Mobberen min er nå min pasient. Leder nekter å gjøre noe med saken😭 Er så frustrert!

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2024 den 17.28):

Dette er snakk om en person som har vært fysisk og psykisk voldelig mot Ts tidligere. Da er det meningsløst at leder skal tvinges til å være alene med denne mannen på kveldstid i hans hjem!

Dette har ikke en gang noe med hverken tilgivelse eller det å være over traumer å gjøre.

Denne mannen har utsatt Ts for fysisk og psykisk vold tidligere, da skal hun ikke tvinges til å være alene med ham i hans hjem på kveldstid!

Ts, koble inn fagforbund, verneombud og ev. kommunelegen og sjefen over din leder, og be om møte!

❤️

 

Anonymkode: 2ad7a...bf6

Enig! Dette er faktisk helt hårreisende, og fullstendig uakseptabelt. 

TS er åpenbart traumatisert, sånne "tilgi ham" eller "hev deg over det"-kommentarer gjør meg skikkelig sint. Ville dere bedt en med fysisk sykdom om å bare ta seg sammen?

Anonymkode: 6b4af...ae5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2024 den 18.40):

Det skal jo også sies at politikerne ikke akkurat er like strenge når det er snakk om deres egen helse og velvære.

Anonymkode: 4356c...7d7

Sant. Politikere er de første til å løpe til legen for å få sykemeldinger når de må svare for seg pga et eller annet faenskap de har gjort.

Anonymkode: 6b4af...ae5

[ufiltrert]

Som en også tidligere mobbeoffer er det mye jeg har lyst å skrive og tilby men desverre så bryter det mot "norsk lov" såeeh. Si deg opp? Spørre sjefen din om hun hadde tilgitt en som banka deg opp hver dag i flere år uten konsekvenser? Skal man ikke bli straffa her til lands nei? Boller å brus!

Jeg hadde søkt videre. Bedt sjefsfitta brenne i helvete.

Endret 24. oktober av ufiltrert

[Brunello]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jo. Men det er et politisk problem. De som må jobbe ekstra burde fått et godt tillegg. Det er for få av oss.  De kan beordre, men det er kjipt og gir lite forutigbarhet hvis det skjer ofte. Det må tenkes mer på de ansatte slik at vi ønsker å bli værende. Selvfølgelig er det surt å bli spurt om ekstravakt om man ikke vil/passer/orker. Men man blir ofte "pushet" til det.  For ledelsen vil unngå beordring da det er dyrere. Men hvorfor skal helsearbeider orke å jobbe mer i en allerede stressende og travel hverdag (noen velger frivillig deltid også da det kan være svært utfordrende for noen både mentalt og fysisk. Jobb og privat. Enten må lønnen opp eller så må bemanningen endres. Til flere. Mange er sliten pga lav bemanning, for dårlig tid å følge opp pasienter osv. 

Ts: ville det vært enklere om en kollega (trenger ikke være sykepleier) ble med når du utfører prosedyren?  Husker jeg leste om  juridisk ansvar i denne tråden.  La oss si deg skjer feilbehandling eller mobberen er lik seg selv, så vet man aldri om denne pasienten/mobberen føler seg komfortabel. Mulig bruker vil ringe hsy og be om å ikke få deg om han kjenner deg igjen. / Opplever noe ubehagelig.

 

 

Anonymkode: 5ec63...90a

Det er et faktisk problem, og den politiske løsningen vil bli innstramminger i rettigheter.

Folk må ta inn over seg at dersom de bor på steder med svært lite befolkningsgrunnlag, vil det være begrensninger i hva man får av ytelser.  Som eksempelvis siste dagers skolenedleggelser.

[AnonymBruker]

Jeg synes også du burde ta deg sammen.

Vær litt mer profesjonell. 

Anonymkode: c85ee...fa8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2024 den 18.06):

Jeg studerer selv ledelse

Da burde du i hvert fall klare å ta deg sammen og være profesjonell.

Anonymkode: c85ee...fa8

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for tulleinnlegg, hatefulle ytringer, oppfordring til brudd på norsk lov, latterliggjøring og tilhørende svar.

Rhodiola, adm.

[Bacteria]

Skal virkelig ts være nødt til å gå til en pasient som har mishandlet henne på alle vis, for å utføre langvarige, og ikke minst kritiske medisinske prosedyrer? TPN og iv-behandling?

Det sier seg jo selv at dette ikke går, om situasjonen er reell. Her er det risiko for ts som psykiske helse, og også for pasienten. Nei jeg mener ikke at ts kommer til å gjøre bevisste feil her for å ta hevn (selv om det også er et mulig scenario) men at hun blir så satt ut/sliten av hele situasjonen at hun rett og slett gjør en fatal feil. 
 

Så her er det også en fare for pasientsikkerhet. 

Jeg har to mulige løsninger: Ts bør som et minimum få med seg en annen pleier hun stoler på til å være med til pasienten. En stødig helsefagarbeider fex. Det er så mye greier her at det uansett virker som en fordel å være to. Her kan leder leie inn en ekstra person på ts sine vakter.

