Klarer ikke å gå i fra mannen min. Hjelp...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Distansert meg emosjonelt har jeg nok gjort en stund... Må prøve å beskytte meg selv har jeg funnet ut av, etter å ha oppdaget svik og tillitsbrudd flere ganger.

Hadde jeg fått han til å innrømme dette så kunne jeg fått en forklaring tenkte jeg, på hvorfor han har gjort dette. Prøvde å prate med han i går. Å igjen- "jeg har ikke slått av lyden. Du sitter der å beskylder meg for ting du ikke vet noe om". Til slutt ble han fly forbanna, sa han ble kvalm av å høre på meg og gikk å la seg. 

Anonymkode: 38174...4f3

Men du får ikke noen forklaring, det kommer aldri til å komme. Hvis det er det du venter på, så blir du værende.

Synes det er helt sykt hvordan han behandler deg. 

Anonymkode: bdcdb...e60

[PM75]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Distansert meg emosjonelt har jeg nok gjort en stund... Må prøve å beskytte meg selv har jeg funnet ut av, etter å ha oppdaget svik og tillitsbrudd flere ganger.

Hadde jeg fått han til å innrømme dette så kunne jeg fått en forklaring tenkte jeg, på hvorfor han har gjort dette. Prøvde å prate med han i går. Å igjen- "jeg har ikke slått av lyden. Du sitter der å beskylder meg for ting du ikke vet noe om". Til slutt ble han fly forbanna, sa han ble kvalm av å høre på meg og gikk å la seg. 

Anonymkode: 38174...4f3

Det hadde vært godt for deg å få innrømmelsen eller forklaringen. Jeg tror dessverre ikke du vil få det. Men - du vet hva som er riktig helt utenom dette. Så hvis du klarer å gi slipp på dette, så sparer du deg selv en del frustrasjon. 

[AnonymBruker]

Jeg tror dessverre ikke barn har godt av å se mamma bli behandlet som en dørmatte av pappa

Anonymkode: bdcdb...e60

[AnonymBruker]

Hvis du velger å bli til barnet ditt er ferdig på vgs så er det ca 2.5 år igjen å leve med denne mannen. 

Hvis du skal greie det så må du innfinne deg med at det er slutt mellom dere. Du må distansere deg fra han mentalt og tenke at dere kun skal fokusere på barna og familien as. 

Kjærlighetsforholdet dere i mellom er over. Det valget har han dessverre tatt for deg med sine handlinger. 

Du må begynne å telle ned og planlegge for en hverdag for deg selv. Legge av penger, planlegge økonomien din når du blir alene, planlegge hvordan du skal benytte fritiden du får den tiden barna ikke er hos deg osv.

Jeg har selv barn som tok skade av bruddet mellom meg og bf så jeg skjønner at du kvier deg for å ta det steget. Men du kan planlegge sånn at alt er klart til den dagen du er klar til å reise fra han.

Sørg ferdig mens dere bor sammen hvis du velger å bli. 

Anonymkode: 16e5d...c19

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Distansert meg emosjonelt har jeg nok gjort en stund... Må prøve å beskytte meg selv har jeg funnet ut av, etter å ha oppdaget svik og tillitsbrudd flere ganger.

Hadde jeg fått han til å innrømme dette så kunne jeg fått en forklaring tenkte jeg, på hvorfor han har gjort dette. Prøvde å prate med han i går. Å igjen- "jeg har ikke slått av lyden. Du sitter der å beskylder meg for ting du ikke vet noe om". Til slutt ble han fly forbanna, sa han ble kvalm av å høre på meg og gikk å la seg. 

Anonymkode: 38174...4f3

Noen ganger må man bare akseptere at man aldri vil få en innrømmelse, en forklaring eller en unnskyldning.

Du trenger ikke en forklaring før du tar grep om eget liv. 

Og uansett, vil hans oppførsel egentlig gi mening for deg selv om han forklarer det? Du selv ville aldri ha chattet og flørtet, eventuelt møtt, andre menn. Du har i mange år visst hva han driver med. Du har i mange år vært ulykkelig og ikke følt deg verken elsket, begjæret eller respektert. Det er i slike livssituasjoner man kanskje snubler ned feil vei og søker kjærlighet og begjær andre steder. Du har ikke gjort det, og det betyr at, som meg og mange andre, så er det ikke engang et alternativ å se på andre så lenge man er i et forhold.

Hans forklaring vil aldri tilfredsstille deg, fordi i dine øyne vil ikke hans motivasjoner gi mening. Du vil ikke forstå hvorfor han har behov for å drive på med dette igjen og igjen og igjen. Du vil ikke forstå hvorfor han ikke klarer å slutte.

Selv om han setter deg ned, forteller og viser deg alt og forklarer, vil det ikke være nok for deg fordi du er ikke i en posisjon til å virkelig forstå.

Du vil ikke forstå hvorfor han driver på som han gjør. Du vil ikke forstå hvorfor han ikke klarer å legge det fra seg. Du vil ikke forstå hvorfor han har dette behovet, og er villig til å såre deg, forsure hjemmet og ødelegge familien for litt spenning. 

Og du, det er en bra ting at du aldri vil kunne forstå det. Det betyr at du selv er en lojal, trofast person som ikke søker personlig tilfredsstillelse på bekostning av dine elskede. 

Ikke snakk med ham om dette lengre. Ikke gå rundt og undre på hva han driver med på mobilen. Du må rett og slett følelsesmessig trekke deg unna. Se på han som en romkamerat og far til ditt barn. Vær normalt hyggelig, samarbeid om barnet, men ikke legg deg opp i hans 'privatliv'. Og for guds skyld, ikke ha sex med han. Ikke la deg presse til sex. 

Deretter må du bestemme deg for hva du ønsker å gjøre videre. Du kan skille deg og lage et liv for deg selv. Du kan leve med han til barnet er ute av huset (vær forberedt på at barn plukker opp mye. Mine foreldre var ikke kjærlige med hverandre da jeg vokste opp. De var ulykkelige selv om det ikke var krangling, og jeg har store problemer med å vise og få kjærlighet fra partnere. Atmosfæren i huset føltes alltid anspent, og jeg ble sittende igjen med mye angst uten å vite hvorfor). 

Det viktigste er at du begynner å ta grep om DITT liv istedenfor å vente på en forklaring som aldri kommer og uansett ikke vil gi mening til deg. 

 

 

 

Anonymkode: 3001a...e6a