Mental-helse er ubetydelig når «drittsekkene» blir nevnt?

[AnonymBruker]

Mental helse er jo blitt et større og større tema i nyere tid. 
Ting som depresjon, angst, ptsd, ADHD, autisme, bipolar lidelse osv er mer omtalt enn noen gang. 
Overalt i media, debatter og sosiale medier normaliseres det at det er greit å ha det vondt, greit å søke hjelp, normalt å være annderles osv beskrivelser som brukes for å vise til samfunnets såkalte «åpne aksept» for alt som kan påvirke vår psyke negativt eller ei. 
Er det snakk om de såkalte «drittsekkene» er det helt andre holdninger i kommentarfelter og debatter på sosiale medier. 
Alles mentale helse eller «annderledeshet» er viktig og akseptert helt til det gjelder lidelser som: BPD, NPD, ASPD, HPD og lignende. 

Her er det uendelige videoer og innlegg med overskrifter som: «how to destroy a narcissist» «why you should never date a borderline/have a borderline in your life». «how to ruin a cluster b step by step». «How to reveal a ASPD to the public and ruin their life».
Kommentarfeltene er fulle av nesten utelukkende hatkommentarer, fordømmelser og demoniseringer: om hvordan mennesker med slike lidelser fortjener alt vondt som kan komme deres vei, hvordan man skal avsløre dem for å henge den ut i offentlighet og oppskrifter på hvordan man skal terrorisere dem.

Sliter ikke personer med noen av disse diagnosene mer enn noen andre selv? Tenker dere at slike mennesker ikke fortjener hjelp og forståelse? Tenker du at det er greit å drive kampanjer med oppskrifter på hvordan «vi skal ta dem» og terrorisere dem fordi «de fortjener ingenting»? 
Jeg har personlig møtt noen med 2 av disse lidelsene og terroren personen opplever selv var en overaskende opplevelse for meg. Tenker det er trist at folk føler de ikke kan åpne seg til noen uten å bli møtt med hat og demoniseringer. Noen som tenker at vi kanskje er dårlige på å sette oss inn i perspektiver som er veldig kontroversielle med gjennomsnittet?
 

Anonymkode: 334c5...be6

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Mental helse er jo blitt et større og større tema i nyere tid. 
Ting som depresjon, angst, ptsd, ADHD, autisme, bipolar lidelse osv er mer omtalt enn noen gang. 
Overalt i media, debatter og sosiale medier normaliseres det at det er greit å ha det vondt, greit å søke hjelp, normalt å være annderles osv beskrivelser som brukes for å vise til samfunnets såkalte «åpne aksept» for alt som kan påvirke vår psyke negativt eller ei. 
Er det snakk om de såkalte «drittsekkene» er det helt andre holdninger i kommentarfelter og debatter på sosiale medier. 
Alles mentale helse eller «annderledeshet» er viktig og akseptert helt til det gjelder lidelser som: BPD, NPD, ASPD, HPD og lignende. 

Her er det uendelige videoer og innlegg med overskrifter som: «how to destroy a narcissist» «why you should never date a borderline/have a borderline in your life». «how to ruin a cluster b step by step». «How to reveal a ASPD to the public and ruin their life».
Kommentarfeltene er fulle av nesten utelukkende hatkommentarer, fordømmelser og demoniseringer: om hvordan mennesker med slike lidelser fortjener alt vondt som kan komme deres vei, hvordan man skal avsløre dem for å henge den ut i offentlighet og oppskrifter på hvordan man skal terrorisere dem.

Sliter ikke personer med noen av disse diagnosene mer enn noen andre selv? Tenker dere at slike mennesker ikke fortjener hjelp og forståelse? Tenker du at det er greit å drive kampanjer med oppskrifter på hvordan «vi skal ta dem» og terrorisere dem fordi «de fortjener ingenting»? 
Jeg har personlig møtt noen med 2 av disse lidelsene og terroren personen opplever selv var en overaskende opplevelse for meg. Tenker det er trist at folk føler de ikke kan åpne seg til noen uten å bli møtt med hat og demoniseringer. Noen som tenker at vi kanskje er dårlige på å sette oss inn i perspektiver som er veldig kontroversielle med gjennomsnittet?
 

