Mobberen min er nå min pasient. Leder nekter å gjøre noe med saken😭 Er så frustrert!

[AnonymBruker]

Jeg jobber som sykepleier i hjemmesykepleien, og jeg jobber mest kvelder på grunn av en pågående videreutdanning. I ungdomsskolen og deler av videregående opplevde jeg mobbing fra spesielt en gutt, noe som var en svært vanskelig tid for meg. Jeg gråt meg til søvne hver natt i flere år og gruet meg til skolen, mens jeg så frem til ferier. Han og gjengen hans utøvde både psykisk og fysisk mobbing/vold, inkludert sparking, lugging, spytting, stygge ord og mye, mye mer. En av foreldrene mine er minioritetsspråklig, mens den andre var kronisk syk. Da min mor forsøkte å ta opp saken med foreldrene til mobberen, fikk hun til svar at det var hun som valgte å komme til Norge. Uansett, denne gutten gjorde livet mitt til et helvete. Heldigvis hadde jeg sterke foreldre, (til tross for sykdom og dårlig språk hos den ene) som ga meg mye kjærlighet, veiledning og motivasjon, og jeg klarte meg bra. I dag jobber jeg som sykepleier i en hjemmesykepleie sone hvor vi for tiden bare er én sykepleier på kveld. Nå er mobberen min tjenesten vår, som pasient. Jeg har vært der to ganger, men det har vært på dagtid, og jeg tok med meg en god kollega jeg stoler på. Likevel var det tøft, og jeg felte noen tårer i bilen etterpå. Denne gode kollegaen har flere ganger byttet vakt med meg, så jeg slipper å jobbe kveld (alene). Da jobbet jeg dagvakt, hvor det er flere sykepleiere som kan dra dit. NB: oppdraget kan ikke flyttes til dag, og det er en REN sykepleieoppgave/prosedyre som IKKE, da mener jeg IKKE, kan delegeres til helsefagarbeider. Jeg har snakket med lederen min. Hun fortalte meg at dette er flere år siden, at jeg nå er helsepersonell, og at hun IKKE kan leie inn noen andre fordi jeg ikke går videre fra noe som har skjedd for lenge siden. Jeg kan heller ikke bytte med kolleger eller flyttes til dagvakt hele tiden (mest pga. studier på dagtid flere ganger i uken). Lederen var ikke forståelsesfull, og jeg følte meg dum og svak. Jeg gråt på kontoret hennes og fikk egentlig beskjed om å ta meg sammen.

Hva skal jeg gjøre? Jeg kan ikke akkurat sykemelde meg. Jeg kan ikke bruke egenmeldinger. Hvor lenge han skal være i tjenesten, vet jeg ikke. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg gråter og skjelver på vei til jobb😭

Anonymkode: 1bda8...3b6

[AnonymBruker]

Uff dette må være utrolig vanskelig for deg, samtidig som jeg ser problemene til arbeidsgiver. 

Er dere kun en sykepleier på kvelden fordi det ikke behøvs flere? Eller det meningen å få inn flere på sikt?

Anonymkode: 18ca2...a8a

[AnonymBruker]

Jo, du kan sykemelde deg pga psyken! Og så samtidig kan du be om henvisning til psykolog sånn at du kan få bearbeide det som skjedde i oppveksten!❤️