Løsning 2: Leder gir beskjed til forvaltning om at denne pasienten dessverre ikke kan pleies hjemme pga disse forholdene, så han må få plass på sykehjem. Ev flytte til en annen kommune. 
 

Jeg er sykepleier selv med årelang erfaring. Har før det lang erfaring som mobbeoffer. 
Det er også en annen mulighet, at ts omplasseres til en annen rode/avdeling.
 

Stå på, ts 💕

Endret 26. oktober av Bacteria

[Nussepus]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2024 den 17.12):

Hvilken sykdom er det ts har? Oppfyller i hvert fall ikke vilkårene for sykepenger

Anonymkode: 749cd...362

Hvilken sykdom hadde Moksnes da han ble sykmeldt? Eller alle de andre udugelige politikerne som har jukset og trikset som blir sykmeldt i månedsvis etterpå? 

[AnonymBruker]

Vil bare si ifra om at dersom du er i fast jobb, så har du rett på sykepenger ved sykemelding dersom studiet ikke er hovedbeskjeftielsen din. Jeg var selv sykemeldt i 9 mnd mens jeg studerte tilsvarende 75%, og jobbet 100%. Null problem!

Og så vil jeg råde deg til å kontakte nsf og tillitsvalgt på arbeidsplassen, så de kan bli med på møte med leder. 

Anonymkode: 0c619...a64

[Paneera]

AnonymBruker skrev (På 25.10.2024 den 8.05):

Jeg synes også du burde ta deg sammen.

Vær litt mer profesjonell. 

Anonymkode: c85ee...fa8

 

AnonymBruker skrev (På 25.10.2024 den 8.09):

Da burde du i hvert fall klare å ta deg sammen og være profesjonell.

Anonymkode: c85ee...fa8

Ok, så du ville selv taklet å være alene i samme rom med en person som har utsatt deg for fysisk, psykisk eller seksuell vold? Tviler..

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2024 den 16.32):

Jeg jobber som sykepleier i hjemmesykepleien, og jeg jobber mest kvelder på grunn av en pågående videreutdanning. I ungdomsskolen og deler av videregående opplevde jeg mobbing fra spesielt en gutt, noe som var en svært vanskelig tid for meg. Jeg gråt meg til søvne hver natt i flere år og gruet meg til skolen, mens jeg så frem til ferier. Han og gjengen hans utøvde både psykisk og fysisk mobbing/vold, inkludert sparking, lugging, spytting, stygge ord og mye, mye mer. En av foreldrene mine er minioritetsspråklig, mens den andre var kronisk syk. Da min mor forsøkte å ta opp saken med foreldrene til mobberen, fikk hun til svar at det var hun som valgte å komme til Norge. Uansett, denne gutten gjorde livet mitt til et helvete. Heldigvis hadde jeg sterke foreldre, (til tross for sykdom og dårlig språk hos den ene) som ga meg mye kjærlighet, veiledning og motivasjon, og jeg klarte meg bra. I dag jobber jeg som sykepleier i en hjemmesykepleie sone hvor vi for tiden bare er én sykepleier på kveld. Nå er mobberen min tjenesten vår, som pasient. Jeg har vært der to ganger, men det har vært på dagtid, og jeg tok med meg en god kollega jeg stoler på. Likevel var det tøft, og jeg felte noen tårer i bilen etterpå. Denne gode kollegaen har flere ganger byttet vakt med meg, så jeg slipper å jobbe kveld (alene). Da jobbet jeg dagvakt, hvor det er flere sykepleiere som kan dra dit. NB: oppdraget kan ikke flyttes til dag, og det er en REN sykepleieoppgave/prosedyre som IKKE, da mener jeg IKKE, kan delegeres til helsefagarbeider. Jeg har snakket med lederen min. Hun fortalte meg at dette er flere år siden, at jeg nå er helsepersonell, og at hun IKKE kan leie inn noen andre fordi jeg ikke går videre fra noe som har skjedd for lenge siden. Jeg kan heller ikke bytte med kolleger eller flyttes til dagvakt hele tiden (mest pga. studier på dagtid flere ganger i uken). Lederen var ikke forståelsesfull, og jeg følte meg dum og svak. Jeg gråt på kontoret hennes og fikk egentlig beskjed om å ta meg sammen.

Hva skal jeg gjøre? Jeg kan ikke akkurat sykemelde meg. Jeg kan ikke bruke egenmeldinger. Hvor lenge han skal være i tjenesten, vet jeg ikke. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg gråter og skjelver på vei til jobb😭

Anonymkode: 1bda8...3b6

Tenk at du er profesjonell, dette klarer du. 

Dette er sikkert ydmykende for ham, dersom han kjenner deg igjen. Om det er noen trøst.

Anonymkode: 84d20...dd1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.10.2024 den 15.57):

...Hvor sannsynlig er det egentlig at han ikke har endret seg noe? 

Anonymkode: bd397...f78

Veldig sannsynlig. Er ikke mange lykkelige scenarier der mobbere og ofre blir venner. Mest sannsynlig har ikke mobber en gang noen opplevelse av å ha mobbet; folk med bøllete adferd driver ikke med selvgransking. 

