PINLIG spørsmål!

[Gjest Tinky-Winky]

Hei dere som har født!

Jeg er gravid i 25 uke, og gruer meg litt for fødselen! Dette er førstefødte, så jeg vet liksom ikke hva jeg går til! Jeg vil føde barnet selv, ikke noe keisersnitt her i gården (så lenge det ikke er behov for det da!)...så redd er jeg ikke....

Vel, et graviditetsproblem jeg har vært plaget med i det siste er treg mage..og da snakker jeg om virkelig treg mage! (spiser på svisker osv så jeg trenger ikke råd for dette), men her om dagen når jeg måtte på toalettet, så var det en stund siden sist...og det var så VONDT!!! jeg satt lenge og vel og tårene bare rant, det var så j...vondt at jeg visste ikke mine arme råd! heldigvis var jeg alene hjemme :oops: .....når jeg endelig var ferdig, var jeg så øm og jeg silblødde, hadde antagelig sprukket litt i endetarmen :oops: (sorry detaljer jenter)...og da tenkte jeg etterpå, herregud tenk om det er så vondt å føde!!!!!...jeg mener, selvfølgelig er det sikkert smerter på ulike vis, men nå gruer jeg meg skikkelig! Fordi når jeg satt på do kunne jeg jo ikke stoppe, selv om jeg ville, selv om det var så skrekkelig vondt!!..og det kan man jo ikke under fødsel heller!!.. :o

Dette høres sikkert helt hysterisk morsomt ut (og jeg må le litt av meg selv) men poenget er at jeg nå gruer meg enda mer til fødselen!!

Hvordan er det å fø jenter!! er det noe som helst måte å beskrive det på!!!

Takk for eventuelle svar jenter.....

Klemmer fra Tinky-Winky 25+2 8)

[vilja]

Ja, det er utrolig vondt før selve fødselen kommer igang!!!!!!! Det er riene som gjør det.

Folk sa til meg da jeg spurte om det var vondt, og de fortalte meg at du glemmer smertenedet når du har fått barnet hos deg........ JAGGU TA!!!!!!!!! Glemme smertene!!!!!!!! FYflateeeeee. DET var langet inni granskauen vondt, kjære deg!!!!!!!!!!!!- Og jeg husker dem 2,5 år etter på!!!!! -Og den som greier å overtale meg til å få en unge til, skal være utrolig god i snakketøyet sitt!!!!

DE forbaskede riene var HELVETEEEEEEEEEEE!!!!!!

Hehehe, Sier det som det er, jeg.!! er det ok?

Ble da aldri ferdige heller da med dem.. ARRRGGGGG!!! MAn får jo bedøvelse, om man snakker med jodmor/lege på forhånd, men jeg gjorde ikke det , og fikk kun lystgass (SOm ikke virka) og en sprøyte peditin når rieaktiviteten var på maks.

Trodde det var en enkel sak å føde. Hadde jo sett på film, og de kvinnene der som fødte og hvordan de bar seg til. Trodde det var en enkel sak!

Hehehehe, Kom fort ned på jorda ja!!

Når barnets hode er på veg ned gjennom skjeden, så var det bare godt å trykke for å få barnet ut!! Det var ingen sak!

Men det kan hende du blir klipt også, om barnets hode er stort/om hånden kommer føsrst... . Men det kjenner du ikke. Du har så vondt fra før. Hehehe.

Mye skremsel for smertene her nå. Men slik var det for meg.

Har hørt om andre som sier: Men det var jo ikke noe vondt å føde!!! Så det er induviduelt.

*Ha noen du kan klemme hardt i hånden når det står på som verdt*

*Klem*

[Gjest KATTAstrofe]

hei!

Første gangen jeg svarer på dette forumet, har aldri vært gravid og følgelig aldri født barn, men jeg har en søster med to barn som har fortalt litt om dette "fenomenet".

Første gangen hun fødte, varte fødselen så lenge, og hun ble så sliten at hun måtte få epudural for å i det hele tatt komme gjennom det, så noen spesielle smerter har jeg ikke hørt hun har nevnt i frobindelse med den fødselen.

