlig ulempe for de andre sykepleierne og må endre sine turnuser til mer ubekvemstid. Jeg regner med at dette er kommune? Da kan det kanskje være aktuelt for TS og omplasseres til annen avdeling f.eks. sykehjem, boligomsorg eller lignende, eller at pasienten får tjenesten sin fra annen avdeling hvis det er flere hjemmetjeneste-avdelinger i denne kommunen. 

TS bør ta saken med sin tillitsvalgte og arbeidsplassens verneombud, ettersom det ser ut til at leder ikke er åpen for å se alternative løsninger. Hvis løsningene ikke finnes innenfor de rammene arbeidsgiver har skal uansett leder formidle dette på en bedre måte enn det som er beskrevet i hovedinnlegget.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg jobber som sykepleier i hjemmesykepleien, og jeg jobber mest kvelder på grunn av en pågående videreutdanning. I ungdomsskolen og deler av videregående opplevde jeg mobbing fra spesielt en gutt, noe som var en svært vanskelig tid for meg. Jeg gråt meg til søvne hver natt i flere år og gruet meg til skolen, mens jeg så frem til ferier. Han og gjengen hans utøvde både psykisk og fysisk mobbing/vold, inkludert sparking, lugging, spytting, stygge ord og mye, mye mer. En av foreldrene mine er minioritetsspråklig, mens den andre var kronisk syk. Da min mor forsøkte å ta opp saken med foreldrene til mobberen, fikk hun til svar at det var hun som valgte å komme til Norge. Uansett, denne gutten gjorde livet mitt til et helvete. Heldigvis hadde jeg sterke foreldre, (til tross for sykdom og dårlig språk hos den ene) som ga meg mye kjærlighet, veiledning og motivasjon, og jeg klarte meg bra. I dag jobber jeg som sykepleier i en hjemmesykepleie sone hvor vi for tiden bare er én sykepleier på kveld. Nå er mobberen min tjenesten vår, som pasient. Jeg har vært der to ganger, men det har vært på dagtid, og jeg tok med meg en god kollega jeg stoler på. Likevel var det tøft, og jeg felte noen tårer i bilen etterpå. Denne gode kollegaen har flere ganger byttet vakt med meg, så jeg slipper å jobbe kveld (alene). Da jobbet jeg dagvakt, hvor det er flere sykepleiere som kan dra dit. NB: oppdraget kan ikke flyttes til dag, og det er en REN sykepleieoppgave/prosedyre som IKKE, da mener jeg IKKE, kan delegeres til helsefagarbeider. Jeg har snakket med lederen min. Hun fortalte meg at dette er flere år siden, at jeg nå er helsepersonell, og at hun IKKE kan leie inn noen andre fordi jeg ikke går videre fra noe som har skjedd for lenge siden. Jeg kan heller ikke bytte med kolleger eller flyttes til dagvakt hele tiden (mest pga. studier på dagtid flere ganger i uken). Lederen var ikke forståelsesfull, og jeg følte meg dum og svak. Jeg gråt på kontoret hennes og fikk egentlig beskjed om å ta meg sammen.

Hva skal jeg gjøre? Jeg kan ikke akkurat sykemelde meg. Jeg kan ikke bruke egenmeldinger. Hvor lenge han skal være i tjenesten, vet jeg ikke. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg gråter og skjelver på vei til jobb😭

Anonymkode: 1bda8...3b6

Det er bare å si at det ikke er aktuelt. 

Helsevesenet!! Jeg er sykepleier selv og da faren min var syk sa min leder at det var jobben min, når det kom journaldokumenter ang han... 

Sykmeld deg før du ødelegger deg, si fra i øst og vest! Dette er ikke lov. 

Avdelingsledere i helse er ikke ledere som ivaretar ansatte. 

Anonymkode: e8cda...5b7