Anonymkode: e8d6b...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 25.10.2024 den 1.05):

Jo. Men det er et politisk problem. De som må jobbe ekstra burde fått et godt tillegg....

Anonymkode: 5ec63...90a

Er ikke snakk om ekstrajobb, men at leder skal lage hovedturnusen sånn at ts ikke møter denne mannen som pasient. Det er ingen unik problemstilling i helsevesenet at ansatte ikke skal ha bestemte oppgaver.  

Anonymkode: e8d6b...cc0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.10.2024 den 16.32):

Jeg jobber som sykepleier i hjemmesykepleien, og jeg jobber mest kvelder på grunn av en pågående videreutdanning. I ungdomsskolen og deler av videregående opplevde jeg mobbing fra spesielt en gutt, noe som var en svært vanskelig tid for meg. Jeg gråt meg til søvne hver natt i flere år og gruet meg til skolen, mens jeg så frem til ferier. Han og gjengen hans utøvde både psykisk og fysisk mobbing/vold, inkludert sparking, lugging, spytting, stygge ord og mye, mye mer. En av foreldrene mine er minioritetsspråklig, mens den andre var kronisk syk. Da min mor forsøkte å ta opp saken med foreldrene til mobberen, fikk hun til svar at det var hun som valgte å komme til Norge. Uansett, denne gutten gjorde livet mitt til et helvete. Heldigvis hadde jeg sterke foreldre, (til tross for sykdom og dårlig språk hos den ene) som ga meg mye kjærlighet, veiledning og motivasjon, og jeg klarte meg bra. I dag jobber jeg som sykepleier i en hjemmesykepleie sone hvor vi for tiden bare er én sykepleier på kveld. Nå er mobberen min tjenesten vår, som pasient. Jeg har vært der to ganger, men det har vært på dagtid, og jeg tok med meg en god kollega jeg stoler på. Likevel var det tøft, og jeg felte noen tårer i bilen etterpå. Denne gode kollegaen har flere ganger byttet vakt med meg, så jeg slipper å jobbe kveld (alene). Da jobbet jeg dagvakt, hvor det er flere sykepleiere som kan dra dit. NB: oppdraget kan ikke flyttes til dag, og det er en REN sykepleieoppgave/prosedyre som IKKE, da mener jeg IKKE, kan delegeres til helsefagarbeider. Jeg har snakket med lederen min. Hun fortalte meg at dette er flere år siden, at jeg nå er helsepersonell, og at hun IKKE kan leie inn noen andre fordi jeg ikke går videre fra noe som har skjedd for lenge siden. Jeg kan heller ikke bytte med kolleger eller flyttes til dagvakt hele tiden (mest pga. studier på dagtid flere ganger i uken). Lederen var ikke forståelsesfull, og jeg følte meg dum og svak. Jeg gråt på kontoret hennes og fikk egentlig beskjed om å ta meg sammen.

Hva skal jeg gjøre? Jeg kan ikke akkurat sykemelde meg. Jeg kan ikke bruke egenmeldinger. Hvor lenge han skal være i tjenesten, vet jeg ikke. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg gråter og skjelver på vei til jobb😭

Anonymkode: 1bda8...3b6

Denne kan jeg relatere meg til fordi jeg ble mobbet selv i barndommen og har jobbet som sykepleier i hjemmesykepleien selv. Skikkelig dillemma. Jeg hadde nok gått til legen for sykemelding i denne påkjenningen og sett på muligheten tilrettelegging. De kan ikke gi deg sparken pga dette, men de kan sørge for å ha en ekstra sykepleier på kveld dine vakter. Så ville jeg samtidig sett meg om etter andre jobber i sykemeldingsperioden. Tegnerne i samme kommune. Trenger du å jobbe i hjemmesykepleien i akkurat dette distriktet feks? Som sykepleier har du heldigvis svært mange muligheter. Men å ha mobberen sin som pasient er umenneskelig. Du skal være temmelig sterk i psyken for å takle dette.

Håper du får god hjelp og støtte rundt dette fremover❤️

Anonymkode: 4fc72...ead

[AnonymBruker]

Paneera skrev (2 timer siden):

 

Ok, så du ville selv taklet å være alene i samme rom med en person som har utsatt deg for fysisk, psykisk eller seksuell vold? Tviler..

Ja, hvis jeg var sykepleier og vedkommende var pleietrengende.

Er man på jobb oppfører man egentlig profesjonelt.

Anonymkode: c85ee...fa8

[AnonymBruker]

Karma ordnet opp her. Nå sitter mannen hjemme og må ha hjemmesykepleie. Til pass for han. Hadde hevet hodet og gjort jobben min. En profesjonell sykepleier blir ikke vippet av pinnen. Du er sterk, han er svak. Ville ikke sagt et ord til han utenom hei, gjort prosedyren og sagt hadet. Så kan han sitte der og være dust for det han har gjort. Stå på, ikke sykemeld deg. 

Anonymkode: 6ab23...b33