Andre fødselen gikk det mye raskere, og hun sa det gjorde vondt, skikkelig vondt, men ikke avskrekkende. Hun ble så revet med av urinstinktene at hun ikke brydde seg så mye om smertene. Imidlertid fortalte hun om en fantastisk følelse hun gikk glipp av ved første fødsel; nemlig å kjenne hvordan ungen jobbet seg ut av kroppen, og KJENNE den lille kroppen blir født.

Jeg har som sagt aldri født og er egentlig ikke kvalifisert til å svare, men jeg så et interessant program på TV for noen år siden. Der var det en svensk kvinne (tror hun var lege) som sa at mange var så fokusert på smerte og hadde sånn angst for å føde at de glemte at det faktisk var noe som het fødselsLYST. Selv beskrev hun sine fødsler som en langvarig orgasme; det var den mest intense følelsen hun noengang hadde kjent.

Det er mulig jeg erter på meg enkelte som har født, og som mener det stikk motsatte, men jeg tror det er viktig å gå inn i en fødsel med et åpent sinn, og ikke la seg avskrekke av andres fødselshistorier. Velger man å fokusere på smerte, gjør det som regel vondt

Katta (som gleder seg til å en gang føde)

[tvillingmamma´n]

Jeg har 4 barn. De to eldste fødte jeg på vanlig vis. Tvillingene ble tatt med keisersnitt. Og jeg må si: Jeg føder heller. Ikke vondt med keisersnitt, men så j..... vondt etterpå. Etter en vanlig fødsel er man tross alt på bena igjen rimelig kjapt.

Og det gjør vondt. Kan ikke tenke meg noe som er vondere. Men for hver ri som går så er du litt nærmere babyen som snart kommer.

Ikke lett å tenke sånn mens man føder, men det er jo sant da.

Og en annen ting er at mens man ligger der og har veer så "glemmer" man litt tid og sted. Det værste er som Vilja sier riene før pressveene kommer. Man blir så sliten av det. Føler at man ikke orker mer. Når pressveene kommer føles det egentlig godt å kunne trykke, gjøre noe aktivt. Selv om det er vondt.

Det er lov å skrike Skrik så masse du orker. Det hjelper faktisk på utrdrivningsfasen for man mobiliserer mer krefter da.

Og det går utrolig fort over. Når babyen ligger på maven din er det ikke vondt lenger og du tenker "det var verdt det". Men fødselen kommer du antagelig til å huske i all fremtid.

Lykke til og det er ærlig talt ikke noe å grue seg for. Mange vordende mødre gruer seg til fødselen, men når det har vært gjennom det sier mange at de hadde hørt/trodd at det var værre.

[tvillingmamma´n]

Og en annen ting. Når jeg gikk med tvillingene lå jeg mange uker i sengen på føden. Fikk da kjempetreg mave. Jeg fikk drikke Glukose. Det var utrolig kvalmt, men det hjalp veldig. Snakk med jordmor eller lege om avføringsproblemet ditt.

[Ann Forup]

uf da he he kan nu bare trække lidt på smile båndet du er ikke alen om det med treg mage det er veldig vanligt når man er gravid, det du sikkert har fået er en hemoride og de er ikke morsomme at ha, ( har desværre en selv *snøft* ) men du kan få på apoteket hemoride krem det plejer at hjælpe, har haft dem i alle mine 4 svanger skab...

men hensyn til det med at føde så ja det gør mere vondt end at ha treg mave selvom det er helt javeligt ( undskyld utrykket) men heldigvis i dag har man mulighed for smerte lindring af forskellig type, jeg har prøvet at føede a natural det var bare helt grusomt, anden gang fik jeg epudural ( rygblokade) for mig var det lykken var lammet fra maven og ned så da kunne jeg ha født unger dagen lang, nr 3 var også vondt men ikke i så mange timer ja og nr 4 ligger stadig og ruger :D og skal ud den 22 januar så får vi se om han vil være en snill gutt og ikke pine sin mor så mye.