Anonymkode: 334c5...be6

Er ikke litt av beskrivelsen av noen av de tilstandene du nevner at de nettopp ikke mener at de lider av noe selv? Og at de ikke vil ha hjelp fordi de mener selv at de ikke feiler noe?

Betegnelsen «drittsekk» har de vel gjerne fått fordi de har oppført seg som en drittsekk. 

[SPOCA]

Selvfølgelig trenger de hjelp, og bør få dette. Problemet er at en del av de ødelegger mye på sin vei, og evner ikke å se seg selv. Mange av dem ønsker jo ikke hjelp. Og destruktive personligheter/forstyrrelser er det ikke rart man vil holde seg unna.

Blir man først utsatt for f.eks en narsissist, er det vanskelig å legge erfaringen bak seg. Min manns eks er narsissist, min eksmann var mye forskjellig, både sadistisk, hadde psykopatiske trekk og har en personlighetsforstyrrelse. Han var og er en stor fare for meg og samfunnet. Klart det får konsekvenser og at man blir på vakt rundt slike mennesker.

Problemet er jo at en del av dem voldter andre skade, psykisk/mentalt, fysisk, økonomisk og/eller materielt. Det er jo gjerne derfor de får diagnosen i utgangspunktet.

Det kan liksom ikke sammenlignes med en med ADHD som opplever konsentrasjonsproblemer eller "støy i hodet". Selvfølgelig kan også de frustrere og gjøre vondt for andre mennesker, men det liksom ikke en del av deres diagnose at de bevisst ønsker å f.eks manipulere og dermed gjøre andre vondt. Ofte er min opplevelse at mange av dem ønsker hjelp og bli forstått. Det er ikke min opplevelse av disse menneskene du beskriver. Det er mye mulig de vil ha hjelp, men erfaringen min med dem er ikke slik. 

Jeg vil gjerne at de får hjelp, selvfølgelig. Om de ønsker det er en annen sak.

[AnonymBruker]

Memorangen skrev (27 minutter siden):

Er ikke litt av beskrivelsen av noen av de tilstandene du nevner at de nettopp ikke mener at de lider av noe selv? Og at de ikke vil ha hjelp fordi de mener selv at de ikke feiler noe?

Betegnelsen «drittsekk» har de vel gjerne fått fordi de har oppført seg som en drittsekk. 

Mange erkjenner at de sliter psykisk med ting som depresjon, angst og ensomhet men sliter med å forstå årsaken i mange tilfeller. I andre tilfeller har personen mistanker og selvinnsikt for hva som foregår men tørr ikke søke hjelp. I frykt for sosial utvisning, tap av karrieremuligheter og å bli buret inne som «synnsyk». Dermed skjer det ingen endring og konsekvense for både personen selv og folk rundt fortsetter. 

Anonymkode: 334c5...be6

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (30 minutter siden):

Selvfølgelig trenger de hjelp, og bør få dette. Problemet er at en del av de ødelegger mye på sin vei, og evner ikke å se seg selv. Mange av dem ønsker jo ikke hjelp. Og destruktive personligheter/forstyrrelser er det ikke rart man vil holde seg unna.

Blir man først utsatt for f.eks en narsissist, er det vanskelig å legge erfaringen bak seg. Min manns eks er narsissist, min eksmann var mye forskjellig, både sadistisk, hadde psykopatiske trekk og har en personlighetsforstyrrelse. Han var og er en stor fare for meg og samfunnet. Klart det får konsekvenser og at man blir på vakt rundt slike mennesker.

Problemet er jo at en del av dem voldter andre skade, psykisk/mentalt, fysisk, økonomisk og/eller materielt. Det er jo gjerne derfor de får diagnosen i utgangspunktet.

Det kan liksom ikke sammenlignes med en med ADHD som opplever konsentrasjonsproblemer eller "støy i hodet". Selvfølgelig kan også de frustrere og gjøre vondt for andre mennesker, men det liksom ikke en del av deres diagnose at de bevisst ønsker å f.eks manipulere og dermed gjøre andre vondt. Ofte er min opplevelse at mange av dem ønsker hjelp og bli forstått. Det er ikke min opplevelse av disse menneskene du beskriver. Det er mye mulig de vil ha hjelp, men erfaringen min med dem er ikke slik. 