Anonymkode: b3336...415

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg jobber som sykepleier i hjemmesykepleien, og jeg jobber mest kvelder på grunn av en pågående videreutdanning. I ungdomsskolen og deler av videregående opplevde jeg mobbing fra spesielt en gutt, noe som var en svært vanskelig tid for meg. Jeg gråt meg til søvne hver natt i flere år og gruet meg til skolen, mens jeg så frem til ferier. Han og gjengen hans utøvde både psykisk og fysisk mobbing/vold, inkludert sparking, lugging, spytting, stygge ord og mye, mye mer. En av foreldrene mine er minioritetsspråklig, mens den andre var kronisk syk. Da min mor forsøkte å ta opp saken med foreldrene til mobberen, fikk hun til svar at det var hun som valgte å komme til Norge. Uansett, denne gutten gjorde livet mitt til et helvete. Heldigvis hadde jeg sterke foreldre, (til tross for sykdom og dårlig språk hos den ene) som ga meg mye kjærlighet, veiledning og motivasjon, og jeg klarte meg bra. I dag jobber jeg som sykepleier i en hjemmesykepleie sone hvor vi for tiden bare er én sykepleier på kveld. Nå er mobberen min tjenesten vår, som pasient. Jeg har vært der to ganger, men det har vært på dagtid, og jeg tok med meg en god kollega jeg stoler på. Likevel var det tøft, og jeg felte noen tårer i bilen etterpå. Denne gode kollegaen har flere ganger byttet vakt med meg, så jeg slipper å jobbe kveld (alene). Da jobbet jeg dagvakt, hvor det er flere sykepleiere som kan dra dit. NB: oppdraget kan ikke flyttes til dag, og det er en REN sykepleieoppgave/prosedyre som IKKE, da mener jeg IKKE, kan delegeres til helsefagarbeider. Jeg har snakket med lederen min. Hun fortalte meg at dette er flere år siden, at jeg nå er helsepersonell, og at hun IKKE kan leie inn noen andre fordi jeg ikke går videre fra noe som har skjedd for lenge siden. Jeg kan heller ikke bytte med kolleger eller flyttes til dagvakt hele tiden (mest pga. studier på dagtid flere ganger i uken). Lederen var ikke forståelsesfull, og jeg følte meg dum og svak. Jeg gråt på kontoret hennes og fikk egentlig beskjed om å ta meg sammen.

Hva skal jeg gjøre? Jeg kan ikke akkurat sykemelde meg. Jeg kan ikke bruke egenmeldinger. Hvor lenge han skal være i tjenesten, vet jeg ikke. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg gråter og skjelver på vei til jobb😭

Anonymkode: 1bda8...3b6

Fagforbundet!

Du har selvfølgelig lov til å ikke ha enkelte klienter..

Anonymkode: e76d3...7fe

[AnonymBruker]

Dette synes jeg faktisk du bør ta opp med både tillitsvalgt eller hms og fastlege! Jeg har selv vært nødt til å tilbringe tid med min mobber (barn i samme klasse, og som har blitt venner), og det har vært veldig vanskelig, men ikke så mye å gjøre med siden det er privat. Slik skal man ikke ha det på jobb!

Anonymkode: db7f9...ae9

[AnonymBruker]

Sykemelding er vel ikke forbudt. Politikere blir sykemeldt hver gang de ikke orker svare for seg, så du kan fint ta den sykemeldingen om du ønsker. 

Anonymkode: f831b...e85

[AnonymBruker]

Kjenner han deg igjen?

Anonymkode: 1b87c...075

[AnonymBruker]

Sliter du så mye, så hadde jeg sykemeldt meg, og søkt andre jobber.

Anonymkode: 1727c...556

[AnonymBruker]

Skal denne personen være pasient lenge? 

 Desverre så høres det ut som at du må håndtere dette. Du har en jobb tilrettelegging er ikke mulig. Det tvinger frem en profesjonalitet i deg som du må klare å finne. 

Finn trøst i at denne personen nå er helt avhengig av deg. Du er sterk han er den svake. Og du kan vise verdighet i den situasjonen. Det er den beste hevn som finnes. 

Anonymkode: 48c45...9a3

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hvordan leder mener det er forsvarlig at du skal ha denne psienten. Ikke bare for din del men for hans og integriteten til dere som tjenesteytere å gjøre. Skulle det skje en feil av noe som helst slag er det jo risikosport rent juridisk.

Anonymkode: 58d83...aff

[AnonymBruker]

Uff, dette må være vondt for deg! Kan det hjelpe å tenke at det nå er du som er i maktposisjonen? Han trenger hjelp og du sitter på makten til å gi hjelp. Håper ting blir bedre for deg! ❤️

Anonymkode: 44f1f...889

[AnonymBruker]

Håpløst. Her bør leder klare å vise forståelse.