ønsker dig lykke til

[Sunniva]

Jeg er ikke gravid, men prøver å bli det. Jeg har egentlig aldri gruet meg eller tenkt mye påselve fødselen. Men nå skremmer dere meg, jenter! Kjenner at fødeslsangsten kommer krypende allerede før jeg er gravid. Jeg har ett spørsmål som jeg håper dere ikke vil le av. Er det sånn at alle enten blir klippet eller revner?? Er det fysisk umulig at man bare blir utvidet? Jeg synes det høres så skrekkelig ille ut akkurat det. Hører dere sier at det er riene som er verst, men for meg så er det altså å bli klippet eller å revne som jeg får helt angst av. :o

[tvillingmamma´n]

Tror ikke alle blir klipt, men grunnen tail at man klipper er for å unngå at man revner. Jeg ble klipt da jeg fødte de to eldste og det kjenner du faktisk ikke. Ikke noe å være redd for.

Det å føde er verdens mest naturlige ting. Men vondt gjør det og det er ikke til å komme i fra, men det der med smerte er forskjellig fra menneske til menneske.

Og dessuten når du er gravid i uke 38-40 (tung, vraltete og svett ), ja da gleder man seg vel helst til at fødselen skal begynne og den etterlengtede babyen endelig kan komme.

Det er ikke noe å grue seg for. Det sier seg jo selv at en baby på 3,5 kg, 50 cm. og med en HO på 36 cm nødvendigvis gjør litt vondt å få ut, men vi kvinner gjør det da igjen og igjen.

[Lil'sis]

Det er klart det er smertefullt å føde. Har født to ganger, første gang var normal fødsel, andre gangen oppsto litt komplikasjoner, og varte lenge. Det var helt fryktelig. Og jeg får en liten knute i magen når jeg tenker på at jeg snart skal gjennom dette igjen.

Men jeg vet at ingen fødsler er like, de oppleves annerledes uansett om alle må gjennom de samme stadiene i fødselen. Satser denne gang på en fødsel lik den jeg hadde med nr 1.

Fødselssmerte er ikke lik noen annen smerte. Og hvilken innstilling du har til det hele har nok også mye å si. Jeg råder deg til å snakke med jordmor om dette, hun har erfaring med å forklare om en fødsel.

Og jeg var også redd for revning eller klipp første gangen, tror nok det er helt normalt. Men tro meg; dette gir du blaffen i -bare du får ungen ut!!!

Hvis fødsler var så forferdelige så var det nok ingen kvinner som ville få fler enn ett barn...

Gru-gleder meg, jeg.

Lykke til.

[Zafir]

Jeg syns ikke det var så ille jeg

Dvs...riesmertene var absolutt ikke slik jeg hadde forestilt meg. Trodde de skulle være VONDTVONDT fra første stund, men slik var det ikke. Mer ekkelt og ubehagelig vil jeg si at det var. Mot slutten kom de jo oftere og oftere, og varte lengre for hver gang...det syns jeg var pyton! Fikk liksom ikke pause mellom hver gang. Ble kvalm (antageligvis pga lystgassen) og kasta opp...det var ikke noe gøy. Men ikke det værste jeg har opplevd altså

Da pressriene kom, så trodde jeg at jeg måtte på do å bæsje...så den følelsen er nokså likt kan du si. Det er jo det som er drivkraften for å få ut ungen.

Akkurat det å få ut hodet var VONDTVONDT (eneste gangen tårene spratt), men det varte bare noen få sekunder...PLOPP så var hun ute.

Jeg ble ikke klipt, og revna ubetydelig lite (trengte ikke å sy engang!)

Er nå straks 27 uker på vei, og gruer meg absolutt ikke til fødselen

Men denne gangen skal jeg være hjemme så lenge som mulig når riene starter, satser på at ungen kommer ut like etter ankomst

Hvis du tenker veldig mye på dette og gruer deg skikkelig, så bør du snakke med jordmora di. Kanskje dere kan bli enige om bedøvelse som kan passe, eller andre ting som kan gjøre fødselsopplevelsen lettere.

Ang. treg mage...Duphalac skal visstnok være bra. Tar sin tid før den virker, men ikke gi opp! Tilslutt blir avføringa myk av det. Hør med jordmor/lege, kanskje de har bedre løsninger på problemet.

Lykke til!

Klem fra Zafir og Lillebror 26+6

[Mamma til 3]

Jeg har lav smerteterskel og var veldig redd for å føde, men det er som tvillingmamma sier at du på slutten bare venter på å få det overstått. Tror det er viktig å tenker på at kroppen vår faktisk er skapt til å føde. Også finnes det heldigvis mye fint i narkotika

Jeg fikk epidural og glad er jeg for det, jeg syns vel nesten det å få epidural og få satt inn veneflon var det vondeste. Nei, nå juger jeg, det aller vondeste var når jordmora kjente etter hvor stor åpningen min var, da jeg kom på sykehuset,og prøvde å VIDE den ut med fingrene sine. Det var inni helvete vondt.