Jeg vil gjerne at de får hjelp, selvfølgelig. Om de ønsker det er en annen sak.

Jeg er helt enig i at det kan gi fatale konsekvenser å knytte nære forhold til slike personligheter. Spessielt romatiske, som er overepresentert i sosiale medier som beskrivelser på hva du vil møte i en relasjon med en slik lidelse. 
Det svært mange glemmer er at de også er våre venner/venniner, kolleager og klassekamerater. Som de fleste ikke er klare over har du med høy sannsynlighet en eller flere i din vennekrets med endten tydelige trekk eller en diagnose innenfor dette feltet. 
I vennskapelige relasjoner er dette kontroll og makt behovet og saditiske tendenser med eksempler som du beskriver over vanlige konsekvenser: til stede i betydelig mindre grad og i flere tilfeller nesten utelukkende ikke-eksisterende. Vi er dermed ikke klar over at f.eks en av dine favoritt venniner tilhører denne gruppen du har forakt mot. 
I slike relasjoner er mange så gode på å maskere personlighetstrekk som ville avslørt forskjellene på ditt og deres virkelighetsoppfatning, at ingen mistanke eksisterer etter årevis med denne venninen. I flere tilfeller kan de også være svært gode venner mot deg, men opptre slik du beskriver med romantisk partner bak 4 vegger.

Dette er fordi de har en unik måte å «elske» mennesker de anser som sine venner på. Dine egenskaper og personlighetstrekk som f.eks god humor, spontanitet, inntelligens og en energi man aldri kjeder seg med høyt verdsatt. Fordi du bringer glede, moro og lykke med din tilværelse når de er rundt deg. Som står for mye av deres lykkefølelse i livet da flere av disse diagnosene er ute av stand til kjærlighet slik som empater. Som er veldig trist for personen selv om du tenker over hvor vakkert forelskelse og kjærlighet er i livet. 
De vil derfor i mange tilfeller ikke stoppes av noen grenser for å beskytte deg. Når en annen person i livet ditt utgjør en trussel for ditt velvære og livskvalitet kan disse vennine være mer eller mindre ustoppelige i å stanse personen. Etiske og moralske grenser eksisterer ikke når det kommer til å beskytte din energi, som kan føre til livsfare hos personen som er i konflikt med deg. De bruker dermed sine evner og teknikker innenfor mørk psykologi til å gi postive utfall for deg. 
I utallige situasjoner som karriere, muligheter, romanser og nedkjempelse av fiender. Om en selv tenker dette er rett eller galt ender ikke at du kan ha en slik person i ditt liv: med positiv innvirkning på egen livskvalitet.
Har de selvinnsikt på hva som «feiler» dem, føler de seg ofte ensomme og alene med dette. Fordi åpenhet til deg vil sannsynligvis bli møtt med å miste deg. Å skjule sitt sanne jeg blir nødvendig for å ikke stå helt alene i livet. 

Anonymkode: 334c5...be6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Mange erkjenner at de sliter psykisk med ting som depresjon, angst og ensomhet men sliter med å forstå årsaken i mange tilfeller. I andre tilfeller har personen mistanker og selvinnsikt for hva som foregår men tørr ikke søke hjelp. I frykt for sosial utvisning, tap av karrieremuligheter og å bli buret inne som «synnsyk». Dermed skjer det ingen endring og konsekvense for både personen selv og folk rundt fortsetter. 

Anonymkode: 334c5...be6

Flere med Antisosial personlighetsforstyrrelse vil ofte bruke  slike "ufarlige" diagnoser som depresjon, angst osv for å skjule/maskere og unnskylder egen skadelig oppførsel. Dette blir ofte brukt som et manipulasjon middel ovenfor dems "offer" Slike personligheter er svært skadelig for sine omgivelser. Viss du leser deg litt opp så vil du fort se at det er svært vanskelig å behandle denne gruppen og at de ofte ikke evner å ta imot hjelp.