Anonymkode: da230...af9

[AnonymBruker]

Så lei meg jeg blir på dine vegne. Ingen skulle måtte oppleve mobbing, heller ikke du. 
 

Jeg må si jeg har mest sympati med ditt syn og at arbeidsgiver her burde tilrettelagt. Er det slik å forstå at det er umulig å tilrettelegge? 

Jeg ville snakket med fagforening din om du er organisert. Hvis ikke, så må du jo egentlig gå i dialog med arbeidsgiver på nytt. Kanskje kan dere finne en mellomløsning slik at du er minst mulig hos denne pasienten?

Når/hvis du er der så pass på å opptre 100% profesjonelt. Du trenger ikke late som ingenting og være overstadig positiv og blid, men vær nøytral og hold deg til ditt sykepleiefaglige oppdrag. 
 

Lykke til❤️

Anonymkode: b2579...c13

[Fant80]

Forferdelig situasjon. Hadde aldri villet hjulpet en som var på god vei til å ødelegge livet mitt totalt. Håper du får slippe!

Er det en skikkelig rusbølge nå for tiden? Ser flere nevne at mange de kjenner er på kjøret,eller allerede døde. Fant nettopp ut selv at en "oppesen" på ungdomskolen var blir knarker. Er dette allerede en slags forsmak på at ungdommen ser på Kokain som helsebringende,og slankemedisin?

[Rhodiola]

Tråden er ryddet for forherligelse av brudd på norsk lov, brukerangrep og tilhørende svar.

Rhodiola, adm.

[AnonymBruker]

Hva ville leder gjort hvis det var en nær pårørende av deg som trengte sykepleie på kveld? Feks din mor eller far? Det hadde jo ikke vært greit i det hele tatt at du skulle hjelpe dem, og det måtte leder ha løst. 

Anonymkode: 04e6e...1d2

[Sefanja]

Virker ikke som du har fått beabeidret traumene. I utgangspunktet skal sykepleiere kunne pleie alle. Dette må du snakke med legen din om. Det er ikke en løsning å bytte vakter. Du må se hvilken rolle du har nå vs i oppveksten. Du må tilgi uavhengig i om han ber om unnskyldning eller ikke.

[Fruktfatet]

For en dårlig leder. Jobber selv i hjemmetjenesten og her tas det hensyn til slike ting. Kjenner han deg igjen? Sier han noe? Hadde fått ordnet meg en sykmelding hvis lederen ikke viser forståelse. Helsa før jobb!

[AnonymBruker]

Sefanja skrev (2 minutter siden):

Virker ikke som du har fått beabeidret traumene. I utgangspunktet skal sykepleiere kunne pleie alle. Dette må du snakke med legen din om. Det er ikke en løsning å bytte vakter. Du må se hvilken rolle du har nå vs i oppveksten. Du må tilgi uavhengig i om han ber om unnskyldning eller ikke.

Eeh, nei, man trenger ikke å tilgi en tidligere mobber om man ikke vil det! Tilgivelse er ikke noe som er tvangspålagt å gjøre! Skal man tilgi en tidligere mobber er det noe man skal være klar for og ikke minst ha lyst til å gjøre!

Anonymkode: b3336...415

[Biloba]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Jeg gråter og skjelver på vei til jobb

Anonymkode: 1bda8...3b6

Gå til fastlegen og diskuter saken.

Det høres ut som eksponeringen vekker mye traumer hos deg og utgjør risiko for din psykiske helse. Fastlegen kan kanskje hjelpe. F.eks avventende sykemelding, hvor du vil være sykemeldt hvis ikke arbeidsgiver kan tilrettelegge tilstrekkelig for din helsetilstand. 

Lederen din er også en dårlig leder, bytte jobb når mulig? Kan være svært vanskelig for henne å tilrettelegge, men at hun ikke viser empati og støtte engang om hun ikke ser en vei ut av å sette deg i en slik situasjon, er ikke et kvalitetstegn.