Da fødselen var vel overstått, tenkte jeg : Var dette alt? Nå høres jeg ille eplekjekk ut, var alt annet enn det under fødselen. Selv om jeg syns fødselen gikk bra, tenkte jeg i lang tid etterpå at gutten vår kom til å bli enebarn, for dette gjør jeg bare IKKE igjen. Nå er det 5 år siden, og litt av angsten er der ennå, men jeg har faktisk sluttet med p-pilla og nå er vi prøvere. Er redd, men alle andre får flere barn, da klarer både du og jeg det også.

Lykke til og tenk så heldige vi er som bor i et velstående land og faktisk og mulighet til å få skikkelig bedøvelse.

[Gjest LoisLane]

Jeg har født fire ganger og synes det har vært fantastiske opplevelser jeg aldri ville vært foruten. Vondt? ja, men jeg har opplevd verre ting. Det viktigste er å jobbe med kroppen, og ikke kjempe mot, da blir det bare verre. Ta gjerne mot smertelindring, hvis du ønsker det!

Det er i hvert fall vondt å ha treg mage! Spis Biola, kli, linfrø, og spør lege/ jordmor om det finnes råd. Husk at det ikke er flaut, for du er ikke alene! Tar du jern? Det fører ofte til treg mage.

Jeg har aldri blitt klipt (som jeg husker...), men har revnet overfladisk et par ganger. Men er du redd for det, kan det hjelpe å massere mellomkjøttet med olje i ukene før fødsel.

Lykke til! :D

[Salamandra]

Å føde er VONDT.. det finnes ikke noen annen måte å se det på, og hvis man innbiller seg at det ikke gjør det får man seg et sjokk på fødestuen.. :o

Jeg hadde en litt spesiell fødsel, i og med at jeg fødte en måned før termin og hadde styrtfødsel. (Ble satt på drypp).

Åpningsveene var infernalsk vonde (kjentes ut som jeg hadde en svær tømmerstokk inni magen som ble slått mot livmorhalsen innenfra.)

Nå tok det litt i overkant av en time fra første ve til babyen min var ute, så jeg vet jo ikke hvordan dette er når man får litt fler timer på seg.

Håper inderlig jeg får en 4-5 timers fødsel i stedenfor styrtfødsel neste gang.. Da får man i allefall litt tid til å hente seg inn litt mellom hver ve.

Jeg husker jeg var mest bekymret for å revne og det å presse ungen ut, men det er barnemat i forhold til åpningsveene.

Men som sagt, jeg er kanskje ikke den rette til å spørre, som gikk fra 2 til 10 cm åpning på en time..

Poenget er i allefall at uansett om det gjør aldri så vondt, så hadde jeg gjort det igjen!

Dessuten finnes det jo smertelindring.. Tror jeg skal gå for det neste gang :D

Frk. Busybody

[Gjest Tinky-Winky]

Takk for svar allesammen!!! :D

Ser det er veldig individuelt dette her med fødselsopplevelser. Jeg ble heldigvis ikke avskrekket, men gru-gleder meg litt nå. Det er jo sikkert en fantastisk opplevelse oppi det hele!

Klem fra Tinky-Winky

[Gjest Leonora (ikke innlogget)]

Jeg har født tre ganger og alle har vært ulike opplevelser av smerter. Den siste gangen ble jeg anbefalt og sette meg i dusjen og la vannet være behagelig varmt. Jeg fikk etterhvert en følelse av at smertene ble mindre, faktisk så mye mindre at jeg trodde veene hadde stoppet opp for en periode. Da jeg gikk ut av dusjen etter lang tid hadde veene gjort jobben sin og jeg hadde så stor åpning at det bar opp i fødesenga.

Jeg opplevde varmt vann som veldig smertelindrene under åpningsveene.

Det var vondt å føde men instillingen til smertene har mye å si. Jeg godtar heller fødselsmerter enn andre sterke smerter.

Lykke til med din fødsel.