Jeg har kommet over 1 person som var åpen om sin narcissist diagnose og jobbet svært hardt for å ikke la sin diagnose gå ut over andre mennesker. Hun var i et forhold med en person som slet med en annen form for dysfunksjonelle personlighetsforstyrrelse og de jobbet svært hardt for dette forholdet og for å fungere godt med omverdenen. Dette hører til skjeldentheten og er svært imponerende da de færreste har såpass innsikt av seg selv, er sterke nok og aksepterer at det er de som er problemet og ikke alle andre. Litt stigma opplevde hun men også mye støtte da ingen led grunnet hennes narcissisme uten om henne selv. Hun var såpass bevisst på egen oppførsel at hun ikke lot dette gå ut over andre.

Den alvorlige skaden personer som lider av psykopati påfører andre er såpass alvorlig at den burde det advares mot mye mer enn det allerede gjøres i media, på nett og sosiale medier. Det er svært vanskelig å behandle noen som lider av dette, det kreves såpass mye av dem at de færreste er kapable til det. Ofte vil de heller manipulere og lyve noe som saboterer behandlingen. Det som kan gjøres er å gi vanlige mennesker verktøy til å klare å avsløre dem og komme seg vekk fra manipulasjon. Mange er ikke bare psykisk skadelige men også fysisk farlige for sine "offer".

Flere av de mildere personlighetsforstyrrelser er også skadelige for dems nærmeste og utrolig skadelig for barn å ha en foreldre med en alvorlig personlighetsforstyrrelser.

ADHD er ikke en diagnose som skader omgivelsene sine på samme måte. Kan være en forstyrrelse for andre i en klasse situasjon, men dette er størt problem for dem selv og for foreldre som følger opp adhd barn og lærer som må tilrettelegge litt for enkelte.

Kjenner også flere autister, funksjonsnivå varierer jo utifra hvor på spekteret mann er menn autisme er først og fremst et problem for den som er autist.

Bipolar med god oppfølging og riktig medisinering kan fungere godt over lengre perioder. Jeg personlig ville ikke gått inn i et seriøst forhold med en som er bipolar. Men vennskap fungerer for meg.

Anonymkode: 4f2e4...9ff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (40 minutter siden):

Jeg er helt enig i at det kan gi fatale konsekvenser å knytte nære forhold til slike personligheter. Spessielt romatiske, som er overepresentert i sosiale medier som beskrivelser på hva du vil møte i en relasjon med en slik lidelse. 
Det svært mange glemmer er at de også er våre venner/venniner, kolleager og klassekamerater. Som de fleste ikke er klare over har du med høy sannsynlighet en eller flere i din vennekrets med endten tydelige trekk eller en diagnose innenfor dette feltet. 
I vennskapelige relasjoner er dette kontroll og makt behovet og saditiske tendenser med eksempler som du beskriver over vanlige konsekvenser: til stede i betydelig mindre grad og i flere tilfeller nesten utelukkende ikke-eksisterende. Vi er dermed ikke klar over at f.eks en av dine favoritt venniner tilhører denne gruppen du har forakt mot. 
I slike relasjoner er mange så gode på å maskere personlighetstrekk som ville avslørt forskjellene på ditt og deres virkelighetsoppfatning, at ingen mistanke eksisterer etter årevis med denne venninen. I flere tilfeller kan de også være svært gode venner mot deg, men opptre slik du beskriver med romantisk partner bak 4 vegger.

Dette er fordi de har en unik måte å «elske» mennesker de anser som sine venner på. Dine egenskaper og personlighetstrekk som f.eks god humor, spontanitet, inntelligens og en energi man aldri kjeder seg med høyt verdsatt. Fordi du bringer glede, moro og lykke med din tilværelse når de er rundt deg. Som står for mye av deres lykkefølelse i livet da flere av disse diagnosene er ute av stand til kjærlighet slik som empater. Som er veldig trist for personen selv om du tenker over hvor vakkert forelskelse og kjærlighet er i livet. 
De vil derfor i mange tilfeller ikke stoppes av noen grenser for å beskytte deg. Når en annen person i livet ditt utgjør en trussel for ditt velvære og livskvalitet kan disse vennine være mer eller mindre ustoppelige i å stanse personen. Etiske og moralske grenser eksisterer ikke når det kommer til å beskytte din energi, som kan føre til livsfare hos personen som er i konflikt med deg. De bruker dermed sine evner og teknikker innenfor mørk psykologi til å gi postive utfall for deg. 
I utallige situasjoner som karriere, muligheter, romanser og nedkjempelse av fiender. Om en selv tenker dette er rett eller galt ender ikke at du kan ha en slik person i ditt liv: med positiv innvirkning på egen livskvalitet.
Har de selvinnsikt på hva som «feiler» dem, føler de seg ofte ensomme og alene med dette. Fordi åpenhet til deg vil sannsynligvis bli møtt med å miste deg. Å skjule sitt sanne jeg blir nødvendig for å ikke stå helt alene i livet. 

Anonymkode: 334c5...be6

Dette var fryktelig glorifiserende. Personer med psykopatiske trekk er ikke en god venn de bruker mennesker. De manipulerer, bryter ned, missbruker, spiller mennesker opp mot hverandre, lyver osv. De er heller ingen god kollega å ha på arbeidsplassen. Manipulasjon er ikke noe som kun skjer innenfor husets fire vegger i et parforhold. Denne oppførselen påvirker alle forhold denne perinlighetstypen har. De er svært sjarmerende og kan være morsomme å vøre rundt i små doser, men de klarer ikke å holde den masken for evig. Derfor bytter de ofte miljø og får nye omgangskretsen eller har lengre perioder hvor de ikke er like på i en vennegruppe. Ofte brukes en miledere diagnose som litt depressiv for å unnskylde manglene sosial oppfølging i en vennegruppe eller dårlig oppfølging av øvrig familie. De baksnakker ofte og kan sprer stygge rykter om vennene sine. De bruker venner og ja de vil ofte "stille opp" for venner viss det gagner dem selv. Ofte bruker de egne venner og kollegaer som flyvende aper i angrep på sine offere. De skaper også uroligheter i vennegrupper og på arbeidsplasser. Setter folk opp lot hverandre. Hvor du har dette romantiske bilde av en peronligjetstype som er svært skadelig lurer jeg på?

Har du først øynene oppe og vet hva du skal se etter så kjenner du igjen denne personlighetstypen ganske kjapt.

Anonymkode: 4f2e4...9ff

[AnonymBruker]

Nå er jeg mor til en sønn med Asperger. Og det står ganske mye negativt om de rundt om kring og. Her inne så brukes jo det om alle som behandler andre dårlig, han har sikkert Asperger. 

Og min sønn har verdens største hjerte, han klarer ikke å drepe et innsekt engang.

Og de med Asperger får heller ikke hjelp fra psykiatrien. Selv om de skulle slite med angst, depresjon og lignende. 

Anonymkode: 61406...889

[AnonymBruker]

Tja. Jeg har sterke borderline trekk. Ville ikke anbefalt noen å være i et forhold med meg for inntil 5 år siden. Og da kun en som er robust, klar og tydelig. Endte da dessverre i et forhold med en mann med sterkt unnvikende trekk. Veldig vag, utydelig og usikker på oss som enhet, men for konfliktsky til å snakke om det. Det var et mareritt for begge parter. Nå dater jeg nye og styrer kjapt unna menn som ikke kan kommunisere, og forholde seg til ikke bare mine, men også egne følelser. 

Menn med unnvikende tilknytningsstil, ass....Styr unna, damer!

Anonymkode: 57d2c...070

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Flere med Antisosial personlighetsforstyrrelse vil ofte bruke  slike "ufarlige" diagnoser som depresjon, angst osv for å skjule/maskere og unnskylder egen skadelig oppførsel. Dette blir ofte brukt som et manipulasjon middel ovenfor dems "offer" Slike personligheter er svært skadelig for sine omgivelser. Viss du leser deg litt opp så vil du fort se at det er svært vanskelig å behandle denne gruppen og at de ofte ikke evner å ta imot hjelp.

Jeg har kommet over 1 person som var åpen om sin narcissist diagnose og jobbet svært hardt for å ikke la sin diagnose gå ut over andre mennesker. Hun var i et forhold med en person som slet med en annen form for dysfunksjonelle personlighetsforstyrrelse og de jobbet svært hardt for dette forholdet og for å fungere godt med omverdenen. Dette hører til skjeldentheten og er svært imponerende da de færreste har såpass innsikt av seg selv, er sterke nok og aksepterer at det er de som er problemet og ikke alle andre. Litt stigma opplevde hun men også mye støtte da ingen led grunnet hennes narcissisme uten om henne selv. Hun var såpass bevisst på egen oppførsel at hun ikke lot dette gå ut over andre.

Den alvorlige skaden personer som lider av psykopati påfører andre er såpass alvorlig at den burde det advares mot mye mer enn det allerede gjøres i media, på nett og sosiale medier. Det er svært vanskelig å behandle noen som lider av dette, det kreves såpass mye av dem at de færreste er kapable til det. Ofte vil de heller manipulere og lyve noe som saboterer behandlingen. Det som kan gjøres er å gi vanlige mennesker verktøy til å klare å avsløre dem og komme seg vekk fra manipulasjon. Mange er ikke bare psykisk skadelige men også fysisk farlige for sine "offer".

Flere av de mildere personlighetsforstyrrelser er også skadelige for dems nærmeste og utrolig skadelig for barn å ha en foreldre med en alvorlig personlighetsforstyrrelser.

ADHD er ikke en diagnose som skader omgivelsene sine på samme måte. Kan være en forstyrrelse for andre i en klasse situasjon, men dette er størt problem for dem selv og for foreldre som følger opp adhd barn og lærer som må tilrettelegge litt for enkelte.

Kjenner også flere autister, funksjonsnivå varierer jo utifra hvor på spekteret mann er menn autisme er først og fremst et problem for den som er autist.

Bipolar med god oppfølging og riktig medisinering kan fungere godt over lengre perioder. Jeg personlig ville ikke gått inn i et seriøst forhold med en som er bipolar. Men vennskap fungerer for meg.

Anonymkode: 4f2e4...9ff

Dette var veldig interessant, spessielt dette med personen du har møtt. I tillfeller hvor en person er bevisst over egen diagnose, krever dette diagnoisering og overbevisning/forklaring av psykriater for å få selvinnsikt på? Eller er det mulig at personen selv interesser seg for psykologi, leser seg opp på temaet: og selv kan kjenne seg igjen i en cluster b diagnose å dra en mer eller mindre korrekt beslutning selv?

Jeg mener også å ha lest at ved narcissime er mangelen på selvinnsikt ofte mer fatal. mens andre diagnoser som ASPD har betydelig bedre gjennomsnittslig selvinnsikt. Men at problemet her er at personen kan forstå akkurat hvem de er, men er ute av stand til å bry seg. Og vil dermed ikke ønske å endre seg, fordi de ikke bryr seg om konsekvensene for andre?

Du nevner også behandlinger mot disse lidelsene. ASPD er vel en diagnose du kan se tydelig i en scan av hjernen. Hvor området som styrer følelser som empati, skam, frykt og skyldfølelse har totale mangler på aktivitet. Som  er en uhelbredelig hjerneskade? 
Behandling kan jo da kun gi personen forståelse for hva egen atferd fører til, men da står vi igjen med samme problemstilling: personen er jo ute av stand til empati og omsorg for andre.
Som da vil resultere i at selv om personen tilegner seg 100% kunnskap på området i behandlingen: vil dette ikke endre/kurere noe som helst fordi de simpelt ikke kan bry seg om andre? 

Anonymkode: 334c5...be6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Tja. Jeg har sterke borderline trekk. Ville ikke anbefalt noen å være i et forhold med meg for inntil 5 år siden. Og da kun en som er robust, klar og tydelig. Endte da dessverre i et forhold med en mann med sterkt unnvikende trekk. Veldig vag, utydelig og usikker på oss som enhet, men for konfliktsky til å snakke om det. Det var et mareritt for begge parter. Nå dater jeg nye og styrer kjapt unna menn som ikke kan kommunisere, og forholde seg til ikke bare mine, men også egne følelser. 

Menn med unnvikende tilknytningsstil, ass....Styr unna, damer!

Anonymkode: 57d2c...070

Hvorfor snakker du ned deg selv på denne måten å skriver at du ikke ville anbefalt et langvarig forhold med deg?
Du er like verdig og fortjener kjærlighet som alle andre. Ikke la noen som er ute av stand til å se ditt virkelighetsperspektiv fortelle deg at noe ved deg er galt nok til å ikke fortjene langvarige relasjoner. 

Anonymkode: 334c5...be6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hvorfor snakker du ned deg selv på denne måten å skriver at du ikke ville anbefalt et langvarig forhold med deg?
Du er like verdig og fortjener kjærlighet som alle andre. Ikke la noen som er ute av stand til å se ditt virkelighetsperspektiv fortelle deg at noe ved deg er galt nok til å ikke fortjene langvarige relasjoner. 

Anonymkode: 334c5...be6

Greit nok at jeg fortjener kjærlighet og alt det der. Men sannheten er at jeg ikke hadde noe å gi inntil nokså nylig. Det er mye forlangt å forvente at kjæresten skal være støttekontakt og psykolog fordi man er så alvorlig psykisk syk, liksom.

Anonymkode: 57d2c...070

[AnonymBruker]

Vel.. Det er ganske stor forskjell på symptomlidelser som angst og depresjon, og personlighetsforstyrrelsebe når det er snakk om behandling og effekt av behandling. Det er to ulike akser av vansker, og de med personlighetsforstyrrelser kan absolutt selv lide av dem, men det er vanligere at det er de som er rundt personen som opplever vanskene med lidelsen. Man har selv ansvaret for seg selv og sine ord og handlinger, man er overhodet ikke utilregnelig med personlighetsforstyrrelser langs den mørke triade. 

Når det er sagt, det er generelt underkommunisert hvordan psykiske lidelser påvirker dem som er rundt. De aller fleste, men en klinisk grad av angst, depresjon og andre psykiske lidelser (merk at det er forskjell på klinisk grad og hverdagsvansker og selvdiagnostisering), blir selvsentrerte og selvbevisste på måter som går utover de fleste relasjoner. Altfor mange er i offerposisjon og det er nokså høy aksept for å slite i dag, hvilket har gode sider men også noen negative sider for omverdenen som man burde være mye mer bevisst på. 

Anonymkode: b41a2...2b1

[AnonymBruker]

Det er forskjell på psykiske lidelser og en psykisk tilstand.

Nå er vel en del av disse diagnosene du nevner ikke psykiske lidelser, men en tilstand. 

Depresjon, angst, ptsd og bipolar er psykiske lidelser.

Anonymkode: cefad...2d7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Det er forskjell på psykiske lidelser og en psykisk tilstand.

Nå er vel en del av disse diagnosene du nevner ikke psykiske lidelser, men en tilstand. 

Depresjon, angst, ptsd og bipolar er psykiske lidelser.

Anonymkode: cefad...2d7

Jo, de regnes som psykiske lidelser, men innenfor en annen akse enn symptomlidelser. Symptomlidelser er angst, depresjon, bipolar lidelse osv, mens personlighetsforstyrrelsene er mer grunnleggende og kan f.eks ikke medisineres.

Anonymkode: b41a2...2b1

[Memorangen]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Mange erkjenner at de sliter psykisk med ting som depresjon, angst og ensomhet men sliter med å forstå årsaken i mange tilfeller. I andre tilfeller har personen mistanker og selvinnsikt for hva som foregår men tørr ikke søke hjelp. I frykt for sosial utvisning, tap av karrieremuligheter og å bli buret inne som «synnsyk». Dermed skjer det ingen endring og konsekvense for både personen selv og folk rundt fortsetter. 

Anonymkode: 334c5...be6

Jeg er litt usikker på om en med narsisisstisk eller antisosial personlighetsforstyrrelse faktisk kan endre seg. Sinnsyk er de jo ikke, tvert imot kan de ofte være svært veltalende og smarte. 

[AnonymBruker]

Ja bør helst holde seg unna alle med alvorlige personlighetsforstyrrelser. Følger en i sosiale medier med det. Virker skadelig både for seg selv og andre og er frekk som bare det. Skjønner ikke hvorfor ikke denne personen blir innlagt og får holde på sånn fritt på nettet.

Anonymkode: 00bd9...5bb